Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam
|
|
- Oddvar Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Bjørg Aasen August
2 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 4 Prosjektorganisering... 4 Økonomi... 5 Gjennomføring Tverrfaglige veiledersamlinger Oppstartsseminar Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner... 7 Erfaringer så langt i prosjektet... 7 Evaluering av Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune... 8 Veien videre i prosjektet
3 Bakgrunn Våren 2013 ble rapporten Kvalitet i praksis utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Undersøkelsen omfatter praksisstudier for sykepleie, vernepleie, fysioterapi og ergoterapi, og er utført både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Rapporten beskriver bl.a. at det er behov for styrking av praksisveiledernes kompetanse, og at det bør foreligge planer for slik kompetanseutvikling. Videre bør det foreligge et kvalitetssikringssystem for veiledning av studenter i praksis, og det bør være en praksiskoordinator med ansvar for oppfølging av praksisveiledere og kontakten med utdanningsinstitusjonene. Det fremkommer også at det er usikkerhet omkring roller og ansvar når det gjelder studentveiledning, og at det er ulike syn på veiledning og veiledningsroller. Hva som er god veiledning er i stor grad overlatt til den enkelte praksisveileders forutsetninger og skjønn. NIFU-rapporten er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingssenter for sykehjem (USH) har bl.a. som delmål i sin Strategiplan å være pådriver for videreutvikling av praksistilbud til elever, lærlinger og studenter og pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. USH oppfordres til å prøve ut og dokumentere modeller for praksistilbud med involvering av ulike profesjoner/yrkesgrupper i veiledning og undervisning. Samarbeid på tvers av profesjoner er også en blant flere faktorer som vektlegges i Stortingsmeldingene Utdanning for velferd og Morgendagens omsorg. I samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), avdeling for sykepleierutdanning og avdeling for helse- og sosialfag og Trondheim kommune forplikter partene seg til å initiere og bidra i felles kompetanse-, fagutviklings- og forskningsprosjekter. Ifølge avtalen skal HiST gi nødvendig veiledning til praksisveilederne. Det har i den senere tid til dels vært vanskelig å rekruttere og beholde veiledere for studenter og lærlinger i enheten. Å være veileder oppleves ofte som en ensom jobb, og for mange blir veiledning en ekstrabelastning i arbeidshverdagen. Det er kun et fåtall av de som veileder studenter som har gjennomført veilederutdanning. I Trondheim kommune er det et krav at veiledere for lærlinger skal ha gjennomført et 4 dages kurs i veiledning, og dette kurset tilbys av kommunen flere ganger pr. år. Stor pågang til disse kursene fører til at noen veiledere tar imot lærling før de har gjennomført kurset. På denne bakgrunn har Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Sør-Trøndelag i samarbeid med HiST avd. for sykepleierutdanning høsten 2013 startet et prosjekt som benevnes Tverrfaglig veilederteam. Dette innebærer å utvikle og implementere en modell for kompetanseheving hos praksisveiledere for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenesten, samt systemer for en bedre kvalitetssikring av praksisstudier og læretid. Prosjektet bygger på erfaringer gjort i flere andre prosjekter som er gjennomført i Trondheim kommune, bl.a. prosjekt Lærlinger. Dette prosjektet innebar at det var en større gruppe lærlinger på samme arbeidsplass. Det ble dannet et forum for deres praksisveiledere hvor de fikk veiledning av fagleder. I tillegg ble det laget et opplegg for første dag i praksis for lærlingene hvor hensikten var å bli kjent med hverandre samt avklare gjensidige forventninger til hverandre. Trondheim kommune og HiST v/vernepleierutdanningen har i samarbeid utviklet en modell for å styrke veiledningskompetansen blant vernepleiere i kommunen. Modellen har en trinnvis oppbygging og 3
