Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Transkript

1 Leksjon/Uke Emne Uke 34 1 Informasjon og grønnsaker med dip Kompetansemål Uke 35 2 Grove horn ML1, ML 2, ML 4, Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering hygienereglene på kjøkkenet vurderingskriteriene for faget Forstår viktighetene av godt samarbeid i dette faget gjærens funksjon i baking Vite hvordan man baker med tørrgjær fordelen med grove kornprodukter og det energigivende næringsstoffet karbohydrat. kjevling, forming. Lage grønnsaker og dip Forevisning, praktisk matlaging, Lese gjennom informasjonsskrivet som ligger på showbie. Levere lapp med underskrift fra foresatte om at info er lest Uke 36 3 Kortreist mat/ smoothie MF 4 fordelene ved kortreist mat og benytte naturens gaver de ikkeenergigivende næringsstoffene vitaminer, mineraler og vann Uke 37 4 Boller ML1, 2, 4 de ulike formene for fett i et helse- og Finne egne råvarer i naturen, praktisk matlaging Forevisning, fokus på bruk av

2 ernæringsmessig perspektiv. det energigivende næringsstoffet fett. Uke 38 5 Wok med nudler MK4 det energigivende næringsstoffet protein. Kjenner til wokens opprinnelse kunne «wokke» på riktig måte Vise riktig kutteteknikk for grønnsaker hygieniske prinsipper ved håndtering av rått kyllingkjøtt Uke 39 6 Gulrotpizza (utgår for tirsdagspartiet) ML 1, 2, 4 Jeg kjenner til kostsirkelen. anbefalingene for måltidsfordeling Kjenner til det ernæringsmessige innholdet i grønnsaker kjenne til baking med bakepulver Uke 40 Høstferie Uke 41 8 Teori om næringsstoffer ML1, 2 Å ha oversikt over næringsstoffene Forstå nøkkelråd for fersk gjær, Noe om fett og søte bakverk Forevisning «woking» og kutteteknikk Hygiene med fokus på håndtering av kylling Undervisning om protein som næringsstoff fokus på baking med bakepulver Undervisning om kostsirkelen og tallerkenmodellen Teoriundervisning

3 Uke 42 9 Supper (blomkål/tomatsuppe) ML1 fysisk aktivitet og kosthold å kunne spe og kunne koke pasta og grønnsaker riktig Kunne lage supper fra bunnen Uke Kyllingfrikassé ML1 Kunne anvende ferdigheten speing i nye sammenhenger Kunne koke poteter Uke Teori ML3 Beherske digitale Uke Hjemmedag ML3, MK 2, Kunne planlegge og gjennomføre en middagsrett til familien. Uke Film/oppgaveskriving ML1, ML2, ML3, MK 2, Uke Film/oppgaveskriving ML1, ML2, ML3, MK 2, Uke Kyllingsuppe og sjokoladefondant MK4, Uke Julekaker, MK2, MK3, Beherske digitale Beherske digitale råvarer fra det asiatiske kjøkken Kunne smelte sjokolade uten at den korner seg norske julekaketradisjoner («sju slag») Forevisning speing. Teoriundervisning, planlegging og gjennomføring av planlagt måltid Oppgaveskriving/refl eksjonsnotat. Oppgaveskriving/refl eksjonsnotat. Forevisning smelting av sjokolade Litt undervisning om norske juletradisjoner Innlevering av skriveboka for underveisvurdering med film/bilder fra hjemmedag med karakter med karakter

4 Uke 2 Nedvask av kjøkkenet hvorfor vi vasker ned kjøkkenet, og lære hvilke rengjøringsmidler vi bruker hvor. Praktisk arbeid på kjøkkenet.. LÆREPLAN I MAT OG HELSE Etter 10. årssteget Mat og livsstil planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Mat og forbruk vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Mat og kultur planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

5