Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Transkript

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, februar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 Fra oppdragsbrevet fra KD Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov (Oppdragsbrev fra KD)

3 Praksisprosjektet et felles oppdrag til deltakere fra ulike profesjoner og ulike sektorer Ulike kulturer ulike utfordringer - felles løsninger Viktig å sette ord på forforståelser og avlive evt. myter Viktig å forstå hverandres språk og begrepsinnhold Endringer må gi mening for de som skal utføre endringene Organisasjonskultur er de sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene (Henning Bang)

4 Innhold Innledning kl Kort om oppdraget og oppdragets kontekst Parallelle prosjekter i oppfølgingen av St.m 13 Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om hvordan noen av oppgavene begynner å bli løst En grundig gjennomgang av oppgaven arbeidsgruppene er satt til å løse (type og omfang praksis) Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

5 Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver Arbeidsgruppene skal arbeide med oppg Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer

6 Fra oppdragsbrevet fra KD forts. Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdannings-institusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs; god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet

7 Praksisprosjektet UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

8 Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om hvordan oppgave 2 og 3 begynner å bli løst og hvordan forslag til kvalitetsindikatorer kan tas med inn i arbeidsgruppenes løsning av oppgave 1 En grundig gjennomgang av oppgave 1 Selve oppdraget Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform og leveranser Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

9 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis Indikatorene skal være på forskriftsnivå, og kunne brytes ned/operasjonaliseres til hver enkelt utdanning NB: Indikatorene skal diskuteres, men ikke valideres Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares

10 Framgangsmåte Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (NIFU, NOKUT, Helsedirektoratet) Råutkast med utgangspunkt i rapporter og forskrifter Har av dette listet opp en rekke områder/kriterier Sortering, bearbeiding og prioritering På systemnivå og individnivå Omfatter strukturer, prosesser og resultater Omfatter periodene før og under praksis, utbytte og relevans Indikatorene skal føre til forbedring, ikke avskilting Første milepæl: Forslag til noen få sentrale kvalitetsområder med underliggende og målsettinger/indikatorforslag som skal diskuteres i fagmiljøene

11 Hvordan relatere dette til oppgave 1? Arbeidsgruppene: Vurdere hvorvidt målsettingene/indikatorforslagene kan brytes ned og oppleves meningsfulle for praksisfeltet, og bidra til økt kvalitet og relevans i praksisstudiene dersom de implementeres

12 5 prioriterte kvalitetsområder til diskusjon 1. Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier 2. Praksisveiledning 3. Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner 4. Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier 5. Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor 2-6 målsettinger/indikatorforslag under hvert kvalitetsområde (se Bakgrunnsdokument)

13 Videre prosess fram mot et konkret forslag til et sett av kvalitetsindikatorer Prosjektgruppa har valgt ut områder som de mener er sentrale for kvalitet og relevans i praksisstudier, basert på forskning og erfaring De som har skoen på må vurdere Hva som gir mening Hva som er helt avgjørende for kvaliteten - Hva som man etter hvert er er villig til å måle - Hvor man kan få til gode forbedringsprosesser Så må man prioritere de viktigste områdene For så å starte arbeidet med definisjoner og å vurdere målbarhet Det stilles store krav til en god kvalitetsindikator.

14 Krav til en god kvalitetsindikator Den må være: Relevant - måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre? Gir den mening? Gyldig - er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet? Målbar - er det mulig å måle den? Tilgjengelig - er data mulig å innhente? Pålitelig og mulig å tolke - måles den likt av alle, og kan man stole på den? Mulig å påvirke og sensitiv for endring - er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak? I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles.

15 Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 - kvalitetsindikatorer Utrede behovet skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelser og uklare rammer Få/ingen sanksjoner overfor praksissteder i dag om kravene i rammeplanen ikke innfris Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU 2014) Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser

16 Prosjektgruppens vurdering og foreløpig standpunkt Ved innføring av likelydende lovfestet plikt og samsvarende finansiering av praksisstudiene, ligger det bedre til rette for at universitet- og høgskoler i samarbeid med praksisfeltet kan sørge for god kvalitet og relevans praksisstudiene. (jfr egne prosjekter i oppfølgingen av St.m 13) Med Kvalifikasjonsrammeverket og tilsynsordningen har NOKUT nok virkemidler til å påvirke og styre kvaliteten på praksiselementene i utdanningen. NOKUT bør få en klar rolle i oppfølging av kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier (når disse er besluttet). En ny ordning for godkjenning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for kvalitet og relevans i praksisstudiene.

