ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Transkript

1 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. Grunnleggjande ferdigheiter i mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. Kompetansemål etter 7. årsstedet Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert,

2 innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne mat, og forklare kva plass dei kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike kjelder bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Mat og forbruk Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt mat produsert i storhushald Mat og kultur Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur

3 Uke Tema/Emne 34 Velkommen på kjøkkenet. Frukt smoothie L1 Havresmootie (s 39 Mathjelpen) 35 ( L 2) Scones, frysetøy 36 (L3) Mat av markens grøde Mål Vurdere hva god måltidsskikk diskutere hva mattryggleik og trygg mat Vurdere hva god måltidsskikk diskutere hva mattrygghet og trygg mat 37 (L4) Middag for superhelter 38 ( L5) Høstmat

4 39 (L6) Velkommen til bords 40 (L7) Frokost = kos 41 (L8)Maten i verden Følge oppskrifter Lage mat fra ulike kulturer forklare hvordan maten verker som diskutere hva mattrygghet og trygg mat diskutere hva mattrygghet og trygg mat 42 (L 9) Voksemat mat produsert i storhusholdning

5 43 ( L 11) Tallerkenmodellen energikilde 44 ( L 12) 45 ( L 13) Fra melk til ost og smør 46 Baking forklare hvordan maten verker som mat produsert i storhushpldning Baking Rengjøring 49 ( L 15) Juleverksted mat produsert i storhusholdning

6 50 ( L 15) Juleverksted 51 ( L16) Juleavslutning JULEFERIE mat produsert i storhusholdning vurdere kva god måltidsskikk 2 (L17) God mat av rester 3 (L 18) Utvikling av ditt eget produkt 4 (L 19) Forbered deg til kokkekamp 5 (L 20) Kokkekamp diskutere hva mattrygghet og trygg mat diskutere kva mattrygghet og trygg mat finne oppskrifter i ulike kilder bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, prøve de ut og vurdere resultatet diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer utvikle, lage og presentere et produkt mat produsert i storhusholdning finne oppskrifter i ulike kilder mat

7 6 (L 21) Samisk mat 7 (L 22) Ro, ro til fiskeskjær 8 Vinterferie 9 (L 23) Tradisjonsmat 10 (L 24) Sjømat er kult + forberedelse påskebord lage samisk mat og gjøre greie for noen trekk ved samisk matkultur vurdere, velge og handle miljøbevisst diskutere kva mattrygghet og trygg mat vurdere kva god måltidsskikk 11 (L 26) Påskebord 12 Påskeferie 13 ( L 10) Søtt, salt, surt, bittert og unami 14 (L 25) Mat fra andre land mat, og forklare kva plass de ulike matvaregruppene har i vurdere kva god måltidsskikk

8 15 Baking gjærbakst 16 Baking med bakepulver 17 (L 27) Mat på tur 18 ( L 28) Erter, bønner, linser og nøtter 19 ( L 29) Salat til middag mat, og forklare kva plass de ulike matvaregruppene har i forklare hvordan maten verker som forklare hvordan maten verker som utvikle, lage og presentere et produkt utvikle, lage og presentere et produkt 20 Baking pizza snurrer mat, og forklare kva plass de ulike matvaregruppene har i samtale om rådene for ett sunt kosthold 21 Baking mat, og forklare kva plass de ulike matvaregruppene har i

9 22 Baking evntuelt den leksjonen vi mister hvis vi lager lussekatter med 1. klassse i en Mat og helsetime 23 Vasking av kjøkken ostesmørbrød 24 (L 30) Sommeravslutning kosthold kosthold følgje oppskrifter mat produsert i storhusholdning. De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.