UHR-prosjektet FELLES INNHOLD

Transkript

1 UHR-prosjektet FELLES INNHOLD Nettverkskonferanse om kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen 5.april 2016 Nanna Hauksdottir

2 Felles innhold i sosial- og helsefaglige profesjonsutdanninger Kunnskapsbasert praksis og innovasjonskompetanse Hvilke konsekvenser får det for utdanningene?

3 Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 ( ) «Samspillsmeldingen» Er helse- og sosialfagutdanningene på høyde og front for å møte utviklingstrekkene?

4 Felles innhold: Ledd i en stor prosess Sosialfagprosjektet BSV-utdanningene Praksisprosjektet 19 helse- og sosialfaglige utdanninger Type og mengde praksis Kvalitet i praksis Nytt styringssystem for kompetansekrav Felles innhold

5 Hvorfor Felles innhold? Morgendagens helse- og velferdstjeneste: Flere eldre, kronisk syke, mennesker med sammensatt problematikk som har behov for flere tjenester samtidig. Det etterlyses høy kvalitet i tjenesten og mer samarbeid innad i helsetjenesten og ikke minst - mellom helse- og velferdstjenestene Tjenestene snakker for dårlig sammen Hvordan svarer utdanningene?

6 Felles innhold -Mål Alle helse- og sosialfaglige kandidater skal ha forståelse og kunnskap om helheten i tjenestetilbudene Alle skal ha et minimum av felles kompetanse som grunnlag for gjensidig forståelse og tverrprofesjonelt samarbeid.

7 Oppdraget kort fortalt Gi et begrunnet forslag om hvilke tema/kunnskapsområder som skal være felles for alle helse- og sosialfaglige utdanninger = Minste felles multiplum Felles innhold skal fremme innføring og utvikling av TPS. Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) skal utformes (på forskriftsnivå) inkl. føringer for TPS som tema og mål = Sluttkompetanse

8 Prosjekteier: Styringsgruppe: Nina Waaler (leder) Jarle Eid Magne Hustavenes Liv Overaae Per Inge Langeng Martin Fredheim Trine Grønn UHR v/ NFEHS-AU Representerer: NFE-AU NFE-AU Spekter KS NAV og Bufdir NSO sekretær for styringsgruppen

9 Prosjektgruppedeltakere: Nanna Hauksdottir, UiT Anders Bærheim, Torfinn Støve Madsen Silje Linnerud Christoffer Storm Tiller Alsvik Kathinka Elisabeth Trampe-Ewert Berit Lyngstad Marit Hoff, fagutvikler Eli Skeie, ernæringskoordinator Audny Anke*forsker og overlege, Anne Beate Båtnes Bente Skulstad Dag Jenssen Ingrid Narum prosjektleder leder for TVEPS ved UiB student, medisin student, sykepleie student, sosialt arbeid student, barnevernpedagogutdanning NAV-leder, Herøy kommune Barnevern Oslo kommune Spekter; Helse Bergen Rehabiliteringsklinikken ved UNN Tromsø kommune Helsedirektoratet HiOA, UH sosialfag HiOA, UH helsefag

10 Ressurspersongruppa Jarle Grumstad, UNIO, ass.fagsjef NSF Kathrine Haugland Martinsen /Geir Johannessen LO/FO Solrun Valen, HiST Tverr-sam miljøet v/hist Gerd Bjørke, HiØ, HiÅ+ UH-nett VEST Marit Sanner /F. Reiersen Forandrings fabrikkens prosjekt "Mitt liv-høyskole Hege Helene Bakke Råd for psykisk helse Jo Kittelsen Helsetilsynet Yvonne Larsen KORUS Grete Samstad Prosjektleder UHR praksisprosjektet Ketil Jarl Halse Prosjektleder UHR sosialfagprosjektet Ingunn E. Ulfsten Fagpolitisk leder FFO Vigdis Stordahl Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern (SANKS); Finnmarkssykehuset Åse Langballe** Lillebeth Larun Kunnskapssenteret

11 Tidsramme og prosess 23.februar: Første møte i arbeidsgruppa Prosess ressursgruppa (2 møter i start og sluttfase), prosjektgruppa (3 egne møter) Mellom møtene: materialet bearbeides sendes tilbake til gruppene for validering 29.mai: Sluttrapport levert

12 NOEN PRINSIPPIELLE VALG Sluttkompetanse = Generell kompetanse (jfr NKR) Integrert profesjonskompetanse (ikke dobbelt identitet) Vi snakker om mennesker (ikke pasienter, brukere etc)

13 Generell kompetanse Sluttkompetanse Generell kompetanse (NKR) = Å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Studieprogrammene må selv definere kunnskap og ferdigheter som skal bygge opp om sluttkompetansen OBS: Ikke antall studiepoeng, men LUB

14 Felles innhold felles undervisning? Ikke nødvendigvis Avhengig av læringsutbyttebeskrivelsene (jfr «constructive alignment»: Noe MÅ skje via tverrprofesjonell samarbeidslæring Noe (må ikke men..) kan med fordel undervises felles Noe kan undervises profesjonsspesifikt

15 Kompetanseområder Etisk og verdiforankret praksis Relasjons- kommunikasjons- og veiledningskompetanse Kulturkompetanse Helse- og sosialpolitisk innsikt og systemforståelse Folkehelsearbeid og arbeidsinkludering Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Kompetanse om sosiale og atferdsmessige risikofaktorer Profesjonell handlingskompetanse og kunnskapsbasert praksis Innovasjons- og endringskompetanse

16 Profesjonell handlingskompetanse og kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis innebærer at kandidaten evner å basere egen, teambasert og tverrfaglig fagutøvelse på pålitelig og anvendbar forskning, kombinert med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. En forutsetning for at mennesker får en sikker og trygg behandling er at kandidatene har individuelle ferdigheter i å etterspørre, kritisk vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap, og at de kan anvende og håndtere kunnskap på en systematisk og dokumenterbar måte og i samspill med relevante andre. Kandidaten kan Nærme seg ny kunnskap på en vitenskapelig informert og metodisk måte Reflektere over egen fag- og yrkesutøvelse og over samspillet med, for og rundt den som søker bistand Arbeide kunnskapsbasert og dokumentere og formidle sin faglige

17 Innovasjons- og endringskompetanse Kandidatene må kunne forstå og reagere på behovet for nye løsninger på gamle og nye problemstillinger både på systemnivå og i løsningen av avgrensede oppgaver. Innovasjons- og endringskompetansehandler om å kunne se, analysere og systematisere og tenke nytt rundt måten ting gjøres på, og hva man bør forske mer på. Det handler også om kandidatenes tillit til kunnskapssystemene og mot til å utfordre eksisterende strukturer og kulturer på en måte som stimulerer til nødvendig endring. Kandidaten kan Identifisere og dokumentere kvalitetsutfordringer på system- og eller oppgavenivå som krever nytenkning og nye løsninger Initiere og delta i systematiske, kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser, herunder utvikling og bruk av egnet teknologi på individ- og systemnivå

18 Veien videre implementering eller skrivebordsskuffen? En del av prosessen med ny form for rammeplaner Nye rammeplaner: felles innhold og praksisprosjektet danner grunnlag Felles innhold sendt på høring: responsen blir viktig Praksisprosjektet får stor oppmerksomhet Et godt tegn??

19 Takk for meg!