17 Oppgave 1 i Praksisprosjektet Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning (Oppdragsbrev fra KD) Prosjektgruppas forståelse, jfr Prosjektplan mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet sørge for-ansvar vs medvirkningsansvar, osv Nytt system for kompetansekrav mulig forenkling? Bli enige om et minstekrav

18 Utfordringer/bakgrunn for mandatet Store variasjoner i volum veiledet praksis Faglige og pedagogiske begrunnelser for når, hvor og hvor lenge? Høyt press på praksisfeltet mindre fokus på innhold og kvalitet i praksisstudier 2/3 av praksisbelastningen i spesialisthelsetjenesten Nye praksisarenaer forutsetter kapasitet, kompetanse og læresituasjoner Rammeplaner en hindring? Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) en utdanningspolitisk målsetting og en del av mandatet.

19 Løsning Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning Bør samlet representere kompleksiteten i feltet Oppnevning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Deltakelse fra en prosjektgrupperepresentant Bindeledd mot prosjektgruppa Mandat (hovedessens) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i (jfr bakgrunnsdokument) Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom?

20 Avgrensning/utdypning av mandatet Fokusere på hovedarenaene for ekstern veiledet praksis Starte med grunnutdanningene. Se om prinsippene også kan gjelde for sentrale videre- og masterutdanninger. Kan læringsutbytte nås ved andre pedagogiske virkemidler? Kan veiledet praksis legges til andre arenaer? Hvordan samordne praksisstudier med andre utdanninger for å oppnå TPS? Hvordan understøttes arbeidsgruppens forslag til løsning av prosjektgruppens forslag til indikatorer? Innspill til indikatorforslaget? Vurder hvordan foreslåtte endringer i praksisstudiene bidrar til å sikre befolkningens framtidige behov for helsetjenester.

21 Noen anmodninger Oppfordres til nytenkning om veiledning og læringsformer! Forankre i relevant litteratur og gjeldende kunnskapsgrunnlag, nasjonalt og internasjonalt. Ingen endring? Må i så fall begrunnes. Det skal leveres en rapport per arbeidsgruppe etter en fastsatt mal, innen mai Hensikt: Sikre at punktene i mandatet besvares Lette prosessen med å oppsummere anbefalingene og ferdigstille sluttrapport Avvik fra malen

22 Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering

23 Praksisprosjektet - justert tidsplan per januar -15 Tema Handlinger Periode Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer Januar 2014 Mars 2014 Vurderes, opprettes og besøkes forløpende April 2014 Pågår gjennom hele perioden. Oppgave 2 Foreslå kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene Utarbeide et første forslag til kriterier og indikatorer Diskutere i fagmiljøene Nytt forslag November 2014 Januar 2015 Høsten 2015 Oppgave 3 Utrede behovet for godkjenningsordninger for praksissteder som læringsarena Gjennomgå bakgrunnslitteratur og skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Foreløpig standpunkt Endelig standpunkt September november 2014 Til Styringsgruppemøte i jan.-15 Mai 2015 Oppgave 1 Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov Forslag til løsning 1,2 og 3 Konklusjon Mandat til arbeidsgrupper inkl. bakgrunnsdokument Oppnevning til arbeidsgrupper Oppstartseminar Oppfølging fra prosjektet Leveranse fra arbeidsgruppene Sammenfatte svarene Diskusjon i fagmiljøene Rapportskriving Overleveringskonferanse (?) Sluttrapport Rapportering KD November 2014 Desember-januar Januar + februar 2015 Mai 2015 (evt september) Juni 2015 (evt oktober) September - november 2015 Desember 2015 Mars 2016

24 Praktiske opplysninger Arbeidsbelastning Minimum 2 fysiske møter i tillegg til oppstartkonferansen Noe arbeid mellom møtene, vanskelig å anslå mengde Reisekostnader - se eget informasjonsskriv Leder og/eller sekretær for gruppen kan frikjøpes eller betales et visst antall timer. Leder velges i dag. Felles møtedager og sted, i tråd med prosjektgruppens møteplan? Møtested Gardermoen. 25. mars kl april kl

25 Til diskusjon i arbeidsgruppene Presentasjonsrunde relevant erfaring hva kan jeg bidra med forventninger til de øvrige En runde rundt bordet om mandatforståelse spørsmål avklares, evt noteres og tas opp i plenum Gruppa konstituerer seg: leder, hvordan skaffe sekretærstøtte, samarbeid med prosjektgruppa Er det noen som mangler? Partene i arbeidslivet, student?? Tidsplan og møteplan, evt samkjøring med andre grupper