Klasseledelse som motivasjonsfaktor

Transkript

1 Klasseledelse som motivasjonsfaktor Hva slags motivasjonsklima er det i din klasse? Taran Aure

2 Regler og rutiner Pedagogisk struktur - Rammer og strukturer for læringsløp Organisatorisk struktur - Læringsrommets fysiske organisering Motivasjon - Mestringsorientering - Prestasjonsorientering Didaktikk Fagkompetanse - Grunnleggende ferdigheter - Fagets egenart - Metodekompetanse Klasseledelse Vurdering Vurdering av og for læring Sosial struktur - Relasjoner - Resiliens Tilpasset opplæring

3 Innhold Mål Motivasjon og skole Aktuell motivasjonsteori Sentrale begreper Målperspektiv Målorientering Implisitte teorier om ferdighet Self-efficacy Opplevd kompetanse Motivasjonsklima Praktiske tips og råd

4 Mål Praksisendring Bruke aktuell motivasjonsteori inn mot egne elever og egne klasser for å øke elevenes motivasjon for læring i skolesammenheng «Hvis vi skal forstå læring i skolen, må vi ha kunnskap om elevenes motivasjon, fordi motivasjon er en svært viktig drivkraft i læringen.» Terje Manger Dette vet vi om motivasjon og mestring

5 Tenk og del Motivasjon, selvoppfatning og relasjon Bevisstgjøring med tanke på egen praksis Hvordan forbereder du din praksis med tanke på motivasjon av klassen/enkeltelever? o Er motivasjon noe du tenker bevisst gjennom før hver økt, eller tenker du at det ligger «i fingerspissene»? o Hva gjør du med tanke på klassen/gruppen som helhet? o Hva gjør du med tanke på enkeltelever? Hva gjør du når du underveis i en økt ønsker å motivere en elev eller klassen som helhet? o Tenk gjennom hva du helt konkret gjør og sier (handling, verbalt og non-verbalt språk)

6 Status for motivasjon Topland og Skaalvik, 2010

7 Status for motivasjon Topland og Skaalvik, 2010

8 Motivasjon vet vi nok? Begrepet motivasjon er mye brukt i forbindelse med skole, mestring og læring, men vet vi som lærere nok om Hvorfor går noen elever i gang med skolearbeidet straks, mens andre utsetter det i det lengste? Hva får elever til å holde ut arbeidet med oppgaver eller til å gi opp? Hvorfor lykkes noen elever bedre enn andre? Hvilke tanker gjør elevene seg når de lykkes eller mislykkes? Hva kan vi gjøre for å øke elevenes skolemotivasjon?

9 Motivasjonsteori ulike tilnærminger Utvalg: vektlegger teorier som i stor grad kan bidra til å forklare skolemotivasjon Atferdspsykologisk tilnærming: belønning og straff, forsterking (Skinner) Humanistisk tilnærming: grunnleggende behov Maslows behovshierarki Sosiokulturell tilnærming: identitet utvikling er påvirket av kulturens sosiale institusjoner (Vygotskij) Kognitiv tilnærming: Attribusjonsteori (Heider, Kelley) årsaksforklaringer, lært hjelpeløshet Sosial-kognitiv tilnærming: Læring skjer i samspill mellom atferd, personlige faktorer og miljø (Bandura) I vår praktiske hverdag må vi hente kunnskap, forståelse, perspektiver og forklaringer fra ulike modeller

10 Eksempel Motivasjonsklima Bruk av teorier i praksis Feil bruk av forsterking av elevenes arbeider og atferd Atferdspsykologisk tilnærming Humanistisk perspektiv Kognitiv tilnærming Lite behovstilfredsstillelse Lav motivasjon Lav forventning om mestring hos elevene Sosiokulturell teori Sosial-kognitiv teori Ugunstige attribusjoner Oppgavene løsrives fra sosial kontekst og praksis Eksempel Teoretiske bidrag til forståelsen av lav motivasjon hos en elev eller skoleklasse

