HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKSISVEILEDERUTDANNING
|
|
- Martin Andresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO postmottak@uhr.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKSISVEILEDERUTDANNING Vi viser til e-post med vedlegg av 1. september 2017 fra Universitets- og høgskolerådet med forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning som Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning i UHR (NFE-HS) har utarbeidet. Politihøgskolen ser med stor interesse på forslaget til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning. Høringssaken omhandler hvilken veiledningskompetanse alle praksisveiledere må kunne forventes å ha, uansett studentgruppe eller praksisarena. Det finnes i dag ingen nasjonal standard for hvilken kompetanse en praksisveileder fra yrkesfeltet skal ha, og da heller ikke noen standard for hva en praksisveilederutdanning skal dekke, eller hvilket omfang den skal ha. Forslaget er en oppfølging av rapporten Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning (Praksisprosjektet) fra 2015, som blant annet konkluderte med at et av de viktigste tiltakene for økt kvalitet i praksisstudiene, uansett profesjonsutdanning, er å satse mer systematisk på å utvikle praksisveiledernes kompetanse. Utfordringene som ble skissert i Praksisprosjektet er gjenkjennbart, også i politiutdanningen. Det fremgår av høringsdokumentene at utdanningen skal «kvalifisere til oppgaven å veilede studenter i praksisfeltet». Politihøgskolen vurderer dette som en god overordnet målsetting. I høringsbrevet ber NFE-HS høringsinstansene om å besvare 6 spørsmål. Politihøgskolen besvarer disse i det følgende. Spørsmål 1 Er det behov for veiledende nasjonale retningslinjer for hva som kan utgjøre en felles veiledningskompetanse hos praksisveiledere, uansett profesjon eller tjenesteområde? Politihøgskolen er av den oppfatning at det er behov for nasjonale retningslinjer for hva som kan utgjøre en felles veiledningskompetanse hos praksisveiledere, uansett profesjon eller tjenesteområde. For Politihøgskolen kan dette bidra til å styrke veilederkompetansen generelt i politiet og eventuelt bidra til å høyne statusen til det å være praksisveileder. En styrket praksisveilederkompetanse vil sannsynligvis også bidra positivt til studentenes læringsutbytte. Det viser seg at veilederutdanninger i universitets- og høgskolesektoren er på alt fra 5 til 60 studiepoeng, noe som innebærer at det er et behov for å sette en minimumsstandard slik det POLITIHØGSKOLEN Pb.5027 Majorstuen, 0301 Oslo Slemdalsveien 5 /Faks: Org. nr: / Giro: /postmottak@phs.no Avdeling Bodø Pb. 6004, 8002 Bodø Universitetsalleen 1 Faks: Utdanningssenter Kongsvinger Pb. 100, 2201 Kongsvinger Motjernsvegen Faks: Justissektorens kurs- og øvingssenter Avdeling Stavern Pb. 204, 3291 Stavern Fredriksvern Verft Faks:
2 er foreslått. Politihøgskolen har en utdanning kalt «Veiledningspedagogikk», som også har praksisveilederne som målgruppe. Ved denne utdanningen er første modul 5 studiepoeng, andre modul 10 studiepoeng og tredje modul 15 studiepoeng. Praksisveiledere i politiet har tradisjonelt ikke tatt veilederutdanning. Ved å organisere omfanget på den første modulen til kun 5 studiepoeng, har man ønsket å gjøre det lettere tilgjengelig å erverve seg ett minimum av veiledningskompetanse. Når det gjelder forslaget fra UHR om minimum 10 studiepoeng kan man spørre om hva årsaken er til at akkurat 10 studiepoeng er valgt, hvorfor det ikke er 5 eller 15 studiepoeng? Politihøgskolen etterspør derfor informasjon om hvilke beregninger som ligger til grunn for dette valget. Spørsmål 2 Er de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene dekkende og gode nok til å definere ønsket sluttkompetanse? Politihøgskolen er av den oppfatning at de oppgitte læringsutbyttebeskrivelsene vil være krevende å oppnå på kun 10 studiepoeng, som angis som et minimumsnivå. Forslaget oppfattes som ambisiøst, og det kan virke som man i realiteten tenker seg langt mer omfattende utdanninger slik læringsutbyttebeskrivelsene er formulert. Videre kan det se ut som om de akademiske kunnskaps- og ferdighetsbeskrivelsene har fått forrang fremfor den praktiske veilederkompetansen. Politihøgskolen er opptatt av og opplever etterspørsel etter kompetanse på nettopp dette feltet. Det fremgår av høringsbrevet til arbeidsgruppen på side 4 at «En god praksisveilederutdanning må derfor i stor grad inneholde arbeidsformer som vektlegger praktisk trening». Dette er et synspunkt som Politihøgskolen stiller seg bak. Imidlertid må det fremheves at de som skal veilede andre selv må få tilbakemeldinger på sin veiledning, relativt systematisk. De bør også oppleve veiledning. Spørsmål 3 Er det et riktig grep å legge læringsutbyttebeskrivelsene på masternivå, i tråd med kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning? Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har ikke definert et eget nivå for videreutdanninger, noe som både gir handlingsrom og usikkerhet når læringsutbyttebeskrivelser skal formuleres. Politihøgskolens videreutdanninger representerer derfor et spenn mellom generell studiekompetansenivå, via bachelor- og til masternivået. Politihøgskolen er opptatt av at utdanningene skal ha høy yrkesrelevans og være praksisnære, samtidig som de er forskningsbaserte. Det er derfor sentralt at praktisk ferdighetstrening og praktisk kunnskap balanseres mot mer akademisk orientert innhold i utdanning for praksisveiledere. Det fremgår av høringsdokumentene at det er ønskelig å legge studiet på masternivå. De færreste av Politihøgskolens studenter har andre studier i pedagogikk, noe som gjør at grunnforståelsen innen læring og pedagogikk, som man ofte tilegner seg på bachelornivå, ikke eksisterer. Da må kunnskap og ferdigheter på ett grunnleggende nivå inn i en utdanning som man tenker skal ligge på masternivå. Vil dette gi mening i henhold til kvalifikasjonsrammeverket? Politihøgskolen ser det samtidig som viktig at en slik felles veilederutdanning er på masternivå, nettopp fordi de studentene som skal veiledes er på bachelornivå. Når det gjelder forslaget til læringsutbytteskrivelser, er Politihøgskolen usikker på om det er hensiktsmessig å innføre så mange og detaljerte læringsutbyttebeskrivelser, da dette vil være bindende for mange og svært ulike utdanninger, profesjoner og yrkespraksiser. Vi er Deres referanse: Vår referanse: Side 2/5
3 skeptiske til om man klare å gjøre disse like relevant for alle. Det vises også her til Politihøgskolens tidligere kommentarer til antallet studiepoeng i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Vi har noen merknader til forslagene til utbyttebeskrivelsene fra arbeidsgruppen slik de foreligger. De følger etter beskrivelsene fra høringsdokumentet som gjengis her i kursiv. Kunnskap Praksisveileder har kunnskap om sentrale begreper, teorier og tradisjoner innen veiledning inngående kunnskap om veileders roller og funksjoner inngående kunnskap om relasjon og kommunikasjon i et veiledningsperspektiv kunnskap om læring, læringsprosesser, IKT-støttede og studentaktive læringsformer Når det gjelder læringsutbyttebeskrivelsene innenfor kunnskap, er Politihøgskolen av den oppfatning at de fremstår som gode og i tråd med de beskrivelsene vi gjenkjenner fra egen veilederutdanning. Det kan imidlertid stilles spørsmål om kulepunkt 4 skal være såpass omfattende. Både kulepunkt 2 og 3 er sentrale i en veilederutdanning og Politihøgskolen slutter opp om disse. Ferdigheter Praksisveileder kan planlegge og gjennomføre veiledning på individ og gruppenivå, herunder også tverrfaglige grupper og nettbasert veiledning planlegge og gjennomføre vurderingssamtaler og utfordrende samtaler, samt bidra til vurdering av skikkethet anvende ulike veiledningsmodeller og -metoder analysere og kritisk reflektere over pedagogisk veiledning tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og arbeidskrav og tilpasset studentens læreforutsetninger veilede studenter i kunnskapsbasert praksis anvende veiledningskompetansen i veiledning av kolleger som veileder studenter «train the trainers» Når det gjelder første kulepunkt mener Politihøgskolen at dette er et for omfattende læringsutbytte å forvente etter 10 studiepoeng, særlig med tanke på at dette ikke er det eneste punktet. Når det gjelder andre kulepunkt, er organiseringen av veiledning i politiutdanningen slik at dette ikke er like relevant for oss i vår veilederutdanning. Dette er oppgaver som tilligger de vi kaller Praksisansvarlige, og som i større grad har en lederrolle for både praksisveiledere og studenter i praksis. Det sjette kulepunktet legger til begrepet læringsaktiviteter, og tilrettelegging for dette. Dette er ett omfattende og overordnet kulepunkt, som krever en god del grunnkunnskap, og som Deres referanse: Vår referanse: Side 3/5
