ATFERDSVANSKER I SKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ATFERDSVANSKER I SKOLEN"

Transkript

1 ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat Side 1

2 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever at hjelpesystemene samarbeider, og trekker i samme retning Side 2

3 PMTO, opprinnelse og målgruppe PMTO ( Parent Management Training Oregonmodellen) er utviklet ved Oregon Social Learning Center i Eugene i Oregon, USA Forskningsarbeidet har pågått siden 1960-tallet Bygger på forskningsarbeidet og de teoretiske formuleringene til G. Patterson og hans stab Målgruppen er familier med barn med atferdsproblemer Diagnostiserte atferdsforstyrrelser Atferdsproblemer som ikke fyller diagnostiske kriterier Behandlingen forholder seg også til ulike tilleggsproblemer Aldersgruppe: 4-12 år Side 3

4 Oppdraget; Rundskriv Q16/01 På sikt er det et mål at PMT- kompetanse innehas i psykisk helsevern for barn og ungdom og det fylkeskommunale barnevern og av kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og i barnehager og skoler, og at det er et landsdekkende tilbud. og Det essensielle ved å implementere PMT som et landsdekkende tilbud, er det forebyggende perspektivet. (Redusere forekomst av atferdsproblemer) Strateginotat; neste steg i implementeringen å tilpasse både metoden og prinsippene den bygger på i kommunale instanser som barn og deres familie har jevnlig kontakt med, som barnehagen, skolen og skolefritidsordningen, og i tillegg i aktuelle tjenester som helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barneverntjenesten Side 4

5 TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) Bygger på erfaringen fra Lørenskog-prosjektet Alle intervensjoner bygger på det samme teoretiske og forskningsmessige grunnlaget som PMTO Målgruppen for TIBIR er barn i alderen 3-12 år og deres foreldre der barna allerede har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker Side 5

6 Problematferd Forekomst - Intervensjonsområde 1,5 2 % Indikert 8 12 % Selektert Universell Side 6

7 PMTO kommuneprogrammet TIBIR Etablering av system for opplæring og oppfølging av intervensjoner for barn og familier med atferdsproblemer (rettet mot selektive og indikerte grupper) Hovedmodul I: Opplæring som PMTO terapeut Hovedmodul II: Grunnkurs i Kartlegging og tidlig identifisering av barns atferdsproblemer Hovedmodul III: Grunnkurs i foreldrerådgivning 2 påbygningskurs under hovedmodul III i : - konsultasjon for ansatte i barnehager/skoler - ledelse av foreldregrupper Hovedmodul IV: Grunnkurs i Sosial Ferdighetstrening Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR Side 7

8 Kartlegging og tidlig identifisering PMTO-terapi Foreldregruppe Foreldrerådgivning 1,5 2 % 8 12 % Konsultasjon og Sosial ferdighetstrening Side 8

9 TIBIR kommuner i region vest Bergen Fjaler Førde Haugesund Sola Voss Side 9

10 Kjennetegn ved barn med atferdsproblemer Vansker med å samarbeide Følger ikke beskjeder Argumenterer og protesterer Tolker andre i verste mening Ofte urolige, rastløse og strever med å konsentrere seg Får raserianfall Slår eller biter andre barn og voksne Side 10

11 Risikofaktorer hos barnet Barnets temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Nedsatt kognitiv funksjon Mangelfull sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Lave skoleprestasjoner Tilhørighet blant andre utstøtte barn Depresjon og lav selvfølelse Side 11

12 Risikofaktorer hos familien Mangelfull positiv foreldreinvolvering Ineffektiv bruk av grensesetting, uforutsigbare reaksjoner Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes antisosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer Depresjon hos mor Omsorgssvikt Side 12

13 Blandingstilstander mellom atferdsproblemer og andre lidelser Atferdsforstyrrelser kan sees som en del av mange ulike psykiatriske tilstander hos barn: ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet Side 13

14 Atferdsforstyrrelser i skolesammenheng Sosiale og emosjonelle problemer Mangelfull sosial kompetanse: (ansvar, empati, samarbeid, selvhevdelse og selvkontroll) Mobbing Skulk Negative følger for undervisningen og skolefaglig innlæring Nekter å følge beskjeder Side 14