11 Begrepet motivasjon Manger Dette vet vi om motivasjon og mestring Skaalvik og Skaalvik Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø «Motivasjon kan betraktes som en tilstand som forårsaker aktivitet hos individet, styrer aktiviteten i bestemte retninger og holder den ved like» «Motivasjon er en drivkraft som har betydning for atferd; både for retning, intensitet og utholdenhet» I motivasjonspsykologien er det vanlig å operere med et skille mellom indre og ytre motivasjon Indre motivasjon handler om interesse for en aktivitet Ytre motivasjon handler om aktivitetens instrumentelle verdi

12 Motivasjon og selvoppfatning Skaalvik og Skaalvik Selvoppfatning Fellesbetegnelse på ulike aspekter ved en persons oppfatninger, vurderinger og forventninger til seg selv I prinsippet har en person en oppfatning av seg selv på alle områder hvor vedkommende har gjort erfaringer For våre elever inkluderer alle sider ved elevens selvoppfatning, også selvvurderinger og forventninger i skolesammenheng I teorien: Selvoppfatning er en bevisst prosess Selvoppfatning er både spesifikk og generell Selvoppfatning har både beskrivende, vurderende og emosjonelle dimensjoner Selvoppfatning inkluderer både roller og egenskaper Motivasjon og selvoppfatning er nært knyttet sammen Selvoppfatning kan påvirke motivasjon Motivasjon kan påvirke selvoppfatning

13 Motivasjon og relasjon Spurkeland Relasjon: forbindelse, forhold mellom mennesker Relasjonskompetanse: ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker Basis i vårt arbeid Relasjonelt initiativ Relasjonelt mot Relasjonell energi Motivasjon og relasjon er nært knyttet sammen: For å lykkes med å motivere elever til læring i skolesammenheng, må du som lærer ha forventninger til eleven som bygger på kunnskap om eleven

14 Målperspektivteorier målorientering Målperspektivteorier Utviklet for å forklare barns læringsprosesser og prestasjoner i skolesituasjoner Forsøker å forklare hva som ligger til grunn for atferden i prestasjonssituasjoner Målorientering: Definisjon: Representerer et integrert mønster av meninger som fører til ulike måter å møte, engasjere seg i og reagere på oppgaver i situasjoner der en må prestere noe Opereres hovedsakelig med to ulike målorienteringer: Mestringsorientering (oppgaveorientering) mestringsmål Prestasjonsorientering (ego-orientering) prestasjonsmål

15 Målorientering Mestringsorientering Fokus på utvikling av ferdigheter, forståelse, forbedring av kompetanse og det å erfare mestring Evner er noe som kan forandres gjennom innsats Innsats og resultater henger sammen prestasjoner skyldes innsats Mestring er et mål i seg selv Ofte stor grad av indre motivasjon søker utfordringer Prestasjonsorientering Fokus på å demonstrere kompetanse og være bedre enn andre Evner er stabile og vanskelig å forandre Prestasjoner skyldes evner innsats påvirker i liten eller ingen grad Selvoppfatningen i stor grad basert på sosial sammenlikning avhenger derfor av prestasjonene Ofte drevet av ytre motivasjon Nyere forskning: Prestasjonsorientering deles i to En orientering der målet er å demonstrere egne evner mot andres En orientering der målet er å unngå å dumme seg ut eller å slippe å framstå i et dårlig lys

16 Implisitte teorier om ferdighet Implisitte teorier om ferdighet Individers grunnleggende oppfatning av hvordan evner og ferdigheter forandres over tid Vanlig å skille mellom to grunnleggende implisitte teorier om ferdighet: Dynamiske teorier: ferdigheter og evner kan utvikles og forbedres over tid ferdigheter er påvirkelige Statiske teorier: evner sees som en fast, uforanderlig størrelse, som er stabil og upåvirket av læring og innsats ferdigheter er fastlagte Av betydning for hva slags målorientering elever vil utvikle og selfefficacy

