Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015 Skriftlig vurdering på barnetrinnet - notat fra fagavdeling barnehage og skole Dette notatet tar sikte på å bidra til avklaring av hva det politiske vedtaket om innføring av obligatorisk skriftlig vurdering på barnetrinnet innebærer; Hva formålet med vurderingen skal være, hvilken form for vurdering som skal benyttes, hva som skal være obligatorisk, og hva som trengs av juridiske og avtalemessige avklaringer. 1. Gjeldende regler for vurdering Forskrift til Opplæringslova Reglene for individuell vurdering i grunnskolen er gitt i forskrift til Opplæringslova, 3. Foreldresamarbeidet i grunnskolen er beskrevet i 20-1 til 20-3 i samme forskrift. Noen sentrale punkter fra forskriften, som er relevant for vurdering på barnetrinnet (1. 7. trinn) refereres her: Alle elever har rett til vurdering både undervegs i utdanningen og ved avslutning. Mål og vurderingsgrunnlag skal være kjent for eleven. Formålet med vurderingen er å fremme læring og å uttrykke elevens kompetanse Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene i fag, grunnleggende ferdigheter og generell del av læreplanverket Eleven skal delta i vurdering av egen kompetanse og egen læring All vurdering på barnetrinnet omtales som «Undervegsvurdering» Halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse og om videre læring i fag Det skal gis halvårsvurdering i orden og oppførsel uten bruk av karakter Alle elever har rett til en vurderingssamtale med kontaktlærer minst to ganger i året, samtalen kan sees i sammenheng med halvårsvurderingen Foresatte har rett til en planlagt og strukturert vurderingssamtale med kontaktlærer minst to ganger i året Forskriften gir ingen pålegg om at vurderingen skal gis i en bestemt form skriftlig eller muntlig,men 3-4 sier: «I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakter.» 2. Nåværende praksis i bergensskolen 8 barneskoler spredt i alle bydeler er kontaktet for å få en oversikt over rutiner og praksis når det gjelder vurderingsarbeidet. Skolene er tilfeldig valgt. Skolene er spurt om hvilke former

2 for vurdering lærerne/skolen gir elever og foresatte, i hvilken form vurderingen gis, og hva som er felles eller obligatorisk ved skolen. Spørsmål og svar er ikke kategoriserte, men det gis her en beskrivende oppsummering av svarene, som kan gi et hovedinntrykk av dagens praksis i bergensskolen. 2.1 Elevene Lærerne gir jevnlig skriftlige tilbakemeldinger på oppgaver, prøver, skriftlige arbeider og andre produkter. Dette utgjør til sammen et stort volum av skriftlig vurdering. Alle skoler gjennomfører jevnlig og minst to ganger i året elevsamtaler med kontaktlærer, noen skoler har flere samtaler pr. skoleår. Her drøftes læring og læringsresultater, og de fleste skolene formidler skriftlig materiale til elevene prøveresultater, lærerens oppsummeringer, nye læringsutfordringer el.l. De fleste skoler bruker tilsvarende materiale i konferansene med de foresatte, og det legges vekt på sammenhenger mellom elevsamtalene og konferansene med de foresatte. Et flertall av skolene benytter fastlagte skjema for hva som skal legges fram for elever og foresatte i forbindelse med møtene. 2.2 De foresatte Det er vanlig at lærerne legger fram skriftlig materiale for foreldrene i forbindelse med foreldrekonferansene minst to ganger i skoleåret. Dette kan være resultater fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver eller oppsummering av elevenes kompetanse i fag og ferdigheter. Noen skoler har innført felles skjema eller felles overskrifter for hva som legges fram for foreldrene, og i noen tilfeller har en lagt opp til en utvikling av temaene fra skoleår til skoleår med faste tema for de ulike trinnene. Noen skoler har overlatt til den enkelte kontaktlærer å avgjøre hva som skal lagges fram til foreldrene. Noe av det skriftlige materialet inneholder veiledning til foreldrene om hvordan de kan støtte sitt barn i det videre arbeidet. Ved flere skoler er det vanlig at lærerne gir foreldrene innsyn i elevarbeider med lærerens kommentarer og vurderinger. 3.Muligheter I det følgende skisseres noen muligheter for hva som kan etableres som en felles praksis i bergensskolen, og hvilke avklaringer en må gjøre dersom noe skal gjennomføres obligatorisk ut over de forpliktelsene som ligger i forskrift til Opplæringslova. 