Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Disponering og oppbygging av boka Kapittel 1 Læring Innledning Læring på skolen og i hverdagslivet Hva elevene lærer i skolen Faglige kunnskaper og ferdigheter Kunnskap om samfunnet og kulturelle forskjeller Atferd, kommunikasjon og sosiale ferdigheter Emosjoner Selvoppfatning og motivasjon Læringsstrategier Forsvarsstrategier Teorier om læring Behavioristiske teorier læring ved betinging Klassisk betinging Operant betinging Prinsippet om reinforcement Systematisk bruk av behavioristisk teori i skolen Programmer som har som til hensikt å endre atferd Programmer som har til hensikt å fremme læring av kunnskaper og ferdigheter Kognitiv innflytelse på behavioristisk teori... 45

2 8 Innholdsfortegnelse Sosial læringsteori modell-læring Betingelser for modell-læring Hva er det som læres gjennom modell-læring? Hvem kan fungere som modeller? Sosial kognitiv teori Læring og atferd Læring gjennom erfaring og observasjon Triadisk gjensidighet Agent i eget liv Mestringsforventning som forutsetning for å bli agent i eget liv Andre kognitive teorier om læring Informasjonsprosessering Konstruktivistiske teorier Piagets induktive perspektiv Ausubels deduktive metode Sosiokulturell teori Den nærmeste utviklingssonen Veiledning og støtte Læring som praksisfellesskap Vurdering av læring i sosiokulturell teori Bearbeiding av kunnskap i skolen Overflatekunnskap og dybdekunnskap Dybdelæring Fremkalling av etablert kunnskap fra langtidsminnet Fordyping i lærestoffet over tid Elevaktive arbeidsformer Bruk av prøver og tester som krever forståelse og problemløsning.. 82 Vis elevene verdien av læringsstoffet og aktivitetene Hjelp elevene til å strukturere lærestoffet Lær elevene selvregulerende ferdigheter Teorier om kognitiv dissonans og konsonans læring av holdninger Reduksjon av kognitiv dissonans Avgjørelser og valg kan følges av dissonans Erklæringer virker bindende egen atferd krever rettferdiggjøring. 89 Kognitiv dissonans i skolesammenheng Avslutning Drøftingsoppgaver... 93

3 Innholdsfortegnelse 9 Kapittel 2 Selvoppfatning Innledning Selvoppfatning og selvpresentasjon Selvverd, skolefaglig selvvurdering og mestringsforventning Selvverd Betydningen av selvverd Kilder til selvverd Egne ambisjoner Psykologisk sentralitet Andres forventninger Anerkjennelse og sosial støtte Skolefaglig selvvurdering En flerdimensjonal og hierarkisk oppbygd selvvurdering Betydningen av skolefaglig selvvurdering Kilder til skolefaglig selvvurdering Andres vurderinger Sosial sammenligning Selvattribusjon Mestringsforventning Betydningen av mestringsforventning Kilder til mestringsforventning Mestringserfaringer Andres eksempler Verbal overtalelse Fysiologiske og emosjonelle reaksjoner Avslutning Likheter og forskjeller mellom faglig selvvurdering og mestringsforventning Noen likhetstrekk Noen sentrale forskjeller Drøftingsoppgaver Kapittel 3 Motivasjon Innledning: Kan motivasjon observeres? Teori om forsterking

4 10 Innholdsfortegnelse Pedagogiske implikasjoner av teori om forsterking Teorier om behov Maslows behovshierarki Et hierarki av behov Pedagogiske implikasjoner av Maslows teori Deci og Ryans teori om selvbestemmelse og indre motivasjon Innledning Grunnleggende psykologiske behov Indre og ytre motivasjon Pedagogiske implikasjoner av selvbestemmelsesteorien Teorier om motivasjon og selvoppfatning Forventning om mestring Atkinsons teori om prestasjonsmotivasjon Banduras teori om «self-efficacy» Pedagogiske implikasjoner av teori om mestringsforventning Motivasjon og selvverd Selvverdsmotivet Rosenbergs teori om psykologisk selektivitet Kaplans teori om avvikende atferd som selvbeskyttelse Covingtons teori om selvverd Selvpresentasjon, selvvalgte handikap og hjelpsøkende atferd Teori om lært hjelpeløshet Pedagogiske implikasjoner av motivasjonsteorier som tar utgangspunkt i selvoppfatning Teori om mål og verdier Teori om målorientering Oppgaveorientering versus egoorientering Andre målorienteringer? Pedagogiske implikasjoner av teori om målorientering Eccles «expectancy-value»-teori Pedagogiske implikasjoner av Eccles teori Avslutning Motivasjon og atferd Behovet for selvbeskyttelse kan utløse ulike former for atferd Lav innsats mangel på involvering Usynliggjøring Sosial tilbaketrekking

