Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Transkript

1 1 av 5 Avdeling for utdanningskvalitet Deres dato Deres referanse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU NTNU støtter i hovedsak forslaget om å avvikle dagens ordning for de rammeplanstyrte utdanningene innen helse- og sosialfag, samt at det legges opp til at samtlige av de 19 helse- og sosialfaglige utdanningene skal styres likt. Det er imidlertid nødvendig å påpeke viktigheten av at styringsretten ikke skal gjelde det faglige innholdet, det ligger til institusjonens faglige autonomi å utforme de enkelte programmene. Det er snarere innflytelse på kandidatenes sluttkompetanse som skal være gjenstand for et samspill mellom utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene. Videre er det viktig å påse at det nye styringssystemet ikke resulterer i enda strammere føringer som låser fast og stanser utvikling av studieprogrammene og deres relevans. Det kan heller ikke være slik at det er helse og velferdstjenestene som i hovedsak skal legge premisser for programmenes innhold. NTNU anser det i tillegg som uheldig at kommunene ikke har vært tilstrekkelig involvert i prosessen med tanke på hvor viktig dette området er for utdanningene, og har også noen kommentarer knyttet til fremdriftsplan og selve forskriftsforslaget. Disse forholdene utdypes nærmere under. Nytt styringssystem Arbeidet med retningslinjene for hver enkelt utdanning foreslås utført etter en sentralisert modell i regi av Kunnskapsdepartementet og i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. En slik modell stiller NTNU seg skeptisk til fordi dette kan medføre en forringelse av utdanningsinstitusjonenes faglige og pedagogiske handlingsrom som faglige autonome UH-institusjoner skal og må ha for å kunne utvikle nødvendig nivå og kvalitet i høyere utdanning og forskning. NTNU anser det som vesentlig at Kunnskapsdepartementet presiserer at utviklingen av de nasjonale retningslinjene ikke skal være et Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 TRONDHEIM E-post: Høgskoleringen 1, postmottak@ntnu.no Hovedbygningen Kjersti Møller Tlf: +47 Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

2 2 av 5 styringsverktøy for innholdet i utdanningene, men for den forventede sluttkompetansen til kandidatene. I den forbindelse vises det til universitets- og høyskoleloven, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring samt tilsynsforskriften som underbygger utdanningsinstitusjonenes ansvar for kvalitet og relevans i alle ledd av et profesjonsfaglig og akademisk gradsgivende utdanningsløp. NTNU anbefaler at oppdraget med å utforme de enkelte nasjonale retningslinjene legges til UHRs fagstrategiske organer (profesjonsrådene) slik modellen er for lærer- og ingeniørutdanningene, men med en klar forutsetning om forventet samarbeid med helse- og velferdstjenestene. Dersom man velger å beholde foreslått arbeidsmodell ber NTNU om at leder av de respektive programgruppene oppnevnes fra utdannings- og høyskolesektoren og at de nasjonale profesjonsrådene gis anledning til å foreslå medlemmer fra egen sektor. For flere av profesjonsutdanningene gjelder EUs yrkesdirektiv som gir rett til autorisasjon, og utdanningene skal forholde seg til gjeldende nasjonale og internasjonale standarder for profesjonsutdanning og yrkesutøvelse for de tjenesteområdene det utdannes til. Sammen med planlagt innføring av ny felles forskrift om rammeplan utgjør dette sterke føringer og til dels stramme rammer for utdanningene. For å ikke ende opp med enda mer rigide føringer enn gjeldende rammeplanordninger ønsker NTNU å understreke viktigheten av å unngå at de nasjonale retningslinjene fastsettes som forskrifter. Forslaget som foreligger gjelder for utdanning avlagt i Norge, men flere av yrkesutøverne har utdanning fra utlandet, hvorav en del norske studenter (for eksempel legestudenter) får studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning for å studere i utlandet uten at det stilles tilsvarende krav til disse utdanningene. Hvordan skal dette ivaretas med nytt regelverk? Fremdriftsplanen det legges opp til synes å være for stram, og bør revideres. Dette gjelder spesielt de nasjonale retningslinjene for de åtte utdanningsgruppene. Det er etter NTNUs mening av vesentlig betydning at de ulike aktørene gis en reell medvirkningsmulighet for å ta stilling til forholdet mellom endringer i tjenestenes kompetansebehov, forventninger til kandidatenes sluttkompetanse og utvikling av kvalitet og relevans i utdanningene. En suksessfaktor for det nye styringssystemet vil være å kunne balansere de ulike interessene godt i denne sammenhengen. Forskrift om felles rammeplan NTNU støtter en forskrift som definerer de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene, og som løfter frem praksisstudienes viktighet. NTNU har imidlertid noen kommentarer, og disse tas i henhold til paragrafenes rekkefølge. Forskriftens tittel Foreslås presisert til «Forskrift om rammeplan for felles læringsutbytte i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene.»