3.1 Vurderingens formål Individuell vurdering i grunnskolen har flere formål vurderingen skal fremme læring undervegs i skal gi uttrykk for hva eleven har lært på aktuelle tidspunkt, den skal gi veiledning til eleven underveis, og den skal gi informasjon til foresatte om elevens utvikling. Det må presiseres hvilke formål som skal fremmes gjennom skriftlig vurdering på barnetrinnet. Det vil knapt være mulig å dekke alle vurderingens formål gjennom innføring av obligatorisk skriftlig vurdering. Avklaring av formålet: Vurdering som informasjon til elev og foresatte om skolearbeidet generelt og om elevens utvikling. Vurdering som veiledning til elev og foresatte med råd om støtte i skolearbeidet og invitasjon til samarbeid skole/hjem/elev. Vurdering som bedømmelse av elevens oppnådde kompetanse i forhold til sentralt gitt og lokalt fastsatte kompetansemål. Formålet med vurdering i skriftlig form er å gi elev og foresatte informasjon om elevens oppnådde kompetanse. Vurdering har flere formål, f.eks. å fremme læring gjennom dialog og 2 av 5

3 veiledning, og å involvere elevene i forståelse av egen læring. Disse formålene ivaretas best gjennom ulike former for toveis kommunikasjon, og baseres på involvering og deltakelse. Den skriftlige vurderingsformen egner seg best til informasjon gitt fra skolen til elev og foresatte, f.eks. om elevens oppnådde kompetanse. 3.2 Vurderingsgrunnlaget Læringsarbeidet i barneskolene er basert på kompetansemålene i fagene og på beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene. I tillegg inneholder generell del av læreplanverket utfordringer som beskriver elevenes helhetlige kompetanse. Vurdering av elevene kan dermed inneholde faglige sider, grunnleggende ferdigheter og/eller elevens læring, utvikling og modning. Det må presiseres hva som skal vurderes med en obligatorisk skriftlig vurderingsform. Vurderingsgrunnlaget bør ikke bli for omfattende. Avklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene Vurderingsgrunnlaget er elevens kompetanse i fag. Formålet med skriftlig vurdering på barnetrinnet bør være å gi elev og foresatt god informasjon om måloppnåelse i forhold til mål som bør være kjente for partene. Læreplanens kompetansemål og lokale læreplaner er knyttet til fagene, og en obligatorisk skriftlig vurderingsform kan dermed baseres på et tydelig og forpliktende grunnlag. Elevens helhetlig utvikling bør i større grad baseres på vurderingsformer som fremmer dialog og medvirkning. 3.3 Dokumentasjon Alt vurderingsarbeid innebærer å skaffe seg kunnskaper om noe eller noen, og holde det en vet opp mot et ideal, et mål eller et kriterium. Framskaffet kunnskap kan være bygget på objektive dokumentasjonsformer, eller på kompetent personlig bedømmelse. Til vanlig vil formelle vurderingsformer kreve større grad av objektive dokumentasjonsformer. I skolesammenheng er det vanlig og nødvendig at dokumentasjonsformene kombineres med en utvikling fra lærerens bedømmelse på de lavere trinnene til mer vekt på objektive former på ungdomstrinnet. Avklaring av krav til dokumentasjon: Vurdering basert på lærerens helhetsinntrykk av eleven Vurdering basert på lærerens bedømmelse av elevens kompetanse i fag Vurdering basert på formelle dokumentasjonsformer som tester, prøver, faglige framlegg, produkter el.l. Den skriftlige vurderingen baseres på lærerens bedømmelse av elevens kompetanse i fag. Elever på barnetrinnet er underveis i et læringsløp der mål kan settes individuelt fordi elevene har ulik progresjon i sin læring. Det er dermed vanskelig å basere vurderingen av elevkompetansen på fastlagte prøver og tester. Det meste av kartleggingsprøver som er i bruk på barnetrinnet, har som formål å bedre læring uten at de gir en samlet oversikt over elevens kompetanse. Det er dermed ikke ønskelig å fremme bruk av tester og prøver som grunnlag for vurderingskonklusjoner. Lærerens helhetsinntrykk av eleven kommuniseres på andre måter enn gjennom obligatorisk skriftlig vurdering. 3.4 Vurderingsuttrykk 3 av 5

