Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Transkript

1 Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene v/ Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR

2 Enheter i UHR-undersøkelsen: Studieprogram profesjonsutdanning Antall studieprogram per profesjon 1. Audiograf 1 2. Barnevernspedagog Bioingeniør 7 4. Ergoterapeut 5 5. Farmasøyt-provisor 3 6. Farmasøyt-reseptar 2 7. Fysioterapeut 4 8. Jordmor 5 9. Klinisk ernæringsfysiolog Medisiner Optiker Ortopediingeniør Psykolog Radiograf Sosionom Sykepleier Tannlege Tannpleier Tanntekniker Velferdsviter Vernepleier 12 Totalt antall helse- og sosialfaglige studieprogrammer inkludert i undersøkelsen 115

3 Definisjoner av PRAKSISSTUDIER Fellestrekk for praksisstudier i alle helse- og sosialfagutdanninger: Praksisstudier er opplæring som skal foregå i yrkesfeltet, i reelle situasjoner og relasjoner. Studenten skal delta aktivt, og være under veiledning av kompetent fagperson i yrkesfeltet Egen vri for medisinutdanningene: Ekstern praksis omtales som utplassering = å sende studenter ut til andre legerelevante arenaer enn det/de universitetssykehusene hvert studieprogram har som sin hjemmearena. All pasientkontakt og klinisk læring over årene ved eget universitetssykehus er klinisk undervisning, som ikke omtales eller regnes som praksisstudier.

4 Helhet og deler mht praksis og kvalitet alt henger sammen med alt

5 Noen hovedtrekk ved undersøkelsen: Spurt om: 1. Hvilke hovedarenaer for praksisstudier bruker hver profesjonsgruppe, og hvilke subarenaer er de mest brukte innenfor profesjonsgruppen? 2. Hva ser studieprogrammene som Også sett på: de positive sidene ved praksis som del av utdanningen? utfordringene knyttet til praksisdelen av utdanningene 3. Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe i bruken av registrerte praksisarenaer? 4. Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe mht hvor mange uker studentene har praksis på samme praksisarena?

6 Fagmiljøenes begrunnelser for å ha ekstern, veiledet praksis som del av utdanningsløpet: Utdanningene skal gi en akademisk grad, men også kvalifisere til yrkesutøvelse ( kunne et håndverk ) Praksis gir studentene yrkesidentitet, evt tidlig avklaring om (riktig) valg av yrke Praksis bidrar til rekruttering av nyutdannete til arbeidsplasser som ikke nødvendigvis er så synlige i arbeidsmarkedet Praksis vesentlig for arbeidet med utdanningenes relevans Utdanningene har ikke ressurser til å ha det utstyr eller de lokaliteter alternativ intern praksis ville forutsatt I sum: Praksisstudier oppfattes av fagmiljøene som en absolutt forutsetning for at disse utdanningene skal være yrkeskvalifiserende

7 Andre positive sider nevnt om bruken av ekstern, veiledet praksis: Praksisstudier har høy læringsverdi Praksisstudier åpner muligheter for faglig oppdatering begge veier I sum: Gode og stabile praksisplasser og veiledere/ veiledergrupper over tid = år, gjør utdanningene bedre

8 Målet er kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av praksisdelen av utdanningene. Da handler det om TO TYPER AV VIRKELIG STORE UTFORDRINGER: 1) VOLUMET, i betydning VOLUMET STUDENTER som skal ha praksis til enhver tid, året rundt, hvert år og: VOLUMET STUDENTUKEVERK VEILEDET PRAKSIS, og fordelingen av dette i ulike deler av praksisfeltet 2) PARTENES RELATIVE MAKT OG AVMAKT mht mulighet for å kvalitetssikre praksisstudiene og dermed utdanningenes kvalitet og relevans

9 21 profesjonsutdanningsgrupper, med 115 studieprogram: Praksisstudienes andel av studieforløpet, per profesjonsgruppe

10 Praksisstudienes omfang ved utdanning av ett kull fra hvert studieprogram Regnestykket: Per utdanningsprogram: Antall DBH-registrerte 1.årsstudenter høsten 2008 x det antall uker (omregnet fra studiepoeng) hver student skal ha ekstern, veiledet praksis i løpet av studiet (2,3,5 eller 6 år) Summering av resultatet over 21 utdanningsgrupper Resultatet: studenter skal utføre til sammen studentukeverk i praksisfeltet før grunnutdanningen for alle er over, og de er klar for innsats i yrkesfeltet. Tilsvarer studentårsverk tilbrakt i praksisfeltet og de skal være veiledet.

