Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn

Transkript

1 Sensurveiledning Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst År: 2015 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn Eksamenstype: Individuell skriftlig, 6 timer. 4 av 6 kortsvarsoppgaver i del 1 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. I del 2 skal du velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. DEL 1 Kortsvarsoppgaver 1. I artikkelen Læreren og eleven av Drugli og Nordahl (2010) står det følgende: «En læringsfremmende relasjon er basert på at læreren viser respekt, toleranse, empati og interesse for elevene». Hvilke positive konsekvenser har en positiv og læringsfremmende lærer-elev relasjon? Her bør kandidaten i første omgang redegjøre for hva som ligger i en læringsfremmende lærer elev-relasjon med utgangspunkt i forklaringen i den aktuelle artikkelen. En slik relasjon er basert på at læreren viser respekt og interesse for eleven, og at han anerkjenner elevens potensial for utvikling og læring. Videre skal studenten forklare ulike positive konsekvenser en slik relasjon har. Noen mulige momenter (ikke uttømmende): økt motivasjon, mindre atferdsproblemer, økt læring. Her aksepteres det ulike vektlegginger og fokus fra kandidatene. En meget god besvarelse kommer også inn hvordan gode relasjoner fungerer som en selvforsterkende spiral. Drugli, M. B., & Nordahl, T. (2010). Læreren og eleven. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen 2: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget.

2 2. Hva ligger i begrepet mestringsforventning? Forklar hvorfor det er viktig å legge til rette for gode mestringsopplevelser i skolen. Her forventes det en presis redegjørelse for begrepet mestringsforventning. Kandidaten må få frem at dette handler om elevens forventninger om å få til en spesifikk oppgave. Det bør presiseres at mestringsforventningen (self-efficacy) avhenger av ulike forhold, for eksempel tilgjengelige hjelpemidler og tid. En mestringsforventning er således oppgave- og situasjonsspesfikk (Skaalvik & Skaalvik, 2014). Kandidaten bør også vise til at denne teorien har utgangspunkt i sosial-kognitiv teori (Bandura). Videre etterspør oppgaven en forklaring på hvorfor det er viktig å tilrettelegge for gode mestringsopplevelser i skolen. Her kan kandidaten med fordel ta utgangspunkt i Skaalvik & Skaalvik (2014) sin figur (s.22). Figuren viser til at betydningen av mestringserfaringer er en sirkulær prosess. «Det er opplevelse av mestring som i neste omgang er en kilde til forventning om mestring av tilsvarende oppgaver og utfordringer. Forventing om mestring øker motivasjonen, konsentrasjonen, innsatsen og utholdenheten». Studentene kan også kort komme innpå hvordan skolen kan legge til rette for gode mestringsopplevelser. Begrepet «human agency» kan også trekkes inn, men er ikke nødvendig for å få en god karakter. Skaalvik, E.M., & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: teori og praksis. Universitetsforlaget. Karlsdottir, R., & Lysø, I. H. (red.). (2013). Læring utvikling læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi. Akademika forlag. Kap. 7, 8, 9, 10 og Beskriv kort ulike typer målorientering og hvilken betydning disse har for elevens læringsatferd i skolen. Teori om målorientering handler om at elever har ulike grunner til å jobbe med skolearbeid, og til å yte innsats. Vi skiller mellom oppgave-orientering (læringsorientering), og ego-orientering (prestasjonsorientering). Kandidaten må få

