Eli Kristin Aadland. 27. november 2018

Transkript

1 Opplæring i mat og helse Læring hos eleven Regelverket for vurdering Underveisvurdering Tolkningsfellesskap Egenvurdering Sluttvurdering Klage prosessen Eli Kristin Aadland 27. november 2018

2 Opplæring i mat og helse Erfaringslæring Hverdagskunnskap Mestring Motivasjon Selvbilde Identitetsutvikling Forholdet individ felleskap Kort vei fra prosess til produkt Kan appellere til kreativitet Meningsfullt innhold Vekselvirkning mellom individuell læring og læring i grupper Ikke eksamen i faget

3 Innfallsvinkler til læring 1. Læreren forteller eleven gjentar 1. Eleven lager måltid etter utdelt oppskrift med klare fremgangsmåter 2. Læreren foreviser eleven kopierer 3. Eleven konstruerer sin egen kunnskap (teoretisk og praktisk) individuelt 2. Læreren foreviser deler av det som skal lages, eleven gjentar 3. Eleven lager måltidet ut fra valg (velger oppskrift, spesifikke valg, problemstilling) 4. Eleven konstruerer sin egen kunnskap (teoretisk og praktisk) i gruppe 4. Flere elever lager måltidet ut fra egne valg (velger oppskrift, spesifikke valg, problemstilling) 3

4 Fire sentrale spørsmål Hva skal jeg gjøre? Hvorfor skal jeg gjøre det? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvorfor gjøre det på denne måten? Forevisning: Eksemplarisk Forberedt Fokusert Visuell tale er støtte Brukes ofte før direkte gjentagelse 4

5 Tidligere praksis i mat og helse Vurderingen var rettet mot aktivitet og i mindre grad mot læring Få faglige korrigerende tilbakemeldinger Utydelige og uklare faglige krav til elevene Mange elever nådde ikke de faglige målene fra læreplanen 5

6 Hva har vært og er en utfordring i mat og helse: Utvikle systematisk dokumentasjon og vurdering av all læring og undervisning Tydelige mål Forståelige vurderingskriterier Tydelige tilbakemeldinger til hjemmet og eleven Aktiv elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Å planlegge for læring ikke aktivitet Hva tenker dere er deres største utfordringer her? Diskuter med sidemannen. 6

7 Vurdering for/ av læring Vurdering for læring har et læringsfremmende formål, og skal danne grunnlag for tilpasset opplæring. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om fagkompetanse på et gitt tidspunkt Utdanningsdirektoratet.no/Vurdering 7

8 Regelverket for vurdering: Forskrift for opplæringsloven Grunnlaget er kompetansemålene Forutsetninger: fravær, orden og oppførsel skal ikke trekkes inn Læreren skal skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen Eleven skal møte til undervisning og delta aktivt slik at læreren får mulighet til å vurdere eleven Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlærer for å få vite om sin utvikling i forhold til kompetansemålene Egenvurdering er en del av underveisvurdering Sluttvurdering: Fra 8 trinn: standpunktkarakter og sluttkarakter Enkeltvedtak kan påklages 8

9 Vurderingselementer Underveisvurdering Egenvurdering Halvårsvurdering Faglig samtale Sluttvurdering

10 Mål med vurdering Fremme en positiv selvfølelse, selvinnsikt og tro på egne evner Hva funker? 1. Forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Få tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg, og 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Dette er prinsipper i Vurdering for læring ( )

11 Underveisvurdering All vurdering i mat og helse er underveisvurdering, før standpunkt karakter settes. Elevene har rett til Å vite hva de skal lære (kompetansemål) 3-1 Å få informasjon om kompetansen sin (tilbakemeldinger) 3-11 Å få veiledning i hvordan utvikle mer kompetanse i faget (gode råd) 3-11 Å bli involvert i eget læringsarbeid 3-12 Forskrift til opplæringslova: Kap 3 Individuell vurdering i grunnskolen og vidaregåandeopplæring 11

12 Underveisvurdering 12

13 Måloppnåelse -gode begreper (?) Læringsmål (ev kompetansemål) Lav måloppnåelse (karakter 2) Middels måloppnåelse (karakter 3 og 4) Høy måloppnåelse (karakter 5 og 6) overflatisk dyp konseptuell Enkelte ganger Som oftest De fleste I liten grad I noen grad I stor grad med hjelp vanligvis selvstendig Selvstendig Oppfatte og gjengi Oppfatte og bruke Oppfatte, bruke og drøfte Forklare enkelte sammenhenger Noe kunnskap om Forklare i noen grad relevante sammenhenger Grunnleggende kunnskap om Forklare relevante sammenhenger Omfattande kunnskap om