17 Utvikling av ferdighetsbegrepet Barns ulike innhold av ferdighetsbegrepet (Nicholls) Under 5 år: klarer ikke å skille begrepene ferdighet og innsats 6-8 år: mener at lik innsats bør føre til likt resultat innsats er ferdighet 9-10 år: mer nyansert, men ikke fullt differensiert syn på innsats og ferdighet år: innsats og ferdighet er to separate størrelser som kan være uavhengige av hverandre Utviklingsmessig aspekt ved barns syn på ferdighet (Dweck et al) Små barn: hovedsakelig dynamisk syn på ferdighet evner er noe som kan forbedres og utvikles Overgang fra dynamiske til statiske teorier om ferdighet etter hvert Sett med sammensatte teorier om ferdighet

18 «Self-efficacy» Self-efficacy selveffektivitet/mestringstillit/mestringsforventning En persons evne til å sette seg konkrete handlingsmål, samt en klar forventning om å kunne gjennomføre målene sine Påvirker alle områder av menneskelig streben Den makt en person faktisk har til å møte utfordringene kompetent Valgene en person mest sannsynlig vil ta Forskning Elever med positive forventninger om mestring er mest selvregulerende i læringssituasjoner Elever med høye forventningar om mestring lærer bedre og løser flere problemer enn elever med lave forventninger Opplevelsen av egen kompetanse bygger på følgende Autentiske mestringserfaringer (tidligere prestasjoner) Observasjon av andre (vikarierende erfaringer) Verbal overtalelse Emosjonelle forhold knyttet til handlingen eller resultatet Individet sin tolkning av egne prestasjoner

19 «Self-efficacy» betydning i skolen Self-efficacy (mestringstillit) er tillit eller styrken i troen på at vi har det i oss som gjør at vi kan nå målene våre Høy selfefficacy (mestringstillit) Lav selfefficacy (mestringstillit) Ser vanskelige oppgaver som utfordringer snarere enn å prøve å unngå dem Ser feil som muligheter for å lære og for å gjøre en større innsats eller for å se etter ny informasjon neste gang Vil mer sannsynlig å unngå vanskelige oppgaver, som blir sett på som personlige trusler Har lav/svak satsing på mål Ser feil som muligheter til å dvele ved personlige mangler, hindringer som har oppstått eller å fornekte personlige prestasjoner Er sene til å gjenopprette en følelse av trygghet

20 Opplevd kompetanse Oppfatning av egne evner Forestillinger om evner (implisitte teorier om ferdighet) Opplevd kompetanse Opplevd kompetanse Viser til elevenes oppfatning av hva de kan prestere og hvor gode de er på ulike områder (Xiang & Lee, 1998) Bevisst Områdespesifikk Påvirker selvoppfatning på områder som oppleves viktige for eleven Henger sammen med indre motivasjon Nært knyttet til «self-efficacy»

21 Sammenhenger hva viser forskning? Implisitte teorier om ferdighet og direkte påvirkning på elevers opplevde kompetanse: Dynamiske teorier om ferdighet Positiv opplevd kompetanse Statiske teorier om ferdighet Negativ opplevd kompetanse Implisitte teorier om ferdighet og påvirkning på elevers opplevde kompetanse via målorientering: Dynamiske teorier om ferdighet Positiv opplevd kompetanse Statiske teorier om ferdighet Mestringsorientering Prestasjonsorientering Negativ opplevd kompetanse

22 Målorientering, implisitte teorier om ferdighet og opplevd kompetanse Teorier om ferdighet Målorientering Opplevd kompetanse Atferdsmønster Statiske teorier om ferdighet (ferdigheter er fastlagte) Prestasjonsmål (å oppnå positive vurderinger av egen kompetanse) hvis høy Mestringsfokusert - Søker utfordringer - Stor utholdenhet men hvis lav Hjelpeløshet - Unngår utfordringer - Liten utholdenhet Dynamiske teorier om ferdighet (ferdigheter er påvirkelige) Mestringsmål (å forbedre egen kompetanse) hvis høy eller lav Mestringsfokusert - Søker utfordringer (fremmer læring) - Stor utholdenhet Hentet fra «A Social-Cognitive Approach to Motivation and Personality» av C.S. Dweck & E. Leggett