4 kan betraktes som et alternativ til videreutdanning i veiledning. HiST tilbyr dette opplæringsprogrammet for kommunens vernepleiere også etter avsluttet prosjektperiode. Prosjektgruppa har underveis i prosjektet fått god kunnskap om SVIP-modellen (styrket veiledning i praksis) som er utarbeidet av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik. Et viktig moment i SVIPmodellen er at høgskolelektorene gjennomfører gruppeveiledning for praksisveilederne på sykehjemmet når studentene er i praksis. Kvalitetssikring og utvikling av praksisstudier bør skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt. Dette fremheves i oppdragsbeskrivelsen gitt av Kunnskapsdepartementet for et utviklingsarbeid i regi av Universitets- og høgskolerådet hvor målet er å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagligutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Dette utviklingsarbeidet ble satt i gang høsten 2013 og vil gå over 3 år. Mål I prosjektet Tverrfaglig veilederteam er det fokus både på kompetanseheving hos praksisveilederne samt systemer for å bedre kvalitetssikringen av praksisstudier/læretid på enheten. Det ble utarbeidet 4 hovedmål som beskrev hva man ønsket å oppnå med dertil tilhørende tiltak for å nå disse målene. I løpet av prosjektets første måneder ble målene sammenslått til ett hovedmål: Å utvikle en modell for kompetanseheving hos veiledere i praksis samt systematisk bruk av ulike verktøy for bedre kvalitetssikring av praksisstudier/læretid som er overførbar til andre enheter/kommuner. Tiltak Som beskrevet innledningsvis er det praksisstedets og praksisveiledernes behov både lokalt og nasjonalt som danner utgangspunktet for prosjektet. I tillegg til kompetanseheving hos praksisveilederne er det ønskelig å synliggjøre veiledningsaktiviteten i avdelingen samt heve statusen på veiledning av studenter og lærlinger. Videre er det ønskelig å sette søkelys på tverrfaglig samarbeid, og det skal jobbes både kort- og langsiktig med rekrutteringen av fagutdannet personell til enheten. For å nå det overordnede målet i prosjektet ble følgende tiltak prøvd ut i løpet av studieåret på Søbstad helsehus: 1. Tverrfaglige veiledersamlinger 2. Oppstartsseminar for nye studenter og lærlinger 3. Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner Prosjektorganisering Det ble nedsatt en prosjektgruppe som har bestått av lektor fra HiST avd. for sykepleierutdanning og følgende ansatte ved Søbstad helsehus; fagleder, sykepleier, omsorgsarbeider, fysioterapeut og 4
5 vernepleier. Fagutviklingssykepleier ved USH har vært prosjektleder. Det har i vært gjennomført 3 møter i prosjektgruppa. Det ble underveis nedsatt 2 arbeidsgrupper. Den ene har i samarbeid med veileder fra Senter for helsefremmende forskning ved HiST og NTNU planlagt evaluering av prosjektet. Den andre arbeidsgruppen har på oppdrag fra rådmannens fagstab revidert Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune. Styringsrådet for USH utgjør styringsgruppa for prosjektet, og her er det representanter fra Trondheim kommune, HiST avd. for sykepleierutdanning, St. Olavs hospital, NTNU, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Åfjord kommune, Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Senter for Omsorgsforskning Midt-Norge og Eldrerådet i Trondheim kommune. Styringsrådet har hatt to møter i løpet av prosjektperioden. Økonomi Prosjektet ble i 2013 gjennomført av egne midler fra alle involverte parter. Det ble avtalt med enhetsleder at evt. oppmøte på fritiden for praksisveilederne kunne avspaseres. USH har søkt og fått innvilget kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmann i Disse midlene har blitt benyttet til innleie av lektor fra HiST på de tverrfaglige veiledersamlingene våren 2014, samt en studietur til Høgskolen i Gjøvik for to USH-ansatte, deriblant prosjektleder. Videre er det planlagt å benytte midlene til innkjøp av faglitteratur til praksisveilederne, og aktuell litteratur er til vurdering. Det er også aktuelt