VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE
|
|
- Bent Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
2
3 Innhold: Modul 1 og 2 Begrepsavklaring, diagnoser /normalatferd Hvordan forstå atferdsvansker? Kontekstmodellen: kartlegging, analyse, tiltak Voksenferdigheter: Varme og kontroll Bevisst bruk av ros og oppmerksomhet Håndfaste belønninger
4 Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge Betydelig overlapping mellom utagerende og innagerende atferd Vårt fokus/ vår avgrensning Utagerende atferd= atferdsproblemer
5 10 Voksen ferdigheter 5 varme nærhet Ros Gode beskjeder regler oppmerksomhet belønninger kontroll Utfordrende atferd
6 Evidensbaserte metoder MST- Multisystemisk terapi: Ungdom år Alvorlig atferdsvansker- BUFetat. PMTO- Parent management training: Barn 4-12 år. Først BUP- Etterhvert også 1. linje tjenesten. Webster Stratton- De utrolige årene 2-8 år- Foreldreveiledning
7 Oppositional defiant disorder Dette er et mønster av negativ, fientlig og avvikende atferd som finner sted over en periode av minst 6 mndr, og inkluderer minst 4 av det følgende: Sinneutbrudd Krangel med voksne Ignorerer regler el pålegg fra voksne Overlagt plage/irritere andre
8 ODD forts. Klandre andre Er touchy og blir lett irritert på andre Er sint og ergerlig Er fiendtlig og hevngjerrig
9 Conduct disorder Når 3 av følgende antisosial atferd er påvist i løpet av de siste 12 mndr, med minst 1 de siste 6 mndr: Mobbing el trusler mot andre Starte slåsskamper Våpenbruk Fysisk cruelty mot personer el dyr Tyveri eller ran Tvinge til seg sex
10 Conduct disorder forts. Hærverk Brannstiftelse Innbrudd Løgn Være ute hele natten uten tillatelse Skulke skolen
11 Normal atferd Hver 4. interaksjon mellom barn i førskolealder er aggressiv 70% av alle småbarn har minst ett raseriutbrudd om dagen Barn og unge følger i gjennomsnitt de voksnes regler 70 % Sutring Uro Krangling
12 Nivåer av atferd Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
13 Hvordan forstår vi atferdsvansker? Allmenn forståelse Nevrologisk perspektiv Psykodynamisk perspektiv Atferdsanalytisk perspektiv Systemteoretisk perspektiv Her og nå Sirkularitet Kontekst Fra individ fokus til system fokus
14 Her og nå Hvilke faktorer som her og nå opprettholder atferden Her og nå og fremover- finne løsninger Må ikke kjenne årsaken til et problem for å finne en løsning Betyr ikke at man ser bort fra tidligere hendelser, men fortida får vi ikke gjort noe med
15 Lineær årsaksforståelse Årsak Virkning Kari sutrer Mor kjefter Kona maser Mannen trekker seg unna
16 Sirkulær årsaksforståelse Mer og Mer Kona maser Mannen trekker seg unna mer
17 Sirkulær årsaksfortåelse Mer og. Mer Per slår Den voksne snakker til rette mer
18 Kontekst O O
19 ?? Han slår??
20 Individ fokus Vanskelige hjemmeforhold Individuelle forhold hos barnet Slår andre barn
21 Systemanalyse Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskalerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
22 Kontekst- modellen 10 trinns prosess for problemløsning Trinn 1: Liste over all problematferd Trinn 2: Problematferd i prioritert rekkefølge Trinn 3: Utgangspunkt (Baseline)
23 Trinn 10: Bestemme veien videre: Barriere? Ny faktor? Nytt hovedmål? Trinn 5: Systemanalyse Trinn 9. Evaluere delmål Trinn 6: Prioritere faktor Trinn 8: Bestemme tiltak Trinn 7: Bestemme delmål
24 Trinn 1: Liste over all problematferd Lag en liste over problematferden til barnetfor eksempel: Hun kaster klærne på gulvet Hun biter andre barn mange ganger om dagen Hun sutrer mye Hun sitter urolig på benken i garderoben Hun nekter å kle på seg selv Hun slår andre barn og voksne Hun legger seg ned og nekter å gå selv
25 Trinn 2: Problematferd i prioritert rekkefølge Lag en liste over tre eller fire punkter fra listen ovenfor som du syns er viktigst å forandre på. Sett dem opp i prioritert rekkefølge 1. Hun biter andre barn mange ganger om dagen 2. Hun slår andre barn 3. Hun nekter å kle på seg selv 4. Hun legger seg ned og nekter å gå selv
26 Trinn 3: Utgangspunkt/Grunnlinje Atferd Varighet Hyppighet Omfang Biter Siste 2 år- Siste halvåret: 17 ganger pr dag Slår Siste året 3--5 ganger pr dag Barn og voksnehjemme og i bhg Barn og voksne hjemme og i bhg Nekter å kle Siste året Hver dag når Hjemme og
27 Eks Utgangspunkt ungdom Atferd Varighet Hyppighet Omfang Skulker Ruser seg Siste halvåret Siste halvåret 3 dager pr uke Hele dager 2 g pr mnd Hasj, BZO Bryter innetider Siste året 3-4 g pr uke 1-4 timer for seint 2 g pr mnd Over natta
28 Fra grunnlinje til mål MÅL
29 Trinn 4: Velge hovedmål for arbeidet 1. Per skal slutte å bite andre barn og voksne 2. Per skal slutte å slå andre barn og voksne 3. Per skal kle på seg selv 4. Per skal gå selv, når vi er på tur
30 Konkrete mål Fra analyse til tiltak MÅL
31 Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Trinn 5: Systemanalyse Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskallerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
32 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Vanskelig temperament Svake verbale- og sosiale ferdigheter Nevrobiologisk/genetisk svikt el. Skade Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker Uvanlig høy forekomst av aggressiv og opposisjonell atferd individuelle Gode verbale og sosiale ferdigheter Høy intelligens, flink på skolen Avbalansert og ikke hissig temperament Uvanlige evner, eks musikalske, sportslige
33 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer familie Ettergiven eller aggressiv oppdragelse Uklare grenser og forventninger til barnet Manglede oversikt og oppfølging av barnet Konflikter mellom familiemedlemmer Svake eller usikker emosjonell tilknytning til foreldre Fysisk straff, seksuelt misbruk, omsorgssvikt Alkohol eller stoffmisbruk og vold blant foreldre Omsorgsfull og konsekvent oppdragelse Ikke-aggressiv og ikke-voldelig oppdragelse God emosjonell tilknytning til minst en forelder eller annen person i familien
34 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer venner Tilknytning til andre med antisosial atferd (kriminelle venner) Andre barns og unges forsterkning av antisosial atferd Avvisning fra jevnaldrende Tilknytning til positive jevnaldrende/venner
35 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer skole Uklare regler og inkonsekvent regelhåndhevelse Uklare forventninger og lite oppmuntring av prososial atferd Dårlig klasseledelse (Jfr Autoritær, ettergivende, avvisende ) Negativ og konfliktfylt relasjon mellom elev og lærer Dårlig klassemiljø (Lite samhold, støtte, mange konflikter, konkurranse) Lite variert og elevengasjerende undervisning Mangel på skoleomfattende policy og strategier for forebygging av problematferd og fremming av sosial kompetanse Segregerte opplæringstilbud i gruppe for elever med atferdsvansker Et fåtall klare regler og regelhåndhevelse Tydelige forventninger og hyppig oppmuntring av positiv atferd God autoritet hos læreren (støttende, tydelig, konsekvent, relasjonsorientert) Positiv relasjon til en lærer Skoleomfattende policy og handlingsplan for forebygging/takling av problematferd og fremming av sosial kompetanse
36 Risikofaktorer og Beskyttelsesfaktorer Sosial og økonomisk deprivasjon (inkl fattigdom) Lett tilgang på våpen, narkotika, alkohol Lav sosial kontroll Kriminelle og voldelige rollemodeller Mangel på offentlig service- og helsetilbud nærmiljø og samfunn Fravær av fattigdom og fravær av store sosiale forskjeller Sosialt fellesskap og sosial kontroll
37 Systemanalyse Ruser seg? Venner som skulker? Ikke motivert???? Ikke samarbeid skolehjem? Mestrer ikke? skulker Konflikt med elever? Får ingen konsekvenser? Konflikter med lærere? Mobbing? Orker ikke stå opp?