23 Feiling i prestasjonssituasjoner Funksjonell og dysfunksjonell atferd Skiller i hovedsak mellom to reaksjonsmønstre i forbindelse med det å mislykkes eller feile i prestasjonssituasjoner: Mestringsfokusert reaksjonsmønster Lært hjelpeløshet Mestringsfokusert reaksjonsmønster Funksjonell atferd i feilingssituasjoner Typiske reaksjoner: forbli fokusert på oppgaven, yte større innsats, ha tro på seg selv, søke nye utfordringer, benytte effektive læringsstrategier, oppnå gode prestasjoner i forhold til egne forutsetninger

24 Lært hjelpeløshet og Lært hjelpeløshet selv-handikappende atferd Dysfunksjonell atferd i feilingssituasjoner Typiske reaksjoner: nedvurdere egne ferdigheter, skru ned forventningene, utvikle negative emosjoner, yte mindre innsats, gi opp fort, prestere dårligere enn nødvendig Selvhandikappende atferd Bruker mangel på innsats som en forklaring på hvorfor de presterer dårlig Beholder troen på at de har gode evner Typiske reaksjoner: liten innsats, somling, vandring i klasserommet, hoppe fra en oppgave til en annen Henger ofte sammen med et statisk syn på ferdigheter

25 Tenk og del Motivasjon, selvoppfatning og relasjon Spørsmål til refleksjon: Hva motiverer meg? Hva motiverer elevene mine (enkeltelever, grupper)? Er det noen elever jeg er usikker på? Hvordan formidler jeg forventninger til den enkelte elev? Hva gjør jeg for at den enkelte elev skal oppleve mestring i de ulike fagene? Hva gjør jeg for å gi den enkelte elev tro på egen evne til å lære?

26 Motivasjonsklima Mestringsorientert klima Vektlegger læring, framgang og personlig mestring Fostrer mestringsmål Vekt på funksjonelle læringsstrategier og tro på at suksess og anstrengelse henger sammen Foretrekker oppgaver som byr på utfordringer Prestasjonsorientert klima Fokus på sosial sammenlikning, normativ tilbakemelding og resultatet av læring Stor sannsynlighet for utvikling av prestasjonsorienterte mål Prestasjoner forklares ut fra egne evner Feiling skyldes manglende evner Rekreasjonsklima Fravær av læring; «keep them busy, happy and good»

27 Sammenhenger hva viser forskning? Motivasjonsklima og påvirkning på elevers opplevde kompetanse via målorientering: Mestringsorientert klima Mestringsorienterte mål Positiv opplevd kompetanse Prestasjonsorientert klima Prestasjonsorienterte mål Negativ opplevd kompetanse Motivasjonsklima og direkte påvirkning på elevers opplevde kompetanse: Mestringsorientert klima Positiv opplevd kompetanse Prestasjonsorientert klima Negativ opplevd kompetanse

28 Motivasjon i skolen John Hattie (2009) I praksis «Det skal ofte mindre anstrengelse til fra en lærer for å demotivere elevene enn for å motivere dem» Viktig å finne ut når elevenes motivasjon er på topp Viktig å analysere hva det er som gjør motivasjonen lav opprettholdende faktorer Pedagogisk analyse «Sammenhengsirkelen»: beskriver hvilke faktorer i situasjonen som utløser og opprettholder elevens eller klassens problemer eller utfordringer

