Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Transkript

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 Fra oppdragsbrevet fra KD Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Oppdraget gjelder alle 19 helse- og sosialfagutdanninger, dvs både de lange profesjonsutdanningene og de tre-årige, med tilhørende videre- og masterutdanninger.

3 Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer

4 Praksisprosjektet UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

5 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis Indikatorene skal være på forskriftsnivå, og kunne brytes ned/operasjonaliseres til hver enkelt utdanning NB: Indikatorforslagene skal diskuteres, men ikke valideres Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares

6 Framgangsmåte Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (NIFU, NOKUT, Helsedirektoratet) Råutkast med utgangspunkt i rapporter og forskrifter Har av dette listet opp en rekke kvalitetsområder/kriterier Sortering, bearbeiding og prioritering På systemnivå og individnivå Omfatter strukturer, prosesser og resultater Omfatter periodene før og under praksis, utbytte og relevans Indikatorene skal føre til forbedring, ikke avskilting Første milepæl: Forslag til noen få sentrale kvalitetsområder med underliggende og målsettinger/indikatorforslag som skal diskuteres i fagmiljøene

7 5 prioriterte kvalitetsområder til diskusjon 1. Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier 2. Praksisveiledning 3. Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner 4. Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier 5. Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor 2-6 målsettinger/indikatorforslag under hvert kvalitetsområde se de 5 siste bildene i presentasjonen

8 Videre prosess fram mot et konkret forslag til et sett av kvalitetsindikatorer Prosjektgruppa har valgt ut områder de mener er sentrale for kvalitet og relevans i praksisstudier, basert på forskning og erfaring De som har skoene på må vurdere Hva som gir mening Hva som er helt avgjørende for kvaliteten - Hva man etter hvert er villig til å måle - Hvor man kan få til gode forbedringsprosesser Så må man prioritere de viktigste områdene For så å starte arbeidet med definisjoner og å vurdere målbarhet Det stilles store krav til en god kvalitetsindikator.

9 Krav til en god kvalitetsindikator Den må være: Relevant - måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre? Gir den mening? Gyldig - er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet? Målbar - er det mulig å måle den? Tilgjengelig - er data mulig å innhente? Pålitelig og mulig å tolke - måles den likt av alle, og kan man stole på den? Mulig å påvirke og sensitiv for endring - er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak? I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles.

10 Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 - kvalitetsindikatorer Utrede behovet skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelser og uklare rammer Få/ingen sanksjoner overfor praksissteder i dag om kravene i rammeplanen ikke innfris Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser

11 Prosjektgruppens vurdering og foreløpig standpunkt Ved innføring av likelydende lovfestet plikt og samsvarende finansiering av praksisstudiene, ligger det bedre til rette for at universitet- og høgskoler i samarbeid med praksisfeltet kan sørge for god kvalitet og relevans praksisstudiene. (jfr egne prosjekter i oppfølgingen av St.m 13) Med Kvalifikasjonsrammeverket og tilsynsordningen har NOKUT nok virkemidler til å påvirke og styre kvaliteten på praksiselementene i utdanningen. NOKUT bør få en klar rolle i oppfølging av kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier (når disse er besluttet). En ny ordning for godkjenning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for kvalitet og relevans i praksisstudiene.

12 Oppgave 1 i Praksisprosjektet Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning (Oppdragsbrev fra KD) Prosjektgruppas forståelse, jfr Prosjektplan mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet sørge for-ansvar vs medvirkningsansvar, osv Nytt system for kompetansekrav mulig forenkling?

13 Utfordringer/bakgrunn for mandatet Store variasjoner i volum veiledet praksis Faglige og pedagogiske begrunnelser for når, hvor og hvor lenge? Høyt press på praksisfeltet mindre fokus på innhold og kvalitet i praksisstudier 2/3 av praksisbelastningen i spesialisthelsetjenesten Nye praksisarenaer forutsetter kapasitet, kompetanse og læresituasjoner Rammeplaner en hindring? Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) en utdanningspolitisk målsetting og en del av mandatet.

14 Løsning Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning (ca 140 personer) Representerer kompleksiteten i feltet Oppnevnt fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Prosjektgrupperepresentant som bindeledd Mandat (hovedessens) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser jfr kvalifikasjonsrammeverk Styringskrav, - handlingsrom?

15 Avgrensning/utdypning av mandatet Fokusere på hovedarenaene for ekstern veiledet praksis Starte med grunnutdanningene. Se om prinsippene også kan gjelde for sentrale videre- og masterutdanninger. Kan læringsutbytte nås ved andre pedagogiske virkemidler? Kan veiledet praksis legges til andre arenaer? Hvordan samordne praksisstudier med andre utdanninger for å oppnå TPS? Hvordan understøttes arbeidsgruppens forslag til løsning av prosjektgruppens forslag til indikatorer? Innspill til indikatorforslaget? Vurder hvordan foreslåtte endringer i praksisstudiene bidrar til å sikre befolkningens framtidige behov for helsetjenester.