38 Systemanalyse Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskallerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
39 Varme-Kontroll Kontroll 10 Autoritær God autoritet Varme Avvisende Ettergivende 1
40 Varme og nærhet Må bygge opp tillit og trygghet før man begynner å jobbe med atferdsproblemer Uten fundament av trygghet og tillit og positive relasjoner vil vi mislykkes i å få barnet til å oppføre seg bedre Gode opplevelser sammen med barnet Omfattende og systematisk bruk av ros og oppmuntring blir viktig
41 Eks Følg barnets initiativ Delta i rollelek Vær en oppmerksom publikummer Ikke gi mer hjelp enn barnet trenger Humor og glede Intellektuelle utfordringer Ikke forvent for mye
42 Systemanalyse Vanskelige hjemmeforhold 6. Mangler sosiale ferdigheter? Individuelle forhold hos barnet 5. Konflikter eskallerer lett? Slår andre barn 1. Uheldig voksen stil/dårlig relasjon? 4. Ikke gode nok beskjeder? 2. Lite positivt fokus? 3. Ikke adekvate konsekvenser?
43 Regelen om oppmerksomhet Barn søker oppmerksomhet fra de voksne Atferd vi gir oppmerksomhet får vi mer av Hvilken atferd vil vi ha mer av? Rette oppmerksomheten mot ønsket atferd Ros og oppmuntring øker varme og nærhet = god relasjon
44
45 Ros : Irettesettelser 5 : 1 1 : 10
46 Viktig ved bruk av ros Grip barnet i å vise god atferd- ikke spar rosen til den perfekte atferden Du kan ikke skjemme bort barnet med ros (gir bedre selvbilde- økt evne til å rose andre) Gi mer ros til vanskelige barn Gi beskrivende og spesifikk ros Ros umiddelbart Ros i andres nærvær Ros styrker båndene mellom barn og voksne
47 Nivåer av oppmuntring Sosial oppmuntring Verbal ros-benevning- Smile- Berøre- Tommelen opp - Knapper og glansbilder - Håndfaste belønninger Bra-kort Enkle belønningsskjema Belønningsskjemaer (Poenggivningssystemer)
48 Hva bruker man som konsekvenser og hva bruker man ikke? Bruker ikke: Mat Klær Faste aktiviterer Kjærlighet (avvisning) Men kan gjerne bruke: Ekstra kos som pizza, favorittmiddag, kake etc.. Ekstra fine klær el noe barnet/ungdommen ønsker seg Ekstra aktiviteter som bowling, kino, ut og spise etc. Konkrete ting som kan legges til/trekkes fra
49 Aktivitet som belønning Spille spill Bli lest for Bake eller lage mat Lage noe sammen med de voksne Gå tur Gå i svømmehall Bli med på butikken Leie film el l
50 Spesielle goder som belønning Se et spesielt tv program Være opp litt ekstra Ha overnattingsgjest Gå på kino Bowling Tid på PC Lese på sengen
51 Dere skal slutte å sparke, slå, klype eller lugge hverandre For hver dag du er flink og følger husregel får du en stjerne Når du har klart 5 stjerner på rad får du et hjerte Og en liten premie
52 Uke.. Mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag
53 Registrering Uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Sum Uke 41 Uke 42 Uke 43
54 ENDRINGSMODELL UNFREEZE Smelte CHANGE Endre FREEZE Fryse
55 Tilpassa undervisning??
Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerVARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og ungemed vekt på de voksnes rolle i relasjonen Modul 3 KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
DetaljerKontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer
Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer Artikkel av Hanne Holland (2015) Kontekstmodellen er en 10-trinns prosess for problemløsning. Modellen bygger på den analytiske
DetaljerKontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer
Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Fra boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland Modellen er utarbeidet av Hanne Holland Vedlagt
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerSkoleåret 2013 / 2014
Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs
DetaljerMST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper
MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerSKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester
God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler
DetaljerVarig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne
Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne Artikkel av Hanne Holland (2015) I arbeidet med barn og ungdom med utfordrende atferd blir bevisste voksne det aller mest sentrale:
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerForeldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE
Foreldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE Agenda Velkommen Agenda 1. skoledag Skoleuka Leksehjelp Ordensreglement Permisjonsregler Psykososialt miljø Forventninger
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerForeldremøte Åsen barnehage
Foreldremøte 20.09.12 Åsen barnehage GRENSESETTING KOMMUNIKASJON HISTORISK PERSPEKTIV FØR 1. Respekt 2. Pliktfølelse 3. Innordning 4. Lydighet 5. Likhet (oppdra alle likt) NÅ 1. Individualitet Alle barn
DetaljerSkolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010
Skolen og de utfordrende elevene Øyer 18. mars 2010 Problematferd Undervisnings- og læringshemmende atferd Sosial isolasjon Utagerende atferd Norm- og regelbrytende atferd 2 Kompetansebehov Kompetanse
DetaljerPorsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
DetaljerAndedammen. Hva har vi gjort i september?