29 Motivasjon og mestring Opprettholdende faktorer Uklare regler som ikke følges opp Mangel på autentisk mestring Mangel på modeller Lav kvalitet på undervisningen Forsentkomming og uro i timene Klassen viser lav motivasjon Lav motivasjon Lav forventning om mestring Mangel på verbal overtalelse Negative relasjoner mellom elevene Dårlig samarbeid med hjemmene Ugunstig fysiologisk tilstand Emosjonelle forhold Praktisk eksempel på forhold som kan opprettholde lav motivasjon i en klasse Forhold som opprettholder lav forventning om mestring hos en elev

30 Motivasjon mestring muligheter Kunnskapsdepartementet (Meld.St.22) Forhold som fremmer motivasjon

31 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Bruk forsterking som hjelper elevene Vektlegg forsterking og begrens «straff», husk at manglende forsterking er mer effektivt enn «straff» Vær oppmerksom på at hva som er en forsterker varierer fra elev til elev Vurder nøye hvilke forsterkere som er hensiktsmessige Vær systematisk Ta hensyn til elevenes behov Møt elevene med konstruktive tilbakemeldinger og respekt basert på synlig framgang Når elever viser framgang, kan du la dem jobbe mer selvstendig, men med oppfølging fra deg Arbeid med sosialt miljø og vennskap, vær konsekvent i håndtering av regler

32 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Skap sosialt fellesskap omkring læring Tenk gjennom hvordan både individuelle og sosiale læringsaktiviteter skal organiseres Avpass arbeidsform etter læringen som skal skje Skap variasjon og metodemangfold Gi elevene mulighet til å sette seg mål og løse oppgaver som samsvarer med deres kulturelle bakgrunn Bruk attribusjonstrening Undersøk egen praksis og hvordan den kan påvirke elevers opplevelse av årsaker til suksess og nederlag Fokuser på innsats, strategi og/eller arbeidsmetode Unngå å vise sympati ved feiling, overraskelse når elever lykkes, å gi uoppfordret hjelp og overdreven ros

33 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Skap forventning om mestring Hjelp elevene med å sette delmål, så de kan oppleve mestring Gi elever oppgaver som er passe utfordrende Kommuniser forventning Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger Velg modeller eleven kan identifisere seg med Unngå generelle oppmuntringer Skap et miljø som reduserer stress og negative emosjonelle tilstander lær elever å takle stressende situasjoner og oppgaver gjennom autentiske mestringsopplevelser, vikarierende erfaringer og verbal overtalelse

34 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Bygg på elevenes muligheter Finn fram til ressurser og sterke sider hos elever, klasser, skoler, etc Bruk denne kunnskapen når det skal utvikles strategier og intervensjoner for å øke elevenes motivasjon Gjør eleven oppmerksom på sterke og svake sider også utenfor skolesammenheng Belønn innsats Drøft tiltak og strategier på trinn/team som kan endre omgivelsene (kontekstuelle forhold) motivasjonsklima

35 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Motivasjonsklima i klassen Vektlegg innsats og øving og påpek framgang som resultat av dette Oppmuntre elever til å samarbeide der det er hensiktsmessig Still realistiske og optimistiske forventninger til elever på alle nivå Vær bevisst signaler du som lærer sender ut ved feiling og ved tilbakemelding til andre elever Oppmuntre elever til å spørre om hjelp Øv elevene i å vurdere egen kompetanse ut fra forbedring framfor kapasitet Tilrettelegg for oppgaver og øvelser som er utfordrende og differensierte

36 Nasjonal satsing på klasseledelse «Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats.» Thomas Nordahl om relasjonell klasseledelse

37 Nasjonal satsing på klasseledelse

38 Nasjonal satsing på klasseledelse

39 Nasjonal satsing på klasseledelse

40 Vurdering av egen praksis Påstand motivasjon Jeg motiverer elevene Jeg gir elevene mine mestringstro Jeg engasjerer elevene mine gjennom bestemte læringsaktiviteter Jeg gir tilbakemelding på elevenes læring Jeg gir tilbakemelding på elevenes arbeidsinnsats Jeg passer på å ikke gi elevene negative karakteristikker (lat, vanskelig, osv ) Jeg er åpen for innspill og meninger fra elevene Jeg spør ofte elevene om deres mening Jeg er opptatt av elevenes interesser Jeg spør ofte etter elevenes interesser