3 3 av 5 Til 2 felles læringsutbytte NTNU anser en forskriftsfesting av felles læringsutbyttebeskrivelser som positivt, under forutsetning av at disse forstås som et minste felles multiplum av kompetanse for kandidater med en helse- og sosialfaglig grunnutdanning. Spesielt er det positivt at forslagene fra prosjektet Felles innhold i helse- og sosialfagutdanningene er fulgt opp med hensyn til minste felles multiplum når det gjelder generisk kompetanse. NTNU anbefaler likevel at læringsutbyttebeskrivelsene bearbeides ytterligere før de forskriftsfestes. NTNU gjør oppmerksom på at læringsutbyttebeskrivelsene som er foreslått ikke er beskrevet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, hverken med hensyn til inndeling i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, eller i form av utdanningsnivå. Det må fremgå med større tydelighet at det angis føringer for et felles minimumskrav per kompetanseområde nevnt i forskriften. Enkelte bruker-/pasientgrupper fremheves spesielt i forskriftsforslaget. Erfaringsvis er det ofte uheldig å utpeke enkelte grupper og ikke andre, da dette lett kan gi inntrykk av at noen grupper ikke skal prioriteres. Til 3 praksisstudier NTNU mener at utkast til forskrift i for liten grad fanger opp anbefalingene gitt i rapporten Kvalitet i praksisstudiene. De få utvalgte og delvis reviderte indikatorene peker kun på rollefordelingen mellom partene, fremstår som lite forpliktende og fanger ikke i tilstrekkelig grad opp utfordringene knyttet til kvalitet, relevans og kapasitet når det gjelder praksisstudiene. Her vises det også til tilsynsforskriftens 2-2 (9). NTNU vil spesielt fremheve viktigheten av primærhelsetjenestenes rolle som satsningsområde og praksisarena for helseprofesjonene i tiden fremover, noe som ikke gjenspeiles i tilstrekkelig grad i dag. Det er spesielt viktig å påse at kommunehehelsetjenesten kan innfri de forventninger som det nye styringssystemet pålegger sektoren. NTNU har konkrete endringsforslag til ordlyden i 3 i den hensikt å tydeliggjøre flere av de kvalitetsindikatorområdene som både praksisprosjektet og andre rapporter har pekt på som avgjørende: «Utdanningsinstitusjonen har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis i studiet» foreslås erstattet med «Ved utvelging av praksissteder, skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at praksisstedet kan tilby relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere». Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksisstudier der dette er naturlig» foreslås erstattet med «Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder har relevant faglig kunnskap og veiledningskompetanse, og som hovedregel er av samme profesjon som den som blir veiledet».

4 4 av 5 Det foreslås å forskriftsfeste at institusjonene skal ha ansvar for at studentene kun sendes til praksissteder som kan dokumentere at tjenesteutøvelsen på stedet er kunnskapsbasert. Det er uklart hvordan institusjonene selv skal kunne dokumentere dette i praksis. Uten et mer forpliktende lovverk med ytterligere forskriftsfestede kvalitetsindikatorer kan dette bli et krav som i realiteten vanskelig kan følges opp. Det kan ikke være utdanningsinstitusjonenes ansvar alene å påse at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet. NTNU ønsker en bedre formulering, og at denne kommer inn etter punktet om samarbeidsavtaler som foreslås endret til følgende: «Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksisinstitusjonen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet og kvalitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og skal også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. For at studentene skal møte kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet, har utdanningsinstitusjonene ansvar for å tilby utdanning i veiledning og kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet. Utdanningsinstitusjonen og praksisinstitusjonen skal tilstrebe at studenter får erfare tverrprofesjonelt samarbeid i praksisstudiene. Praksisinstitusjonen og utdanningsinstitusjonen skal samarbeide om kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling, og skal legge til rette for faglig interaksjon gjennom bruk av kombinasjonsstillinger». Til 4 nasjonale retningslinjer NTNU mener at det skal stilles krav til praksisdelen av utdanningene i retningslinjene, snarere enn at det kan stilles krav. Dette vil bidra til å tydeliggjøre viktigheten av partenes felles forståelse i det kommende retningslinjearbeidet når det gjelder type praksis og omfang sett i relasjon til læringsutbyttekravet. Dette vil gi større forutsigbarhet, forenkle samarbeidet mellom institusjon og praksissted samt være mer forpliktende. Kunnskapsdepartementet bes vurdere å ta ut, eventuelt omformulere kravet til at retningslinjene skal inneholde krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning, da det fremstår som uklart hvilket meningsinnhold som tillegges «oppbygging av studier» i forskriften. I den forbindelse henvises det til den vesentlige og avgjørende presiseringen «det skal være handlingsrom innenfor retningslinjene til faglig utvikling, nyskapning og institusjonell tilpasning ved den enkelte institusjon.» Innføring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og utvikling av læringsutbyttebeskrivelser ses på som et faglig og pedagogisk verktøy for fagmiljøene i UHsektoren. Da kan det virke uhensiktsmessig å legge føringer på selve oppbyggingen av studieprogrammene.

5 5 av 5 Som breddeuniversitet og nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning ønsker NTNU å bidra i front av utviklingen av de helse- og sosialfaglige utdanningene innenfor universitetets autonomi, og i nært samarbeid med tjenestene. Med hilsen Berit J. Kjeldstad (sign.) Prorektor for utdanning