å benytte disse midlene til innleie av eksterne veiledere/forelesere på de tverrfaglige veiledersamlingene høsten 2014, samt frikjøp av prosjektleder. Planlagt forskning på prosjektet ved HiST avd. for sykepleierutdanning vil kreve tilførsel av økonomiske midler, og ansatte ved HiST har søkt egen arbeidsgiver om FOU-midler. Gjennomføring 1. Tverrfaglige veiledersamlinger Det er et uttrykt ønske over tid fra praksisveilederne i enheten at de har behov for en arena hvor de kan møtes for å dele erfaringer og lære av hverandre. Som nevnt innledningsvis opplever praksisveilederne at å være veileder ofte er en ensom jobb og oppleves som en ekstrabelastning i hverdagen. Samarbeid på tvers av yrkesprofesjoner vektlegges i nasjonale føringer for både utdanning og helse- og omsorgstjenesten. Å samle praksisveiledere for flere ulike utdanninger var derfor ett bevist valg fra prosjektgruppa. Man ønsker at de ulike yrkesgruppene skal bli bedre kjent med hverandres fagkompetanse og arbeidsoppgaver, og dermed øke mulighetene for tverrfaglig samarbeid både i avdelingen og avdelingene imellom. At alle veilederne er kjent med både fagopplæringens og høgskolestudiers særpreg er også et viktig moment. Det er ønskelig at det tverrfaglige samarbeidet mellom praksisveilederne vil gjenspeiles i deres veiledning av studenter og lærlinger. 5
6 For å styrke praksisveiledernes kompetanse ble det gjennomført 7 tverrfaglige veiledersamlinger à 1,5 time på enheten i løpet av studieåret; 3 i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret. Disse samlingene er ment å være en arena for erfaringsdeling og refleksjon samt gi økt teoretisk kunnskapsgrunnlag. I alt deltok 16 praksisveiledere i prosjektet ved oppstart høsten Det var 2 fysioterapeuter, 5 hjelpepleiere, 1 helsefagarbeider, 1 omsorgsarbeider, 6 sykepleiere og 1 vernepleier. Alle 16 har hatt veilederansvar for studenter eller lærlinger i kortere eller lengre perioder i løpet av prosjektperioden. Av ulike årsaker måtte 3 av deltakerne trekke seg fra prosjektet underveis, og 2 av disse ble erstattet med nye deltakere fra samme yrkesgruppe som hadde eller skulle få veiledningsansvar. På den første samlingen ble deltakernes forventninger til samlingene samt deres oppfattelse av hva veiledning er nedfelt i stikkords form. Mye av tiden på samlingene ble benyttet til erfaringsdeling og refleksjoner med utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og spørsmål. Til hver samling hadde prosjektleder og lektor fra høgskolen planlagt en bolk med teori med utgangspunkt i deres egne erfaringer som veiledere, behovene for ny kunnskap meldt inn fra veilederne på første samling samt pensumlitteratur som benyttes ved veiledningsutdanninger. Temaene som ble tatt opp var: hva er veiledning/ulike roller i veiledning, hvordan skjer læring i praksis/læringstrappa, ulike veiledningsmodeller, bruk av logg og refleksjon i gruppe, kommunikasjon og vurdering av studenter og lærlinger. Deltakerne fikk det benyttede materialet tilsendt på i etterkant. Den siste samlingen ble benyttet til en muntlig evaluering med utgangspunkt i deres egne forventninger og behov nedfelt på første samling. Planlegging av det videre arbeidet på enheten samt info om aktuelle veiledningsutdanninger. 2. Oppstartsseminar Mottak av nye studenter og lærlinger på praksisstedet fikk også stort fokus i prosjektperioden. Dette fordi mange av praksisveilederne både i enheten samt i andre prosjekter i kommunen har erfart hvor viktig en god start på en praksisperiode er med tanke på trivsel og tilhørighet i avdelingen. Erfaringsvis er dette viktige faktorer også med tanke på rekruttering av nye medarbeidere da studenter og lærlinger ofte søker seg tilbake til praksissteder hvor de har trivdes og blitt sett. Det ble gjennomført et Oppstartsseminar av 3 timers varighet for nye studenter og lærlinger på deres første dag i praksis. Her deltok enhetsleder, faglederne og de aktuelle praksisveilederne. Enhetsleder informerte om enheten og de ulike avdelinger. Fagleder