11 Noen overordnete spørsmål ut fra denne store variasjonen i mengde praksis per utdanningstype: Hvorfor så stor VARIASJON mellom utdanningene i mengde praksisstudier? Hva ER ekstern praksis? Hvilke typer aktiviteter defineres som praksis ved utdanningene? Hva er BEGRUNNELSER for ekstern praksis? Hvilken betydning har TID i ekstern veiledet praksis for KVALITET i praksis? Kan noen utdanninger ha FOR MYE praksis? Eller FOR LITE praksis?

12 HVOR ER STUDENTENE UTE I PRAKSIS? Totalt antall studenter i ekstern praksis, fordelt på hovedarenaer for praksis studieåret Praksisarena (8 hovedarenaer, 36 subarenaer) volum stud HA1 off spes.helsetj HA2 HA3 HA4 HA5 HA6 off tannhelsetj 248 kommunehelsetj sosialktr, barneverntj, NAV 807 priv spes.helsetj 532 priv sektor utenom privat shtj HA7 barneh-skole-andre spes.ped.tiltak 720 HA8 brukerrettet internklinikk 695 sum studentutplasseringer i praksis studieåret sum off. registrerte studenter v/inkluderte utdanninger, våren 2008 (DBH)

13 Praksisvolum i spesialisthelsetj. og i kommunehelsetj

14 Et innspill til utdanningenes oppfølging av samhandlingsreformen: Studentvolumet per studieår i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten= over studenter hvert sted Ukevolumtallene, derimot, tyder på at spesialisthelsetjenesten skal betjene et nesten 3 ganger så høyt volum praksisstudier. Slik tallene er tolket her, tyder det på at praksisperiodene per student i sykehus er lengre og/eller flere enn i kommunehelsetjenesten. Dette gir grunnlag for noen refleksjoner: Når i studieforløpet er spesialisthelsetjenesten riktig praksisarena for hvilke studenter, og for hvor lenge? Hvorfor brukes ikke kommunehelsetjenesten og kommunal sektor som praksisarena i samme omfang? Hva skal til for å få endret dette bildet?

15 Så litt om utdanningenes handlingsrom, og om temaet makt avmakt

16 Variasjon i grad av rammeplanstyring Hvilke praksisparametre som styres direkte i rammeplan, og hvilke som overlates til høgskolen selv å bestemme i lokal fagplan og praksisplan 10 inkluderte studier, rangert etter grad av styring via RP mengde ekstern veiledet praksis bruk av spesifiserte læringsarena omfang av hver type praksis eksplisitt krav om veileder fra egen profesjon antall prxperioder prxperioders lengde plassering av prx-perioder i studieforløpet sykepleier RP RP+ RP RP RP RP RP/FP radiograf RP RP+ RP RP FP FP FP bioingeniør RP RP- RP (RP) FP FP FP allmennlærer RP/FP RP+ RP nei* FP/PP FP/PP FP/PP førskolelærer RP RP+ RP nei* FP/PP FP/PP FP/PP fysioterapeut RP RP- FP RP FP FP FP faglærer FKH RP/FP RP- FP/PP nei* FP/PP FP/PP FP/PP ergoterapeut RP/FP FP FP (RP) FP FP FP sosionom RP FP FP nei* FP FP FP barnevern RP FP FP nei* FP FP FP

17 Antall praksisarenaer - av 36 inkludert i denne u.s.

18 OG: Nevnt av utdanningene som de aller viktigste innsats- og prosessfaktorene: Riktig type praksisplass, på riktig sted og til riktig tid, i forhold til progresjon i læringsmål over studieforløpet Oppnevnt veileder i yrkesfeltet, med tid, kompetanse og interesse for å delta i utdanning av framtidige kollegaer Stabilitet og forutsigbarhet over tid, helst år, ifht både antall praksisplasser og tilgang på kompetent veileder/veiledning Tid og midler - hos begge parter - til aktivt og tett samarbeid om planlegging, gjennomføring og utvikling av praksisstudiene, både faglig, pedagogisk og forskningsmessig

