PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT

Transkript

1 PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT Oppdragsgiver: KD Prosjekteier: UHR

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn s 3 2 Mandat gitt av Kunnskapsdepartementet s 3 3 Styring, organisering og arbeidsform i Praksisprosjektet s 5 4 Prosjektgruppens forståelse av oppdraget og løsningsforslag s 7 5 Tidsplan s 12 6 Økonomisk ramme/finansiering s 13 7 Suksesskriterier og risikofaktorer s 14 Vedlegg 1 Prosjektgruppen for Praksisprosjektet s 15 Vedlegg 2 Litteratur s 17 Vedlegg 3 Definisjoner s 18 2

3 1 Bakgrunn Som en oppfølging av Meld St 13 ( ), Utdanning for velferd, har Kunnskapsdepartementet (KD) bedt Universitet og høgskolerådet (UHR) om å koordinere et nasjonalt utviklingsarbeid i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene. Oppdraget for Praksisprosjektet beskrives i Supplerende tilskuddsbrev fra KD til UHR datert Prosjekt kvalitet i praksisutdanningen henger sammen med øvrige oppfølgingsprosjekter etter Meld St 13 ( ), Utdanning for velferd, og det er viktig å ivareta gråsoner med andre relevante prosjekter: Praksisstudier er en sentral del av helse- og sosialfagutdanningene. Formålet er å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner, og gjennom dette forberede dem best mulig for yrket. Gode og relevante praksisstudier er en forutsetning for at helse- og velferdstjenestene skal få tilført kvalifisert personell med riktig kompetanse. Det følger av lov om universiteter og høyskoler at de høyere utdanningsinstitusjonene har ansvaret for kvaliteten i alle deler av studiene, også praksisdelen. De opplever imidlertid å ha få virkemidler for å sikre relevante og gode praksisplasser. I NOU 2008:3 fastslo Stjernø-utvalget, blant annet på bakgrunn av NOKUTs evalueringer av sentrale yrkesutdanninger, at det er behov for tiltak for å heve kvaliteten i praksis. I tilskuddsbrevet fra KD vises til to rapporter; Fokus på praksisstudiene i Helse- og sosialfagstudiene (UHR 2010) og Kvalitet i praksis (NIFU 2013). Den første rapporten er basert på UH-sektorens erfaringer, mens den andre er basert på intervjuer med veiledere og praksiskoordinatorer i helsetjenesten. Begge viser store utfordringer knyttet til kapasitet, kvalitet, kontinuitet, samarbeid, veiledningskompetanse, ansvar og rammer i praksisstudiene. På oppdrag fra Praksisprosjektet har NIFU kommet med en kunnskapsoppsummering om utfordringer rundt eksterne praksisstudier, Praksis i helse- og sosialfagutdanningene. En litteraturgjennomgang, som munner ut i en anbefaling om en rekke kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene (NIFU 2014). 2 Mandat gitt av Kunnskapsdepartementet Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Prosjektet skal 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Foreslå kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer. 3

4 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal på bakgrunn av dette være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor. Føringer: Yrkeskvalifikasjonsdirektivet for de harmoniserte utdanninger, det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og politiske føringer i Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd legges til grunn for utviklingsarbeidet. Videre skal utviklingsarbeidet bygge på erfaringer som de enkelte institusjoner har gjort i arbeidet med å utvikle gode samarbeidsstrukturer med både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avgrensning: Oppdraget gjelder grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger. I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Forankring, prosess og involvering En viktig forutsetning for utviklingsarbeidet er at det skal skje i et nært samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren, helse- og velferdstjenestene og ansvarlige myndigheter. Det er særlig viktig å sikre et godt samarbeid som baseres på gjensidig tillit mellom partene. Utviklingsarbeidet må forankres både hos institusjonsledelsen og den faglige ledelsen, og en bredest mulig involvering av fagpersoner på tvers av institusjoner skal tilstrebes. Tilsvarende forutsettes ivaretatt for helse- og velferdstjenestene, jf. innspill fra Samspillsrådet. Løsning og rapportering Oppdraget utformes og konkretiseres nærmere i en prosjektplan fra UHR med en fremdriftsplan som beskriver milepæler fram til oversendelse av sluttrapport til Kunnskapsdepartementet. Prosjektplanen skal beskrive den praktiske gjennomføringen og vise hvordan både utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet til å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet. Kunnskapsdepartementet holdes orientert via rapporter og møter når det er hensiktsmessig for framdriften i prosjektet. Frist for regnskap og endelig rapportering er 15. mars (Supplerende tilskuddsbrev Statsbudsjettet 2013 Kap. 281 post 70 Utdanning for velferd, prosjekt Fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet datert ) (Supplerende tildelingsbrev - statsbudsjettet 2014 kap. 281 post 70 videreføring av prosjekt Kvalitet i praksisstudier og prosjekt Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene, prosjekt Fra Kunnskapsdepartementet til Universitetsog høgskolerådet datert ) 4

