Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Transkript

1 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten av 17. desember 2010, kapittel 4, og tilhørende veileder om Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert 1. mai Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser St. Olavs Hospital HF Tjenestens innhold: Nasjonale kompetansetjenester er et virkemiddel for å bygge opp og spre kompetanse innenfor et spesifikt fagområde. Det skal utarbeides en kort beskrivelse (inntil 100 ord) av tjenestens innhold, formål og avgrensning. Beskrivelsen skal være forståelig for brukere og publikum generelt. Er tjenestens innhold, formål og avgrensning tilstrekkelig beskrevet? Det er forutsatt at alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten er kjent og likeverdig tilgjengelig for alle potensielle brukere. Dette omfatter både pasienter, pårørende helsepersonell og publikum for øvrig. Som ledd i dette er det utarbeidet en beskrivelse av den enkelte godkjente nasjonale tjeneste. Tjenestens beskrivelse er revidert i Kvalitetssystem: Formålet med å etablere en nasjonal kompetansetjeneste, er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet. For å kunne ivareta dette skal nasjonale kompetansetjenester etablere system for å kunne overvåke behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde. Dette kan gjøres for eksempel ved bruk av medisinske kvalitetsregistre og biobanker mv. Er det etablert et system for å overvåke behandlingsresultater? Er det knyttet kvalitetsregister eller biobank til tjenesten? Det er ikke beskrevet eller rapportert om tjenesten har etablert et system for å overvåke behandlingsresultater innenfor tjenestens ansvarsområde, og det oppfattes at tjenesten ikke har 1

2 etablert et kvalitetssystem. Det fremgår at tjenesten er i ferd med å iverksette en multisenterstudie som har til hensikt å kartlegge behandling ved de fire tverrfaglige smertesentrene ved universitetssykehusene i Norge. Det planlegges at registeringer i denne studien vil kunne inngå i et fremtidig nasjonalt kvalitetsregister. Denne nasjonale kompetansetjenesten er etablert for å heve kvaliteten på utredning og behandling av langvarige og sammensatte symptom- og smertelidelser. Et kvalitetssystem skal bidra til å få oversikt over status for utredning og behandling av pasientgruppen, hvilke tiltak som bør iverksettes for å heve kvaliteten og være grunnlag for å måle og evaluere effekten av de tiltak som blir iverksatt. Det forutsettes at det gis en kort beskrivelse av kvalitetssystemet som tjenesten benytter ifm årsrapportering. Forskning: Nasjonale kompetansetjenester skal delta i forskning og etablering/oppbygging og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Den fremste oppgaven til en kompetansetjeneste er å bygge opp og spre kompetanse. Denne kompetansen må bygge på kunnskap som er vitenskapelig dokumentert. Slik kunnskap fremskaffes gjennom forskning, kunnskapsoppsummeringer og medisinsk metodevurdering m.m. I og med at det primære mål er å bygge opp kompetanse i andre regioner, er det viktig at disse trekkes med i forskningssamarbeid og faglige nettverk. Drives det forskning ved tjenesten? Er det etablert forskningsnettverk hvor andre regioner inngår? Det fremgår en oversikt over en rekke artikler som er publisert i Det fremgår ikke under fanen for forskning at det pågår forskningsprosjekt. Det fremgår at tjenesten deltar i nasjonal reseptregisterforskning. Dette er ikke nærmere forklart eller rapportert under fanen for Forskning. I teksten refereres det til en multisenterstudie. Det fremgår ikke nærmere informasjon om denne utover at det synes som om den iverksettes på nyåret Kompetansespredning: En nasjonal kompetansetjeneste er i første rekke etablert for å bygge opp og spre kompetanse. Dette skal skje innenfor en rimelig tidshorisont. For å oppnå ønsket effekt innenfor en tidsplan, kreves et systematisk arbeid. Alle nasjonale kompetansetjenester skal derfor utarbeide en plan for kompetansespredning. En slik plan skal bygge på en analyse/karlegging av behov og virkemiddel, og er et verktøy til å oppnå tjenestens resultatmål. 2

3 Har tjenesten utarbeidet en plan for kompetansespredning? Det fremgår at tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Tjenesten deltar i grunn-, etter- og videreutdanning av helsepersonell. Tjenesten jobber for å heve og samkjøre nivået på smerteundervisning til helsepersonell i hele landet. Det jobbes for felles læringsmål i grunnutdanningene. Tjenesten har bidratt til utarbeidelse og implementering av flere nasjonale retningslinjer i Tjenesten har etablert egne nettsider. Denne handler om tjenestens ulike prosjekter og utdanning av helsepersonell. Det etterlyses informasjon rettet mot bruker og primærhelsetjenesten. Det rapporteres at det jobbes med utvikling av nettsiden. Det vises i årsrapporten til en rekke nasjonale kursene, konferansene og foredrag som er gitt. Dette fremgår ikke en oversikt over dette i årsrapporten. Resultatmål: Nasjonale kompetansetjenester etableres for å bygge opp og spre kompetanse innenfor et spesifikt fagområde innenfor en rimelig tidshorisont. Kompetansetjenesten skal utarbeide resultatmål for de oppgaver som er tillagt tjenesten og et system for å dokumentere oppnådde resultat. Resultatmål for tjenesten skal være operasjonaliserbare og skal kunne måles. Er det utarbeidet resultatmål for tjenesten? I årsrapporten nevnes det en rekke mål og det fremgår at tjenesten selv omtaler disse som resultatmål. Det vises til direktoratets tilbakemelding på fjorårets evaluering. Det forutsettes at tjenesten tydelig svaret ut i årsrapport om det er utarbeidet resultatmål og tydeliggjør hva en ønsker å oppnå med denne nasjonale tjenesten. Referansegruppe: Det skal oppnevnes en faglige referansegrupper for alle nasjonale tjenester. Gruppenes fremste oppgaver er å bidra til at de nasjonale tjenestene blir drevet i tråd med intensjonen og at de avgir årlig rapportering fra sitt arbeid. Oppgaver, sammensetning og funksjon fremgår av referansegruppens mandat og regelverk for ordningen. Ja Nei Ikke oppgitt 3