4 innebærer en noe annen didaktisk kunnskap enn veiledningsteori. De øvrige kulepunktene har Politihøgskolen ingen kommenterer til. Når det gjelder det siste kulepunktet foreslås det at det kan hete «veilede kollegaer». I analysepunktet kan det tilføres; «analysere og reflektere over egen og andres pedagogiske veiledning». I tillegg kan det være en tanke å vurdere om et læringsutbytte innen tilbakemelding skal være med. Politihøgskolen forslår følgelig at det nest siste kulepunktet erstattes med følgende tekst: «veilede og gi tilbakemelding til studenter i kunnskapsbasert praksis». Generell kompetanse Praksisveileder kan analysere egen veilederrolle i veiledning av studenter og til fagfeltet det veiledes innenfor reflektere over egen væremåte og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis analysere utfordringer og etiske dilemmaer og drøfte valg av handlingsalternativer I første og siste kulepunkt skal praksisveileder kunne analysere egen veilederrolle, etiske utfordringer etc. Dette oppfatter Politihøgskolen som nokså krevende kompetanser og er usikker på om dette er oppnåelig innenfor 10 studiepoeng. Avslutningsvis til dette spørsmålet vil Politihøgskolen kommentere at vi mener det er viktig at de som skal veilede andre, også må få oppleve å få tilbakemeldinger på sin veiledning, relativt systematisk. Dette bør med fordel fremgår av forslaget til retningslinjer. Spørsmål 4 Arbeidsgruppen støtter Praksisprosjektets anbefaling om at krav til veileders kompetanse bør forskriftsfestes, gjerne i form av et krav om veilederutdanning tilsvarende minimum 10 studiepoeng. Hva mener høringsinstansene om dette? Dersom man med dette forslaget mener at de enkelte læringsutbyttebeskrivelsene skal forskriftsfestes mener Politihøgskolen at dette vil kunne oppfattes som en unødig detaljstyring. Samtidig kan noen overordnede føringer forskriftfestes, så lenge dette ikke vil skape utfordringer for de enkelte institusjonenes behov for profesjonsspesifikke veilederutdanninger. Når det gjelder krav om minimum 10 studiepoeng bør det tas i betraktning at flere institusjonene operer med emner av 15 studiepoengs omfang. Minimumskravet bør derfor ta høyde for dette gjennom å kreve minimum 7,5 studiepoeng, og la det være opp til de enkelte institusjonene å tilby påbygningsmoduler. Spørsmål 5 I høringsdokumentet er det gitt eksempler på ulike modeller for gjennomføring av veilederutdanning for praksisveiledere fra yrkesfeltet. Høringsinstansene bes komme med synspunkter på disse, og gjerne også komme med andre forslag til hvordan utdanningstilbud til praksisveiledere kan utvikles i et samarbeid mellom UH-institusjoner og med praksisfeltet. Dagens veilederutdanning ved Politihøgskolen er deltidsutdanninger på til sammen 3 moduler som til sammen utgjør 30 studiepoeng. Disse er som tidligere beskrevet fordelt slik at den Deres referanse: Vår referanse: Side 4/5
5 første er 5 studiepoeng, den andre på 10 studiepoeng, og den tredje på 15 studiepoeng. Modulene forutsetter hverandre, dvs studenten må bestå den første for å gå videre. Slik det er i dag må både praksisansvarlige og praksisveiledere minimum ha bestått modul 1. Ikke alle praksisveiledere har dette da det er svært stor utskiftning av praksisveiledere hvert år, og Politihøgskolen har utfordringer med å klare å utdanne nok praksisveiledere. Grunnen til at utskiftningen er stor, henger sammen med at det å være praksisveileder ikke er karrierefremmende nok i politiet til at man vil være det over lengre tid. Dette er også årsaken til at man kun krever en 5-poengs modul for å få være praksisveileder, lista er satt lavt for at det skal være enkelt å utdanne seg til veileder. Politihøgskolen arbeider med å heve statusen til denne funksjonen i politiet, og ønsker innspill fra andre i samme situasjon. Politihøgskolens videreutdanningsstudenter er deltidsstudenter, og man nyter dermed godt av at studentene løpende kan arbeide praksisnært med utdanningsmålene. Det vil også være en prioritet fremover, og er ett grep Politihøgskolen anbefaler andre institusjoner å gjøre. Politihøgskolen vil i tråd med eventuelle nasjonale føringer endre sitt opplegg, og vurderer ulike alternativer som delvis nettbasering og lokale gjennomføringer. Spørsmål 6 Hvilke synspunkter har høringsinstansene på hva som vil være riktig