5 3 Styring, organisering og arbeidsform i Praksisprosjektet Prosjekteier er UHR ved UHR/sekretariat. Prosjektet er videre organisert med en styringsgruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppeleder er avdelingsdirektør Bente Skulstad fra Helsedirektoratet. Sekretær for styringsgruppen er Trine Grønn i UHRs sekretariat. Hun vil sikre at prosjektet får nødvendig administrativ bistand fra UHR-sekretariatet. Styringsgruppen: Lederne for UHRs seks fagstrategiske enheter for helse- og sosialfagutdanningene Studentrepresentant fra NSO Oppnevnte representanter for HOD/Hdir, BLD/Bufdir, AD/NAV, samt fra partene i arbeidslivet (Unio, LO/FO, KS, Spekter, Virke) Det arbeides med å oppnevne en brukerrepresentant Prosjektleder er helsefaglig sjef Grete Ottersen Samstad fra St. Olavs Hospital, engasjement (50 % ) fra januar 2014 til mars Prosjektmedarbeider er rådgiver utdanning Silje Paulsen fra Helse Midt-Norge RHF, engasjert (20 %) fra mars og ut Prosjektgruppen (vedlegg) er oppnevnt av prosjektleder etter forslag fra Styringsgruppen: Fra UH-sektoren: 6 representanter Fra de ulike praksisfeltene: 6 representanter (inkl. prosjektleder) Studentrepresentant Rapportering Prosjektgruppen oversender referater/oppsummeringer til Styringsgruppen og rapporterer om framdrift i hvert styringsgruppemøte. Det rapporteres til KD når det er hensiktsmessig for framdriften i prosjektet. UHR skal rapportere til KD på bruken av tildelte prosjektmidler 15. mars i 2014, 2015 og Arbeidsform og involvering Det skal være god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet. Dette er tre verdier som bør gjenspeiles i både prosjektorganisasjon og arbeidsform. Det første trinnet i å sikre likeverdighet i arbeidet, er den formelle oppnevningen av styringsgruppe og prosjektgruppe (se over), basert på interessentanalyser. Det er mange interessenter i prosjektet, og bred involvering handler om å involvere så mange fagpersoner på tvers av institusjoner og tjenester som mulig, innenfor prosjektets rammer. Prosjektet har som mål at graden av involvering og innflytelse for interessentene, står i rimelig forhold til graden av interesse for arbeidet. Prosjektet omfatter 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis, fordelt på 31 UH-institusjoner. I tillegg kommer et foreløpig ukjent antall videre- og mastergradstudier. Ikke alle utdanninger er direkte representert i prosjektet. Men de høgskoler og universitet som er representert i prosjektgruppen, dekker i sum alle profesjonsutdanningene. Prosjektgruppemedlemmene fra UH-sektoren vil ta ansvar for at alle profesjonsutdanningene blir involvert i arbeidet. Dette gjøres gjennom bruk av diskusjonsgrupper/referansegrupper enten 5

6 innen den enkelte profesjonsutdanning eller på tvers av utdanningene lokalt. Dette vil variere etter funksjon og hvor i organisasjonen det enkelte prosjektgruppemedlem er organisert. Prosjektet omfatter også svært mange praksisarenaer fordelt på 7 tjenesteområder (vedlegg). Alle tjenesteområdene er direkte representert i prosjektgruppa, med unntak av Fylkeskommunen (praksis for tannlegestudenter og tannpleiestudenter), som er indirekte representert gjennom vararepresentant. Også prosjektgruppemedlemmene fra praksisfeltet vil opprette lokale diskusjonsgrupper/referansegrupper. For å utnytte ressursene i prosjektgruppen og samtidig komme raskt i gang med løsningen av oppdraget, har prosjektgruppen delt seg inn i arbeidsgrupper knyttet til ulike deloppdrag. Arbeidsgruppene skal utarbeide diskusjonsgrunnlag til de planlagte prosjektgruppemøtene. Arbeidsformen vil være mail, evt telefonmøter. Vararepresentantene involveres ved behov. For å bidra til å løse oppgave 1 i mandatet, vil det bli opprettet utdanningsspesifikke arbeidsgrupper som gis spesifikke mandater av prosjektgruppen. En plan for oppfølging av arbeidsgruppene må diskuteres spesielt. Det vil også være aktuelt å benytte ressurspersoner og ekspertgrupper i arbeidet. Kommunikasjon og ledelsesforankring Åpenhet omkring framdrift og løsning er viktig både for å gi informasjon, hente ideer og spre erfaringer: Det er opprettet et nettsted for prosjektet. Her legges ut oppdatert informasjon, aktuelle rapporter og prosjekter. Det utarbeides en oversikt over formelle møteplasser og nettverk, samt møtetidspunkt for disse. Det utarbeides en plan for dialog, erfaringsutveksling og høring. Det er utarbeidet en standard presentasjon som prosjektdeltakerne kan benytte, som oppdateres jevnlig. Det utarbeides en prosjektordliste dvs en oversikt over viktige begreper i prosjektet og hvordan disse defineres (vedlegg) Det planlegges større høringskonferanser når det foreligger løsningsforslag på alle tre oppgavene i oppdraget. God ledelsesforankring hos institusjonsledelsen og den faglige ledelsen er et av suksesskriteriene for å lykkes både med det konkrete prosjektet og med det påfølgende implementerings- og endringsarbeidet. I prosjektperioden er ledelsesforankring et delt ansvar mellom styringsgruppe og prosjektgruppe. De oppnevnte styringsgruppemedlemmene representerer ledelsesnivået innenfor sine fagstrategiske enheter og tjenesteområder, og vil kunne arbeide mot egen organisasjon mellom styringsgruppemøtene. Dette forutsetter at sakspapirer sendes ut minimum 2 uker i forkant av møtene. Det legges opp til en møteplan for hhv prosjektgruppe og styringsgruppe som muliggjør dette. God ledelsesforankring handler også om godt samspill mellom prosjektgruppe og styringsgruppe. Styringsgruppen og prosjektgruppen vil ha et felles møte i juni 2014 for å sikre at partene på tvers av utdanninger og tjenesteområder har en felles forståelse av utfordringene og mulighetene i prosjektet. 6

7 4 Prosjektgruppens forståelse av oppdraget og løsningsforslag «Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov». (Jfr prosjektoppdraget fra KD) Forståelse Oppdraget skisserer de ønskede langsiktige virkningene, at prosjektet skal bidra til endring og utvikling nasjonalt, og at disse endringene skal møte samfunnets - og ikke bare hver enkelt utdanning eller profesjons behov for kompetanse. Bakgrunnen er retningen i Meld St 13 ( ), Utdanning for velferd, som tar utgangspunkt i reformene og de nye lovene i velferdstjenestene siste 10 år, og hvordan disse utløser nye behov når det gjelder innhold, organisering og styring av tjenestene. ( Jfr. NAV-, Barnevern- og Samhandlingsreformen, lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som beskrevet i Meld St 13 kap 3 og 4.) Det stilles større krav til kompetanse og forutsetter mer samspill og samarbeid på tvers av fag, nivåer og tjenester. Utdanningene må utvikles i tråd med endringene i yrkesfeltet, for å sikre tilgang på kandidater med relevant og god kompetanse. Utdanningene skal altså i større grad tilpasses samfunnets framtidige behov, i tråd med meldingens utenifra-perspektiv. Mulig løsning Prosjektgruppen har diskutert mulighetene, dvs hva er resultatet av et vellykket praksisprosjekt? Utviklingsarbeidet er ønsket av tjenestene og vil i seg selv bidra til å bygge bro mellom UH-sektor og arbeidsliv. Kulturer møtes og forståelser utvides. Gjennom styrket kvalitet i praksisstudiene, en tettere kopling mellom teori og praksis og en synliggjøring av det delte ansvaret mellom UH-sektor og arbeidsliv, vil de helse- og sosialfaglige utdanningene blir mer yrkesrelevante. Prosjektet vil også kunne synliggjøre studenter som en ressurs, bidra til intern kompetanseutvikling og heve statusen på utdanningsoppgaver i tjenestene. 1. «Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning.» (Jfr prosjektoppdraget fra KD) Forståelse Dette er første gangen man vurderer behovet for endringer i både omfang og type praksis for alle utdanningene samlet. Det er viktig at vurderingen gjøres med henblikk på praksisstudienes rolle for studentenes oppnåelse de fastsatte læringsmål for utdanningen, samt med fokus på integrasjonen av teori og praksis i utdanningen. Oppmerksomheten rettes dermed mot praksisstudienes rolle i den helhetlige vurderingen av relevansen og kvaliteten i utdanningen. I oppdragsbrevet vises til det store omfanget av praksisstudier i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med øvrige helse- og velferdstjenester, og hvordan Samhandlingsreformen gir argumenter for i større grad å benytte primærhelsetjenesten som læringsarena. Også innen NAV og barnevern meldes om behov for å legge til rette for flere studenter, likedan innen privat sektor. De ulike utdanningene har ulike behov når det gjelder tilgang til læresituasjoner. Videre vil oppgave 1 være den delen av prosjektet som i størst grad utfordres av at ikke alle tjenestene har en lovfestet plikt til utdanning. Lovfesting og finansiering av praksisstudier er egne prosjekter i oppfølgingen av St m 13, men hvor KD ber Praksisprosjektet belyse og begrunne behovet for endringer. 7