41 Vurdering av egen praksis Påstand forventninger Jeg har klare og tydelige faglige forventninger til hver enkelt elev Jeg har klare forventninger til elevenes oppførsel i klasserommet Jeg legger merke til hva som er styrken til hver enkelt elev Jeg gir tilbakemelding som forventninger til elevene om hvordan de bør arbeide videre

42 Utvikling av egen praksis UTVIKLING AV EGEN PRAKSIS RELASJONELL KLASSELEDELSE Navn: 1. Vurdering av egen praksis: Jeg ønsker å utvikle meg på følgende område: Dato: 2. Mål/ambisjonsnivå: Jeg er nå på følgende nivå på skalaen (1 6) i «Vurdering av egen praksis» Jeg vil oppnå 3. Tiltak som skal gjennomføres for å nå målet: 4. Framdrift Jeg skal starte endringsarbeidet den: Det gjelder for følgende timer/fag/klasse(r): 5. Gjennomføring Jeg skal skrive regelmessig logg fra endringsarbeidet med følgende punkter: - dato - i hvilken grad tiltaket ble gjennomført (konkretiser det som er utført) - hvilke endringer som er registrert 6. Framdrift Jeg skal starte endringsarbeidet den: Det gjelder for følgende timer/fag/klasse(r): 7. Mine erfaringer legges frem i lærergruppen den (dato):

43 Observasjonsskjema OBSERVASJONER KNYTTET TIL MOTIVASJON OG FORVENTNINGER Hva gjør læreren for å motivere elevene? 1. Læreren vekker og opprettholder elevenes engasjement (jf. ved å bruke elevenes interesser) 2. Læreren oppmuntrer elevene til læring og utvikling 3. Læreren bidrar til å engasjere elevene i ulike læringsaktiviteter i undervisningen Notater Notater Notater Hva gjør læreren for å kommunisere forventninger til elevene? 4. Læreren kommuniserer faglige forventninger til hver enkelt elev 5. Læreren kommuniserer klare forventninger til elevenes oppførsel i klasserommet 6. Læreren kommuniserer forventninger til læring for alle elevene 7. Læreren gir tilbakemeldinger om elevenes læring, progresjon og fremgang (jf. læreren hjelper elevene til å anerkjenne læring) Annet observasjonspunkt (etter avtale mellom læreren og observatøren i forkant av observasjonen) Notater Notater Notater Notater Notater

44 Tenk og del Hva gjør vi med det vi vet? Spørsmål til refleksjon: Hvordan bør/kan kunnskap om motivasjon brukes i min/vår daglige praksis? Hva skal være opp til den enkelte lærer og hva bør vi gjøre felles? Hva av det vi har fått informasjon om i dag ser vi at vi med fordel kan jobbe mer med? Hvordan skal vi jobbe mer med dette?

45 Forslag til etterarbeid Arbeid ut mot klassen Kartlegging: Hva kjennetegner motivasjonsklimaet i klassen din/klassene dine i dag? Hva vil du helt konkret gjøre for å skape et mer mestringsorientert klima? Hvordan vil du jobbe med feiling i undervisningssituasjoner framover? Arbeid ut mot enkeltelever Kartlegging: Har du elever i klassen du mener er sterkt prestasjonsorienterte? Hvilke tiltak vil du sette inn overfor denne eleven/disse elevene?

46 Kilder Hattie, John (2012). Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. Manger, Terje (2012). Dette vet vi om motivasjon og mestring Skaalvik, Einar M. og Skaalvik, Sidsel (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Foredrag med Jan Spurkeland høsten Meld. St. 22 ( ). Motivasjon mestring muligheter. Egen hovedfagsoppgave om implisitte teorier om ferdighet, opplevd kompetanse og motivasjonsklima