14 Måloppnåelse-gode begreper (?) Lærings -mål Lav måloppnåelse (karakter 2) Middels måloppnåelse (karakter 3 og 4) Høy måloppnåelse (karakter 5 og 6) beskrive identifisere vurdere forstå forklar generalisere Kan med en del veiledning gjennomføre enkel matlaging etter oppskrift. Kan vurdere om maten var mislykket. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer. Gjennomfører matlaging med noe veiledning, og viser en viss grad av fortrolighet med vanlige teknikker Kan vurdere noen av styrkene og svakhetene til maten. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer. Gjennomfører matlaging sikkert og selvstendig og viser stor fortrolighet med vanlige teknikker Kan vurdere matens styrker og svakheter, og kommer med realistiske forslag til forbedringer.

15 Grader av måloppnåelse Eks fra Udir: Veiledning til mat og helse. Måloppnåelse er et redskap i vurdering Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Lav måloppnåelse (karakter 2) Middels måloppnåelse (karakter 3 og 4) Høy måloppnåelse (karakter 5 og 6) Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene Eleven kan finne et par likheter mellom dagens måltid og kostrådene Eleven kan finne og fortelle om flere likheter mellom dagens måltid og kostrådene Eleven kan finne, fortelle om og utdype mange likheter og noen ulikheter mellom dagens måltid og kostrådene

16 Underveisvurdering Elevene fikk Vurderingskriterier Gode kommentarer Kvalitet Råd Vurdere seg selv/ kameratvurdering Elevene trenger Lære hvordan de skal bruke vurderingskriteriene og kommentarer Kommentarer som forklarer hva som må gjøres, gjerne med konkrete forslag Ros, det er motiverende Å lære selvregulering 16

17 Å utøve faglig skjønn 3-16 merknader: læreren skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av elevenes kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget. Hvordan vurderingen skal gjøres eller hva som skal vurderes er fastsatt i politiske vedtatte lover og forskrifter. Viktig: å diskutere på skolene for å få en forståelse 17

18 Utviklingssamtale 4. trinn Høst: Du er nøye med hygiene. Du kan bruke enkelte kjøkkenredskaper. Du virker litt usikker i å bruke oppskrifter. Du samarbeider veldig bra med de andre på gruppa. Vår: Du kan dekke bordet og bidrar til et hyggelig måltid. Du trenger litt hjelp til å følge en oppskrift. Du kan til en viss grad bruke mål og vekt. (Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud) 18

19 Er dette mer presist? Høst 4. trinn: Eleven vasker alltid hendene før vi begynner å arbeide med mat. Eleven kjenner navnet på de kjøkkenredskapene vi har brukt til nå. Eleven vet forskjell på ts og ss, og kan bruke grammarkering på margarinpakke (Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud) 19

20 Utdrag av halvårsvurdering 9. trinn Du har full kontroll på mål og vekt. Du leser alltid oppskrifter nøye før du begynner å arbeide og er derfor en stor ressurs for gruppa di. Du er sosial og hyggelig og samarbeider også bra med andre. Du er aktiv når vi gjennomgår nytt stoff, og har fått bra resultat på teorioppgaver. Det du må jobbe mer med til våren er orden på arbeidsplassen din. (Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud) 20

21 Egenvurdering 3-12 Vurdere eget arbeid egen faglig utvikling egen kompetanse Tips: «Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.»

22 Egenvurdering og vurdering av hverandre Stopp og tenk Se etter egen læringsprogresjon Vurdere arbeidet mot uttalte kriterier Kameratvurdering To smil og en fremover melding 22

23 23

24 Egenvurdering Eksempel på egenvurdering Hentet fra Utdanningsdirektoratet.no 24

25 Egenvurdering Kompetansemål: Eleven skal kunne planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer maten inneholder Tema: Bake rundstykker Læringsmål: Å følge en oppskrift Å finne alle ingredienser Å bruke riktig metode Å bruke riktig redskaper og teknikker Å kunne rydde opp, vaske opp og sette på plass Å kunne følge generelle hygieneregler Hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud 25

26 Faglig samtale Krav: minst en planlagt samtale med elevene hvert halvår fra 1. trinn Ansvar: kontaktlærer Som forberedelse kan elevene foreta en egenvurdering i et skjema på forhånd konkrete forslag til hva eleven kan arbeide med 26

27 Kompetansemålet i fokus Kompetansemål Læringsmål Vurderingskriterier Læringsmål Kompetansemål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse

28 Begreper i vurderingsarbeidet Underveisvurdering Halvårsvurdering med og uten karakter Sluttvurdering Elevsamtale/utviklingssamtale (med og uten foreldre) Fagsamtale Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Egenvurdering Ikke vurderingsgrunnlag 28

29 Sluttvurdering 3-17 Ikke veien, men målet Hva kan elevene når karakteren settes? Oppførsel er egen karakter Men er det kompetansemål som «forutsetter oppførsel»? Faglig begrunnelse må være konkret og direkte knyttet opp mot kompetansemålene. Standpunktkarakter i fag Bredt vurderingsgrunnlag - Eleven skal vite hva faglærer har lagt vekt på - Skal gi informasjon om kompetansen til eleven

30 30

31 Tilrettelegging for å få til god vurdering Hjemmedag/praktisk prøve Halvparten har oppgaver hjemme (må avklares med rektor og ha underskrift fra foreldrene), resten har praktisk prøve. Motsatt uka etter. Tid til kommunikasjon/fagdialog med elev Felles teoriprøver alle elevene på samme trinn har prøve samtidig «Flere øyne» Få inn en annen lærer under prøven Bytte grupper Ha studenter

32 Klage Opplæringsloven kap 5 Med klagen skal det følge utsagn fra læreren om hvordan karakteren er fastsatt, eller hvorfor det ikke er satt karakter samt utsagn fra rektor om saksbehandlingen ved skolen Ved medhold skal en ny vurdering komme fra faglærer og rektor Tilstrekkelig at det kan reises tvil om det er brudd på reglene Behandling av klagen: Fylkesmannen er klageinstans for standpunktkarakter Ca 60% får medhold 32

33 Prosessen 1. Samtale med eleven om standpunktkarakteren og grunnlaget for den. Klagefristen starter når eleven får karakteren skriftlig. 2. Eleven kan be om ekstra begrunnelse. Skolen kan tilby samtale. Klagefristen brytes når skolen har svart/ gjennomført møte 3. Eleven kan likevel levere klage 4. Da må faglærer lage en mer omfattende begrunnelse. 33

34 Helhetsvurdering 3-18 Eksempel 1 Eleven kan og bruker sentrale fagbegrep i et praktiske arbeidet i faget. Som for eksempel navn på kjøkkenredskap, viktige teknikker og matvarer. Eleven gjengir det viktigste innholdet i de fleste teoretiske tema. Den selvvalgte oppgaven dreide seg om endra matvaner. Besvarelsen konkluderte ganske riktig med at regionene i Norge spiser mer likt enn for 50 år siden, men manglet forklaringen på hvorfor det var så stor forskjell før. Eksempel hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud 34

35 Eksempel 2 Eleven presenterer egne resonnementer i fagets mange teoretiske tema. Som for eksempel var vurdering av kostholdsinformasjon i to ukeblad tema for en selvvalgt oppgave. Eleven har besvart både faktaprøverog analyseoppgaver med svært godt resultat. Eleven er sosial, samarbeidet godt med alle og har derfor bidratt svært positivt til arbeidsmiljøet i gruppa. Eleven har ambisjoner om å bli kokk og har derfor ferdigheter i det praktiske arbeidet som langt overstiger kravet til høy kompetanse på ungdomstrinnet. Eleven har også svært god forståelse for hygieneregler og har ingen problemer med å følge disse. Eksempel hentet fra Åshild Woldstad, Fylkesmannen i Buskerud 35

36 Gjennomsnittskarakter

37 Kompetanseprofil - grunnskolen Kun 46 % av lærerne som underviser i faget mat og helse har utdannelse. Lagerstrøm, BO., Moafi, H. & Revold, M.K. (2014)

38

39 Litteratur Engh, R. (2011) Vurdering for læring i skolen Forskrift til Opplæringsloven (finnes elektronisk på lovdata) Hattie, J. (2013) Synlig læring for lærere. Maksimal effekt på læring. Kap 4. Cappelen Damm Jensen, I.L.F. (2009) Vurdering i mat og helse. I: A.Holthe & B.U.Wilhelmsen (red.) Mat og helse i skolen en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget Jensen, I.L.F. (2010) Vurdering for og vurdering av læring i mat og helse. I: S.Dobsen & R.Engh (red.) Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget Slemmen, T. (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Norsk Forlag Utdanningsdirektoratet Vurdering. Et felles løft for bedre vurderingspraksis en veiledning. Oslo: Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet: Veiledning til mat og helse Utdanningsdirektoratet: Vurdering for læring 39

40 Faglig hjelp og støtte Landslaget for mat og helse i skolen Facebookside Høgskulen på Vestlandet Kompetanse for kvalitet høst 2019 Eli Kristin Aadland eka@hvl.no 40

41