4 Til vanlig uttrykkes vurdering i skolen ved personlig kontakt mellom lærer og elev. I mange sammenhenger uttrykkes vurderingen skriftlig knyttet til respons på oppgaver, kommentarer til skriftlige arbeider osv. I formaliserte sammenhenger halvårsvurderinger systematiseres og oppsummeres de vurderingene som har vært gjort løpende i læringsarbeidet. Halvårsvurderingene bygger praktisk talt alltid på skriftlig materiale, og uttrykkes i møte med elever og foresatte. Avklaring av vurderingsform: Skriftlig vurdering gis med bruk av en pålagt felles mal, et felles skjema eller en annen standardisert ramme Skriftlig vurdering gis med bruk av en fastlagt skala for grad av måloppnåelse Skriftlig vurdering gis i form av beskrivende tekst Skriftlig vurdering gis i form av beskrivende tekst. Flertallet av skoler med elever på barnetrinnet i Bergen har tatt i bruk former for skriftlig vurdering. Innføring av pålagt felles mal eller skjema vil gjøre det nødvendig å legge god praksis bort. Dette er ikke ønskelig. En felles fastlagt skala vil innebære å innføre en form for karaktersystem for barnetrinnet. En slik løsning er bare mulig dersom alle elever kan vurderes opp mot de samme mål og med de samme kriterier for vurdering, samt at en benytter dokumentasjonsformer som bidrar til å identifisere elevkompetanse i forhold til en skala. 3.5 Bruk og oppfølging I grunnskolen inngår vurdering som en naturlig del av læringsprosessen der vurderingskonklusjonene brukes som utgangspunkt for videre læring. Vurderingskonklusjonene er også en viktig kilde til informasjon for elev og foresatte når det gjelder elevens grad av måloppnåelse. Gjennom kommunikasjon med de foresatte gir vurderingskonklusjonene informasjon om hva eleven behersker, hva eleven strever med, og hva de foresatte kan forvente av eleven. I mange tilfeller kan vurderingskonklusjonene gi de foresatte signaler om hvordan de kan støtte elevens læring og bidra til framgang for eleven. Undervegsvurdering, jfr. forskrift til Opplæringslova 3-11, skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til økt læring. Eleven har rett til rett til en samtale med kontaktlærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene minst en gang hvert halvår. Forskriftens 20-3 gir foreldrene rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens daglige arbeid og om elevens kompetanse i fagene minst to ganger i året. Avklaring av bruk og omfang Skriftlig vurdering knyttet til halvårsvurderingen Skriftlig vurdering knyttet til foreldresamtalene Skriftlig vurdering for årstrinnene på barneskoler Frekvens skriftlig vurdering en eller to ganger pr. skoleår Skriftlig vurdering på barnetrinnet knyttes til foreldresamtalene og gjennomføres obligatorisk i siste halvår på aktuelle årstrinn. Kontakt mellom skole og hjem har flere aspekter, og bør inneholde både informasjon om elevens læring, om elevens læringsmiljø, om elevens utvikling og læring, og om de foresattes muligheter for å støtte elevens læring. Skriftlig informasjon om elevens oppnådde kompetanse må ikke oppta all tid i samtalene, og det kan derfor være naturlig å anbefale at kravet til obligatorisk skriftlig vurdering bare gjøres gjeldende for en av de to fastsatte konferansene mellom skole og hjem. 4 av 5

5 4. Andre forhold knyttet til obligatorisk skriftlig vurdering Skolene har over tid utviklet vurderingsordninger som i stor grad innebærer skriftlighet. Disse ordningene kan være noe forskjellige fra skole til skole, men ordningene er stort sett i tråd med gjeldene forskrifter på området, og skolene har brukt tid og engasjement på å utvikle egen praksis. Dersom et vedtatt tiltak styrer skolene bort fra en praksis skolen selv har tro på, kan det bety et tilbakeskritt å innføre en ny ordning. Forslag til endringer av forskrift til Opplæringslova er ute til høring. Flere av forslagene dreier seg om forenklinger og reduserte formelle dokumentasjonskrav til skolen og lærerne. Etter en høringsrunde og evt. endringer av forskriften, kan det være grunnlag for å se på eksisterende praksis i Bergensskolen og vedtaket om obligatorisk skriftlig vurdering på barnetrinnet på nytt. 5. Oppsummering av fagavdelingens anbefalinger I det følgende skisseres punktvis fagavdelingens anbefalinger i forhold til de skisserte avklaringsbehovene, samt et forslag til innføringstakt. Obligatorisk skriftlig vurdering har som formål å gi informasjon om elevens læringsresultater Vurderingsgrunnlaget er kompetansemålene i fag og lokale læreplaner Obligatorisk skriftlig vurdering baseres på lærerens bedømmelse av elevens kompetanse Vurderingen gis i form av beskrivende tekst Obligatorisk skriftlig vurdering knyttes til foreldresamtalene og gis i løpet av siste halvår på aktuelt trinn Obligatorisk skriftlig vurdering gis på 5., 6. og 7. trinn Ordningen innføres trinnvis med 7. trinn første gjennomføringsår, 6. og 7. trinn andre år osv. Ordningen evalueres etter første gjennomføringsår Fagavdelingen utarbeider rundskriv og har ansvar for nødvendig støtte til skolene 5 av 5