Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013
|
|
- Lisa Simensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013 Fra kompetansemål til læringsmål (Lokalt læreplanarbeid) Underveisvurdering 1
2 Fagets stilling og status «Kosefag» Skolekjøkken Heimkunnskap «Tegne pannekaker» Kompetanse 2
3 Fagets formål 1.Enkeltmennesket 2.Samfunnet Bærekraftig Kultur Bevissthet Miljø Identitet Helse Arbeidsglede 3
4 Læreplanverket Generell del av læreplanen Læreplanene i fag Læringsplakaten Fag- og timefordeling
5 Veiledning til læreplan i Mat og helse 5
6 Hva er gode mål? Klare og tydelige mål som er lette å forstå Mål som alle kan nå ( ulike grader av måloppnåelse) Mål som inneholder out-put verb vil bidra til at elevene får VISE sin kompetanse. Da er det lettere for lærer å kunne SE hva eleven kan «Demonstrere hvordan man skiller egg»
7 Fagets hovedområder Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur 7
8 Kunnskapsløftet og kompetansemål Kompetanse 8
9 En lokal læreplan «Minimumskrav» a. Mål b. Progresjon/fordeling av kompetansemål c. Innhold d. Vurdering Smart/nyttig a. Referanser (oppskrifter, ressursmateriell) b. Metoder/organisering c. Annet 9
10 Utpakking og teoretisering Stort handlingsrom Læreplanen vår åpner for tverrfaglig tenking. Det er mange veier som fører til en angitt kompetanse. Vi har metodefrihet. Vi har ikke et definert pensum. Vi har ingen statlig godkjenning av læreverk. Vi har læreplanen! Det sies at den er teoritung, men er den egentlig det? 10
11 Man kan havne i grøfta Kompetansebegrepet består av mer enn kunnskap. Det er en fare for at vi i vår higen i å skape gode, tydelige mål kan fokusere mest på kunnskapsmål. Teorien. 11
12 Det er lettere å treffe blink når man vet hvor målet er
13 Det korte, det mellomlange og det lange perspektivet
14 Kompetansemål etter 4. trinn (114 timer trinn, dvs 16 årstimer per trinn.) lage trygg mat setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging praktisere reglar for god hygiene undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar forstå enkel merking av varer fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk gjere sitt til trivsel i samband med måltida dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis 14
15 Tenk over: Hvordan legges timene for å utnytte MH-timene best mulig for fagets og elevenes beste? Hvordan tenkes tverrfaglig? Hvordan bygges progresjon, og hvordan fordeles kompetansemål slik at man til sammen dekker læreplanens mål? Hvilke kompetansemål kan sees i sammenheng og jobbes med samtidig? 15
16 Et praktisk fag Kompetansen inneholder flere komponenter Learning by doing. and reflection! 16
17 Ungdomstrinn i utvikling Praktisk? Variert? Relevant? Motiverende? Middagsselskapet: Ressurser-for-larere-paungdomstrinnet/Middagsselskapet/ 17
18 Underveisvurdering All vurdering med unntak av sluttvurdering (eksamen og standpunkt) er underveisvurdering Formålet med underveisvurdering, forskrift til oppll. 3-2: - skal fremme læring - skal bidra til tilpasset opplæring Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk 18
19 Bilde av hun som får maten servert. Brukt på personalmøte om VFL 19
20 Underveisvurdering?
21 Vurderingsforskriften bygger på fire prinsipper. Elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 21
22 De fire prinsippene i VfL Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3-11 Få råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 3-12
23 CLOSE THE GAP Elevens ståsted (3-11) Framovermelding (3-11) Læringsmål (3-1) Please, drive better!
24 Hva er forventet? Evalueringen av Reform 97 (Klette 2003) viser at lærernes fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet 24
25 Vurdere hva? Grupperelatert vurdering? Individrelatert vurdering? Målrelatert vurdering? 25
26 Hva gjøres til gjenstand for vurdering? Forutsigbar og transparent vurdering Vurdering i praktiske fag Eksperimentere og prøve ut? En del av læringen? Betydning for standpunkt? Orden og oppførsel? Kjennetegn på måloppnåelse 26
27 Kriterier «Bestilling» Ferdigheter «kjenne på kroppen» - Smake til - Passe deig - Pent gyldne 27
28 Kjennetegn på måloppnåelse Simpsons taksonomi Høy Middels Lav Utvikle Velge Følge Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende, Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet. Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget. Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han eller hun får det dårlig til med den første I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke. Eleven følger metoden (eks. oppskrift) og har vanskeligheter med å finne alternative metoder å nå målet. 28
29 Underveisvurdering og Sammenheng? sluttvurdering 29
30 Den halvårlige samtalen Halvårsvurdering i fag med og uten karakter Fra trinn 30
31 Dokumentasjon Må ikke medføre økt teoretisering! Det er et praktisk fag! Ta bilder Mappevurdering 31
32 Til slutt: Hjemmedag i mat og helse? Reklame i skolen? Kilder: Læreplaner, Veiledning til læreplanen, Økologi i mat og helsefaget (Rådet for Drammensskolen), VFL (nettsidene på Udir) «Vurderingsforskriften» (Kap 3) 32
Læreplan i mat og helse - kompetansemål
Læreplan i mat og helse - kompetansemål Etter 4. årssteget Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje
DetaljerLæreplan i mat og helse - kompetansemål
Læreplan i mat og helse - kompetansemål Etter 4. årssteget Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende
DetaljerKlepp kommune Tu skule
Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34 Praktisera reglar for god hygiene Eg kan palsreglar på kjøkken. Hygiene og rutinar 35 Eg kan seie noko om kvifor det er viktig med handvask. 36 Grønsaksdip Eg smakar
DetaljerLokal læreplan mat og helse 4. trinn
Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot
DetaljerUlike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.
Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2017-2108 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har elevene mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2017-2108 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har elevene mat og helse 3 t. hver 3. uke Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende
DetaljerUformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.
DetaljerMat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer
Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage
DetaljerMidtun skoles. Læreplan i Mat og helse
Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerUformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.
Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.
DetaljerBli kjent på kjøkkenet Grønnsaker
Kunnskapsmål Læringsmål Tema Innhold Metode Lage trygg mat Velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Bli kjent på kjøkkenet Kunne at grønnsaker er bra for kroppen Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker
DetaljerLOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN
Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. TRINN
DetaljerLæreplan i mat og helse, samisk plan
Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
Detaljerforventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem
St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet
DetaljerVurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark
Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis
DetaljerKompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom eleven kan lage hvit saus og jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på
Kompetansemål i Kunnskapsløftet -et sted mellom eleven kan lage hvit saus og jeg har utforsket og eksperimentert med måter å lage saus på Tine S. Prøitz Matmønstring på Forskningsdagene 2015 HBV Reformen
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerElevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.
Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær
DetaljerEksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:
Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerMat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.
Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn. Det er viktig å merke seg at for å oppnå en høyere karakter, må kjennetegnene for de lavere karakterene allerede være oppnådd. Merk at dette kompetansemålet
DetaljerKompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering
Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 6. klasse Skuleåret : 2016-2017 Lærar : Kari Ann Midtun August lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerLæreplan i mat og helse
Læreplan i mat og helse Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Mat og helse er eit sentralt fag for å utvikle forståing for samanhengen mellom kosthald og helse
DetaljerUnderveisvurdering og VFL
1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerPlan for individuell vurdering
Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav for individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering i Skedsmoskolen...
DetaljerHøring - læreplaner i mat og helse
Høring - læreplaner i mat og helse Uttalelse - Forbrukerrådet Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: kajlun@forbrukerradet.no Innsendt av Kaja Lund-Iversen Innsenders
DetaljerHelhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering
Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket
DetaljerMål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir
Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger
DetaljerMat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar
Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i
August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(
DetaljerÅrsplan mat og helse 6. trinn
Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
DetaljerÅrsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %
1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-
DetaljerPlanlegge for læring
Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene
DetaljerUnderveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning
Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.
DetaljerÅrsplan i mat og helse 4. trinn
Årsplan i mat og helse 4. trinn 2016 2017 uke Emne Læringsmål Elevene skal kunne 34 Fruktsalat navnet på de vanligste 35 norske og utenlandske 36 frukter. bruke kniv på en sikker Kompetansemål Kunnskapsløftet
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerVestfoldstandard vurdering
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Vestfoldstandard vurdering Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsdirektøren 03.06.16 DLG [Referanse] Dokumenttittel 1.1
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt
DetaljerLærings-mål Arbeidsmåte Vurdering
Leksjon/Uke Emne Uke 34 1 Informasjon og grønnsaker med dip Kompetansemål Uke 35 2 Grove horn ML1, ML 2, ML 4, Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering hygienereglene på kjøkkenet vurderingskriteriene for faget
DetaljerDialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame
Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell
DetaljerVURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE
VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare
DetaljerEli Kristin Aadland. 27. november 2018
Opplæring i mat og helse Læring hos eleven Regelverket for vurdering Underveisvurdering Tolkningsfellesskap Egenvurdering Sluttvurdering Klage prosessen Eli Kristin Aadland 27. november 2018 Opplæring
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 6 dag og 2. desember 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 6 dag 1 1. og 2. desember 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp,
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerVelkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7
Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment
DetaljerPlan for individuell vurdering
Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Revidert januar 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav til individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerElevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerHalvårsplan i mat og helse våren 2017
Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerVURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole
VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering
Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerVurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?
Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerEKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerHvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen.
Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Frode Nilsen 1. desember 1. desember 2010 2010 Arbeidet
DetaljerFylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter
Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de
DetaljerFra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering
Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerÅrsplan mat og helse 7. trinn
Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerVurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet
Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
Detaljer