Sensorveiledning master i fag- og yrkesdidaktikk, estetiske fag (kunstfag)

Transkript

1 Sensorveiledning master i fag- og yrkesdidaktikk, estetiske fag (kunstfag) 1. Mål med masterprogrammet Masterstudiet i estetiske fags didaktikk ligger under en paraply som heter 2-årig master i fagog yrkesdidaktikk. Programmet består av fem ulike studieretninger; yrkesfag, samfunnsfag, språkfag og naturfag i tillegg til estetiske fag. Slik presenteres studiet inklusive læringsmål i studieplanen for 2014/15 1 : Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag på mastergradsnivå. Masterstudiet gir fordypet innsikt i kunstfagdidaktikk generelt og i kunstfagdidaktiske forskningsog utviklingsprosjekter spesielt. Studiet gir erfaring med vitenskapelig arbeid knyttet til kunstfagdidaktikk, og pendler mellom fagdidaktisk, didaktisk og pedagogisk tenkning. Et hovedmål med masterstudiet er at studenten får kompetanse i å utvikle, argumentere for og styrke kunstfagdidaktisk arbeid, lokalt eller nasjonalt, gjennom praktisk gjennomføring av kunstneriske prosjekter, formidlingsprosjekter, FoU-prosjekter, dokumentasjon, samt muntlig og skriftlig argumentasjon. Studiet gir ikke fordypning i ett kunstfag, og har gjennomgående et tverrkunstfaglig, didaktisk fokus. Gjennom studiet får studentene fordypet kunnskap om estetiske læreprosesser, varierte kunstpedagogiske arbeidsformer, kunstfaglige FoU-prosjekter og akademisk skriving i kunstfagdidaktisk kontekst. Studentene får kunnskap om sentrale aspekter i dramaturgisk tenkning og planlegging i didaktisk kontekst; kunst, lek og barndomsforståelse; ledelse og endring av kunst- og kultur- og kunnskapsorganisasjoner i estetisk perspektiv; mangfold og flerstemthet i estetisk praksis, samt improvisasjon, kreativitet og samspill. Studienes innhold kan praktiseres og utvikles i undervisning og undervisningsrelatert arbeid i blant annet barnehage, skole, kulturskole, høgskole, forlag, forvaltning, museer, scenekunstorganisasjoner, musikkorganisasjoner, samt i kunst-, kultur- eller kunnskapsadministrasjon og -ledelse. 1 NB! studiet har endret navn fra estetiske fags didaktikk til kunstfagdidaktikk fra høsten Dette reflekteres i teksten fra studieplanen. Studenter som er tatt opp før 2014 vil ha tittelen estetiske fags didaktikk på sin oppgave. I studieplanen brukes likevel begrepet kunstfagdidaktikk.

2 Studiet gir innsikt i teori og forskning som har relevans for didaktikk i kunstfagene, og gir trening i muntlige, skriftlige, akademiske, multimodale og kunstneriske framstillinger innenfor fagfeltet. Studiet er spesielt relevant for ferdigutdannede lærere og førskolelærere/barnehagelærere, og for grunnskolelærestudenter etter tredje år. Studiet kan også være relevant for studenter som ikke har lærerutdanning. Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgrad (ph.d.). 2. Vurdering av masteroppgaven Masteroppgaven skal vurderes på bakgrunn av beskrivelsen i punkt 1 i denne sensorveiledningen. Det kunstfagdidaktiske er omdreiningspunktet for vurderingen. Masterstudiet er tverrkunstfaglig, og studentene får ikke fordypning i ett kunstfag. Oppgaveteksten skal kommunisere med en akademisk leser (sjangerforståelse). Sjangerforståelse knyttes i fagdidaktikk estetiske fag til mulighet for at oppgavens empiri bygger på et bredt spekter datagenereringsmetoder, for eksempel intervjuer, observasjoner, intervensjon, pedagogiske forsøk, selvstudier og kunstbasert forskning. Oppgavens didaktiske og pedagogiske overveielser bidrar på et eller annet vis til artikulasjon av fagfeltets selvforståelse og kunnskapsbygging. Masteroppgaven kan struktureres på ulike måter, men følgende aspekter skal sensor særskilt vurdere: Hensikt og relevans Om kandidaten tydeliggjør hensikten med oppgaven, og prosjektets relevans på en tydelig måte. Om forskningsprosjektet er relevant fra for eksempel læreres, skolens, samfunnets etc. synsvinkel. Problemformulering Problemformuleringen for prosjektet, samt hvordan den brukes/belyses/besvares gjennom oppgaven. Forskningsspørsmålene, og hvordan de henger sammen med problemformuleringen Teoretisk referanseramme Hvordan den teoretiske referanserammen ser ut; logikk og avgrensning ved valg av teori, samt hvor godt det er gjort rede for tidligere forskning.

3 Hvordan den valgte teorien brukes gjennom oppgaven. Avledes analyseverktøy i dialog med teori, og diskuteres oppgavens resultater/oppdagelser/funn i lys av valgt teori? Metodologi Hvordan det vitenskapsteoretisk ståstedet beskrives, samt logikken i valg av ståstedet. Kvaliteten på metodedesignet. Hvordan beskrives og drøftes metodologiske valg? Argumentasjon for valg av metoder for datagenerering. Argumentasjon for valg og utvikling av metoder for analyse. Er det gjort en analyse (for eksempel identifisert kjernebegreper, tematisert, kategorisert, sammenlignet etc)? Kvaliteten på analysen. Er den relevant, kreativ, refleksiv, troverdig? Er resultatene/oppdagelsene godt presentert? Hvorvidt forskningsspørsmål og problemformulering besvares og sammenfattes på en god og troverdig måte gjennom analysen. Drøfting og refleksjoner Om og hvordan kandidaten drøfter problemstillingen utfra svar på forskningsspørsmålene, og om dette koples sammen med den teoretiske rammen som er valgt. Om og hvordan det finnes navngitte bidrag til bekreftet/utvidet/ny kunnskap relevant på det kunstfagdidaktiske feltet. Om og hvordan det finnes en metarefleksjon i forhold til prosjektet som kandidaten har gjennomført. Om og hvordan kandidaten ser kritisk på sin egen valgte metodologi. Er det troverdighet, etikk og overensstemmelse i oppgaven? Om og hvordan det drøftes mulige implikasjoner for praksis og/eller teoriutvikling. Systematikk og konsekvens for hele arbeidet. Formalia (akribi) Overskrift og tydelig avgrensing i undertittel på oppgaven. Flyt og driv i teksten (stilistisk eleganse) Sammenheng i argumentasjonen. Forfatterstemmen («jeg»)