Månedsbrev oktober 2015 Andedammen Hva har vi gjort i september? Vi har blitt et godt og komplett lag på Andedammen. Vi voksne har blitt godt kjent med hele barnegruppen, og dere foreldre. Vi vet hvem
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerEr du bekymret for ditt barns oppførsel?
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET REGIONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARN OG UNGE, UNGE- NORD (RKBU PSYKISK NORD) HELSE OG BARNEVERN (RKBU NORD) DE UTROLIGE ÅRENE Foreldre og foresatte til barn i alderen 3 8
DetaljerKriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge
OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerFunksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering
DetaljerUngdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015
Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
Detaljer29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet
DetaljerHandlingsplan mot Mobbing
Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn
DetaljerSånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016
Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016 Me lyfter stein og vert lokka av stjerner. (Oddveig Klyve). Ingen kultur er statisk - Jæren er ikke det samme i 2017 som i 1967. Forandring skjer blant annet
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerOppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013
Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 27.09.2016 Handlingsplan mot mobbing Ørmelen skole 2016/17 Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
DetaljerOLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD
OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD DEFINISJON AV BEGREPET MOBBING: En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller
DetaljerNettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011
Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?
DetaljerÅrsplan for Moan SFO
Årsplan for Moan SFO 2017 2018 MOAN SKOLE Boks 174 9156 STORSLETT Telefon: 775 88 300 Telefon SFO: 775 88 324 Epost: moan.skole@nordreisa.kommune.no 1 Bemanning: Carina Isaksen, fagarbeider i B.U.A. Janne
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerUngdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016
Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerLS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer
LS Harestua skole Min Agenda?? Hvordan jobber vi med LS på ungdomstrinnet ved Harestua skole Dialog Utveksle erfaringer Nord for Oslo LS LS Starten Vi så at: skolen hadde mange gode tradisjoner og mange
DetaljerMinnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016
27/04/2016 Minnebanken Varme og grenser Eyvind Skeie 2016 Være S ammen AS Barnets medvirkning Endring i synet på barnet: Fra objekt og til subjekt human beeing not human becoming barnet er et menneske,
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerForeldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE
Foreldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE Agenda Velkommen Agenda 1. skoledag Skoleuka Leksehjelp Ordensreglement Permisjonsregler Psykososialt miljø Forventninger
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerOversikt over forelesningen:
Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:
DetaljerVed å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det
1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerKjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og
DetaljerMOBBING blant barn og unge. Dan Olweus forskning og tiltaksprogram
MOBBING blant barn og unge Dan Olweus forskning og tiltaksprogram Forankring. Programmet er forankret bl. a i : Opplæringsloven 9a-3. K-06. Veileder for skolen; Utvikling av sosial komeptanse Udir 2009.
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerUngdomstid og endring Skole, familie og fritid
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Fellesmøte i rammeplanutvalgene for LU 8-13 19. oktober 2011 Anders Bakken, NOVA Sammenheng mellom skoleprestasjoner 7. og 10. trinn Grunnskolepoeng etter
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerATFERDSVANSKER I SKOLEN
ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever
DetaljerKristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava
Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Hva er MST? En nærmiljøbasert, familiedrevet behandling for familier med ungdom med alvorlige atferdsproblemer Fokus på å myndiggjøre omsorgspersoner
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerMål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole
HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerForeldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse
Foreldreveiledning fremmer barns og foreldres psykiske helse Om endring av foreldrestrategier ved deltakelse i foreldreveiledningsgrupper Charlotte Reedtz, Psykolog/Førsteamanuensis RKBU Nord Psykisk helse
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015
MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Froland 2016
Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,
DetaljerINDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)
Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal
DetaljerEn verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerUNGDATA Averøy kommune 2015
AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)
Detaljer