Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND
|
|
- Trine Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND
2
3 Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge Betydelig overlapping mellom utagerende og innagerende atferd Vårt fokus/ vår avgrensning Utagerende atferd= atferdsproblemer
4 Hvordan forstår vi atferdsvansker? Allmenn forståelse Nevrologisk perspektiv Psykodynamisk perspektiv Atferdsanalytisk perspektiv Systemteoretisk perspektiv Her og nå Sirkularitet Kontekst Fra individ fokus til system fokus
5 Her og nå Hvilke faktorer som her og nå opprettholder atferden Her og nå og fremover- finne løsninger Må ikke kjenne årsaken til et problem for å finne en løsning Betyr ikke at man ser bort fra tidligere hendelser, men fortida får vi ikke gjort noe med
6 Lineær årsaksforståelse Årsak Virkning Kari sutrer Mor kjefter Kona maser Mannen trekker seg unna
7 Sirkulær årsaksforståelse Mer og Mer Kona maser Mannen trekker seg unna mer
8 Sirkulær årsaksfortåelse Mer og. Mer Per slår Den voksne snakker til rette mer
9 Kontekst O O
10 ?? Han slår??
11 Individ fokus Vanskelige hjemmeforhold Individuelle forhold hos barnet Slår andre barn
12 Systemanalyse Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskalerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
13 Trinn 1: Liste over all problematferd Lag en liste over problematferden til barnetfor eksempel: Hun roter mye Hun biter andre barn Hun sutrer mye Hun sitter urolig ved matbordet Hun nekter å kle på seg selv Hun slår andre barn og voksne Hun legger seg ned og nekter å gå selv Hun prater mye Hun havner ofte i krangel med søster
14 Trinn 2: Problematferd i prioritert rekkefølge Lag en liste over tre eller fire punkter fra listen ovenfor som du syns er viktigst å forandre på. Sett dem opp i prioritert rekkefølge 1. Hun biter andre barn 2. Hun slår andre barn 3. Hun nekter å kle på seg selv 4. Hun legger seg ned og nekter å gå selv
15 Nivåer av atferd Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
16 Trinn 3: Utgangspunkt/Grunnlinje Atferd Varighet Hyppighet Omfang Biter Siste 2 år- Siste halvåret: 17 ganger pr dag Slår Siste året 3--5 ganger pr dag Barn og voksnehjemme og i bhg Barn og voksne hjemme og i bhg Nekter å kle Siste året Hver dag når Hjemme og
17 Trinn 4: Velge hovedmål for arbeidet 1. Kari skal slutte å bite andre barn og voksne 2. Kari skal slutte å slå andre barn og voksne 3. Kari skal kle på seg selv 4. Kari skal gå selv, når vi er på tur
18 Konkrete mål Fra analyse til tiltak MÅL
19 Individ fokus Vanskelige hjemmeforhold Individuelle forhold hos barnet Slår andre barn
20 Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Trinn 5: Systemanalyse Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskallerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
21 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Vanskelig temperament Svake verbale- og sosiale ferdigheter Nevrobiologisk/genetisk svikt el. Skade Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker Uvanlig høy forekomst av aggressiv og opposisjonell atferd individuelle Gode verbale og sosiale ferdigheter Høy intelligens, flink på skolen Avbalansert og ikke hissig temperament Uvanlige evner, eks musikalske, sportslige
22 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer familie Ettergiven eller aggressiv oppdragelse Uklare grenser og forventninger til barnet Manglede oversikt og oppfølging av barnet Konflikter mellom familiemedlemmer Svake eller usikker emosjonell tilknytning til foreldre Fysisk straff, seksuelt misbruk, omsorgssvikt Alkohol eller stoffmisbruk og vold blant foreldre Omsorgsfull og konsekvent oppdragelse Ikke-aggressiv og ikke-voldelig oppdragelse God emosjonell tilknytning til minst en forelder eller annen person i familien
23 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer venner Tilknytning til andre med antisosial atferd (kriminelle venner) Andre barns og unges forsterkning av antisosial atferd Avvisning fra jevnaldrende Tilknytning til positive jevnaldrende/venner
24 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer skole Uklare regler og inkonsekvent regelhåndhevelse Uklare forventninger og lite oppmuntring av prososial atferd Dårlig klasseledelse (Jfr Autoritær, ettergivende, avvisende ) Negativ og konfliktfylt relasjon mellom elev og lærer Dårlig klassemiljø (Lite samhold, støtte, mange konflikter, konkurranse) Lite variert og elevengasjerende undervisning Mangel på skoleomfattende policy og strategier for forebygging av problematferd og fremming av sosial kompetanse Segregerte opplæringstilbud i gruppe for elever med atferdsvansker Et fåtall klare regler og regelhåndhevelse Tydelige forventninger og hyppig oppmuntring av positiv atferd God autoritet hos læreren (støttende, tydelig, konsekvent, relasjonsorientert) Positiv relasjon til en lærer Skoleomfattende policy og handlingsplan for forebygging/takling av problematferd og fremming av sosial kompetanse
25 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Sosial og økonomisk deprivasjon (inkl fattigdom) Lett tilgang på våpen, narkotika, alkohol Lav sosial kontroll Kriminelle og voldelige rollemodeller Mangel på offentlig service- og helsetilbud nærmiljø og samfunn Fravær av fattigdom og fravær av store sosiale forskjeller Sosialt fellesskap og sosial kontroll
26 Systemanalyse Ruser seg? Venner som skulker? Ikke motivert???? Ikke samarbeid skolehjem? Mestrer ikke? skulker Konflikt med elever? Får ingen konsekvenser? Konflikter med lærere? Mobbing? Orker ikke stå opp?
