Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Transkript

1 Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 6. klasse Skuleåret : Lærar : Kari Ann Midtun August lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet praktisere reglar for god hygiene September lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs -Bli kjent på kjøkkenet -Kjøkkenet som arbeidsplass -Hygiene -Læra om bruk av ulike kjøkkenreiskapar - -Fruktsalat -Grønsakslapskaus -Lære å bruke stormkjøkken ute i naturen -Frukt og grønsaker som råvarer, og næringsinnhald -Ulike vitamin og mineral -Innhausting og naturen som spiskammers - -Tomatsuppe -Pannekaker -Rørt syltetøy -Eplekake -Lærarstyrt undervisning, demonstrasjon og rettleiing -Praktisk arbeid, der elevane lagar mat sjølve. -Demonstrasjon av Trangia stormkjøkken, og særskilt rettleiing i høve til tryggleik -Praktisk arbeid, der elevane sjølve lagar mat på stormkjøkken -Lære korleis vi lagar syltetøy, frå bær dei sjølve har plukka Vurderer gjennom observasjon: -i kva grad eleven viser rett arbeidsmåte, teknikk og bruk av reiskapar -I kva grad eleven viser god hygiene og orden under matlagingsprosessen Vurderer gjennom samtale/dialog: -i kva grad eleven har forståing for dei ulike matvaregruppene i kostholdet vårt Vurderer gjennom observasjon: -om eleven meistrar å bruke stormkjøkkenet, på ein forsvarleg måte Vurderer gjennom samtale/dialog: -I kva grad eleven har forståing for naturen som ressurs og «spiskammers» 1

2 Oktober forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen -Korn og kornprodukt -Lære om gjær og gjeringsprosessen -Lære om kostsirkelen - -Arbeidsoppgåver -I kva grad eleven har kunnskap om maten som energikjelde og som byggjemateriale -Munnleg høyring/teoretisk prøve? November bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald -grove rundstykkjer -Brennande kjærleik -Wok Frukt og grønsaker som råvarer, og næringsinnhald -Ulike vitaminer og mineralar -Omelett -Spagetti med kjøtaus -Gulrotkake -Fiskegrateng -Bollar -Blomkålsuppe -Praktisk arbeid: lage rundstykker -Eigenvurdering av prosessen og resultatet Vurderer gjennom observasjon/ -I kva grad eleven er sjølvstendig i høve til å følgje oppskrifter -I kva grad eleven kan bruke rekning og overføre det til praktisk arbeid i matlagingsprosessen 2

3 Desember planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering vurdere kva god måltidsskikk inneber -Lære om Luciafeiring, og planleggje markering av Luciadagen ved skulen -Jula: Tradisjonar og og bakst -Dekke festbord -Pepparkaker -Julegraut -Julekaker -Lage Lussekattar, til utdeling på skulen -planleggje sosialt arrangement, der elevane bakar saman med fadderklassen sin/evt. besteforeldre. Invitasjon, føebuing, gjennomføring og rydding Julevask på kjøkkenet Vurderer gjennom observasjon og - i kva grad eleven er delaktig i å planleggje og gjennomføre ein fest, og korleis ein meistrar oppgåva som vertskap -Kvar einskild elev gjennomfører eigenvurdering, med fokus på utfordringar undervegs, kva som var bra, og kva ein kunne gjort annleis. Januar samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer -Fiskerinasjonen Norge -Mat frå havet: Fisk og fiskeprodukt -Media sin påverknad i høve til kosthald, helse og livsstil. -Ovnsbakt laks med pasta og grønnsaker -Seibiff med råkostsalat -Fiskebollar Vurderer gjennom -eleven si evne til å sjå samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil -eleven si evne til forståing av produktinformasjon, og kritisk vurdering av reklame 3

4 Februar Lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur -Lære om samisk kultur og mattradisjon -Mat som tradisjonsberarar -Lære om norske lokale matrettar -Fastelavn og tradisjonar -Repetere gjærbakst Vurderer gjennom observasjon og -i kva grad eleven kan gjer greie for einskilde trekk ved samisk matkultur Mars lage mat frå ulike kulturar dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar -Samiske tynnlefser -Lokal matrett: Steikjels -Fastelavnsbollar Ulike mattradisjonar frå andre land -Pizza -Wok -Taco -Risotto -Pai Vurderer gjennom observasjon og -I kva grad eleven er sjølvstendig i høve til å følgje oppskrifter -I kva grad eleven kan beskrive måltidsskikkar i andre kulturar April planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering -Påsken og tradisjonar Påskelunsj Solbollar Grove pannekaker med kyllingkjøttdeig. Vurderer gjennom observasjon og - I kva grad eleven meistrar å planleggje og gjennomføre ein fest 4

5 Mai vurdere, velje og handle miljøbevisst Maten og forbrukarsamfunnet God mat av restar Lærarstyrt undervisning: Teori og arbeidsoppgåver Juni utvikle, lage og presentere eit produkt finne oppskrifter i ulike kjelder Pølse og potetstappe Festkake Shillingsbollar Sjokoladekake Is og muffins Sommarfest: Grillmåltid Repetisjon av bakverk Kursiv skrift i kompetansemål: Kompetansemål etter 4. årssteget Førebu ulike typar kjøt til grilling Tilbehøyr som t.d: Potetsalat Gresk salat Aioli Grønn salat Krydderpoteter Dessert Merk: Mange av kompetansemåla og vurderingskriteria blir nytta kontinuerleg gjennom heile året. Gruppearbeid: Planleggje ein sommarfest, med fokus på grillmat, tilbehøyr, dessert og borddekking Vurderer gjennom samtale og det skriftelege arbeidet: - i kva grad eleven har kunnskap om det å vere miljøbevisst Vurdering av eleven si evne til å presentere retten sin, med produktinformasjon Eigenvurdering av gruppearbeid: -Planleggingsfasen og utfordringar undervegs. Kva fungerte godt? Kva kunne ein gjort annleis? 5

6 Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike kjelder bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs 6