RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen"

Gunvor Helgesen
5 år siden
Visninger:

1 RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen Randi Utne Holt Leder av «Programgruppe for bioingeniørutdanningen» NITO BFI, Utdanningskonferanse april 2018 Mål med presentasjonen Presentere prosjektet Presentere prosessen Takke for alle bidrag i arbeidet Presentere resultater og betraktninger Oppfordre til konstruktiv tilbakemelding på høringsforslaget 1

Bioingeniørutdanningen Syv utdanningssteder God kontakt og Godt samarbeid Felles Rammeplan Gir autorisasjon som bioingeniør Trondheim Tromsø Ålesund En ny retningslinje skal erstatte rammeplanen

2 Bioingeniørutdanningen Syv utdanningssteder God kontakt og Godt samarbeid Felles Rammeplan Gir autorisasjon som bioingeniør Trondheim Tromsø Ålesund En ny retningslinje skal erstatte rammeplanen Bergen Kristiansand Oslo Fredrikstad Hvorfor endring? Kunnskapsdepartementet etterlyser Tydelige kvalifikasjoner Utdanninger som svarer på fremtidige kompetansekrav i tjenestene Bedre samspill mellom utdanning og tjenestene Meld St. 13 Samspillsmeldingen 2

3 Felles forskrift for rammeplan for grunnutdanninger, alle helse og sosialfagutdanninger 19 utdanninger skal få felles rammeplan Hver utdanning skal ha sin nasjonale retningslinje Ansvaret for å utforme en nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanningen er gitt «Programgruppe for bioingeniørutdanningen» Programgruppe for bioingeniørutdanningen To fra UH sektoren; Randi Utne Holt (NTNU) leder Bjarne Hjeltnes (HiOA) To fra Regionale Helseforetak Beate Hammersland (Helse Sør Øst) nestleder Per Henrik Hepsø (Helse Midt Norge) En fra Norsk Studentorganisasjon Siri Hinteregger 3

4 PROSESS Departementsråden i KD eier prosjektet med å lage retningslinjer Andre involverte departement; Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Arbeids og sosialdepartementet (ASD) Barne og likestillingsdepartementet (BLD) 8 utdanninger involvert fra En Programgruppe per utdanning Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Arbeidsprosessen Krav fra KD Dagens Rammeplan Eksterne innspill Kritikk fra sekretariate t LUBer formulert Kritisk tilbakemelding fra utdanningen Vurdere & omformuler Utkast til Sametin g+ 4 Dept. Utkast til høring 4

oppbygging Praksiskrav Eksterne innspill: Utdanningen Studenter Brukere Tjenestene Skal kunne påvirke innholdet i

5 Krav fra Kunnskapsdepartementet (KD): 12 felles læringsmål for helse og sosialfag Formålsbeskrivelse utdanningen Profesjonsspesifikke læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studiets oppbygging Praksiskrav Eksterne innspill: Utdanningen Studenter Brukere Tjenestene Skal kunne påvirke innholdet i alle helse og sosialfag utdanninger Studenter Brukere / Organisasjoner Meld.St.13 Utdanning for velferd Samspill i praksis: 5

Hva mener Tjenestene er relevant kunnskap? 1. Hva bør nyutdannede lære mere om på skolen? 2. Emner som bør vektlegges særlig? 3. Hvilken kompetanse har laboratoriene behov for i nærmeste fremtid? 4.

6 Hva mener Tjenestene er relevant kunnskap? 1. Hva bør nyutdannede lære mere om på skolen? 2. Emner som bør vektlegges særlig? 3. Hvilken kompetanse har laboratoriene behov for i nærmeste fremtid? 4. Andre tilbakemeldinger/ synspunkter Klinikksjef Laboratorieleder Seksjonsleder l Bioingeniør Arbeidsprosessen Krav fra KD Dagens Rammeplan Eksterne innspill Kritikk fra sekretariatet LUBer formulert Kritisk tilbakemelding fra utdanningen Vurdere & omformuler Utkast til Sametin g+ 4 Dept. Utkast til høring 6

7 Generelle betraktninger fra eksterne innspill Den enkelte laboratoriespesialitet ønsker mer av sitt BFI ønsker mer av alt! Spesiallaboratoriene er kjempefornøyde; Dyktige på lab Jobber nøyaktig og presist Innspill Frekvens