orienterte om kommunens Serviceerklæring, kommunens kvalitetssikringssystem, helhetlige pasientforløp samt praktiske rutiner og retningslinjer, for eksempel brannrutiner. Videre var det en gjensidig forventningsavklaring mellom studenter/lærlinger og praksisveiledere/praksissted. I tillegg var det en målsetning for seminarene at studentene og lærlingene skulle være orientert om hele enheten og ikke bare egen avdeling. De ble også gjort kjent med mulighetene for å kunne delta/hospitere på andre avdelinger enn den de er tildelt praksisplass på; for eksempel følge fysioterapeutene i deres arbeid eller jobbe med andre pasientgrupper/avdelinger. Det ble også lagt vekt på en trivelig ramme for arrangementet ved å tilby en enkel servering. Samlingene ble avsluttet med en omvisning på helsehuset. Alle lærlinger fra helsefagarbeiderutdanningen samt fysioterapi-, sykepleier- og vernepleierstudenter ble innlemmet i prosjektet ved at det ble arrangert Oppstartsseminar første dag i praksis. Unntaket 6
7 var 3.års sykepleierstudenter ettersom de skulle gjennomføre praksis på Søbstad helsehus for siste gang grunnet overgang til ny Fagplan ved utdanningen. Det var også enighet i prosjektgruppa om ikke å involvere elever fra videregående skole i prosjektet i denne omgang. Enheten har lang tradisjon på å dele ut mapper med skriftlig informasjon til nyansatte og lærlinger, samt studentmapper ved oppstart av praksisperioder. Innholdet i mappene varierte fra avdeling til avdeling, og for fysioterapistudenter fantes ingen mappe på enheten. Man har derfor samlet relevant skriftlig informasjon i en mappe som nå skal benevnes Velkomstmappe. Den inneholder bl.a. serviceerklæringen, etiske retningslinjer, informasjonsskriv om den aktuelle avdelingen, forventninger til studenter og lærlinger samt brannrutiner og rutiner for arbeidstøy. Både ledere og ansatte har blitt involvert i revideringen av mappene, og dette arbeidet pågår fortsatt. Det meste av innholdet er felles for alle avdelinger, men noe vil være gjeldende kun for den aktuelle avdelingen, for eksempel døgnrytmeplan og informasjon om avdelingens ulike pasientgrupper. 3. Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner Flere av praksisveilederne har opplevd at veiledning ikke anses som en viktig oppgave blant andre ansatte og sin nærmeste leder. De har erfart at planlagte veiledningsoppgaver må velges bort på bekostning av andre oppgaver i avdelingen. Praksisveilederne opplever dette som meget uheldig for studenters/lærlingers læring. I tillegg opplever noen av praksisveilederne at studenter prioriteres framfor lærlinger når det gjelder deltakelse i avdelingens læringssituasjoner. For å synliggjøre veiledningsaktiviteten i avdelingen ble man tidlig i prosjektperioden enige med ledelsen om at all planlagt veiledning skal legges inn i turnussystemet. Dette gjelder bl.a. veiledningssamlinger og veiledningstimer, møter med opplæringskontor og høgskole, planlegging og gjennomføring av kvartalsoppgaver samt vurderingssamtaler. Den enkelte praksisveileder har selv ansvaret for å gi beskjed via til sin nærmeste leder om tidspunkt og omfang av planlagt veiledning. Fagleder legger så dette inn i turnussystemet slik at veiledningsaktiviteten kommer fram som en arbeidsoppgave i dagens vaktbok/arbeidsplan. Man ønsker med dette å oppnå at veiledning av studenter og lærlinger i praksis er en synliggjort oppgave for både ledelsen og alle ansatte og integrert i den daglige driften på avdelingen. Det er også viktig at studenter og lærlinger skal føle seg ivaretatt og verdsatt i avdelingen med tanke på deres læring, og oppleve faglig god veiledning i sine praksisperioder. Erfaringer så langt i prosjektet Prosjektet har blitt gjennomført som planlagt med 7 samlinger for praksisveilederne gjennom studieåret. Deltakernes forventninger til samlingene samt deres oppfattelse av hva veiledning er ble aktivt benyttet gjennom hele prosjektperioden. Praksisveilederne trakk blant annet frem behovet for mer kunnskap om veiledning og de ulike rollene, gjensidige forventninger fra student/lærling og veileder, ansattes holdninger overfor studenter/lærlinger og veiledningsarbeid, erfaringsdeling og 7
