PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013"

Transkript

1 PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

2 INNHOLD s.3: Dette er PALS s.4: Slik arbeider vi med PALS på Mysen skole s.5: Regelmatrise s.6: Eksempel på arena med foreventninger og presiseringer s.7: Eksempel på Innlæringsplan s.8: Sosiale ferdigheter s.9: Effektive og gode beskjeder s.10: Oppmuntring, ros og belønning s 10 s.11: Grensesetting negative konsekvenser. Håndtering av problematferd s.12: Forventninger mellom hjem og skole s.12: Erfaringer med PALS så langt Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende: vennskap, sosial akseptering og kontakt Mestre skolegang og prestere faglig Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skolen Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn (Masten et al., 1995) 2

3 DETTE ER PALS: PALS står for Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling. PALS er en skoleomfattende modell for å styrke barns sosiale kompetanse, og forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. Det er Atferdssenteret i Oslo som har utviklet PALS-modellen, og som er faglig ansvarlig for utvikling og implementering/iverksetting i Norge. Modellen er basert på tilgjengelig forskning og kunnskap om læringsmiljø, barns kompetanse og atferd. Felles for alle barn er at de trenger en skolehverdag som er sammenhengende, forutsigbar og meningsfylt, og at barnet er i et felleskap med andre. I PALS legges det vekt på at alle elever og ansatte skal involveres og delta i arbeidet med å bygge et trygt læringsmiljø. Et trygt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse. De ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. PALS-modellens målsetting er å: Fremme positiv atferd, et støttende læringsmiljø og samhandling i skolen Fremme utvikling av en skolekultur som støtter elevenes utvikling av sosiale og skolefaglige ferdigheter Utvikle kunnskap og kompetanse i skolen for å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer Øke skolens kapasitet til en vedvarende innsats og opprettholdelse av denne kompetansen PALS er et veilednings og opplæringsprogram. Sentralt i PALS-modellen står disse innholdskomponentene: Positiv involvering, - vises ved åpenhet, vennlighet og hjelpsomhet Effektive og gode beskjeder Ros, oppmuntring og positive konsekvenser Grensesetting og negative konsekvenser Problemløsning Tilsyn Regulering av følelser Kartlegging og vurdering av atferd i skolen Disse komponentene blir over tid innlært i hele personalet og er rettet inn mot alle elevene. For de 3-5 % av elevene som viser alvorlig problematferd, kan skolene ta i bruk tiltak som: Økt veiledning til elevens lærere etter en modell for utvikling av individuelle tiltak Bedre tilpasset opplæring og ferdighetstrening rettet mot f.eks bedre sosiale ferdigheter samhandlingssituasjoner og kontroll av følelser Økt hjem skolesamarbeid Informasjonen er hentet fra Atferdssenters og Statpeds informasjon om PALS. Se også PALS-info på skolens nettside 3

4 LOGO for PALS er utarbeidet i personalet ved Mysen skole. Logoen har bakgrunn i arkitektenes tittel på skolebygningen: "Formel-1". PALS PÅ MYSEN SKOLE Gjennom PALS ønsker vi: - å ha fokus på elevenes faglige og sosiale miljø - å forebygge atferdsproblemer - å fremme utvikling av en skolekultur der skolens ansatte, i samarbeid med foresatte og annet støtteapparat, gis økte ferdigheter og kompetanse til å utvikle positiv atferd, sosial kompetanse og god samhandling i skolen. PALS ble innført over en treårsperiode, og vi på Mysen skole er nå inne i vårt sjuende år. Skoleåret ble brukt til planlegging og opplæring for de ansatte. Skoleåret ble innføring av PALS for alle elever gjennomført. Skoleåret ble det etablert verktøy for støttetiltak rundt elever med alvorlig problematferd. PALS er en del av skolens etablerte praksis, og er forpliktende for alle skolens ansatte. PALS-teamet ved skolen har et overordnet ansvar for veiledning, motivering, implementering og framdrift av PALS ved Mysen skole. PALS-teamet skoleåret består av: Thorfinn Oustorp PALS-leder Laila Studsrud Sekretær Inger Hilde Dramstad Teamleder 1. 2.trinn Inger Fundingsrud Teamleder 3. 4.trinn Torun Fjellengen Carr Teamleder 5. 7.trinn Kari Høgvold PALS-leder SFO SKOLEFORBEDRENDE MÅL VED MYSEN SKOLE: et trygt og positivt læringsmiljø med klare regler og konsekvenser HOVEDREGLER: - Vise respekt - Vise ansvar - Vise omsorg Disse tre hovedreglene gjelder på alle skolens arenaer ( = undervisningsrom, ganger, toalett, gymsal, ute, på tur osv. ) På hver av arenaene har vi satt opp forventninger knyttet til hver av de tre hovedreglene. Se regelmatrisen på de to neste sidene. Forventningene er videre tydeliggjort ved presiseringer. Elevene skal vite hvilken atferd vi vil se og høre, denne atferden skal læres og øves på, - og repeteres når det er nødvendig. Innlæringen gjøres systematisk etter utarbeidede innlæringsplaner. 4