8 Et annet prosjekt i oppfølgingen av St m 13, skal foreslå et nytt system for kompetansekrav. I skisse til nytt system for kompetansekrav som foreligger fra Kunnskapsdepartementet (mars 2014) signaliseres følgende. «Et mulig nytt system for styring kan utformes på følgende måte med tre nivåer: - UH-lovens formulering beholdes, og gir fortsatt hjemmel for rammeplan. - Forskrift for rammeplan beholdes, men utformingen endres betydelig. - Retningslinjer som beskriver læringsutbyttet for ferdige kandidater for hver enkelt utdanning». Dette vil kunne resultere i at rammeplaner forenkles og erstattes av en felles forskrift. Det gjør at Praksisprosjektet kan vurdere volum og type praksis uavhengig av de aktuelle kravene i gjeldende nasjonale rammeplaner. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet for de harmoniserte utdanninger og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket gjelder. Praksisprosjektet forstår det slik at leveransen på oppgave 1 i oppdraget vil være innspill til det videre arbeidet som skal skje med retningslinjer for den enkelte utdanning. Dette er imidlertid avhengig av hva som besluttes vedrørende system for kompetansekrav. Det er en risiko at system for kompetansekrav ennå ikke er vedtatt, at felles forskrift ikke er utarbeidet og at store deler av det nasjonale rammeverket for arbeidet med kvalitetsutvikling av praksisutdanning er i spill på nåværende tidspunkt. Mulig løsning Punkt 1 er den mest omfattende delen av oppdraget. UHR-rapporten (2010) avdekker store variasjoner i volum veiledet praksis mellom utdanningene, og spør om variasjonen er faglig og pedagogisk begrunnet. Man fant at ved høyt press på praksisarenaene, blir fokus på innhold og kvalitet for svakt. Det blir viktig å vurdere hva som er riktig omfang og type praksis for hver utdanning, slik at praksisplasser, som er en knapphetsressurs, utnyttes best mulig. I tråd med de generelle utviklingstrekkene i helse- og sosialfeltet, forventes at større andel praksisstudier legges til de kommunale helse-, arbeid og velferdstjenestene og til privat sektor. Dette stiller krav til både kapasitet, kompetanse og læresituasjoner. I privat sektor utfordres man i tillegg av kostnader knyttet til tidsbruk, areal og utstyr. Her mangler vi også et avtaleverk. NIFU (2014) understreker viktigheten av å ha klare begrunnelser både for når i studiet praksisstudiene skal være, hvor de skal legges og hvor lange praksisperiodene skal være. Videre presiseres viktigheten av avtaleverk på system- og institusjonsnivå. Det er mange ulike læringsarenaer for utdanningene innenfor hvert enkelt tjenesteområde, som skal vurderes ut fra kvalitet og relevans opp mot læringsutbyttet for hver enkelt utdanning, inklusiv TPS. Arbeidsgruppene vil måtte basere vurderingene på prosjektgruppas forslag til kriterier og indikatorer som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene, jfr oppdragets punkt 2. Før oppnevning av utdanningsspesifikke arbeidsgrupper for å bidra til å løse oppgave 1, vil prosjektgruppen utforme tydelige mandater basert på oppgave 2, slik at deres leveranser bidrar til framdrift og løsning av prosjektoppdraget. Oppdragets punkt 1 vil måtte medføre langsiktig endringsarbeid etter at selve prosjektet er sluttført. 8

9 2. «Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene.» (Jfr oppdragsbeskrivelse fra KD) Forståelse Prosjektet vil gå grundig inn i begrepene kvalitet og relevans i praksis, og sammenhengen mellom teori og praksis. I dette ligger en forståelse av hva slags kunnskap praksiskunnskap er og hvordan slik kunnskap formidles til studenter. I NIFU-rapport (2013) beskrives flere kjennetegn på kvalitet og relevans i praksis. De viktigste punktene handler om å etablere systemer for oppfølging av alt som har med veiledningen å gjøre, at hele kjeden fra utdanning og kontaktlærer til virksomhet og ledelsen og praksisveileder må se viktigheten av tydelige systemer. «Veiledning i praksis må ses som en del av kjernevirksomheten, ikke en tilleggsoppgave» (s 53). Her hevdes at det viktigste i denne sammenhengen er at kvalitetsindikatorene sier noe spesifikt om graden av kvalitet i praksisstudiene, og at målingene kan gjennomføres med rimelig bruk av tid. Det stilles imidlertid krav til validitet ved implementering av kvalitetsindikatorer. NIFU mener at foreslåtte indikatorer bør testes, justeres og konkretiseres gjennom en fase med praktisk utprøving, hvor så mange relevante aktører som mulig blir hørt. En slik validering ligger ikke innenfor Praksisprosjektets mandat. NOKUT skal bidra til å sikre, utvikle og informere om kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning. NOKUT ser på systemet, og har ikke egne evalueringer for fagområder. Noen av de siste evalueringene har sett på utdanningsinstitusjonenes systemer for kvalitetssikring av praksisstudiene. Prosjektgruppen forstår det slik at kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner god praksis, skal være på nasjonalt nivå og innrettes mot rammeplan/felles forskrift. Mulig løsning På oppdrag fra Praksisprosjektet, har NIFU (2014) gjort en kunnskapsoppsummering fra de siste 5-10 år knyttet til utfordringer rundt eksterne praksisstudier. NIFU har kommet fram til langt flere kjennetegn for kvalitet og relevans i praksisstudier enn de gjorde i NIFU-rapport 2013, og kategorisert disse etter følgende områder: Organisering, styring og struktur Samarbeid mellom yrkesfelt og utdanning Praksisveiledning og kvalitetssikring av veiledning Utfordringer knyttet til å fremskaffe gode og relevante praksisplasser Finansiering Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner Prosjektgruppen har bred erfaring innenfor områdene, og mener NIFU har fanget opp utfordringsbildet og foreslått relevante kjennetegn. Prosjektgruppen ser imidlertid behov for å supplere innenfor områdene finansiering, organisering og infrastruktur. Prosjektet vil i tillegg etterspørre upubliserte rapporter og prosjekter, inklusive erfaringer med TPS, for å finne gode eksempler og utvide kunnskapsgrunnlaget ytterligere. Selv om prosjektgruppen innhenter ytterligere litteratur og dokumentasjon omkring praksisstudier, anses forslagene fra NIFU som godt gjennomarbeidete. Prosjektgruppen vil derfor ta utgangspunkt i NIFU-rapportens forslag til indikatorer i det videre arbeidet. Prosjektgruppen har innledet et samarbeid med NOKUT, og vil få oversendt rapportene etter tilsynet med kvalitetssystemet i UH-sektoren i Her kommer det fram at utfordringen for kvaliteten i praksisstudiene ligger først og fremst i samarbeidet mellom høgskolene og praksisinstitusjonene. 9