19 Men paradokset er At de fleste av disse viktigste suksesskriteriene for kvalitativt gode praksisstudier, har UHinstitusjonene og utdanningene fint liten innflytelse på Billedlig sagt er situasjonen slik at utdanningene har ansvaret for å drive fram og videreutvikle et stort og variert blomsterbed, men bedet skal opparbeides på naboens tomt og naboen har andre prioriteringer for bruken av den sammen hagen og dessuten egen gartner.

20 Et styringsproblem = et kvalitetsproblem Ja, NOKUT har rett: UH-sektoren har et lovfestet ansvar for å sikre kvaliteten i alle deler av utdanningsløpene men en vesentlig del av alle disse studieprogrammene er praksisstudier som foregår i helsesektoren, NAV og sosialsektoren, barnevernet, barnehage- og skolesektoren, privat sektor osv Dette betyr at utdanning og kvalifiseringen skjer på flere læringsarenaer uten felles styringsnivå uten samordnet lov- og regelverk Dette påvirker ansvars-, rolle- og oppgavefordelingen mellom partene - og praktiseringen av den! - på en måte som ikke synes å gavne praksisstudienes kvalitet per i dag

21 Hvorfor er dette så vanskelig?? Det finns jo ikke noe nytt i noe av det UHR-undersøkelsen viser De fagstrategiske organene i UHR og referansegruppen som fulgte prosessen, var tilslutt unisont enige om behovet for et gjennombrudd for følgende typer av oppfølgingstiltak: 1) At det samarbeides med praksisfeltet om å få utviklet et sett av kvalitetskriterier for praksisstudier OG for hva som er gode praksissteder og plasser. En helhetlig kvalitetspakke som kan angi en nasjonal standard 2) At det utvikles et bedre og mer samordnet lov- og avtaleverk på tvers av alle aktuelle sektordepartement og typer og nivåer av velferdstjenester 3) At det utredes muligheter for et sektoransvar for utdanning 4) At partene tar sin del av ansvaret for at kvalitet koster - Og gjerne også at de er enige om at kostnader knyttet til gode praksisstudier, er en god investering

22 Hva er alternativene til endrete og bedre rammebetingelser? Business as usual? som vil si fortsatt mas fra UHsektorens siden, og motstand fra praksisstedenes side særlig i kommunal og privat sektor, men også mange steder i spesialisthelsetjenesten, på kvantitet og kroner Kutte ut all ekstern, veiledet praksis? heller bruke mer tid til profesjonsfaglig basal- og kjernefagundervisning mer tid til fellesemner av betydning for å forstå og fungere som fagperson i velferdstjenestene mer tid til lærerstyrt ferdighetstrening mer tid til grunnleggende forskningsforståelse og deltakelse i FoU under utdanningen mer tid til danning, og til å lære å lære osv I sum = være klar for å lære håndverket gjennom yrkespraksis og opplegg for livslang læring først etter grunnutdanningen?

23 Gitt at det fortsatt skal være ekstern, veiledet praksis i profesjonsutdanningene: Strategiene og løsningene som velges, må bidra til en gjensidig opplevelse av en VINN- VINN-situasjon: Alle parter må oppleve at de blir bedre til å løse sine primæroppgaver enn de ville vært uten samarbeidet om praksisstudier!

24 Til slutt: Minner om at UHR-rapporten har et ganske interessant og omfattende tallmateriale, og særlig i vedleggsdelen som tar for seg tall for hver profesjonsutdanningsgruppe for seg. - En annen rapport som går tettere på, ved at den kartlegger og sammenligner visse trekk ved praksismodellen ved 10 helse- og sosialfaglige og pedagogiske bachelorstudier ved HiO: tilsatte/fellestjenester/kvalitetssikringssystem-for-hoegskolen-i- Oslo/Fokus-paa-praksisstudier

25 Takk for oppmerksomheten!