Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011
|
|
- Bjørn Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011
2 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?
3 Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring ikke på prestasjoner Elevene har høy grad av indre motivasjon Elevene er oppgaveorienterte ikke ego-orienterte Copyright Roar Engh HVE/HiL 3
4 4
5 Det svenske Skolverket...(forts) Individualisering. Mer arbeid på egen hånd på bekostning av felles undervisning. Avhengigheten av foreldrestøtten øker. Copyright Roar Engh HVE/HiL 5
6 Hvordan lærer vi best? S-R tenking Kognitiv læring (etablering og videreutvikling av et cerebralt mottakings- og organiseringsapparat) Sosiokulturell læring: Sosialt og kulturelt fellesskap hvor interaksjon og språklig fellesskap utvikler kompetanse Copyright Roar Engh HVE/HiL 6
7 Behaviorismen (atferdspsykologien) En kontrollert stimulus skal assosieres med en korrekt reaksjon. Tradisjonelle klasserom Pugging, hukommelsestesting, kontroll Svar enten riktige eller gale (dressur) Demonstrasjon, forevisning. Flervalgsprøver Copyright Roar Engh HVE/HiL 7
8 Kognitiv læringspsykologi Sortering og utvalg av stimuli Organisering og reorganisering av informasjon Aktivitet, manipulering av objekter Induktive læringsformer (prosjekt, pbl). Abstrakt tenking individuelle løsninger Konstruksjon av kunnskap utprøving Hva slags prøveformer tilsier dette? Copyright Roar Engh HVE/HiL 8
9 Sosiokulturell læringsteori Konstruksjon av kunnskap gjennom sosial aktivitet Konteksten eller miljøet helt avgjørende Situert læring, aktiv deltakelse Avhengig av redskaper, også mentale (tallsystemet, grafikk, oppskrifter, alfabet, språk osv) Aktuell og proksimal sone, tilpassa opplæring Dialogisk interaksjon Stillas Copyright Roar Engh HVE/HiL 9
10 En undervisning tilpasset læringssynet.... Copyright Roar Engh HVE/HiL 10
11 Hvor vil du helst gå? Her? 11
12 Eller her? 12
13 Et vurderingssystem tilpasset læringssynet Behaviorismen.... Kognitivt læringssyn Sosiokulturelt læringssyn.. Copyright Roar Engh HVE/HiL 13
14 Situasjonen i grunnopplæringen Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Copyright Roar Engh HVE/HiL 14
15 Forskriften 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. Copyright Roar Engh HVE/HiL 15
16 Vurdering for læring (Assessment for Learning) Nye vurderingsmåter. Copyright Roar Engh HVE/HiL 16
17 Vurdering for læring er En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring Vygotsky og Dewey både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus med størst vekt på det sosiale. Copyright Roar Engh HVE/HiL 17
18 Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre Copyright Roar Engh HVE/HiL 18
19 1. Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. 19
20 Medvirkning i vurdering - gruppearbeid: fra Vg 2, Historie finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger 20
21 2. Fokus på læring Bevissthet om mål, vurderingskriterier og elevrollen. Forstå læring som en sosial aktivitet Stimulering av metakognisjon. Læringsstrategier. Dialog om læring (hvordan lærte du dette?) 21
22 3. Interaksjon i klasserommet Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid Diskuter: Hvilken sammenheng ser dere mellom vurdering og hvert av disse punktene? 22
23 4. Å forstå hvor elevene befinner seg Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider SPM: Trenger vi tester? 23
24 5. Hjelp til å komme videre Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Elever som medhjelpere SPM:Hva med kjennetegn på måloppnåelse? 24
25 Framovermeldinger skal Tette igjen et gap mellom elevens nåværende og den forventede kompetanse. Utvide elevens aktuelle sone til å omfatte den proksimale Proksimal sone Aktuell sone Copyright Roar Engh HiVE/HiL 25
26 Vurdering for læring Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Copyright Roar Engh HVE/HiL 26
27 Egenvurdering og hverandrevurdering Bevisstgjøring på hva de har lært Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Relatere til kjennetegn på måloppnåelse Gi hverandre (gjensidig) hjelp. Copyright Roar Engh HVE/HiL 27
28 Metakognisjon Metakognisjon en forutsetning for god læring Bruker vi for liten tid på å stimulere metakognisjon? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Copyright Roar Engh, HVE/HiL 28
29 Kontrollstrategi Hvor skal jeg hen? Hvor er jeg? Er det lurt det jeg gjør? Bruker jeg tilgjengelige ressurser? Bør jeg søke hjelp/veiledning? Copyright Roar Engh, HVE/HiL 29
30 Utdypingsstrategi Kan jeg forklare begrepet? Kan jeg sammenlikne/sammenstille det med andre begreper/forhold? Kan jeg relatere det til noe jeg vet fra før? Kan jeg relatere det til andre skolefag? Er det noe poeng i å lære dette? Hvem har bruk for denne kompetansen? Copyright Roar Engh, HVE/HiL 30
31 Egenvurdering 3-12 Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen Copyright Roar Engh HVE/HiL 31
32 Definisjon på vurdering (ARG) Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, klargjøring av hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. Copyright Roar Engh HVE/HiL 32
33 Et mål med VFL er også Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva. Copyright Roar Engh HVE/HiL 33
34 VFL-praksis betyr At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder Copyright Roar Engh HVE/HiL 34
35 Verktøy Gode framovermeldinger Elevsamtalen som læringssamtale Walt og Wilf Arbeid med spørsmål Egenvurdering Hverandrevurdering Mappevurdering Læringslogger Kjennetegn på måloppnåelse Deskriptorer (på karakterskalaen) Copyright Roar Engh HVE/HiL 35
36 VFL-praksis (1) Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang. WALT (We are learning to ) og WILF (What I am looking for) Elevene formulerer selv kriterier som blir brukt! Copyright Roar Engh HVE/HiL 36
37 Ny forskrift fra : Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter 3-9. Copyright Roar Engh HVE/HiL 37
VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i