3 tydelig frem forskjellen mellom disse to, og at det i sin essens handler om eleven ønsker å fremstå flink, eller faktisk være flink. En oppgaveorientert elev vil være opptatt av å lære og utvikle seg, i kontrast til et fokus på å demonstrere kompetanse. En god besvarelse forklarer også hvordan elevers målorientering har sammenheng med elevers attribusjonsmønster. Skaalvik, E.M., & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: teori og praksis. Universitetsforlaget. 4. Hva mener LK06 med grunnleggende ferdigheter? Forklar teoretisk med utgangspunkt i literacy-begrepet. Her ønskes det at studenten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Her bør kandidaten tydelig få frem at det ikke handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men ferdigheter som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Kandidaten bør således få frem at det ikke bare handler om ferdigheter i en skolekontekst, men også læring for resten av livet (livslang læring), ta del i demokratiet og mestring av dagliglivet Videre bør kandidaten redegjøre for literacy begrepet «literacy inkluderer alle de meningsskapende aktiviteten vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på (Traavik, 2009, s.20). Videre bør det teoretisk sett begrunnes opp mot Vygotsky og hans vektlegging av språket som medierende verktøy, og betydningen av å beherske fagets diskurser. Besvarelser som unngår å greie ut om den teoretiske begrunnelsen, kan ikke få deloppgaven vurdert til bedre enn karakteren D. De ulike ferdighetene bør nevnes, men oppgaven etterspør ikke en redegjørelse for hva som ligger i de fem ulike ferdighetene. Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag.

4 5. Hva ligger i teori om operant betinging? Forklar hvordan du som lærer kan benytte prinsippene innenfor denne teorien til å tilrettelegge for læring i skolen. Her bør kandiaten gi en generell beskrivelse av behavioristisk læringsteori, med fokus på hva som ligger i operant betinging. Operant betinging handler om forming av atferd, og læring blir et resultat av beløning eller straff som følger en frivillig handling.. Stimulus-respons-modellen bør beskrives sammen med sentrale begreper som forsterking, belønning og straff. Videre skal kandidatene benytte de teoretiske begrepene som utgangspunkt for å forklare hvordan man som lærer kan nyttiggjøre seg prinsippene innenfor operant betinging. Her vektlegges det om kandidaten beskriver relevante eksempler, og at disse eksemplene er forklart ut fra teori. Eksempler: ros, smil fra lærer, karakterer, dataspill, belønningssystemer. Gode besvarelser kommer også inn på ulike prinsipper ved bruk av belønning, som «shaping» og extinguishing». Karlsdottir, R., & Lysø, I. H. (red.). (2013). Læring utvikling læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi. Akademika forlag. Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal. 6. Forklar kort begrepet didaktikk. Vis deretter hvordan den didaktiske relasjonsmodellen kan ses på som et nyttig planleggingsverktøy i en lærers hverdag. Didaktikk er et vidt begrep uten en entydig definisjon (Lyngsnes & Rismark, 2014). Studentene kan velge å ta utgangspunkt i den vide- og brede didaktikkforståelsen for å forklare begrepet. Begrepet kan også forklares ved å sammenligne det med f.eks yrkesdidaktikk og generell didaktikk Her bør det også komme frem at de ulike kategoriene har gjensidig påvirkningsforhjold. Neste del av oppgaven er åpen, og man må her akseptere ulike vektlegginger og fokus. Her bør studenten uansett få frem på hvilken måte læreren benytter didaktisk tenking i planlegging av, men også i gjennomføring og analyse av undervisning. Gode besvarelser beskriver praktiske eksempler med utgangspunkt i det didaktiske begrepsapparatet.

5 Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. (3. utg.). Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 4, 5 og 7. DEL 2 Langsvarsoppgave Svar på én av de to langsvarsoppgavene Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. Kandidater som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil kandidater som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres. I vurderingen vektlegges det også i hvilken grad, og hvor presist, kandidatene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. Kandidatene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. Oppgave 1) I vurderingsforksriften 3-1 Rett til vurdering står det blant annet: Elevar i offentleg grunnskoleopplæring (..) har rett til vurdering (..). Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering ( ). I 3-2 står det Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, Drøft og diskuter sammenhengen mellom ulike vurderingspraksiser og elevenes motivasjon for læring En besvarelse skal presentere ulike vurderingspraksiser, og beskrivelser av disse bør relateres til eller reflektere en forståelse for hvordan læreren skal jobbe med vurdering i grunnskolen. De vurderingspraksiser eller aspekter ved vurderingspraksiser kandidaten velger å fokusere på skal drøftes i lys av elevenes motivasjon for læring. Koblingen mellom vurdering og motivasjon for læring kan synliggjøres og drøftes med utgangspunkt i flere ulike teorier om vurdering, motivasjon og læring.

