Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Transkript

1 Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt mandat for nytt nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren. Helse Sør- Øst RHF har invitert representanter i følgende utvalg/fora til å kommentere på det foreslåtte mandatet: Regionalt utdanningsutvalg Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og høgskolene og Universitetet i Agder Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Intern samarbeidsgruppe mellom HR og Medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF Ev. kommentarer til foreslått mandat skal sendes inn senest 11. desember 2014.

2 Nytt forslag til mandat for Nasjonalt samarbeidsorgan mellom Helse- og utdanningssektoren (NSHU) Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren skal være en arena der representanter for helse- og utdanningssektoren3 kan drøfte sentrale problemstillinger som er relevante og aktuelle for begge sektorer. Styringssignaler NSHU forholder seg til NSHU forholder seg til vedtatte politiske signaler i stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier mv, Se vedlegg 1 om bakgrunnen for etablering av samarbeidsorganet og vedlegg 2 for oversikt over aktuelle styringsdokumenter. Tema som drøftes velges med utgangspunkt i de to sektorenes felles mål om å bidra til økt kvalitet i tjenestene. Et viktig middel for å få dette til er å sørge for at utdanning av helsepersonell dekker tjenestenes behov, både når det gjelder innhold, kvalitet og dimensjonering. Eksempler på tema for NSHU Samarbeid i triangelet spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste og universitets- og høgskolesektoren. Kompetansebehov og innovasjon i helsesektoren og hvordan disse møtes i utdanningene. Kjønns- og minoritetsrepresentasjon blant helsepersonell, rekrutteringsutfordringer, kultursensitivitet, kulturkompetanse og mangfold. Forskning knyttet til / forskning på utdanning av helsepersonell, herunder praksisstudiene. Tilrettelegging for tverrprofesjonell samarbeidslæring. Praksisstudiene og nye/gode modeller for samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. Innovasjon og nytenkning med mål om å finne ny/bedre organisering av praksisstudiene. Oppgavedeling mellom profesjoner og tjenesteområder. Kunnskapsdeling mellom tjenesteområder og -nivåer og utdanningsinstitusjoner. Belyse felles anliggender mellom sektorene og tilsynsmyndighetene, som utdanning og autorisasjon av helsepersonell, akkreditering av utdanninger, skikkethetsvurderinger o.l. Formål NSHU skal være er en arena for drøfting av saker av felles interesse for helse- og utdanningssektoren. Det skal legges opp til å gå i dybden og belyse disse sakene fra ulike perspektiver. Dette er et virkemiddel for å nå det overordnede nasjonale målet om økt kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Ved å sette saker på dagsorden på nasjonalt nivå skal NSHU bidra i utformingen av nasjonal helse- og utdanningspolitikk, og supplere/løfte drøftinger på regionalt og lokalt nivå. 1 Det skal ikke fattes vedtak. Dersom det tas opp saker som det viser seg å være enighet om at medfører behov for endringer i form av for eksempel iverksetting av konkrete tiltak, skal det skje i de ordinære prosessene innenfor den enkelte representants virksomhet/institusjon og utenfor NSHU. 1 Helsepersonell utdannes på alle utdanningsnivåer (videregående skole, fagskole, universitets- og høgskole). I denne sammenheng avgrenses det til kun å drøfte saker som gjelder samarbeid mellom aktører innenfor høyere utdanning (universitet og høgskole)

3 Forholdet mellom NSHU og andre aktører - Samspillsrådet: NSHU kan supplere Samspillsrådet, som har ansvar for flere sektorer, ved å belyse tema knyttet til helse- og utdanningssektorene i dybden. - Regionale og andre samarbeidsorganer er dialogpartnere - Andre som bør nevnes? Representasjon Innenfor helsesektoren er både primærhelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene sentrale aktører. Innenfor utdanningssektoren er universitet og høgskoler som tilbyr helsefaglig utdanning sentrale. Andre interessenter er helse- og utdanningsforvaltningen, tilsyns- og klageorganer, student- og brukerorganisasjoner og partene i arbeidslivet, se vedlegg 3 for liste over representanter og observatører. Representasjon i NSHU skal være forankret i ledelsen i representantenes organisasjon/virksomhet. Dette er ønskelig for å sikre at representantene har tilstrekkelig innflytelse til å påvirke opp-, nedover og på tvers i egen organisasjon. Organisering og arbeidsmåte Leder for NSHU oppnevnes for to år av gangen fra henholdsvis utdannings- og helsesektoren. Helsedirektoratet ved avdeling Utdanning og personell har ansvar for samarbeidsorganets sekretariat. Møter og seminar Det skal arrangeres møter 2-3 ganger årlig. Saksliste blir distribuert i god tid før møtetidspunktet. Ved behov skal NSHU planlegge og gjennomføre samarbeidskonferanser/seminarer som tar opp sentrale temaer av betydning for utdanning av helsepersonell. Målgruppe defineres av NSHU med utgangspunkt i de aktuelle temaene. Finansiering Utgiftene til deltakelse i NSHU dekkes av den enkelte organisasjon. Dette gjelder også for eventuelle konferanser/seminarer. Referat Det skal føres referat fra alle møter. Referatene distribueres til alle representanter og observatører. Referatene skal være offentlig tilgjengelige og vil bli publisert på nettstedet til Universitets- og høgskolerådet.