August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerVestfoldstandard vurdering
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Vestfoldstandard vurdering Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsdirektøren 03.06.16 DLG [Referanse] Dokumenttittel 1.1
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 6 dag og 2. desember 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 6 dag 1 1. og 2. desember 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp,
DetaljerEKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerBedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar
Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerEKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerEKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerLæringsmål for dagen. Forskriftene. Begrepsavklaring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 28.09.2010
Vurdering For Læring - barnetrinn Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Stokmarknes oktober 2010 Læringsmål for dagen Kjenne til bakgrunnen for ny forskrift hva sier forskningen? Kunne gjøre rede
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerVURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole
VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerUnderveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø
Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerLæringsmål for dagen. Forskriftene. Begrepsavklaring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 04.10.2010
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Vurdering For Læring - ungdomstrinn Stokmarknes oktober 2010 Læringsmål for dagen Kjenne til bakgrunnen for ny forskrift hva sier forskningen? Kunne gjøre
DetaljerInneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.
1 Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter. Flere veier til målet 2 3 4 5 6 Inneholder kompetansemål
DetaljerElevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av
DetaljerForeldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn
Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Organisering av ungdomstrinnet Sammenslåing i grupper Sammenslåing i fag Vurdering karakterer Språkdag, språkvalg, valgfag
DetaljerUnderveisvurdering og VFL
1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerKan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes
Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter
DetaljerInspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013
Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære 18. 19. april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole
TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerCamilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerUnderveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning
Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerHvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?
Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første
DetaljerEgenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen
Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan
DetaljerAvklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerLEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerPlan for individuell vurdering
Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav for individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering i Skedsmoskolen...
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
Detaljeren forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris
Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man
DetaljerEt felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole
Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
DetaljerVurdering i praktisk- estetiske fag
Vurdering i praktisk- estetiske fag Regler og rettigheter Praksis Karakternivå 5. juni 2015 Vurdering i praktisk- estetiske fag Agenda: Hovedpunkter fra forskrift til Opplæringslova Problemstillinger og
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerSluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?
Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerVurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland
Rundskriv KMA 8-2015 Vedlegg Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland Dette rundskrivet erstatter KMA 26-2011 Underveisvurdering og dokumentering av underveisvurdering rutiner i Nordland
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM
ELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM 28.02.17 10B ANDRE HALVÅR PLAN - DE NESTE TO TIMENE PRAKSISEKSEMPEL 10.TRINN: SPRÅK OG IDENTITET RELEVANT HVA
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerVurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering for læring i norskfaget Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerVurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009
Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir
DetaljerVurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?
Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerHAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra
DetaljerHAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp
Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen HAUGESUND KOMMUNE En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel o skole-hjemsamtalen
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerByrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK
Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerMål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir
Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger
DetaljerFravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever
DetaljerVurderingspraksis. Avdeling for påbygging til generell studiekompetanse og tekniske og allmenne fag
Vurderingspraksis Avdeling for påbygging til generell studiekompetanse og tekniske og allmenne fag Påbygg til generell studiekompetanse 5 klasser á 32 elever PB3 og PB4 Tilbyr fordypning i realfag (R1,
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
Detaljer