8 kunnskaper om OLK-web (elektronisk læringsverktøy i fagopplæringen). Den planlagte teoretiske delen ble gjennomgått og koblet til de praksiserfaringer som deltakerne delte på samlingene. Det har vært til dels lavt oppmøte på samlingene. Av 15 deltakere har det vært et oppmøte på 3 til 14, og det har vært under 10 deltakere på fem av de sju samlingene. Deltakerne selv hevder at dette skyldes kollisjoner med andre pålagte møter samt stort sykefravær i avd. Dette kom fram på en muntlig evaluering på den siste praksisveiledersamlingen. Få av deltakerne har gitt beskjed i forkant om at de ikke kunne delta. Det har vært gjennomgående i hele prosjektperioden at flere av deltakerne ikke leser sine er, ikke svarer på møteinnkallinger via Outlook og ikke møter forberedt når det gjelder oppgaver de ble bedt om å utføre mellom samlingene. Nevner for eksempel at de skulle lese i utsendte praksisdokumenter fra utdanningsinstitusjonene om krav til bruk av logg i praksis for å kunne legge dette fram på neste samling. En artikkel om bruk av refleksjon i praksis som ble utsendt pr. ble heller ikke lest av alle. På en henvendelse til faglederne midtveis i prosjektperioden viste det seg at praksisveiledernes bruk av til å informere sin fagleder om planlagte veiledningsoppgaver kun er benyttet på en av helsehusets fire avdelinger. Dette har ført til at synliggjøring av veiledningsoppgaver i GAT ikke har skjedd slik det var avtalt med praksisveilederne og ledelsen. I tillegg ble det trukket fram av praksisveilederne at oppstartsseminarene har vært nyttige for studenter og lærlinger; de får et godt inntrykk av praksisstedet og at det er viktig for dem å få møte ledelsen. Både studenter og lærlinger har også selv gitt tydelig uttrykk for at de føler seg både velkommen og verdsatt etter å ha deltatt på oppstartsseminarene. Praksisveilederne opplever at det er litt bedre forståelse for veiledning blant deres kollegaer, samt at de har fått bedre struktur på egen veiledning. Det trekkes også frem at det er nyttig med økt kunnskap om veiledning og læringstrappa, og erfaringsdeling på samlingene har vært nyttig for deltakerne da man lærer av hverandre. De opplever også at det er lettere å sende studenter og lærlinger til andre avdelinger på huset. På den første samlingen kom det tydelig fram at veilederne uavhengig av fagprofesjon sitter med de samme spørsmål, utfordringer og behov når det gjelder det å være veileder for studenter og lærlinger. Det er planlagt en forskningsstudie av HiST avd. for sykepleierutdanning med gjennomføring av fokusgruppeintervjuer høsten Evaluering av Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune Prosjektgruppa fikk i oppdrag å evaluere Trondheim kommunens Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune. Denne oppskriften ble 8
9 for mange år siden utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt ev ledere i kommunen og studentrepresentanter fra HiST. Den ble kvalitetssikret av lærere ved HiST, avdeling for sykepleie og avdeling for helse og sosial. Et evalueringsskjema hvor studenter/lærlinger skal evaluere enheten som praksisarena inngår også, og oppskriften inngår i kommunens kvalitetssikringssystem. Ved oppstart av prosjektet var denne veilederen ukjent både for ledelsen i enheten og de praksisveilederne som deltok, og var dermed heller ikke benyttet på enheten. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som jobbet med evaluering og revidering av oppskriften, og gruppa har hatt 3 møter (jamfør pkt. om prosjektorganisering). Forslaget som nå foreligger benevnes Retningslinjer for gjennomføring av praksis for lærlinger og studenter i helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Retningslinjene bygger på de erfaringer man har gjort i prosjektet, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre ansvarsområdene til enhetens kontaktperson, enhetsleder, fagledere samt praksisveiledere. Videre er det lagt vekt på gode mottaksordninger for studenter og lærlinger. Forslaget har vært på høring blant de involverte praksisveilederne i prosjektet samt diskutert i prosjektgruppa før det ble oversendt til rådmannens fagstab for videre håndtering. Det er avtalt et møte mellom prosjektleder, representant fra rådmannens fagstab, Opplæringskontoret samt rekrutteringsansvarlig i kommunen hvor videre håndtering av forslaget til retningslinjer er tema. Veien videre i prosjektet Underveis i prosjektet har følgende problemstilling blitt tydeliggjort og nedfelt på det siste møtet i prosjektgruppa: hvordan kan høgskolen bidra med veiledning til praksisveilederne utover det som tilbys i dagens ordninger for de ulike utdanningene? Jamfør avtale mellom HiST og Trondheim kommune hvor det er nedfelt at HiST skal gi nødvendig veiledning til praksisveilederne. Dette er et viktig spørsmål da erfaringene er at tilbudet fra høgskolen til praksisveilederne varierer både mellom utdanningene og mellom de ulike praksisperiodene i utdanningene. Dette spørsmålet er fra prosjektets side er løftet opp til Samarbeidsutvalget mellom HiST og kommunen. Prosjektet vil bli videreført i studieåret på Søbstad helsehus. Det vil bli arrangert oppstartsseminar for alle nye grupper av studenter og lærlinger, og prosjektleder tar ansvaret for dette. Dette er en oppgave som må overtas av enheten selv etter avsluttet prosjektperiode. Det er pr. i dag ikke kapasitet til å arrangere oppstartsseminar for elever fra videregående skole da de har praksis i mange ulike perioder i løpet av skoleåret. Det bør vurderes om dette kan gjennomføres avdelingsvis. Tiltaket med regelmessige tverrfaglige veiledersamlinger videreføres og videreutvikles. Samlingene skal ledes av prosjektleder som er fysioterapeut og en hjelpepleier som begge samtidig gjennomfører veiledningsutdanning ved henholdsvis høgskole og fagskole. Uavhengig av høgskolens rolle opp mot praksisveilederne har det blitt tydeliggjort at enheten selv bør ha ansatte med veiledningsutdanning som kan fungere som ressurspersoner i veiledning. Dette gjelder i forhold til studenter og lærlinger, andre praksisveiledere og samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. Modellen som er utviklet kan gi en ny og annerledes kontakt mellom praksisfelt og høgskole på de tverrfaglige veiledersamlingene. Denne kontakten kan bli en arena for utveksling av kunnskap mellom partene samt gi grobunn for nye fag- og utviklingsprosjekter. 9
Statusrapport 2 fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam
Statusrapport 2 fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Sissel Kvam September 2015 1 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 5 Prosjektorganisering... 5 Økonomi... 6 Gjennomføring... 6 1. Tverrfaglige
DetaljerTverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre
Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan
DetaljerSemesterevaluering av TVEPS våren 2016
Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert
DetaljerBodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger
Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Universitetslektor Åse Bårdsen og Hege Solgård, Fysioterapeututdanningen, UiT Norges Arktiske universitet Mål - kombinerte
Detaljer, LU'UaI ;U. Trondheim kommune 1. FORMÅL 2. DEFINISJONER
291115111, LU'UaI ;U Trondheim kommune SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING OG PROGRAM
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen
BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):
DetaljerSæravtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG
Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Innledning Partene har som siktemål å bidra til en velfungerende helse og omsorgstjeneste, ved å stille krav til kvalitet i utdanningens
DetaljerOrganisering for god veiledning
Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene
DetaljerFremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?
Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen
DetaljerKurs i veiledning for praksisveiledere
Kurs i veiledning for praksisveiledere Samarbeidet om veiledningskurs for Bærum kommunes praksisveiledere Bakgrunn «Et ork!» å ha studenter! Få praksisveiledere hadde veiledningskompetanse Prosjektperiode-
DetaljerVi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning.
mottp..11 TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen 14MiNå V 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Eva Rinnan 11 /7645//A50/&01/ 16.05.2013 oppgis ved alle henv. Signert
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:
SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom Universitet/høgskole og helseforetak Sted Dato: ----------------------------------------- ------------------------------------------- 1 1. INNLEDNING
DetaljerProsjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013
Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,
DetaljerStyrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER
Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER Ina.moller@ntnu.no Praksisprosjektet Kartlegging av kvaliteten på den praksis som ble gitt til studenter i praksisstudiene. Konkluderte «for å styrke og sikre
DetaljerGlemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.
DetaljerRapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC
Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015
DetaljerMetodebok for praksis
Forord Metodebok for praksis ID UTS.Mos.Avd.H&S, Versjon 1.02 Gyldig fra 11.12.2014 Forfatter Bente Tømmervik Verifisert Bente Tømmervik Godkjent Bjørg Sissel Kvannli Side 1 av13 Denne metodeboka er utarbeidet
DetaljerEtablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum
Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker
DetaljerForslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren
Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt
Detaljernivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo
/ i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerErfaring med åvære pådriver
Erfaring med åvære pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter www.utviklingssenter.no Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier UTVIKLINGSSENTER for sykehjem i Troms
DetaljerSykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010
Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår
Detaljer30.01. 2014. Strategiplan
Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i
DetaljerKvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis
Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerEvaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,
Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerVeiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerErnæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem
Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem Bakgrunn I stortingsmelding nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening framhever regjeringen betydningen av mat og
DetaljerVeiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem
Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,
DetaljerIHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del
IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1
DetaljerKompetanseplan 2010-2013
Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen
DetaljerØkt rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til de kommunale helse og omsorgstjenestene Toril Brodahl
Økt rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til de kommunale helse og omsorgstjenestene Toril Brodahl Fra Statsbudsjettet 2018 Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere I 2016 ble det
DetaljerTil kommuner som mottar denne mailen, ber vi om at denne e-posten videreformidles til aktuelle praksisstudieplasser for fysioterapeutstudenter.
Aud Lindseth Fra: Praksiskontor AHS [praksiskontor-ahs@hist.no] Sendt: 15. mai 2012 15:42 Til: 'postmottak@flatanger.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 'astrid.gullesen@frosta.kommune.no';
DetaljerOm FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten
Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og
DetaljerVerdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune
Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerKvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider
Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerStrategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd
Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.
DetaljerTverrfaglig praksisstudier
Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,
DetaljerSamarbeidsforum for Trondheim kommune og HiST, helse og sosial Dato: Tidsrom: 9:00-10:30 Sted:
MØTEREFERAT Møtet gjaldt: Samarbeidsforum for Trondheim kommune og HiST, helse og sosial Dato: 16.11.2009 Tidsrom: 9:00-10:30 Sted: Trondheim kommune, rådhuset møterom A Til stede: TK: Kirsti Buseth, Lillibeth
DetaljerKompetanseplan 2011-2014
Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerGlemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale
DetaljerVeiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231
Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens
DetaljerDemensfyrtårn 2011 USH Troms
Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar
DetaljerUndervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune
HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske
DetaljerØkt rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til de kommunale helse og omsorgstjenestene. Hell, 4. desember2018
Økt rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til de kommunale helse og omsorgstjenestene Hell, 4. desember2018 Mange roper høyt «Stor mangel på personell i helse- og sosialtjenestene. Mangelen
DetaljerPraksisstudier på tvers av sektorer.
Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING
Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
DetaljerTrondheim helseklynge
HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet
Detaljer«Skulder ved skulder» Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudier
«Skulder ved skulder» Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudier Fagkongress i ergoterapi Trondheim, 6. 8. november 2017 Anne-Stine Dolva, Astrid Smedsrud Johansen, Marte Ørud Lindstad,
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Forventet læringsutbytte Målgruppe Etter fullført praksisveilederutdanning
DetaljerSamhandling i praksis
Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 30. juli 2018 13:42 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerVedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,
Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerForebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet
DetaljerSamarbeid om Etisk kompetanseheving
Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem
DetaljerPRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36
Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING
DetaljerSaksframlegg. SØBSTAD SYKEHJEM- UNDERVISNINGSSYKEHJEM I MIDT-NORGE -FRA PROSJEKT TIL ETABLERT ORDNING Arkivsaksnr.: 04/36116
Saksframlegg SØBSTAD SYKEHJEM- UNDERVISNINGSSYKEHJEM I MIDT-NORGE -FRA PROSJEKT TIL ETABLERT ORDNING Arkivsaksnr.: 04/36116 Til orientering Saksfremlegg - arkivsak 04/36116 1 1. Innledning Søbstad sykehjem
DetaljerStrategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerPraksis i helse- og sosialfagutdanningene
Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerOppsummering nettverk Møre og Romsdal
Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Bakgrunn 23 april 2008 ble Rokilde sykehjem i Kristiansund offisielt godskjent av Sosial- og helsedirektoratet som undervisningssykehjem (USH) i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerInnspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:
DetaljerUtviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune
Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Styringsgruppemøte
DetaljerHva er kvalitet i praksis?
Hva er kvalitet i praksis? En suksesshistorie fra psykisk helsevern i UNN og sykepleier udanningen ved UiT Njål Bjørhovde Spesialkonsulent Vårt utdanningsoppdrag! 3-5. Om deltakelse i undervisning og opplæring
DetaljerVidereutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)
Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til
DetaljerPraksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler
Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser
DetaljerTILTAKSPLAN 2011-2012
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerHandlingsplan 2015. Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag. Utvikling gjennom kunnskap
Handlingsplan 2015 Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Sør Trøndelag Utvikling gjennom kunnskap Innhold Innledning... 4 Overordnet strategi for Utviklingssentrert for sykehjem i Sør Trøndelag
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerRekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen
Rekruttering, kvalitet og kompetanse 18.09.2012 Anne J. Kittelsen Disposisjon Litt om utviklingssentret Overordnet strategi Nettsider Handlingsplaner Forskning Fagutvikling Rekruttering Bakgrunn/Historie
DetaljerSæravtale praksisstudier
Jfl/./ " æ','....z / v. I HØGSKOLEN IAL suuo HELSEMØREoc RoMsDAL Morwm *~*-**~**v "d~"= 9" INTERNT 13APR.2015 Moldeunivershycoflege A HfDGSKULENI VOLDA Særavtale praksisstudier om Tiileggsavtale mellom
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerFra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/505-3 Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Fra prosjekt til fast ordning for skoleutvikling i Indre og Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerInnkalling Prosjekt: Utvikling av modell for oppfølging av lærlinger i helsearbeiderfag
Gjøvik kommune Virksomhetsområde Helse- og sosial Innkalling Prosjekt: Utvikling av modell for oppfølging av lærlinger i helsearbeiderfag Møtetid/dato: Tirsdag 07.01.14, kl 13.00-15.00 Møtested: Haugtun
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerRapport fra arbeidsgruppe vernepleie.
Rapport fra arbeidsgruppe vernepleie. Ferdigstilt 04.09.2015 Oppsummering. Anbefalinger og begrunnelser Medlemmene i arbeidsgruppen for vernepleierutdanningen har bestått av representanter fra utdanningen,
DetaljerPROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal
PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal
Detaljer