15 A Social Interaction Learning Model Side 15

16 Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press ( coercion ) Begrepet coercive refererer til at den ene personen i en dyade bruker aversive stimuli betinget av atferden til den andre Side 16

17 Side 17

18 Hvordan læres negativ atferd? Tvingende samspill Forsterkning av negativ atferd Unngåelsesatferd Opptrapping av konflikter/eskalering Side 18

19 Fasemodell eskalerende atferd 5 MAKSIMUM INTENSITET 3 4 OPPTRAPPING OPPHISSELSE 6 NEDTRAPPING 2 UTLØSERE 7 ROER SEG NED 1 ROLIG TID Bearbeidet etter: Walker, Colvin & Ramsey (1995) Side 19

20 Forskning om tiltak i skolen Eksklusjon og straff er den mest vanlige reaksjon på alvorlig problematferd i skolen, men er ineffektivt for å redusere problematferd og forbedre skolens sosiale kultur (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996) Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt støttesystem for problematferd gir økt: aggresjon hærverk trusler skoletretthet skulk, forsentkomming (Mayer,1995; Gottfredson & Skroban,1996) Side 20

21 Fortsetter. Problematferd opprettholdes eller øker når det er: Uklare regler, forventninger og rutiner Utydelig klasse/undervisningsledelse Lite voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen ( inn/ut ) Lite/ingen positiv involvering/ respons fra voksne på forventet positiv atferd Manglende hensyn til individuelle forskjeller Lærers opplevelse av manglende støtte blant personalet (Mayer 1995; Colvin et.al 1999; Sprague et.al 2005) Side 21

22 Virksomme tiltak har fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system felles forståelse av regler/forventet atferd og håndheving av disse positiv forsterkning og positiv involvering tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) Side 22

23 Hva må til for å få det til å fungere? Samarbeid hjem-skole Gode forebyggende strategier Gode beskjeder Tydelige regler og forventninger Oppmuntring ros og belønning (5:1) Regulering av følelser nedtrappende teknikker Konsekvenssystemer og grensesetting (1:5) Per, en krevende gutt i klasserommet Side 23

24 GODE OG EFFEKTIVE BESKJEDER Oppmuntring til samarbeid Side 24

25 Hvorfor er det viktig å få barnet til å samarbeide Barn som samarbeider bra får positive tilbakemeldinger og økt mestringsfølelse. Omfattende ulydighet er en hyppig årsak til at barn blir henvist til hjelpeapparatet. Omfattende ulydighet og opposisjon fra barnet kan lett trappes opp, og er en vanlig forløper til mer alvorlige atferdsproblemer (krangling, skriking, fysiske angrep, stjeling, svært uakseptabel oppførsel og mye aggresjon). Jevnaldrende avviser ofte de som verken følger regler, deler eller venter på tur. Omfattende protester fra barnet, kan føre til avvisning fra lærere, venner og noen ganger også fra foreldrene selv. Avvisning fører ofte til dårlig selvtillit og til isolasjon Side 25

26 Målsetting Økt samarbeid i hjemmet legger grunnlag for en positiv utvikling i andre sammenhenger der barnet ferdes (barnehage, skole, blant venner, i nærmiljøet). Økt samarbeid bedrer barns sosiale fungering og skaper bedre grunnlag for all læring og sosial omgang, både i og utenfor hjemmet Side 26

27 Definisjoner Beskjed: En instruksjon eller serie av instruksjoner som beskriver hva som skal gjøres Lydighet: Barn gjør ikke alltid som vi sier, 7 av 10 ganger er vanlig og det vi ønsker å oppnå Samarbeid: I PMTO innebærer å samarbeide at barn gjør som det får beskjed om innen 10 sekunder Side 27

28 Kjennetegn ved gode beskjeder Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig og bruk få og enkle ord Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte Unngå spørsmål Side 28

29 Kjennetegn ved dårlige beskjeder Foreldre sikrer seg ikke kontakt med barnet, men roper til det på avstand Uttrykker negative følelser eller forventninger Bruker for mange ord For mange beskjeder på en gang Sikrer seg ikke barnets oppmerksomhet Er usikker på seg selv Er uhøflig Er uten oppfølging fra voksne Stilles som spørsmål Side 29