10 Prosjektgruppen vil også dra nytte av NOKUTs erfaringer med å utvikle og følge opp kvalitetsindikatorer, og de forutsetninger de legger til grunn for valg av indikatorer. Blant annet skal indikatoren være rimelig enkel å tolke og forklare, skal kunne brytes ned på studietilbudsnivå, si noe om kvalitet (forutsetning for kvalitet) og/eller profil og kunne brukes til sammenligning. NOKUT har ingen indikator innen praksisstudier. Prosjektgruppen har diskutert mulige ulemper ved bruken av kvalitetsindikatorer. En tilnærming gjennom minimumsstandarder og fokus på det som kan telles kan for eksempel skje på bekostning av fokus på kvalitet knyttet til relasjonelle forhold. Prosjektgruppen ser verdien av å knytte selve kvalitetsbegrepet til noe som er konkret og som gir mening der kvaliteten erfares. Prosjektgruppen vil i løpet av september ha utarbeidet et første utkast til overordnede, nasjonale kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier, herunder veiledningskompetanse. Utkastet vil deretter bli diskutert i relevante fora i UH-sektoren, i praksisfeltene og i etablerte samarbeidsorganer, for så å legges til grunn for arbeidet med å løse oppdragets punkt 1 og 3. 3 «Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer.» (Jfr prosjektoppdrag fra KD) Forståelse Punkt 3 henger nært sammen med punkt 2, forslag til kriterier og indikatorer for god praksis. Prosjektet skal først og fremst utrede behovet, ikke nødvendigvis komme med konkrete forslag til godkjenningsordninger. Prosjektet skal skaffe kunnskapsgrunnlag for en senere beslutning. Prosjektgruppen har diskutert risikoen ved innføring av godkjenningsordninger. Det vil kunne utløse kostnader, evt føre til at enkelte praksisfelt ikke blir godkjent. Dette vil kunne redusere praksisplasskapasiteten. Imidlertid viser NIFU til at kvaliteten på enkelte praksisplasser ikke fyller rammeplanens krav, uten at det iverksettes sanksjoner overfor ansvarlig utdanningssted. Prosjektgruppens forståelse er at et godt sett av kvalitetsindikatorer som både utdanning og praksisfelt er enige om, som også kan følges opp gjennom godkjenningsordninger, vil kunne bidra til økt kvalitet og relevans i praksisstudiene. Mulig løsning Planen er å framskaffe erfaringer med godkjenningsordninger i Norge og i andre land, evt undersøke behovet her til lands ved å gjøre en kartlegging. Både implementering av kvalitetsindikatorer og innføring av godkjenningsordninger for praksis kan utløse et økt behov for ressurser hos de involverte partene. Også her utfordres vi av uklare rammeforhold i tjenestene. Dette kan påvirke oppfatningen av behovet for godkjenningsordninger. Det kan også gi argumenter til arbeidet med lovverk og finansiering. NIFU (2014) beskriver fire innsatsfaktorer der det kan stilles spørsmål ved kvalitetssikringen: Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på system- og institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type praksisplasser Dette kan være eksempler på faktorer som kan etterspørres i en godkjenningsordning. 10