4 Vedlegg 1 til mandat Bakgrunn for etablering av Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helse- og omsorgstjenestene omfatter både spesialist- og primærhelsetjenestene. Tjenestene har et stort behov for godt kvalifisert personell som kan løse oppgavene på best mulig måte. Utdanningsinstitusjonene har et viktig samfunnsoppdrag i å utdanne godt kvalifisert personell. De skal ta hensyn til studentenes ønsker og behov. De skal også drive forsknings- og utviklingsarbeid samt innovasjon, for å kunne tilby forskningsbasert utdanning. Forskning kan gjerne skje i samarbeid med helsetjenestene. Det overordnede målet for begge sektorer er å bidra til at brukere av helse- og omsorgstjenester tilbys tjenester av høy kvalitet. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene. Universiteter og høgskoler har ansvar for utdanningene, men kan ikke utdanne kvalifisert personell alene. Helsetjenestene har, med noe ulike formuleringer i lovs form, et ansvar for å bidra til utdanning av personell. Dette skjer blant annet ved å ta imot og veilede studenter i praksis. Retningsmeldingen Meld. St. 13 Utdanning for velferd. Samspill i praksis ble utarbeidet på grunnlag av de store endringene som både helse- og sosialtjenestene gjennomgår. Endringene omhandler store paradigmeskifter, organisatoriske endringer og forventninger om samarbeid på tvers av profesjons- og forvaltningsgrenser og tjenestenivåer. Et annet viktig premiss for meldingen er Universitets- og høgskolerådets (UHR) gjennomgang av praksisstudiene4, der en rekke utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier ble avdekket. Noen er forankret i utdanningsinstitusjonene, andre i helse- og omsorgstjenestene og mange er knyttet til samarbeidet mellom de to utdanningsinstitusjoner og praksisarenaer. Flere av funnene bekreftes i kartleggingen Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere5 som NIFU gjennomførte i på oppdrag fra Helsedirektoratet. Med Utdanning for velferd følger utdanningsmyndigheten på mange måter opp St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. I stortingsmelding 47 beskrives den demografiske og helsemessige utviklingen i samfunnet. Dette er en retningsmelding der det også fokuseres på sammenhengen mellom helseproblemer, økonomiske og sosiale problemer. Samtidig som vi står overfor knapphet på helsepersonell i løpet av relativt få år, øker antallet eldre i befolkningen. Både høyere levealder og endret livsstil medfører et endret sykdomsbilde. Blant annet lever en større andel av befolkningen med kroniske lidelser. Det er også økte utfordringer innen barnevern, rus og psykisk helse. Ett av svarene på utfordringene vi står overfor er å organisere arbeidet annerledes. For å kunne benytte kompetansebeholdningen i samfunnet og i tjenestene - best mulig, er det behov for at helse- og sosialpersonell har bedre kunnskap om hverandres kompetanse. 2 Strategidokumentet HelseOmsorg21 (2014) peker på behovet for å opprette et nasjonalt samarbeidsorgan mellom helse- og utdanningssektorene. NIFU-rapport 14/2013, (

5 Vedlegg 2 til mandat Styringsdokumenter for NSHU i perioden høst 2014-høst 2016 Statsbudsjettet for 2014, 2015, 2016 Prop. 95 S (2015) Kommuneproposisjonen html?id= Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg: Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis: Meld.St. 44 ( ) Utdanningslinja Meld.St. 18 ( ) Lange linjer- kunnskap gir muligheter St.meld.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid: HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Varslede meldinger Ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten (2015) Ny stortingsmelding om folkehelse (2015) Ny nasjonal sykehusplan (2015) Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning (våren 2015) To stortingsmeldinger om livslang læring (2015)