30 ROS OG OPPMUNTRING SOM LÆRINGSVERKTØY FOR NYE FERDIGHETER Side 30

31 Formål med å lære systematisk bruk av ros og oppmuntring Ved hjelp av ros og oppmuntring kan skolen fremme utvikling av bedre samspillsmønstre med elevene sine. Ros og oppmuntring brukes også systematisk for å fremme innlæring av nye ferdigheter og mestringsområder som barna vil ha behov for Side 31

32 Forts. formål med å lære systematisk bruk av ros og oppmuntring I familier hvor barna har utviklet atferdsproblemer, har foreldre i stor grad sin oppmerksomhet rettet mot barnets negative atferd. Dette skjer også ofte på skolen hvor barnet er De voksne overser ofte barnets gode oppførsel Forskning viser at jo mer oppmerksomhet en gir negativ atferd, jo mer negativ atferd viser barnet Foreldrene og lærere trenger å lære å oppmuntre positiv atferd gjennom oppmerksomhet og andre motivasjonskilder Side 32

33 Oppmuntring Effektivt læringsverktøy Hjelper barn med atferdsproblemer å lære nye ferdigheter Hjelp til å komme ut av tvingende samspill Bedrer relasjonen mellom voksne og barn Motiverer barnet Side 33

34 5 til Side 34

35 Kjennetegn ved effektiv ros 1. Ros er presis og spesifikk 2. Ros er gitt for ny og bedret oppførsel eller ferdighet 3. Ros er entydig positiv og etterfølges ikke av negative kommentarer 4. Ros er kort og oppriktig 5. Ros fremføres i et språk som barn forstår 6. Ros blir gitt med positivt kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og med vennlig stemme Side 35

36 REGLER Side 36

37 Hvorfor jobbe med regler Ofte brukes globale regler som dere må oppføre dere ordentlig Mange skoler har regler som kan tolkes ulikt av de ansatte Regler bør inneholde forventninger om hvordan en skal oppføre seg Barn med atferdsvansker profiterer på regler og konsekvenser som er samkjørt av personalet Side 37

38 Hensikten med å lære elever regler Lære sosiale ferdigheter (empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og ansvarlighet) Øke sannsynligheten for at regler blir fulgt Redusere forstyrrende problematferd Overføre innlærte ferdigheter til nye situasjoner Side 38

39 Definisjon av regler Regler beskriver forventninger om hvordan de voksne vil at barnet skal oppføre seg. Regler er gode styringsverktøy både for voksne og barn. Regler kan håndheves både ved bruk av oppmuntring og ved bruk av negative konsekvenser Side 39

40 Hvordan lære barn regler Introdusere regelen Vise/modellere regelen og forventninger til den (rett, galt, rett) Øv på regelen og forventninger til den Oppfølging Side 40

41 Prosedyrebeskrivelse for regler 1. Positivt formulerte regler 2. Forventningene må være rimelige 3. Reglene må være kontrollerbare 4. Ha noen få regler. 5. Hva blir viktig i ditt klasserom Side 41

42 Eksempler på regler Sitte rolig på stolen sin Holde hender og føtter for seg selv Rekke opp hånda når en skal si noe Bruke innestemme Følge beskjedene som læreren gir Hjelpe hverandre Arbeid rolig uten å forstyrre andre Lytt når andre har ordet Side 42

43 Kontaktinformasjon Bjørn R. Austeid PMTO regionskoordinator Ragnar Tvinnereim PALS regionskoordinator Ingunn Byrkjedal PALS regionskoordinator Jorid Bjørkås PMTO regionskonsulent Owe Myklebust PMTO regionskonsulent Side 43

Stord 6. februar 2009

Stord 6. februar 2009 Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Foreldremøte Åsen barnehage

Foreldremøte Åsen barnehage Foreldremøte 20.09.12 Åsen barnehage GRENSESETTING KOMMUNIKASJON HISTORISK PERSPEKTIV FØR 1. Respekt 2. Pliktfølelse 3. Innordning 4. Lydighet 5. Likhet (oppdra alle likt) NÅ 1. Individualitet Alle barn