11 «Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal på bakgrunn av dette være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.» (Jfr oppdraget fra KD) Forståelse Fra politisk hold er det en bekymring for en fragmentering av profesjonsutdanningene. Bedre koordinering trengs ut fra et pasientperspektiv og et økonomisk perspektiv. En definisjon på TPS er når studenter fra to eller flere yrkesretninger lærer om, av og sammen med hverandre, dvs. interaktiv læring der en både erfarer tverrprofesjonelt samarbeid og lærer om hverandres kompetanseområder. Også her iverksettes det et tangerende prosjekt i oppfølgingen av St m 13. I utkast til oppdragsbeskrivelse fra KD foreslås at Prosjekt Felles innhold skal foreslå felles innhold i helseog sosialfagutdanningene jfr målet om en «dobbel identitet», der kandidatene også ser på seg selv som en del av et større velferdssystem. I utkastet anbefales at TPS bør i hovedsak gjennomføres ved bruk av felles praksisperioder, men også i prosjektoppgaver og lignende. Prosjekt Felles innhold skal se på aktuelle temaer som kan være felles, se det opp mot læringsutbytte og hvordan det kan integreres i hver enkelt utdanning. Prosjekt Felles innhold må samarbeide med Praksisprosjektet. Mulig løsning I Praksisprosjektet skal TPS inngå i vurderingene om praksisstudienes omfang og type, og i forslaget til kriterier og indikatorer for god praksis. Dette er en ny føring for praksisstudiene, og medfører bl.a. at de arbeidsgruppene vi setter ned for å bidra til å løse oppgave 1, ikke bare kan være knyttet til hver enkelt utdanning, men må samarbeide om å foreslå modeller for TPS. Som nevnt vil prosjektgruppen innhente erfaringer med TPS i praksisutdanningene. Dette kan skje gjennom innhenting av rapporter og ved å invitere til erfaringskonferanser. «Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger.» (Jfr prosjektoppdraget fra KD) Forståelse av tilhørende videre- og masterutdanninger Gjelder ikke de lange profesjonsutdanningenes spesialistutdanninger (de med offentlig spesialistgodkjenning) Gjelder både tverrfaglige og monofaglige videreutdanninger og masterutdanninger, som bygger på bachelorutdanningene. Gjelder de av disse som har veiledet praksis som en vesentlig del av utdanningen. På denne bakgrunn vil UHR-sekretariatet gjennomføre en kartlegging av videre- og masterutdanninger som skal inngå i prosjektet, og gjennom dette skaffe en oversikt over hovedtrekk med hensyn til organisering, volum og type av praksisstudier. 11

12 4 Tidsplan Tema Handlinger Tidspunkt for leveranse Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Styringsgruppe og prosjektgruppe Inndele prosjektgruppen i arbeidsgrupper Ferdigstille prosjektplan Fellesmøte styringsgruppe - prosjektgruppe Identifisere møteplasser for diskusjon, dialog og utveksling Mars 2014 (gjennomført) April (gjennomført) Mai Juni Kartlegges, opprettes, involveres og/eller besøkes forløpende Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Gjennomgå NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer April (gjennomført) Pågår Løsning oppgave 2 Utarbeide et første utkast til kriterier September og indikatorer Diskusjon og tilbakemelding fra Oktober fagmiljøene Nytt utkast til indikatorer Desember Løsning oppgave 3 Skaffe erfaringer med godkjenningsordninger, evt undersøke behovet Gi et beslutningsgrunnlag Oktober November Diskusjon/innspill Dialogkonferanse oppgave 2 og 3 Januar 2015 Løsning oppgave 1 Sammenfatte forslag til løsning 1, 2 og 3 Høring Utarbeide mandat med utg.punkt i oppgave 2, og etablere arbeidsgrupper Oppstartsmøte for arbeidsgruppene Sammenfatte et synspunkt, foreslå endringer i omfang og type praksis Oktober 2014 Oktober/november 2014 Mars mai 2015 Høringskonferanse Høst 2015 Konklusjon Prosjektrapport til KD Oktober

13 6 Økonomisk ramme/finansiering Hovedposter i budsjett for prosjektet "Kvalitet i praksisstudier" Bevilgning fra KD INN UT SUM RAMME 2. september , ,00 Budsjettramme , ,00 Disponert siste kvartal 2013 prosjektforberedelse, UHR-sekretariat ,60 Overført til Budsjettramme ,40 Budsjett 2014 Oppdrag NIFU litteraturgjennomgang inkl mva ,00 Prosjektleder (50%) ,00 Prosjektmedarbeider (20%) ,00 Prosjektkoordinator (30%) og admin. Støttefunksjoner (10%), UHR-sekretariatet ,00 sum faste oppdrags- og lønnskostnader ,00 Driftskostnader prosjekt, prosjektgruppe (16 p.) og styringsgruppe (14 p.) -se note (1) ,00 Mulige konsulentoppdrag/frikjøp ,00 Sum antatte driftskostnader ,00 SUM BUDSJETT ,00 overført til 2015-aktivitet ,40 Tentativt budsjett 2015 Prosjektleder (50%) 8 md ,00 Prosjektmedarbeider (20%) 6 md ,00 Prosjektkoordinering og admin. støttefunksjoner, UHR-sekretariatet 12 md ,00 Drift av prosjektgruppe, styringsgruppe, konferanser mm, se note (2) ,00 Buffer ,00 Sum tentativt budsjett ,00 Sum budsjett ,00 Note (1) Hovedposter 2014: Reise- og opphold ifbm møtevirksomhet, representasjon, oppfølging osv for prosjektgruppe og styringsgruppe (tot. 30 personer); kickoff-seminar 2014 for gruppeledere for oppg 1; div seminar og arbeidsgrupper ifbm alle tre oppg; Note (2) Hovedposter 2015: Samme som under (1), men mer aktivitet knyttet til spredning og drøfting av resultater og forslag fra prosjektet, bl.a to høringskonferanser, for å sikre involvering og forpliktelse til videre oppfølging fra alle interessenter etter prosjektperioden 13