16 Forts. Oppfordres til nytenkning om veiledning og læringsformer! Forankre i relevant litteratur og gjeldende kunnskapsgrunnlag, nasjonalt og internasjonalt. Ingen endring? Må i så fall begrunnes. Det skal leveres en rapport per arbeidsgruppe etter en fastsatt mal, innen mai 2015.

17 Praksisprosjektet - justert tidsplan per januar -15 Tema Handlinger Periode Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer Januar 2014 Mars 2014 Vurderes, opprettes og besøkes forløpende April 2014 Pågår gjennom hele perioden. Oppgave 2 Foreslå kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene Oppgave 3 Utrede behovet for godkjenningsordninger for praksissteder som læringsarena Oppgave 1 Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov Forslag til løsning 1,2 og 3 Konklusjon Utarbeide et første forslag til kriterier og indikatorer Diskutere i fagmiljøene Nytt forslag Gjennomgå bakgrunnslitteratur og skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Foreløpig standpunkt Endelig standpunkt Mandat til arbeidsgrupper inkl. bakgrunnsdokument Oppnevning til arbeidsgrupper Oppstartseminar Oppfølging fra prosjektet Leveranse fra arbeidsgruppene Sammenfatte svarene Diskusjon i fagmiljøene Rapportskriving Overleveringskonferanse (?) Sluttrapport Rapportering KD November 2014 Januar 2015 Høsten 2015 September november 2014 Til Styringsgruppemøte i jan.-15 Mai 2015 November 2014 Desember-januar Januar + februar 2015 Mai 2015 (evt september) Juni 2015 (evt oktober) September - november 2015 Desember 2015 Mars 2016

18 Utdypende om de foreslåtte kvalitetsområdene

19 1 Gjensidig forpliktende samarbeid Til diskusjon Samarbeidet reguleres av samarbeidsavtaler * på institusjons- og enhetsnivå, samt student, lærer og praksisveiledernivå. (*Det utarbeides en mal for innhold i samarbeidsavtale) Samarbeidsavtalene følges opp ved å etablere arenaer for samarbeid på alle relevante nivå. Læringsutbyttebeskrivelser for praksisperiodene utarbeides, videreutvikles og evalueres i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Partene samarbeider om å forberede praksisstudier, identifisere og tilrettelegge læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Partene samarbeider om å utvikle praksisarenaer og veiledningsmodeller, inklusiv modeller for tverrprofesjonell samarbeidslæring. Praksisstudiene evalueres i fellesskap av student, praksissted og utdanningsinstitusjon. Resultatene gjøres kjent i organisasjonene og danner grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid.

20 2 Praksisveiledning Til diskusjon Partene har et felles ansvar for at veiledning i praksis er av høy kvalitet. Roller og ansvar er regulert i samarbeidsavtale Studentene innlemmes i arbeidsfellesskapet Praksisstedets veileder er faglig oppdatert og benytter ulike kunnskapskilder i sin yrkesutøvelse (jobber kunnskapsbasert) Praksisveileder har (bør ha?) veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng (minimum). Utdanningsinstitusjonen tilbyr veilederutdanning og kurs i kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet Veiledningsoppgaver i praksisstudier inngår i personal- og virksomhetsplanlegging både for praksisstedet og utdanningsinstitusjonene.

21 3 Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner Til diskusjon Studentene får i løpet av praksisstudiene erfaring med samarbeid om pasienter/klienter/brukere på tvers av relevante forvaltningsnivåer. Helse- og sosialfaglige studenter lærer av, om og sammen med hverandre i reelle pasient-/klient- og brukersituasjoner.

22 4 Kunnskapsbasert praksis ** i praksisstudier Til diskusjon Studentene møter kunnskapsbaserte tjenester *** i praksisstudier. Studentene involveres FoU-arbeid i praksisstudier. **Kunnskapsbasert praksis innebærer at den samlede yrkesutøvelsen er basert på flere ulike kunnskapskilder, og at yrkesutøverne holder seg faglig oppdatert og bruker oppsummert forskningsbasert kunnskap når dette foreligger. En helse- og velferdsarbeider som skal jobbe kunnskapsbasert, må ha et bevisst forhold til bruk av ulike kilder til kunnskap. Fagmiljøene som gir utdanning, må selv være godt orientert og formidle erfaringsbasert og forskingsbasert kunnskap og metoder til bruk i tjenesteutøvelsen." (St m 13, kap s 89) ***Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse innebærer at yrkesutøvere bevisst og eksplisitt drar nytte av ulike kunnskapskilder, holder seg faglig oppdatert og bruker praksisrettet og annen type forskningsbasert kunnskap fra flere kilder, inkludert systematiske forskningsoppsummeringer der dette foreligger. I et stadig mer komplekst velferdssystem der mange brukere opplever sammensatte problemer, er det avgjørende for kvaliteten i tjenestene at de som tilbyr og utfører dem, forholder seg systematisk til kunnskap og kan samhandle på tvers av fagbakgrunn. (St m 13 s 41)

23 5 Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling Til diskusjon Det er etablert kombinerte stillinger mellom tjenestene og utdanningssektor. Det er etablert hospiteringsordninger mellom tjenestene og utdanningssektor. Praksisfelt og UH-sektor initierer og gjennomfører felles prosjekter.