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerKontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer
Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer Artikkel av Hanne Holland (2015) Kontekstmodellen er en 10-trinns prosess for problemløsning. Modellen bygger på den analytiske
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerKontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer
Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Fra boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland Modellen er utarbeidet av Hanne Holland Vedlagt
DetaljerVARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og ungemed vekt på de voksnes rolle i relasjonen Modul 3 KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerMST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper
MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerVarig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne
Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne Artikkel av Hanne Holland (2015) I arbeidet med barn og ungdom med utfordrende atferd blir bevisste voksne det aller mest sentrale:
DetaljerSkolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010
Skolen og de utfordrende elevene Øyer 18. mars 2010 Problematferd Undervisnings- og læringshemmende atferd Sosial isolasjon Utagerende atferd Norm- og regelbrytende atferd 2 Kompetansebehov Kompetanse
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerPorsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerMinnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016
27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
Detaljer29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerMål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole
HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerNettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011
Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerVoksne skaper vennskap sammen!
Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere
DetaljerHandlingsplan mot Mobbing
Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerKjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
Detaljer«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen
«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til
DetaljerFamilieprogrammet Kjærlighet og Grenser
Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Kurs Steinkjer 2010 16.12.2010 1 Kjærlighet og Grenser Målsettinger: Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer Styrke kommunikasjon
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerSamarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014
Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerDE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE
DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo Bryn skole 08.02.18 HVEM ER MOBBEOMBUDET? KJERSTIN OWREN, ansatt i 6 år fra 1. juni 2017 BAKGRUNN som
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerPlan mot mobbing og antisosial atferd
Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerLS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer
LS Harestua skole Min Agenda?? Hvordan jobber vi med LS på ungdomstrinnet ved Harestua skole Dialog Utveksle erfaringer Nord for Oslo LS LS Starten Vi så at: skolen hadde mange gode tradisjoner og mange
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017
Handlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017 Hovedmål. Huldraheimen Steinerbarnehage AS har nulltoleranse mot mobbing. Det vil si at alle voksne rundt barna griper inn om de hører, ser
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerEmpati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.
SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er: En forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering En ressurs for å mestre stress og problemer En viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerATFERDSVANSKER I SKOLEN
ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerSTANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
DetaljerPorsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerKriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge
OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 27.09.2016 Handlingsplan mot mobbing Ørmelen skole 2016/17 Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
DetaljerSkoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
DetaljerOppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013
Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt
DetaljerLæring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand
Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-
DetaljerVed å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det
1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerForeldremøte Åsen barnehage
Foreldremøte 20.09.12 Åsen barnehage GRENSESETTING KOMMUNIKASJON HISTORISK PERSPEKTIV FØR 1. Respekt 2. Pliktfølelse 3. Innordning 4. Lydighet 5. Likhet (oppdra alle likt) NÅ 1. Individualitet Alle barn
DetaljerOLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD
OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD DEFINISJON AV BEGREPET MOBBING: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller
DetaljerStrategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen
DetaljerRelasjonskompetanse i skole og barnehage
Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerMOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram
MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.
DetaljerTA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.
TEMAHEFTER FRA PPT FOR YTRE NORDMØRE TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside: http://www.pptytrenordmore.no PPT for Ytre Nordmøre
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerSystemisk veiledning Systemisk veiledning er en særegen læringsform.
Systemisk veiledning Systemisk veiledning er en særegen læringsform. Bygger på de ulike deltakeres forutsetninger, og er prosess- og erfaringsbasert. Veiledning handler om å ha med seg godt "reisefølge"
DetaljerGod relasjonskvalitet
God relasjonskvalitet Lærerens ansvar i håndtering av problematferd i skolen Anne Marie Børresen Bacheloroppgave 3GLUS LUNA HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: God relasjonskvalitet Lærerens
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
Detaljer