5 Innholdsfortegnelse 11 Skulk Bråk Drøftingsoppgaver Kapittel 4 Læringsmiljø Innledning Tilpassing av undervisningen til elevenes forutsetninger Betydningen av tilpassing Dybdelæring Opplevd og forventet mestring Skolefagenes verdi Oppgaveorientering Attribusjon til innsats og strategi Positiv utvikling av elevenes selvverd Tilpassing har positive ringvirkninger Tilpassing i praksis Tilpassing av undervisningen og arbeidsoppgavene på skolen Skolens målstruktur og grad av sosial sammenligning Vurdering Formativ vurdering vurdering for læring Summativ vurdering og sluttvurdering Vurdering og valg av oppgaver Vurdering, sosial sammenligning og kriterier for mestring Vurdering og attribusjon Forholdet mellom formativ og summativ vurdering Vurdering av motivasjon, innsats, holdninger og samarbeid Elevaktivitet, medbestemmelse og autonomistøtte Analyse av elevrollen Læreren som formidler og veileder Medansvar for egen læring? Struktur og oversikt Elevenes forhold til læreren Det sosiale miljøet blant elevene Sosial status Elevsamarbeid Mobbing

6 12 Innholdsfortegnelse Definisjon og registrering av mobbing Omfanget av mobbing Hva gjør skolen med mobbing? Avslutning Drøftingsoppgaver Kapittel 5 Læringsstrategier og selvregulert læring Innledning Studieteknikker og læringsstrategier Studieteknikker Fremkalling av relevante forkunnskaper Finne fokus og strukturere fagstoffet Læringsstrategier Sette seg mål og vurdere seg selv Tilrettelegging, organisering og bruk av miljøet Metakognisjon Selvregulert læring Planleggingsfasen Handlingsfasen Selvrefleksjonsfasen Når selvreguleringen svikter Fasene og elementene i selvregulering er avhengige av hverandre Læringsmiljøets betydning for selvregulerende atferd TIL-modellen: en didaktisk modell for selvregulering og tilpasset opplæring Prinsipper som modellen bygger på Struktur og oversikt Elevaktivitet Avveksling og hvile Læringsorientert målstruktur og reduksjon av sosial sammenligning. 264 Elevsamarbeid Formativ vurdering og sosial støtte Tilpassing og mestring Oppøving i selvregulering Informasjon og samarbeid mellom skole og hjem Visuell utforming av modellen (arbeidsplanen)

7 Innholdsfortegnelse 13 Faglig innhold Prosess Planleggingsfasen Gjennomføringsfasen Vurderingsfasen Oppsummering: Hvordan ivaretar TIL-modellen sentrale pedagogiske prinsipper? Drøftingsoppgaver Kapittel 6 Klasseledelse Innledning Strategier for klasseledelse Få, klare og enkle regler Ros eller belønning av ønsket atferd Sanksjonering av uønsket atferd Klare forventninger, struktur og oversikt Fysiske forhold og gruppering i klasserommet En utvidet forståelse av klasseledelse God klasseledelse krever lærere med engasjement og overskudd Hva viser forskningen når det gjelder trivsel og stress i læreryrket? Lærerne trives Utfordringer og stress Årsaker til stress i læreryrket Ivaretaking av lærerne Reduksjon av tidspresset Kollektiv kultur Autonomi Læringsorientert målstruktur Drøftingsoppgaver Referanser Register

Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 Kapittel 2 Mestringsforventning... 17 Hva er mestringsforventning?... 17 Betydningen av mestringsforventning... 19 Hvordan kan skolen fremme mestringsforventning?...

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...

