Prosjekt Felles innhold
|
|
|
- Victoria Ingvaldsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekt Felles innhold Bergen 1.juni 2015 Nanna Hauksdottir prosjektleder
2 Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 ( ) «Samspillsmeldingen» Er helse- og sosialfagutdanningene på høyde og front for å møte utviklingstrekkene?
3 Felles innhold: Ledd i en stor prosess Sosialfagprosjektet BSV-utdanningene Praksisprosjektet 19 helse- og sosialfaglige utdanninger Type og mengde praksis Kvalitet i praksis Nytt styringssystem for kompetansekrav Felles innhold
4 Hvorfor Felles innhold? Morgendagens helse- og velferdstjeneste: Flere eldre, kronisk syke, mennesker med sammensatt problematikk som har behov for flere tjenester samtidig. Det etterlyses høy kvalitet i tjenesten og mer samarbeid innad i helsetjenesten og mellom helse- og velferdstjenestene Tjenestene snakker for dårlig sammen Hvordan svarer utdanningene? J
5 Felles innhold -Mål Alle helse- og sosialfaglige kandidater skal ha forståelse og kunnskap om helheten i tjenestetilbudene Alle skal ha et minimum av felles kompetanse som grunnlag for gjensidig forståelse og tverrprofesjonelt samarbeid.
6 Oppdraget 1. Et begrunnet og forankret forslag til hvilke tema/emner/kunnskapsområder som hører inn under et felles innhold som skal innarbeides i alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger 2. Det må fremgå hvordan forslaget fremmer innføring og utvikling av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som virkemiddel i en styrking av det tverrprofesjonelle som vesentlig for en integrert profesjonskompetanse, uansett profesjonsutdanning
7 3. Oppdraget forts. Forslaget skal omfatte forslag til læringsutbyttebeskrivelser på forskriftsnivå som dekker de foreslåtte innholdselementene, inkludert innpassingen av føringer for tverrprofesjonell samarbeidslæring som tema og mål.
8 Essens Et begrunnet forslag om hvilke tema/kunnskapsområder som skal være felles for alle helse- og sosialfaglige utdanninger = Minste felles multiplum Skal fremme innføring og utvikling av TPS. Hvordan gjør vi det? Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) skal utformes (på forskriftsnivå) inkl føringer for TPS som tema og mål. Sluttkompetanse Må samkjøres og ses i sammenheng med praksisprosjektet
9 Styring og organisering Styringsgruppe Rep fra utdanningssektoren, spekter, KS, NAV/Bufdir, UHR og studenter. Prosjektgruppe (15 stk) Sammensatt av «eksperter» innenfor de aktuelle områdene. Ressurspersongruppe Bredest mulig kompetanse. Medlemmer som har god kunnskap om helst alle de ulike områdene som skal omfattes av Felles innhold.
10 Tidsramme og prosess 16.februar: Første møte i styringsgruppa : prosjektplan godkjent Prosess ressursgruppa (2 møter i start og sluttfase), prosjektgruppa (3 egne møter) Mellom møtene: materialet bearbeides sendes tilbake til gruppene for validering 29.mai: Sluttrapport levert
11 Noen prinsipielle valg Sluttkompetanse = Generell kompetanse (jfr NKR) Generell kompetanse= Å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Studieprogrammene må definere kunnskap og ferdigheter som skal bygge opp om sluttkompetansen OBS: Ikke antall studiepoeng, men LUB
12 Felles innhold felles undervisning? Avhengig av læringsutbyttebeskrivelsene (jfr «constructive alignment»: Noe MÅ skje via tverrprofesjonell samarbeidslæring Noe (må ikke men..) kan med fordel undervises felles Noe kan undervises profesjonsspesifikt
13 «DOBBELT IDENTITET»
14 Integrert profesjonskompetanse Fagspesifikk profesjonskompetanse er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne møte, vurdere og behandle pasienten på en profesjonell måte. Felleskompetansen er en selvfølgelig og nødvendig del av profesjonskompetansen.