4 Er det oppnevnt referansegruppe til tjenesten? Har referansegruppen godkjent tjenestens årsrapport? Representerer leder av referansegruppen en annen helseregion enn den region hvor tjenesten er lokalisert? Er alle helseregioner representert i referansegruppen? Har referansegruppen brukerrepresentasjon? Er det vurdert deltagelse fra andre aktører i referansegruppen? Tjenestens faglige referansegruppe har godkjent årsrapporten. Referansegruppens rapport gir en nyttig tilbakemelding om hvordan den nasjonale kompetansetjenesten ivaretar sitt nasjonale ansvar. Referansegruppen etterlyser oppfølging av tidligere tilbakemeldinger. Det er behov for å tydeliggjøre tjeneste som nasjonal kompetansetjeneste, nettressurser må utvikles og tjenesten må ha en plan for brukermedvirkning. Referansegruppen påpeker at tjenesten både rapporterer på aktiviteter som skjer ved St. Olavs hospital og ved NTNU og de aktiviteter som utføres av den nasjonale tjenesten. Referansegruppens rapport er svært kort og forholder seg i liten grad til det oppsettet som er laget for rapport fra referansegrupper. Referansegruppens tilbakemelding er viktig for å kunne fastslå om tjenesten fungerer i tråd med intensjonen og at kompetanseoppbyggingen i den enkelte helseregion og evt. i helse- og omsorgssektoren skjer i tråd med plan og resultatmål for tjenesten. Det etterlyses derfor en bedre og mer utfyllende tilbakemelding fra referansegruppen. Direktoratet minner om at det er utarbeidet et eget mandat for faglig referansegrupper. Mandatet beskriver intensjon og oppgaver for de faglige referansegruppene. Helsedirektoratets vurdering og anbefaling: Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen og fjorårets evaluering. Det fremgår at denne tjenesten ble etablert i Ved gjennomgangen av alle nasjonale tjenester som de regionale helseforetakene gjorde i 2009, fremgår det at det var en diskusjon om tjenestens innhold. Direktoratet etterlyste ved fjorårets tilbakemelding en tydeligere profil om hvorfor tjenesten ble etablert, hva en har ønsket å oppnå ved å etablere denne tjenesten og når en ser for seg at dette resultatmålet kan nås. Det samme gjorde den faglige referansegruppen. Hverken referansegruppen og direktoratet kan se at dette er svart ut i årsrapport for

5 Direktoratet har valgt ut parametere som brukes som grunnlag for årlig rapportering. Det forutsettes at tjenesten i sin årsrapport svarer ut disse parameterne hvert år. Denne rapporten oppfattes som mangelfull og ustrukturert, og det fremgår ikke i hvilken grad tjenesten har fulgt opp innspill fra den faglige referansegruppen eller helsedirektoratet. Denne tjenesten iverksetter og gjennomfører en rekke tiltak som det er grunn til å tro vil påvirke utredning og behandling av pasienter med sammensatte lidelser. Det fremgår imidlertid ikke om tjenesten har et system for å dokumentere effekt av sin virksomhet. Referansegruppen påpeker at årsrapporten både inneholder aktiviteter knyttet til NTNU, St. Olav hospital og den nasjonale tjenesten. Ut fra årsrapport er det vanskelig å vurdere om denne tjenesten drives i tråd med intensjonen. Helse Midt-Norge RHF må som ansvarlig for tjenesten sørge for at denne tjenesten rapporterer i tråd med intensjonen. Direktoratet minner om at det i tråd med regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester er varslet at det skal gjennomføres en mer helhetlig gjennomgang av nasjonale tjenester i Tjenestens oppfyllelse av krav iht regelverk og dokumentert effekt av tjenesten vil være sentralt for denne gjennomgangen. Konklusjon: Tjenesten anbefales videreført med de kommentarer som fremgår. Helsedirektoratet oppfatter årsrapporten som mangelfull og ustrukturert. Det må etter direktoratets oppfatning iverksettes tiltak for at tjenesten i fremtiden skal rapportere i tråd med intensjonen. Det er de regionale helseforetak som har ansvaret for etablering og drift av nasjonale tjenester. De regionale helseforetak er ansvarlig for at det foreligger fullstendig årlig rapportering fra alle nasjonale tjenester innen egen region og skal følge opp de nasjonale tjenester som ikke drives og rapporterer i hht. krav i veileder og forskrift. Direktoratet oversender årets evaluering til Helse Midt-Norge RHF for oppfølging. Det bes om at Helse Midt-Norge RHF melder tilbake til Helsedirektoratet hvilke tiltak som er iverksatt innen 1. oktober Helse Midt-Norge RHF sin tilbakemelding vil inngå i direktoratets helhetlige tilbakemelding om status for nasjonale tjenester til Helse- og omsorgsdepartementet pr. 1. november arl 5