Detaljer

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 11

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...

Detaljer

Motivasjon for skolearbeid

Motivasjon for skolearbeid Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1 Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene

Detaljer

Plan for presentasjonen. MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle. Hva er motivasjon?

Plan for presentasjonen. MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle. Hva er motivasjon? MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle Skolelederkonferansen Fredag 9. februar 2018 Cecilie Skaalvik Plan for presentasjonen Hva er motivasjon Hvorfor bør skoleledere har kunnskap om motivasjon skoleleders

Detaljer

Motivasjon og selvforståelse

Motivasjon og selvforståelse 1 Ole Fredrik Lillemyr Motivasjon og selvforståelse Hva ligger bak det vi gjør? UNIVERSITETSFORLAGET 2 Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82- 15-01078-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. 1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 KANDIDAT 4505 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Klasseledelse som motivasjonsfaktor

Klasseledelse som motivasjonsfaktor Klasseledelse som motivasjonsfaktor Hva slags motivasjonsklima er det i din klasse? Taran Aure Regler og rutiner Pedagogisk struktur - Rammer og strukturer for læringsløp Organisatorisk struktur - Læringsrommets

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen

Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen Motivasjon, mestringsforventning og selvoppfatning Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen Solstrand 17. oktober 2018 Rådgiverseminaret

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn

Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst År: 2015 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Eksamenstype: Individuell skriftlig, 6 timer. 4 av

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? En kvalitativ studie av tre elevers opplevelse av å bli tatt ut av klassefellesskapet for å delta i gruppe med intensiv opplæring. Masteroppgave

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Forord. Trondheim, januar Ida Mariann Ohlsson

Forord. Trondheim, januar Ida Mariann Ohlsson Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, spennende og lærerik prosess. Min inspirasjon til denne oppgaven har sitt utgangspunkt i erfaringer fra læreryrket og mine tidligere år som vikar

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv

Detaljer

Læreres forståelse av motivasjon

Læreres forståelse av motivasjon Henrikke Melhus Dukefos Læreres forståelse av motivasjon En fenomenografisk undersøkelse av hva lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, våren 2011

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger 11.06.2019 ARNE NÆSS «Å være» VERDIBASERT LEDELSE» Det er i det enkelte møtet som verdiene vises, det er der du viser hvem du

Detaljer

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke»

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» Siri Marie Johannessen «Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» En kvalitativ studie av jenter på 10. klassetrinn som ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim,

Detaljer

LYST TIL Å LÆRE! VILDE STABEL RUDOLF STEINERHØYSKOLEN I OSLO MOTIVASJON I STEINERSKOLENS UNGDOMSTRINN PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 4

LYST TIL Å LÆRE! VILDE STABEL RUDOLF STEINERHØYSKOLEN I OSLO MOTIVASJON I STEINERSKOLENS UNGDOMSTRINN PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 4 LYST TIL Å LÆRE! MOTIVASJON I STEINERSKOLENS UNGDOMSTRINN VILDE STABEL RUDOLF STEINERHØYSKOLEN I OSLO PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 4 VÅR 2016 2 Innhold 1. Motivasjon for læring i steinerskolens ungdomstrinn...

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis Pedagogikk og profesjon En introduksjon til pedagogisk teori og praksis Intervju med hverandre i par - 10 min: Hvorfor vil du være lærer? Presentere hverandre i plenum - 30 min: Hva mener vi med? Den Gode

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Elever som lærere. Siri Hernes Jacobsen. En casestudie av tre elever i prosjektet GrØnske. Oktober 2016

Elever som lærere. Siri Hernes Jacobsen. En casestudie av tre elever i prosjektet GrØnske. Oktober 2016 Siri Hernes Jacobsen Elever som lærere En casestudie av tre elever i prosjektet GrØnske Oktober 2016 Masteroppgave i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk FORORD Med denne masteroppgaven blir siste

Detaljer

Gjennom analysene av datamaterialet kommer det videre frem at lærerne føler at de har kompetanse i det helsefremmende arbeidet, men ikke alltid får

Gjennom analysene av datamaterialet kommer det videre frem at lærerne føler at de har kompetanse i det helsefremmende arbeidet, men ikke alltid får Sammendrag Temaet for denne masteroppgaven er psykisk helse blant elevene i småskolen. Med forskningen min ønsket jeg å fokusere på skolen som en forebyggende og helsefremmende arena, og da nærmere bestemt