15 DOBBELT IDENTITET INTEGRERT PROFESJONSKOMPETANSE
16 Ingen pasienter og ingen brukere Mennesker Den det gjelder Personer
17 Kompetanseområder Etisk og verdiforankret praksis Relasjons- kommunikasjons- og veiledningskompetanse Kulturkompetanse Helse- og sosialpolitisk innsikt og systemforståelse Folkehelsearbeid og arbeidsinkludering Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Kompetanse om sosiale og atferdsmessige risikofaktorer Profesjonell handlingskompetanse og kunnskapsbasert praksis Innovasjons- og endringskompetanse
18 Tverrprofesjonell samarbeidslæring hvordan løste vi det? Klargjøre at TPS kun er en del av Felles innhold Beskriver ulike måter TPS kan gjøres Gir beskrivelser av konkrete TPS-prosjekter - Inspirasjon til TPS
19 Til slutt Vi må alle ut av rammen. Helseprofesjonsutdanningene må ta innover seg endrede behov Nye områder: Folkehelse arbeidsinkludering systemkompetanse mer kunnskap om utsatte grupper Innovasjon og endring
20 Lykke til med TPS og Felles innhold
UHR-prosjektet FELLES INNHOLD
UHR-prosjektet FELLES INNHOLD Nettverkskonferanse om kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen 5.april 2016 Nanna Hauksdottir Felles innhold i sosial- og helsefaglige profesjonsutdanninger Kunnskapsbasert
Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene
23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)
UHR-prosjektet FELLES INNHOLD i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene
UHR-prosjektet FELLES INNHOLD i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene Prosjektrapport levert KD 1. juni 2015 1 Innhold Sammendrag... 3 Om den videre prosessen, etter at UHR har oversendt KD
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringskonferanse 4. februar 2019 Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og forventninger Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen
Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene
Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget
En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset
Sosialfagprosjektet Dialogforum Dag Jenssen DJ
Sosialfagprosjektet Dialogforum Dag Jenssen DJ - 20.01.2014 Dialogforum En møtearena for representanter for BSV-utdanningene, NAV, Bufdir, Helsedirektoratet, Fellesorganisasjonen og Kommunenes sentralforbund
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen
Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?
Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen for RETHOS Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet Bakgrunn for forslaget
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Anbefalinger fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014 2015 Grete
Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning
Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)
Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill
Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!
Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringsmøte 21.mai Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Program Kl. 12.00 Registrering og lett servering
Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene
15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill
Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.
1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie Grete Ottersen Samstad Helsefaglig sjef,
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene
Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?
Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Fagseksjonsleder Unni Aasen Programkoordinatorer Ingvild Hollekve
Organisering for god veiledning
Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene
Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status 06.06.14 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,
Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning
Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status september 2014 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.
Praksisarenaer i primærhelsetjenesten
Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens
Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER
PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER GRO JAMTVEDT, LEDER AV ARBEIDSGRUPPEN NINA ØDEGAARD, SEKRETÆR FOR GRUPPEN HVA ER GOD PRAKSISVEILEDNING? PRAKSISVEILEDNING 1 PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE
Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannlegeutdanningen»
Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannlegeutdanningen» 9 spørsmål alle kan utdypes/begrunnes i et samlet kommentarfelt til slutt 1) I hvilken grad vurderes utkast
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 411 Forskrift om nasjonal
Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål
Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning I henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd kan departementet fastsette rammeplaner for enkelte utdanninger.
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2)
Kommunikasjon og samarbeid I helsearbeid
Kommunikasjon og samarbeid I helsearbeid Nanna Hauksdottir TPS-leder Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet Tromsø Disposisjon Hva er kommunikasjon? Kommunikasjon med pasienter
Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:
SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom Universitet/høgskole og helseforetak Sted Dato: ----------------------------------------- ------------------------------------------- 1 1. INNLEDNING
Innovasjon I utdanning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tromsømodellen
Innovasjon I utdanning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tromsømodellen Nanna Hauksdottir TPS-leder Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet Tromsø {CAIPE, 2002} Tverrprofesjonell
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia
Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
TPS som en del av all klinisk praksis Den pragmatiske løsning
TPS som en del av all klinisk praksis Den pragmatiske løsning Nanna Hauksdottir TPS-leder Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet Tromsø Vandrer samhandlingsreformen på gjengrodde
RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen
RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen Randi Utne Holt Leder av «Programgruppe for bioingeniørutdanningen» NITO BFI, Utdanningskonferanse 25. 26.april 2018 Mål med presentasjonen Presentere prosjektet
Bachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
Studieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
Utkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen
Utkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen Innledning I henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd kan departementet fastsette rammeplaner for enkelte utdanninger.
Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt
Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)
Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene
Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger
Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3
Dato: September 2019 Oppdragsgiver: KD Mandat Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS fase 3 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd
Innspill til retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse og sosialutdanninger herunder fysioterapi
Innspill til retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse og sosialutdanninger herunder fysioterapi Norsk fysioterapeutforbund (NFF) mener at forslaget til nasjonale retningslinjer
Respons på Høring RETHOS fase1
Fra: QuestBack Sendt: 28. juni 2018 11:13 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Fagforening Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier
Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Medlemmer: Normann Andersen, Instituttleder Inst.for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB Merethe Rusdal, Universitetslektor, Institutt
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - ergoterapeututdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - ergoterapeututdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2)
Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow
Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen
FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget
Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag
10.00-12.00 Fellesmøte barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag, vernepleie (BSVutdanningene)
NASJONALT PROFESJONSRÅD, BVS -UTDANNINGENE REFERAT FRA MØTE 24. APRIL 2015 TID: 10.00-15.30 STED: Scandic Oslo Airport, GARDERMOEN 10.00-12.00 Fellesmøte barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag, vernepleie
Referat NRHS-AU. Saksliste
NRHS-AU Medlemmer: Kristin Ravnanger, leder Ketil Jarl Halse, nestleder Nina Waaler Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Anne Beate Båtnes Eirik Aldrin Fra UHRs sekretariat: Tor Rynning Torp Trine Grønn Forfall:
Studieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