8 Tjenestene inviterer utdanningen til Hospitering for ansatte Mer kontakt Resultat Retningslinje for bioingeniørutdanning på høring Formål for utdanningen 38 Læringsutbyttebeskrivelser Profesjonsspesifikke læringsutbytter 12 læringsmål fra KD bakt inn, tilpasset bioingeniører Studiets oppbygging Praksis 8

9 Formål for utdanningen Gi samfunnet kandidater kvalifisert for bioingeniørfaglig arbeid: ansvar for prøvetaking, bearbeiding og analyse av humanbiologisk materiale vurdere og sikre laboratorieresultaters pålitelighet sikre pasienten trygge blodprodukter Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap (17) Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor et fagområde Ferdigheter (10) Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter; kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter Generell kompetanse (11) bygger på oppnådde kunnskaper og ferdigheter, forutsetter selvstendighet, ansvarlighet og samarbeidsvilje innenfor det definerte området, og angir en forventet handlingskompetanse 9

10 Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap (17) Har kunnskap om metoder, laboratorieutstyr og bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver innen medisinske laboratoriespesialiteter; medisinsk biokjemi, hematologi, celle og molekylærbiologi, medisinsk mikrobiologi, cytologi, histopatologi, immunologi, transfusjonsmedisin, farmakologi og nukleærmedisin Kan oppdatere relevant kunnskap innenfor naturvitenskapelige fagområder som kjemi, matematikk, statistikk, fysikk og i medisinske emner som immunologi, sykdomslære, anatomi og fysiologi Studiets oppbygging Naturvitenskapelige og biomedisinske fagområder (35 40% ) Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagområder (8%) Medisinske laboratorieemner (52 57%) fordelt på alle tre studieår 10

11 Praksis Interne og eksterne praksisstudier (minimum 35% av studiet). Minst 10% av studiet bør være eksterne praksisstudier. Utkastet er behandlet i Sameting og fire departement Sendt fra Programgruppen 1. mars 2018 Sameting små justeringer Styringsgruppemøte 20.mars vurdert av fire departement Utkast nasjonal retningslinje på høring Høring 16.april 1.august

12 Vi hører gjerne fra deg Høringen er kommet til din arbeidsplass. Nå har du mulighet til å påvirke Takk til alle som vil bidra! Ordet er ditt og fritt 12

13 1. Er det noe dere synes at nyutdannede bioingeniører har manglende eller for lite kunnskap om når de kommer ut i arbeidslivet? Hva er nyutdannede usikre på, hva ønsker de at de hadde fått lære mere om på skolen? 2. Er det noen emner som bør vektlegges særlig? 3. Hvilken kompetanse har laboratoriene behov for i nærmeste fremtid? Hvilken ny kompetanse må bioingeniørene tilegne seg for å dekke laboratorienes behov? 4. Andre tilbakemeldinger/ synspunkter 13

14 Involverte Departement Kunnskapsdepartementet (KD) Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Arbeids og sosialdepartementet (ASD) Barne og likestillingsdepartementet (BLD) Oppdraget gitt Universitets og høgskolerådet (UHR) RETHOS prosjektet etablert (Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene) Arbeidsprosessen Programgruppemøter m/u departement ( ) Kontakt jevnlig (e post, SharePoint) Workshop m/ KD, bruker og fagorganisasjoner UHR møter Program og Profesjonsrådsmøter Innspill fra Helseforetak, Private laboratorier Bioingeniørutdanninger Pasient og brukerorganisasjoner BFI Innspill systematisert, Forslag til retningslinje skrevet og revidert 14

15 Læringsutbyttebeskrivelse Ferdigheter (10) anvende instrumenter og metoder i medisinske laboratorier vurdere analyseresultatets pålitelighet ut fra kvalitetskrav og medisinsk sannsynlighet vurdere metoders muligheter, begrensninger og feilkilder arbeid strukturert, nøyaktig og etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer metodevalidering. vurdere en metodes egnethet ut fra kvalitetskrav 15

Like dokumenter

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - bioingeniørutdanning

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - bioingeniørutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1. Formålsbeskrivelse 2.