Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl

Transkript

1 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl

2 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement Forståelse av barn og unge i dagens samfunn

3 Fire grunnleggende oppgaver i lærerens ledelse Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. En forutsetning for arbeidsro. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne. Thomas Nordahl

4 Ledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse Thomas Nordahl

5 Sammenhenger mellom ulike forhold ved klasseledelse og faktorer i læringsmiljøet Struktur og tydelighet Elevens deltakelse i undervisning Tilbakemelding på arbeid Støtte og oppmuntrin g Relasjon elev - lærer Relasjon m. elever (læringskultur) Bråk og uro Trivsel

6 Konklusjoner på sammenhenger mellom ledelse og læringsmiljø Støtte og oppmuntring I dette norske datamaterialet (LP-kartlegging) framstår støtte og oppmuntring fra lærer og medlever som avgjørende for elevenes opplevelse av læringsmiljøet. Dette er elever som opplever aktiv deltagelse, ros og hjelp og som samtidig blir møtt med forventninger. Struktur og tydelighet Lærerens struktur og tydelighet har en sterk sammenheng med relasjoner til medelever og lærer og trivsel i skolen Forenklet handler dette om å kunne starte undervisningen med en gang, fortelle elevene hva som skal læres og gi tydelige beskjeder.

7 Faktorer med stor effekt på elevers læring og utvikling (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 Tilbakemelding og feedback til elevene 0.75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

8 Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. Det er dette LP-modellen handler om. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Kjenn din innflytelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Fire grunnleggende spørsmål for barn og unge sin interesse og deltagelse i læringsprosessen 1. Hvordan har jeg det? 2. Er jeg interessert? 3. Er det viktig? 4. Kan jeg klare det? Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte?

10 1. Hvordan har jeg det? - barn og unge sine emosjoner Entusiastisk Interessert Glad Fornøyd Nysgjerrig Stolt Kjedsomhet Uinteressert Frustrert Trist Engstelig Skamfølelse og selvbebreidelse

11 1. Hvordan har jeg det? pedagogiske strategier Oppretthold trykket og hastigheten i den pedagogiske praksis Lag avbrudd med fysisk aktivitet Vær interessert og entusiastisk som voksen Bruk humor Etabler og oppretthold positive relasjoner til barn/elever Vektlegg utvikling av positive relasjoner mellom barn og unge. Stopp alle tegn på krenkelser.

12 2. Er jeg interessert? Det er vesentlig å skille mellom situasjonsinteresse og individuell interesse. Situasjoner kan fange barns/elevers interesse, men det er vanskelig å holde den over tid Den individuelle interessen opprettholder i større grad interesse over tid

13 2. Er jeg interessert? pedagogiske konsekvenser Bruk spill og spill-lignende aktiviteter for å fange og opprettholde interesse Konkurranse som ikke har konsekvenser for den enkelte bidrar til interesse Skap debatt og legg fram motstridende synspunkter som enkeltindivider kan stå for Bruk uvanlig informasjon, fortellinger og lignende Anvend mye bruk av åpne spørsmål

14 3. Er det viktig? Hvis svaret er ja, vil de fleste oss få engasjement som gjør at vi ønsker å delta i ulike aktiviteter. Om det oppleves som viktig eller relevant er knyttet til våre personlige mål, ønsker og verdier. I hvilken grad er det samsvar mellom personlige mål og institusjonens/den voksne sine mål?

15 Det er viktigere for meg å få venner på skolen enn å lære NEI nei ja JA

16 3. Er det viktig? noen pedagogiske konsekvenser Knytt innholdet til barn og unge sitt hverdagsliv og de erfaringer de har med seg Gi barn og unge noen muligheter for valg, det vil si både mulighet for å velge bort og å velge til. Hold fokus på relativt få emner/områder og støtt opp om anvendelse av kunnskap. Barn og unge bør utfordres på sine valg og oppfatninger, da vil de selv se på læring som viktig

17 4. Kan jeg klare det? Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori om selvet er knyttet til to modeller: 1. En ferdig (fixed) forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.

18 Forventning om mestring Teorier om egen kapasitet kan være fagspesifikk. Du kan ha en fixed teori om matematikk og en vekstforståelse i norsk. Elever med en fixed teori nedvurderer arbeidsinnsats. Evner er målestokken. Det er bedre å bli sett på som smart og lat enn en som strever for å mestre. Elever med vekstforståelse ser på arbeidsinnsats som avgjørende for mestring. Elever med en fixed teori vil knytte manglende mestring til noe som er utenfor deres kontroll (uheldig med prøven o.l.) Elever med vekstforståelse ser på manglende mestring som et uttrykk for at de ikke prøvde hardt nok.

19 4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser Barn og unge bør stimuleres så langt som mulig til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle barn hvor smarte og flinke de er Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for elever Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Den voksne må formidle forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil

20 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos barn og unge (Ziehe 2011) For over en generasjon siden reagerte datidens unge i sin livsstil på en kulturell og sosial overstrukturering. Valg som innebar frisetting og frigjøring fra de etablerte strukturene var viktig i ungdoms identitetsutvikling. I dag dreier de unges livsformer seg i stadig større grad om å lære seg å omgås de mange strukturoppløsninger, og å kompensere for dem. Det foregår en kulturell endringsprosess fra et normregulert til preferanseorientert hverdagsliv. For mange dreier valgene seg mer om defensive unnvikelser enn realisering av positive ønsker. Thomas Nordahl, SePU

21 Viljesproblemer og egenverden (Ziehe 2011) Når hverdagen består av få støttende ytre strukturer, er det vanskeligere å bygge opp egne indre strukturer. De indre reguleringsmekanismene er ikke godt nok utviklet og det oppstår problemer med å ville noe, og dermed også med å velge noe. Hvis jeg bare ville, så kunne jeg gjort det Jeg klarer ikke å få gjennomslag hos meg selv Nettet, TV og populærkultur blir et kulturelt hjem, en egenverden som kan være en unnvikelse fra noe annet. Egenverden kan gi opplevelse av struktur og oversiktlighet ved å ta avstand fra valg i omverden. Thomas Nordahl, SePU

22 Behovet for struktur (Ziehe 2011) Barn og unge har behov for å utvikle en autonomi i forhold til både den ytre og den indre realitet, å sette seg ut over seg selv Pedagogiske institusjoner bør i dag fungere som en godt strukturert og varig interaksjonsramme der elevene får jegdistanserende erfaringer gjennom: En stabil setting Omsorgsfull kontroll og autoritet Mulighet for å demme opp om egne negative erfaringer fra valg En tilstrekkelig mulighet for egenregulering En utvidelse av identifikasjoner ut over kretsen av jevnaldrende. Ut fra Ziehe kan det hevdes at barn og unge i dag trenger mer struktur og færre valgmuligheter Thomas Nordahl, SePU

23 Enhver skoleleder, lærer og pedagog er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning