Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Transkript

1

2 Joakim Caspersen Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen

3 Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet av undersøkelser, utredninger og forskning på praksisstudier og kvalitet i praksis de siste 5-10 år, og identifisere områder for videre forskning. For det andre å formulere aktuelle kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene på bakgrunn av de gjennomgåtte studiene. Knytte til nye krav til kunnskap og relevans, nye reformer og stortingsmeldinger Hva er praksis? Ekstern, veiledet praksis Kunnskapsformål, sosialiseringsformål, rekrutteringsformål (Caspersen og Kårstein) Representasjon, dekomposisjon, approksimasjon (Grossman et. Al) Profesjonskvalifisering: academic apprenticeship, the apprenticeship of practice, the apprenticeship of identity and purpose Endres i topp-/bunntekst

4 Utvalg av litteratur NIFU (m/biblioteket), gjennomført søk i Web of Science, ScienceDirect, BIBSYS, Google samt nettsidene til de aktuelle helse- og sosialfaglige forbund/foreninger. Sentrale søkeor: praksis, praksisstudier, praksisutdanning, ekstern veiledet praksis, relatert til helse(fag)utdanninger, Sosial(fag)utdanninger, spesifikke søk angående praksisstudier relatert til alle de aktuelle helse- og sosialfagutdanningene I tillegg, etter avtale med UHR, tatt kontakt med de ulike aktuelle profesjonenes foreninger, forbund osv. med forespørsel om relevante publikasjoner + nettsider Endres i topp-/bunntekst

5 Tema vi har kikket etter 1. Organisering, styring og struktur 2. Utfordringer knyttet til å skaffe praksisplasser 3. Finansiering 4. Samarbeid mellom yrkesfelt og utdanning 5. Veiledning 6. Samarbeid på tvers av sektorer og profesjoner 7. Nyskapning og innovasjon Endres i topp-/bunntekst

6 Utfordringer I liten grad nye momenter som kommer fram (?) Høy endringstakt, vanskelig at litteraturen har fanget opp dette Samhandlingsreform, Helse- og omsorgstjenestelov, læringsutbyttebeskrivelser og kvalifikasjonsrammeverk Mye «grå» litteratur som er vanskelig å fange opp mye skjer, men ikke alt/lite dokumenteres Likevel: stor bredde i studiene Endres i topp-/bunntekst

7 Organisering, styring og struktur Det er klare planer for praksisstudiet, med tydelige mål, som blir gjort kjent for alle relevante parter. Det finnes en plan for kompetanseutvikling for veiledere. Det utarbeides en detaljert plan for praksisveiledningsperioden, med aktiviteter og mål. Det finnes et system for veiledning (og kvalitetssikring av denne). Det finnes et etablert system for kontakt mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Det eksisterer klare, og vel begrunnede, ordninger og kriterier for vurdering av studentenes praksisstudier. De ulike partene/aktørene tar ansvar for å kjenne til og følge opp forskrifter om bl.a. skikkethetsvurdering og at utdanningene støtter opp om dette arbeidet, og sørge for at praksisstedet opplever dette ansvaret som reelt. + Ledelse og struktur, prioritering fra ledelse Endres i topp-/bunntekst

8 Samarbeid mellom yrkesfelt og utdanningsinstitusjon Forventninger til studentene fra praksisfeltet blir kommunisert studentene i forkant av praksisoppholdet faglig i form av hva de bør ha lest og kunne i forkant, men også om hvordan arbeidet er organisert og hvordan studentene skal passe inn i dette. Studentene setter seg inn i praksisfeltets forventninger. Praksis bygger videre på tema/arbeidsmåter man har gått gjennom på høyskolen. Høyskolen følger opp og gir rom for refleksjon over, og utprøving/presentasjon av, erfaringer og problemstillinger som har oppstått under studentenes praksis. Det finnes personer på utdanningsinstitusjonen som har inngående kjennskap til praksisfeltet, med ansvar for å følge opp studenters praksis. +Kombinerte stillinger? Endres i topp-/bunntekst

9 Praksisveiledning og kvalitetssikring av veiledning Veilederne har veilederutdanning som oppleves som relevant. Det er en person på praksisstedet som har et koordinatoransvar, og som skal følge opp veilederne der. Veilederne opplever at det er klare mål for studiet, som er hensiktsmessige og relevante å evaluere studenter etter. Det er et system for kvalitetssikring av veiledning feltet praksis Det er utviklet felles kvalitetsmål for hva som er god veiledning i praksis. Det er utviklet system for vurdering av studentenes praksis. Det er utviklet kvalitetssikringssystem for rapporteringen fra ulike parter/aktører angående forhold av betydning for kvalitet i praksisstudier + Kontrollorgan for kvalitetskrav? Tydeliggjøre NOKUTs ansvar? Endres i topp-/bunntekst

