Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Transkript

1

2 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

3 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs 4,Gården og kysten som læringrom Hva karakteriserer ungdomsalderen? Fysiske trekk - vekst i ulike rytmer og proporsjoner - henging og slenging - nye krefter - rare lukter - stemmens uberegnelighet - drifter i fremmarsj - speilets rolle - dilemma med kroppen 3

4 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs 4,Gården og kysten som læringrom Stengt for ombygging? Følelses livet - berg-og-dalbanene - lidenskaplig engasjement - tilhørighet og relasjoner - identitet og selvorientering 4

5 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs 4,Gården og kysten som læringrom Lys i tunnelen? Klar i toppen - våkne - logiske - kritiske - kverulerende - ide-rike og alternative tenkende 5

6 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs 4,Gården og kysten som læringrom Spørsmålet: Er det behov for meg? 6

7 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs 4,Gården og kysten som læringrom 10 klassinger hos Sidsel 2007 Lærte veien fra jord til bord Lærte at melka kommer fra gården og at all mat komme fra dyr og planter Jeg lærte at mye skal til for å jobbe på en gård At det er en revolusjonerende vei å få nyttig informasjon Lærte ingenting, men lærte å aldri gi opp Lærte mye om mat, om kortreist mat og økologisk Jeg fikk mer selvtillitt når jeg merket at jeg mestret noe Jeg lærte at jeg kan jobbe med alle i klassen 7

8 Skriftlige kommentarer fra 10. klasse, et utvalg Jeg lærte mye om hvordan man skal jobbe med jorden også mye om maskiner Sosialt sett har det vært en fantastisk opplevelse Jeg fikk mer selvtillitt når jeg merket at jeg mestret noe Lærte at jeg greie det meste, hvis jeg vil Fikk innblikk i hele sammenhengen, hvordan en gård fungerer Alle ungdommer burde lære det vi lærte på gården Jeg lærte mer om hva som faktisk må gjøres på en gård for at vi skal få et ordentlig godt måltid

9 Og tidligere elever i tilbakeblikk Jeg føler man får en helt annen energi og våkenhet ovenfor læring hvis man kombinerer både teori og praktisk arbeid.. Det vekket nok en del nysgjerrighet og undring hos meg om forholdet mellom natur og menneske, og åpnet øynene min for en del av virkeligheten som man som byungdom ikke er særlig oppmerksom på. Det jeg likte best var å være ute og arbeide og føle at man var en del av et fellesskap og gjorde noe fornuftig. Jeg tror at man trenger å se den sammenheng for å kunne yte, gjøre en skikkelig jobb, i forhold til det produktet du leverer men også i forhold til deg selv Jeg tror en av det viktigste ting for mennesker er bekreftelse. Å få bekreftelse i i form av karakterer, det er en ting, men å få det rett tilbake så sterkt som jordbruksperioden gir, den formen for bekreftelse er noe mennesker trenger.

10 Om holdninger ble påvirket? For min del definitivt. Dette blir det bildet som kommer igjen. Ser det konkret for meg. Det er viktig å ha et bilde på forskjellige typer av produksjon. Ja, jeg så hvor mye jobb det var å dyrke maten, hva som må ofres for å få det til. Det sitter igjen Nå, hvor jeg er far selv, er jeg nøye med at barnet skal få økologisk mat. Jeg lengter tilbake til praktisk arbeid å arbeide i skogen og med komposten hvor man kunne se hvordan det utviklet seg fra år til år. Jeg fikk et syn på hvordan det kan gjøres på en positiv måte. Alt blir brukt. Gården er selvforsynt i en syklus med gjenvinning.

11 Oppsummering av tilbakemeldingene i case 3 I intervjuene og spørreskjemaene har elever/tidligere elever gitt uttrykk for større innsikt i sammenhenger som matproduksjon og miljøspørsmål, matkvalitet og priser. Gleden i praktisk arbeid var en gjennomgående tilbakemelding fra de fleste, som mange koblet til en alternativ måte å lære. De ga uttrykk for vedvarende kunnskaper og interesser i alt fra matlaging til bærekraftig bruk av ressurser. Etiske spørsmål fikk en plass i manges hverdag og påvirket blant annet deres valg i butikken. Mestring og utvikling av nye ferdigheter var viktige momenter ikke bare personlig, men også i forhold til opplevelsen av klassekamerater.

12 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Det sosiale møtet gjennom samarbeid om praktiske oppgaver har ført til samhold i klassen og på tvers av klassegrensene, motivasjon gjennom forbilder og et godt forhold til lærerne. Mange nevnte betydning av meningsfylle oppgaver som sto i en større sammenheng, hadde betydning for andre og var matnyttige. For noen har erfaringene også preget deres vei i livet på forskjellige måter: i bevisstheten omkring mat og ernæring, i valg av bosted og i bruk av fritid og i valg av utdannelse og yrke. 12

13 Undervisning for en bærekraftig utvikling? sterkt og vedvarende engasjement i landbruk og bærekraftig utvikling større glede, nysgjerrighet og undring over naturen og over forholdet mellom naturen og mennesket interesse for sunn mat og grønnsaker et grunnlag for bevisste valg som forbruker en bevissthet om konkrete alternativer for bærekraftig utvikling et helhetssyn omkring bruk av ressurser en større bevissthet om sammenhenger perspektiver på sine veivalg