ansvars- og oppgavefordeling mellom UH-institusjonene og praksisinstitusjonene når det gjelder initiering, utvikling, gjennomføring og finansiering av tilbud om veilederutdanning for praksisveiledere? Politihøgskolen har allerede i dag en eksisterende veiledningsutdanning med stor søknad fra alle politidistrikt. I tillegg er det flere ansatte i politiet som gjennomfører veiledningsstudier ved lokale utdanningsinstitusjoner eller som nettbaserte utdanninger. Sentrale føringer i form av en forskrift eller en felles rammeplan for slike utdanninger vil styrke Politihøgskolen i sitt mandat for å utvikle veilederkompetansen i norsk politi. Når det gjelder det konkrete innholdet, og læringsutbyttebeskrivelser som er knyttet opp til praksisfeltet, er det imidlertid gunstig at dette arbeidet gjøres ved de enkelte utdanningene. Med hilsen Nina Skarpenes Rektor/sjef Politihøgskolen Jorunn Lindholt Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur. Saksbehandlere: Rådgiver Karine Dybvik Seniorrådgiver Ingrid Furfjord Seniorrådgiver Annette Sundt Kopi til: Politidirektoratet Deres referanse: Vår referanse: Side 5/5
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerPRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER
PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER GRO JAMTVEDT, LEDER AV ARBEIDSGRUPPEN NINA ØDEGAARD, SEKRETÆR FOR GRUPPEN HVA ER GOD PRAKSISVEILEDNING? PRAKSISVEILEDNING 1 PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE
DetaljerHøringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning
Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2017/4681 Dato: 27.10.2017 Universitets- og høgskolerådet Att. Trine Grønn Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Forventet læringsutbytte Målgruppe Etter fullført praksisveilederutdanning
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.
1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie Grete Ottersen Samstad Helsefaglig sjef,
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
DetaljerOrganisering for god veiledning
Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene
DetaljerForslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU
1 av 5 Avdeling for utdanningskvalitet Deres dato Deres referanse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse-
DetaljerHøringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.
1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerNytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene
23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)
DetaljerStyrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER
Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER Ina.moller@ntnu.no Praksisprosjektet Kartlegging av kvaliteten på den praksis som ble gitt til studenter i praksisstudiene. Konkluderte «for å styrke og sikre
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerPOLITIET POLITIDIREKTORATET
POLITIET POLITIDIREKTORATET Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse : 17/4831 Vår referanse: 201703755-10 008 Sted, Dato Oslo, 18.10.2017
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:
SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom Universitet/høgskole og helseforetak Sted Dato: ----------------------------------------- ------------------------------------------- 1 1. INNLEDNING
Detaljer1 Virkeområde og formål
Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,
DetaljerFremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?
Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerHøringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00099-50 31.08.2018 Høringssvar på forslag til nye
DetaljerNytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene
Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring
DetaljerPOLITIHØGSKOLENS INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING
Det kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 28.06.2016 POLITIHØGSKOLENS INNSPILL TIL STORTINGSMELDING
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerKvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis
Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS
Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Implementeringskonferanse 19.mars 2019 Forventninger til det nye styringssystemet Statssekretær Rebekka Borsch Implementeringskonferanse
DetaljerPolitidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.
Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerPolitidirektoratet
Politidirektoratet politidirektoratet@politiet.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: 18/00164-1 Sted, Dato Oslo, 25.01.2018 HØRINGSVAR - FORSLAG OM ENDRINGER I STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 7 Studieplan 2017/2018 Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet har et omfang på 30 studiepoeng på masternivå, og gjennomføres med 15 studiepoeng
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerKarakterpanel G. Nedsatt av UHR i 2013:
Karakterpanel G Nedsatt av UHR i 2013: Ramona Lorentsen, Studieleder HiT Oddbjørn Johansen, Studieleder HiNT Per Arne Olsen Prodekan for undervisning, HiOA Nita Ørmen, Programansvarlig, barnevern, HiØ
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet har et omfang på 30 studiepoeng på masternivå. Studiet er samlingsbasert med
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerPraksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater
Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning
DetaljerHØRINGSSVAR - RAPPORT OM NORSKE MYNDIGHETERS BEHANDLING AV STRAFFESAKENE MOT STURE BERGWALL
Riksadvokaten Postboks 8002 Dep. 0030 OSLO postmottak@riksadvokaten.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: 2015/01617-001 RBR/hba014 69 Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 29.2.2016 HØRINGSSVAR
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede
DetaljerVedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt
DetaljerHøringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 17/364- Vår ref: 2017/113-1711/2017 Saksbehandler: Gina Beate Holsen 51 96 3830 Dato: 04.04.2017 Høringssvar - forslag til forskrift
DetaljerInnspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:16 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerPRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )
1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerTilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.
Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar
DetaljerPOLITIET POLITIDIREKÏORATET
POLITIET POLITIDIREKÏORATET 2 I $Ep 2û15 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 oslo NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: ß/e293 Vår referanse: 201502433-16 008 Sted, Dato Oslo,
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringskonferanse 4. februar 2019 Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og forventninger Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen
DetaljerStudieplan - KOMPiS Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerNTNU KOMPiS. YR6006 Veilednings- og relasjonskompetanse for instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. Studieåret 2018/2019
[Versjon 02/18] NTNU KOMPiS YR6006 Veilednings- og relasjonskompetanse for instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender seg til yrkesfaglærere
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng
Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
DetaljerVeiledningspedagogikk 1
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 22. juni 2018 15:32 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Anbefalinger fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014 2015 Grete
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 20.09.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
DetaljerProgram Description for Continuing Education in Theory and Methods in Supervision for Students at Bachelor in Social Work
Studieplan for videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Program Description for Continuing Education in Theory and Methods in Supervision for Students at Bachelor in Social Work
DetaljerTil glede og besvær praksis i høyere utdanning. Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT
Til glede og besvær praksis i høyere utdanning Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Bakgrunn for undersøkelsen Praksis i høyere utdanning er et aktuelt og viktig tema «Det blåser en praksisvind over
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerVeiledningspedagogikk 1
NO EN Veiledningspedagogikk 1 Veiledning og veilederkompetanse kan gi deg faglig og personlig vekst og utvikling. Veiledningspedagogikk er et tverrfaglig emne som gir deg grunnleggende kompetanse i veiledning
DetaljerHvordan få til gode praksisplasser i framtiden?
Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden? Lederdagene 2016, Sandnes 18. og 19. oktober 2016 Bente Skulstad, Helsedirektoratet, leder av styringsgruppen i prosjekt, «Kvalitet i praksisstudiene i helse-
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 11:42 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerEn utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget
En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset
DetaljerGenerelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00004-59 20.06.2018 Høringssvar på forslag til nasjonale
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene
DetaljerHøringssvar - Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2017/11281-SILLI 25.10.2017 Høringssvar - Forslag til nasjonale
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium over et semester. Innledning Lærernes første år i barnehage, grunnskole og videregående
DetaljerHøring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13
Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerVurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
DetaljerVeiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos
NO EN Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos Veiledning og veilederkompetanse kan gi deg faglig og personlig vekst og utvikling. Veiledningspedagogikk er et tverrfaglig emne som gir deg grunnleggende
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter I, deltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerReferat fra møte i NFE-HS arbeidsutvalg (AU)
Referat fra møte i NFE-HS arbeidsutvalg (AU) Møtedato: 8. september 2016 Møtested: UHR, Stortorvet 2 Møtetid: 10.15 15.00 Medlemmer: Dekan Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet
DetaljerLæringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):
Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Studentveiledning i praksis (2019-2020) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning - kompetanse
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerSÆRAVTALE. Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune. VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie
Logo fra samarbeidende kommune SÆRAVTALE Høgskolen i Innlandet, fakultet for helse- og sosialvitenskap og kommune VEDR: Studenters praksisstudier i Bachelorutdanning i sykepleie Pkt. 1 FORMÅL Avtalen er
DetaljerVeiledningspedagogikk 2
NO EN Veiledningspedagogikk 2 Studiet bygger på Veiledningspedagogikk 1, og handler om egenutvikling, faglige kunnskaper og å skape gode relasjoner med den profesjonelle samtalen som verktøy. Veileders
Detaljer