14 7 Suksesskriterier og risikofaktorer Prosjektgruppen startet arbeidet med å identifisere suksesskriterier og risikofaktorer knyttet til selve prosjektoppdraget. Kort oppsummert mener prosjektgruppen at en felles forståelse av oppdraget, et oppdatert kunnskapsgrunnlag samt en arbeidsform som sikrer både involvering og forankring er viktige forutsetninger for å lykkes. Prosjektet er omfattende, og manglende samsvar mellom prosjektets omfang og de ressurser som stilles til disposisjon (kompetanse, midler og tid) vil kunne utgjøre en risiko. En gjennomarbeidet og omforent prosjektplan som også kan justeres underveis, er et viktig risikoreduserende tiltak. Praksisprosjektet er komplekst. Det involverer mange utdanninger, tjenester og nivåer, som igjen representerer ulike kulturer. Det er mange parallelle oppfølgingsprosjekter etter St.m 13 som tangerer praksisprosjektet, med fare for dobbeltarbeid og mangelfull koordinering. En viktig suksessfaktor for å lykkes både med prosjektet og det videre endrings- og utviklingsarbeidet, er en god ledelsesforankring innen både utdanninger og tjenester. Dette søkes ivaretatt gjennom arbeidsformen i og mellom styringsgruppen og prosjektgruppen, ut mot organisasjonene og opp mot de involverte departementene. En av de viktigste hindringene for at endring og utvikling kan skje etter at prosjektet har avgitt sin rapport, er de ulike lovmessige forpliktelsene de ulike tjenestene har når det gjelder utdanning. Andre rammefaktorer, slik som finansiering av utdanningsoppgaver vil også kunne utgjøre en risiko for videre endring. En stor gevinst med satsningen på kvalitet og relevans i praksisstudier er at tjenestene løfter fram utdanning som en viktig oppgave i seg selv. 14

15 Vedlegg 1 Prosjektgruppe for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Navn Bakgrunn/arbeidssted Representerer mailadresse Børge Lege/universitetslektor, Medisin Borge.lillebo@ntnu.no Lillebo DMF ved NTNU Kristin S. Klock Vara: Kristin Walter Professor/dr.odont, UiB Inst.for klinisk odontologi Seniorkonsulent ved studieadministrasjonen ved MOF, UiB Odontologi Tannpleie Tanntekniker Farmasi Kristin.Klock@iko.uib.no Kristin.Walter@ Normann Anderssen Vara: Per Einar Binder Merethe Rusdal Vara: Toril Forbord Instituttleder ved Inst.for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB Inst.for klinisk psykologi, UiB Universitetslektor, Institutt for helsefag, UiS Studieleder, Avdeling for sykepleie, HiST Psykologi Klinisk ernæring Sykepleie Audiograf Norman.Anderssen@psysp.uib.no Per.Binder@psykp.uib.no Merethe.Rusdal@uis.no Toril.Forbord@hist.no Ingrid Narum Vara: Anne June Iversen Jorunn Gjedrem Vara: Laila Luteberget Margrete Kanstad Knut Steinar Eitungjerde Claes Høyland Anne Mette Koch Vara: Hege R. Persson Tove Aakre Vara Lars Inge Prodekan HIOA Studieleder radiografutdanningen, UiT Førstelektor i sosialt arbeid, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, UiA Studieleder vernepleierutdanningen, Diakonhjemmet høgskole Bachelor i sykepleie, Høgskolen i Narvik NSO Ass.dir.med delansvar for oppfølging av NAV-kontor Sogn og Fjordana Enhetsleder i Bufetat Region øst Sykepleier, spesialrådgiver i FoU-avdelingen, Helse Bergen Avdelingsleder Klinisk utdanningsavdeling, Fag- og forskningssenteret, UNN Pleie- og omsorgssjef Larvik kommune Bioingeniør Radiograf Ergoterapi Ortopedingeniør Fysioterapi Farmasi Samfunnsernæring Paramedic Sosionom Barnevern Vernepleie Studentene NAV-området som praksisarena Barnevern som praksisarena Spesialisthelsetjenesten som praksisarena Kommunehelsetjenesten som praksisarena Fylkeskommunen Ingrid.Narum@hioa.no anne.j.iversen@uit.no jorunn.gjedrem@uia.no laila.luteberget@diakonhjemmet.no mskanstad@gmail.com Knut.Steinar.Eitungjerde@nav.no claes.hoyland@bufetat.no anne.mette.koch@helse-bergen.no Hege.Lisbeth.Roland.Persson@unn.no tove.akre@larvik.kommune.no 15

16 Byrkjeflot Fylkestannlegen i Nordland som praksisarena Lars.Inge.Byrkjeflot@Nfk.no Beate Fysioterapeut i privat Privat sektor som beate.ytreberg@uit.no Ytreberg praksis/universitetslektor praksisarena Grete Ottersen Samstad Silje Paulsen ved UiT Helsefaglig sjef, Seksjon for helsefag og utdanning, St. Olavs Hospital Rådgiver utdanning, HR-avdelingen, HMN RHF Prosjektleder Prosjektmedarbeider Grete.Samstad@stolav.no Silje.Paulsen@hmn.no 16