10 Relevante og gode praksisplasser Det er klare begrunnelser for løsningsmodeller med hensyn til når i studiet praksisstudiene legges. Det er klare begrunnelser for løsningsmodeller med hensyn til hvor praksisstudiene legges. Det er klare begrunnelser for løsningsmodeller med hensyn til hvor mange og lange praksisperiodene skal være. Klare utfordringer med rammeplan, yrkeskvalifikasjonsdirektiv (og lovverk?) Endres i topp-/bunntekst

11 Finansiering Kostnader forbundet med praksisstudier gjøres synlige og sammenlignbare innenfor og på tvers av utdanningene. Ordningen med samarbeidsmidler organiseres slik at alle relevante grupper får gode muligheter til å utarbeide og gjennomføre prosjekter. + hvordan organisere praksisstudiene på en best mulig måte. Mange utdanninger bygger på en-til-en veiledning i praksis og har krav om kun profesjonsspesifikk veiledning TPS, samarbeidslæring Endres i topp-/bunntekst

12 Samarbeidslæring på tvers av profesjoner og sektorer Det satses institusjonelt for å oppnå TPS med god forankring hos ledelsen. Det settes inn strategisk arbeid og ressurser for å etablere TPSordninger på tvers av utdanninger og miljøer. Utvikling av TPS fordrer at relasjons-kompetanse får en tydelig plass i utdanningene. De regionale samarbeidsorganene bør holdes informert om bruken av samarbeidsmidler gjennom rapporter, og rapportere videre til departementene. Departementene bør utarbeide klarere rutiner for å følge opp bruken av samarbeidsmidler, med en klarere ansvarsplassering. Endres i topp-/bunntekst

13 Validering og implementering av indikatorer Stor variasjon i data og metode på litteraturen gjennomgått Varierende generaliserbarhet må utforskes mer Forskjellig grad av målbarhet på indikatorene bør være praksisstedene og utdanningsinstitusjonene som i fellesskap, i samarbeid med eksterne aktører, har ansvar for å utarbeide, bruke og evaluere kvalitetsindikatorene Dette for å sikre størst mulig grad av eierskap og felles forståelse når disse tas i bruk i en hektisk hverdag (Caspersen og Kårstein 2013) Forskning på praksis, m/komparativ komponent Utg pkt i Grossman? Sullivan? Jmf praksis i tannhelse komparativt kan være forskjellige ting Endres i topp-/bunntekst

14 Validering og implementering valideres med hensyn til en rekke kriterier som relevans, målbarhet, pålitelighet, tolkbarhet, mulighet for forbedring, sammenlignbarhet og gjennomførbarhet. De foreslåtte indikatorene bør derfor testes, justeres og konkretiseres gjennom en fase med praktisk utprøving, og legger dermed grunnen for nye prosjekter. Så mange relevante aktører som mulig blir trukket med og blir hørt i en slik utprøvings- og implementeringsprosess. synliggjøre ulike prioriteringer og virkeligsoppfatninger avhengig av ansvarsområde og plassering i systemet. «En åpen og konstruktiv prosess med hensyn til eventuelle interessemotsetninger og uenighet, angående hva som representerer effektive virkemidler og fornuftig ressursbruk, vil trolig ha positiv betydning for i hvilken grad eventuelle tiltak og ordninger blir fulgt helhjertet opp i etterkant.» Endres i topp-/bunntekst

15 Videre studier Observasjonsstudier av veiledningssituasjoner Gruppeintervjuer med studenter, veiledere og faglærere, ->rike datakilder for hypotesegenerering til evt. Kvantitativ surveyundersøkelse uklart hvordan de ulike aktørene ser på sitt medansvar for praksisstudiene, og det er uklart hva man vet om dette spørsmålet Forskning på praksis, m/komparativ komponent Utg pkt i Grossman? Sullivan? Jmf praksis i tannhelse komparativt kan være forskjellige ting Hva koster praksis? Hvordan beregnes og begrunnes praksis, og hvordan forstå forskjellene? Kvalitative studier av høyskoleansatte Kvantiative studier av veiledere Endres i topp-/bunntekst

16 Videre studier 2 Resonnementer omkring omfang og innhold i praksis se forbi kravene i rammer og direktiver utopien Hvilke grupper skal studeres? Sykepleie + spesialisthelsetjeneste viktig pga volum, men gir de relevant kunnskap for alle grupper? Nyskapning og innovasjon TPS Kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte Endres i topp-/bunntekst

17