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Motivasjon. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen

Motivasjon. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Motivasjon Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Individvariablar, skuleprosessar og resultatvariablar Døme på individvariablar evne kunnskapar/ferdigheter motivasjon åtferd

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Karoline Sundgot Trøen Motivasjon og mestring i matematikk En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd

Detaljer

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Skaar (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Skaar (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: MUTMAS Masterutdanning i Utdanningsvitenskap Høstsemesteret, 2016 Åpen Forfatter: Linda Skaar (signatur forfatter) Veileder: Edvin Bru Tittel på masteroppgaven:

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser

Detaljer

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17. Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brannfjell skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brannfjell skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Brannfjell skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Forord. Trondheim, oktober 2015 Therese Gjerme Kringen

Forord. Trondheim, oktober 2015 Therese Gjerme Kringen Sammendrag I denne kvalitative studien er fokuset rettet mot en spesialpedagog og en kontaktlærers praksis der de tilrettelegger for et godt læringsmiljø for en elev med hørselshemming. Begrepet hørselshemming

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver.

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver. Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap1, 1-7- og 5-10 trinn Semester: Høst Annen informasjon: År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig 4 av 6 kortsvarsoppgaver

Detaljer

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4

Detaljer

«Å strekke seg etter ordene»

«Å strekke seg etter ordene» «Å strekke seg etter ordene» Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom 1 NAFO: Fokustreff for grunnskolen 2.11.2015 2 Prosjektet: Samtaler i klasserommet Ruth Seierstad Stokke og Kirsten Palm Studier

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

[Skriv inn tekst] FORORD

[Skriv inn tekst] FORORD FORORD Det er med stor glede at jeg nå endelig har kommet i mål med min masteroppgave. Denne perioden har vært fylt med mange følelser, alt fra glede til frustrasjon. Det har vært en svært lærerik og spennende

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Motiverte elever har lyst til å lære En kvalitativ studie av fire matematikklæreres opplevelse av motivasjon

Motiverte elever har lyst til å lære En kvalitativ studie av fire matematikklæreres opplevelse av motivasjon Navn på kandidat: Julie Lindgaard Pedersen Kandidat nummer: 9 Motiverte elever har lyst til å lære En kvalitativ studie av fire matematikklæreres opplevelse av motivasjon Dato: 18.mai 2016 Emnekode: ST

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Psykisk helse i skolen

Psykisk helse i skolen Kristina Kjellesvik Psykisk helse i skolen Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, juni 2017 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Mona Vang Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/2468 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 23.05.2018 TILSTANDSRAPPORT FOR KARMØYSKOLEN 2016/2017 Kommunalsjefens forslag

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Forord til 3. reviderte utgave... 13

Forord til 3. reviderte utgave... 13 Innhold Forord til 3. reviderte utgave... 13 Del I Barn og lek... 15 Kapittel 1 Refleksjoner om nyere syn på barn og barndom... 17 Endringer i synet på barn og barndom... 17 Framvekst av det medvirkende,

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Tilpasset opplæring forskning og praksis Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper

Detaljer

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet, Når motet svikter Når lesing og følelser har gått i lås Fagdag for prof. Bente Hagtvet,19.10.2018 Fra et samarbeidsprosjekt mellom ISP og tidligere Bredtvet kompetansesenter (nå statped sørøst) ved prof.

Detaljer

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017 Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig

Detaljer

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03 1 Introduksjon, Tor-Johan Ekeland... 17 Hvorfor psykologi?... 17 Den daglige psykologien... 18 Hva er psykologi?... 19 En definisjon... 20 Sentrale spørsmål... 20 Menneskekunnskap og psykologi som vitenskap...

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19 Forord... 15 DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE... 17 Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19 Mirjam Harkestad Olsen og Trond Lekang Lærerrollen i endring... 22 Elevrollen i endring... 23 Implementering

Detaljer

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna Barn er motiverte Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD Bacheloroppgave ved avdeling Luna HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Barn er motiverte Forfatter: Petter Senstad År 2013 Emneord:

Detaljer