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Introduksjon til Parent Management

Introduksjon til Parent Management Introduksjon til Parent Management Training, i Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 9. nasjonale fagkonferanse 10. november 2009 Oslo Kongressenter Kristin Richardsen og Elin Thue

Detaljer

Barne- og ungdomstjenesten

Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Dok.id.: VII.1-11 Side: 1 ungdomstjenesten TILTAKETS NAVN: Tiltak PMTO (Parent Management Training - Oregon) og Pals Ansvar: Enhetsleder ungdomstjenesten Marianne Johansen Tlf.: 77 02 61

Detaljer

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE

Detaljer

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011 Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker? «Spesialundervisning som virker» Chateau Neuf, 1. juni 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Atferdsproblemer blant barn og unge Vold,

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG Grue barne- og ungdomsskole har tre regler: - RESPEKT - ANSVAR - OMSORG Vårt skoleforbedrende

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK

Detaljer

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen

Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen Tema Å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i skolen Av Anne Arnesen, Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis UNIRAND, Universitetet i Oslo Om forfatteren:

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010 Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute

Detaljer

Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier

Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier Anett Apeland og Kristine Amlund Hagen Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge 18.09.19 Bærekraftig miljø for barn og unge Potensiale

Detaljer

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Bli god på SFO! Helge Pedersen Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Helhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune

Helhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Helhetlig arbeid rundt sårbare barn Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Hva skal vi innom? Hvem er de barna som strever og hva strever de med? Hva skal til for at de skal

Detaljer

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

Er du bekymret for ditt barns oppførsel? DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET REGIONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARN OG UNGE, UNGE- NORD (RKBU PSYKISK NORD) HELSE OG BARNEVERN (RKBU NORD) DE UTROLIGE ÅRENE Foreldre og foresatte til barn i alderen 3 8

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Foreldre rådgivning/ veiledning i tjenestene Marte Meo DUÅ foreldreprogram Småbarnslosen FORELDRE STØTTENDE TILTAK ICDP Ser du meg Samtalegrupper For barn

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 INNHOLD s.3: Dette er PALS s.4: Slik arbeider vi med PALS på Mysen skole s.5: Regelmatrise s.6: Eksempel på arena med foreventninger og presiseringer s.7:

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...

Detaljer

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn? HVA ER LØSNINGENE? Skiptvet 26. april 2017 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge, Universitetet

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Tiltakskatalog barnevern

Tiltakskatalog barnevern Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Detaljer

Lar det ikke bli i familien

Lar det ikke bli i familien Lar det ikke bli i familien Motivasjon og engasjement står sentralt for vinnerne av Bjørn Christiansens minnepris. For det trengs en stor porsjon motivasjon i alle ledd når man skal hjelpe familier med

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer LS Harestua skole Min Agenda?? Hvordan jobber vi med LS på ungdomstrinnet ved Harestua skole Dialog Utveksle erfaringer Nord for Oslo LS LS Starten Vi så at: skolen hadde mange gode tradisjoner og mange

Detaljer

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Henvendelse til Enhet barn og ungdom Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at

Detaljer

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training Series De Utrolige Årenes programserie FORELDRE- PYRAMIDEN TP Bruk sparsomt Ignorer

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Heidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no

Heidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Heidi Tessand, psykolog Hjelper n Ski Kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig li psykisk k helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert

Detaljer

1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3

1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3 1.0 INNLEDNING...2 1.1 Intervensjonens mål og hensikt.3 1.2 Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3 2.0 INNFØRING AV TIBIR I HARSTAD KOMMUNE..4 2.1 TIBIR kommunemodell 5 3.0 ORGANISERING AV

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Fra boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland Modellen er utarbeidet av Hanne Holland Vedlagt

Detaljer

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,

Detaljer

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Moralutvikling. Etter Bunkholt Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker.

TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker. TIBIR Barnehagens og skolens rolle i en helhetlig tiltaksmodell for forebygging av atferdsvansker. Fagdag Nearegionen, Rica Hell, 26.11 2013 Kari Landsem Haugen, Malvik kommune Sigurd Hermansen, Malvik

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell

Detaljer