6 De motivasjons- og læringsteoretiske redskapene begrepene kandidaten velger å anvende må kunne drøftes og diskuteres i lys av definerte vurderingspraksiser på en måte som uttrykker praktisk og teoretisk forståelse for den aktuelle diskursen. Dette kan innebære å anvende elementer fra motivasjonsteori, læringsteori, læreplanforståelse og juridiske føringer for vurdering i skolen i dagsaktuell drøfting og diskusjon. Noen sentrale begreper bør beskrives, men kandidaten velger hvor hovedfokus skal settes inn. Her er noen eksempler på teori om motivasjon og/eller læring som kan drøftes og diskuteres i lys av vurdering og vurderingsrelevante begreper som mål- og individrelatert vurdering, summativ og formativ vurdering, kompetansemål, nasjonale prøver, hverandrevurdering, egenvurdering, kriterier for måloppnåelse, halvårsvurdering, underveisvurdering, sluttvurdering osv.: Formativ og summativ vurdering kan drøftes og diskuteres i lys av for eksempel behaviorisme (f.eks. Skinner sin operant betinging) og sosiokulturell teori (Vygotsky sin teori om nærmeste utviklingssone) og disse teorienes vektlegging av motivasjon. Videre kan ulike måter å praktisere formativ vurdering på drøftes og diskuteres i lys av utvalgte aspekter ved både sosiokulturell teori, sosial-kognitiv teori og kognitiv konstruktivisme. Ulike vurderingspraksiser kan også drøftes og diskuteres med hovedvekt på målorientering, og hvordan ulike målstrukturer kan påvirke elevenes motivasjon for læring. I denne koblingen vil det også være naturlig å trekke inn aspekter ved andre relevante motivasjonsteorier, som for eksempel attribusjonsteori og forventninger om mestring. Kandidaten kan også velge å drøfte måter å praktisere vurdering på i lys av humanistiske teorier om motivasjon eller prestasjonsmotivasjon. Oppgave 2) I Stortingsmelding 16 og ingen stod igjen, står det blant annet: «Tilpasset opplæring er (..) et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene». Drøft med utgangspunkt i sitatet over hvordan læreren kan tilpasse opplæringen i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring.

7 En besvarelse skal med støtte i sitatet fra St.mld.16 drøfte tilpasset opplæring i lys av Vygotsky og Piaget sine syn på læring. Besvarelsen skal redegjøre for begrepet tilpasset opplæring.kandidaten må gjøre rede for sentrale begreper knyttet til oppgavens tema, altså tilpasset opplæring og aktuell læringsteori. Videre er det nødvendig at læringsteoriene sine konsekvenser for tilpasset opplæring blir beskrevet og drøftet med utgangspunkt i relevant begrepsapparat. Det kan være aktuelt å trekke inn blant annet hvordan dette er et prinsipp i læringsplakaten, at det er beskrevet i opplæringsloven, redegjøre for en smal og vid forståelse av tilpasset opplæring, trekke inn komplementaritetsteorien, samt peke på måter å differensiere undervisningen på, og problematisere i lys av inkludering når kandidaten skal anvende begrepet tilpasset opplæring i sosiokulturell og kognitiv konstruktivistisk sammenheng. Besvarelsen skal redegjøre for de to synene på læring, og sentrale begreper innenfor de to teoriene skal redegjøres for og anvendes i forklaring på og drøfting av hvordan opplæringen kan tilpasses i lys av hvordan læring skjer i de to teoriene. Kandidatens valg av fokus og retning i besvarelsen åpner for å trekke inn elementer fra andre hovedområder innenfor pensum for å etablere en solid teoretisk støtte for valg av argumentasjon i drøfting. Ved eksamen benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet Truls Tangen Dato/sted Faglærer/oppgavegiver/-et