17 Vedlegg 2 Litteratur Kunnskapsdepartementet ( ) Supplerende tilskuddsbrev Statsbudsjettet 2013 Kap. 281 post 70 Utdanning for velferd, prosjekt Brev fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet. NIFU (2013): Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. Rapport 14/2013. NIFU (2014): Praksis i helse- og sosialfagutdanningene. En litteraturgjennomgang. Rapport 16/2014. St. meld. 13 ( ) Utdanning for velferd: Samspill i praksis Universitets- og høgskolerådet (2010): Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene. UHR-rapport, april

18 Vedlegg 3 Definisjoner på viktige begreper i prosjektet kvalitet og relevans i praksisutdanningen Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV): Samlebetegnelse for den statlige Arbeids- og velferdsetaten (en sammenslåing av arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten) og de kommunale tjenestene som utføres ved NAV-kontorer. Autorisasjon: Bekreftelse på at noen oppfyller de formelle og faglige kravene for godkjenning til å utøve et yrke. Etterutdanning: Opplæring som ikke er formelt kompetansegivende på grunnskolenivå eller innenfor videregående opplæring, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Begrepet omfatter et vidt spekter av opplæringstiltak som varierer både i lengde, omfang og når det gjelder dokumentasjonstyper. Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Omfatter innsats for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Helse- og omsorgstjenestene: omfatter den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere. Helse- og velferdstjenestene: En samlebetegnelse for arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), barnevernet og helse- og omsorgstjenestene på alle nivåer, inkludert statlige, fylkeskommunale, kommunale og private tjenesteytere og -tilbud. Kommunale helse- og omsorgstjenester: Offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Regulert av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsbasert praksis: Det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Kvalifikasjonsrammeverk: Systematisk oversikt over kvalifikasjonene som kan oppnås i et utdanningssystem eller innenfor et utdanningsnivå. Beskriver læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet beskrives i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalitetsindikator: En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Formålet med kvalitetsindikatorer for praksisutdanningen, er å gi publikum, brukere, studenter, læresteder og fremtidige arbeidsgivere informasjon om kvaliteten på praksisutdanningen. Pasientforløp: En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode. Praksisrettet forskning: Forskning som tar utgangspunkt i praksisutøvelse og erfaringskunnskap og som utføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige prinsipper. Feltet omfatter kunnskapsutvikling med ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, som for eksempel klinisk forskning eller annen empirisk forskning. Praksisstudier: Ulike definisjoner: Praksisstudier kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han/hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. ( ) Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fagperson på praksisstedet er veileder. (fra UHRs brev til profesjonsutdanningene ) Praksisstudier referer til ekstern praksis for studenter i virksomhet som en del av studieløpet. En definisjon er «planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av person med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis» (Brandt, 2005) 18

19 Rammeplan: Forskrift som fastsetter nasjonale standarder for innholdet i visse utdanninger med beskrivelse av mål, eventuelle obligatoriske emner, krav til praksis mv. Spesialisthelsetjenesten: Et spesialisert nivå av helsetjenester, for eksempel sykehus, i motsetning til primærhelsetjenesten som pasientens første kontaktpunkt. Tjenester regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Spesialistutdanning: Kompetanseheving regulert i forskrift 21. desember 2000 nr om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Gjelder leger, tannleger og optikere. De som godkjennes har tittelbeskyttelse i henhold til helsepersonelloven 74. I tillegg bruker flere yrkesorganisasjoner betegnelsen spesialistutdanning knyttet til bransjebaserte ordninger der personer som har gjennomgått ulike utdanningsløp, får en bransjegodkjenning som spesialist innen et avgrenset fagområde. Tverrprofesjonell samarbeidslæring: Når studenter fra to eller flere yrkesretninger lærer om, av og sammen med hverandre, dvs. interaktiv læring der en både erfarer tverrprofesjonelt samarbeid og lærer om hverandres kompetanseområder. Videreutdanning: En studiepoenggivende utdanning utover grunnutdanningen som gis ved universiteter og høyskoler. Videreutdanningene innebærer oftest en spesialisering i forhold til grunnutdanningen. Y-vei: Adgang til opptak til tilrettelagte utdanningstilbud ved universitet eller høyskole for søkere med eksamen fra yrkesfaglig studieretning i videregående skole som mangler generell studiekompetanse 19

20 Evt flere vedlegg Oversikt over grunnutdanninger (høgskole og universitet) som prosjektet omfatter Oversikt over tilhørende videreutdanninger og masterutdanninger som prosjektet omfatter Oversikt over hovedarenaer og underarenaer for praksisstudier som prosjektet omfatter Oversikt over styringsmekanismer for dagens helse- og sosialfagutdanninger Oversikt over lovverk som regulerer utdanningsoppgaven i praksisfeltet EUs yrkesdirektiv Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 20