4 Konsekvent bruk av tempus (nåtid og fortid) i ulike deler av studien. Konsekvent kildeføring (referanser etter APA-systemet. Det bør være overensstemmelse i referanser og henvisning i løpende tekst. Karakterskala ved NTNU (Kilde: NTNU 2012) Karakter settes av sensorene gjennom en vurdering av kvaliteten på punktene nevnt i punkt 2 i denne sensorveiledningen. Oppgaven skal vurderes opp mot de mål for masterstudiet som beskrives i punkt 1 i denne veiledningen. NTNUs karakterskala benyttes. Styret ved NTNU har den (S-sak 46/04) revidert den generelle beskrivelsen av karaktertrinnene og endret NTNUs studieforskrift 39. Den reviderte beskrivelsen er anbefalt av Utdannings- og forskningsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

5 Dersom sensorene ved gjennomlesning av oppgaven er i tvil om oppgaven kan vurderes til bestått, må Program for lærerutdanning kontaktes i forkant av dato for muntlig for å avklare om det skal arrangeres muntlig for kandidaten eller ikke. 3. Organisering av muntlig eksamen Hver kandidat får oppnevnt en egen kommisjon som består av en intern og en ekstern sensor. Før muntlig eksamen skal kommisjonen avholde et sensurmøte. Sensurmøtet legges normalt rett før oppsatt muntlig eksamen, og framkommer på plan for muntlig eksamen. Veileder deltar 2 på første del av sensurmøtet og skal sikre at relevante opplysninger om arbeidsprosessen og veiledningen som kan være viktige for den samlede vurderingen, kommer fram. Intern og ekstern sensor Det er ekstern og intern sensor som sammen setter karakter på oppgaven og deltar ved muntlig eksamen. Veileder deltar ikke ved fastsetting av karakter, men kan delta på sensormøte. Hvis kandidaten ønsker det, kan veileder være til stede ved muntlig eksamen. Karakter Det skal settes en samlet karakter for oppgaven og muntlig eksamen. Samlet karakter blir kunngjort etter muntlig eksamen. Dette innebærer at det ikke blir offentliggjort karakter på oppgaven før muntlig eksamen er avviklet. Muntlig eksamen Muntlig eksamen er en eksamen som kan bidra til å justere karakteren på oppgaven. Muntlig eksamen tar form som en faglig samtale med utgangspunkt i den oppgaven kandidaten har levert, for eksempel om de valgene som er gjort med henhold til teori og metode, analyser og tolkninger, gjerne hvilke svakheter og styrker avhandlingen har og hvilken betydning arbeidet har i perspektiv av kunstfagdidaktikk. Det er ikke lagt opp pensum som det skal eksamineres i ved muntlig eksamen. Muntlig eksamen gir kandidaten mulighet til å begrunne, og eventuelt problematisere, sine valg, analyser og drøftinger. For sensorene er dette en anledning til å gi faglige tilbakemeldinger til kandidaten. Det settes av inntil en time til muntlig eksamen for hver kandidat. Kandidaten forbereder en redegjørelse/presentasjon om arbeidet med avhandlingen (inntil 15 minutter). Vi anbefaler at muntlig eksamen starter med kandidatens redegjørelse. Det er ikke laget noen spesiell mal for 2 Alternativt kan sensorene avtale telefonsamtale med veileder i tilfeller der møte med veileder ikke er mulig.

6 denne presentasjonen. Kandidaten velger selv hvilken form redegjørelsen skal ha, men det er ikke ønskelig med en fullstendig gjennomgang av alle sider ved oppgaven. Både veileder og sensorer kjenner den godt. Det blir derfor opp til kandidaten å legge vekt på det han/hun synes er viktig å få sagt i en slik sammenheng, for å framstille oppgaven sin som et selvstendig forskningsarbeid, jfr. det som er nevnt ovenfor om de mulighetene muntlig eksamen gir kandidaten. Kandidaten velger selv om han/hun ønsker å bruke visuelle hjelpemidler. Vi har ingen forventninger om at slike hjelpemidler skal brukes. Kandidaten bør ta med oppgaven til muntlig eksamen. Kandidatens redegjørelse fungerer som en innledning til resten av samtalen. Kandidater som har samarbeidet og levert en felles oppgave, avlegger muntlig eksamen hver for seg. Begrunnelse I etterkant av muntlig har kandidaten anledning til å be om begrunnelse for karakter. Kandidaten har en uke på seg til å be om slik begrunnelse etter at karakteren er kunngjort, siden vurderingen gjøres på grunnlag av et skriftlig arbeid og muntlig eksamen samlet. Begrunnelsen skal gis skriftlig, og begrunnelsen skal være gitt innen to uker, og før fristen for klage går ut. Begrunnelsen skal referere til kriteriene for bedømmelse av masteroppgaver og til de nivåspesifikke vurderingskriteriene for NTNU.