5 REGELMATRISE MYSEN SKOLE Hovedregel Arena VISE RESPEKT VISE ANSVAR VISE OMSORG være høflig holde orden rundt deg snakke hyggelig til andre UNDER- VISNINGS- bruke tiden effektivt og riktig bruke stemmen på riktig måte ROMMENE delta aktivt i timene være hjelpsom være forberedt til timene GARDEROBEN være rolig ha det ryddig rundt deg hjelpe andre I BASEN la andres ting være i fred gå rolig snakke hyggelig TOALETTET gå alene holde orden på toalettet være renslig la andre være i fred GANGENE SKOLE- BIBLIOTEKET GYMSALEN være stille gå rolig hjelpe andre være rolig bruke innestemme være hyggelig bruke bøkene fint vente på tur holde orden følge låneregler lytte til signal og beskjeder fra gå rolig inn vise hensyn i lek og spill lærer delta i gymtimen godta dine og andres ferdigheter være forsiktig med utstyr ta del i rydding GYM- GARDEROBEN la andres ting være i fred vente ute til læreren din slipper deg inn vær rask med skifting og dusjing skifte til gymtøy ha det ryddig rundt deg bruke tørkesone etter dusj snakke hyggelig til og om andre si fra til en voksen dersom noen blir plaget UTEOMRÅDET VINTERLEK PÅ TUR BADET, FESTIVITETEN vise respekt for andre og andres ting. følge beskjeder fra alle voksne. ta vare på uteområdet kaste/sparke ball på anvist plass vise respekt for andre i akebakken oppholde deg andre steder enn mellom de som kaster snøball og blinken la det andre har bygget i snø, stå i fred komme når signalet er gitt ta vare på naturen være hyggelig/høflig mot de du møter vise respekt for andre og andres ting lytte til signal og beskjeder fra lærer oppholde deg på skolens område trille sykkelen på skoleplassen i skoletiden og SFO-tiden. avslutte leken ved signal rydde opp baller og leker/utstyr etter bruk. ake på anviste plasser bruke riktig akeutstyr kaste snøball på anviste plasser bruke egnet tøy følge beskjeder kaste/sparke ball/snøball bare på anviste plasser rydde etter deg ha det ryddig rundt deg følge badets ordensregler gå til og fra badet være vennlig mot andre søke hjelp av en voksen når dere ikke blir enige være hyggelig hjelpe andre vise hensyn i lek og spill SFO -morgen Overgang skole/sfo SFO -måltid henge/sette klær og sko på plass la andres ting være i fred la andres ting være i fred være på tillatt område følge beskjedene de voksne gir holde hender og føtter for deg selv vaske hender rydde etter deg ha en rolig start på dagen rydde etter deg holde garderobeplassen din ryddig levere beskjeder og sitte rolig til oppropet er ferdig rekke opp hånda hvis du vil si noe sitte rolig ved bordet vente med å rydde plassen til spisetiden er over hjelpe andre se andre snakke hyggelig med andre la andre være i fred hjelpe andre dele med andre 5

6 Eksempel på arena med hovedregler, forventninger og presiseringer: UNDERVISNINGSROMMENE Forventninger med presiseringer VISE RESPEKT Du viser respekt ved å VISE ANSVAR Du viser ansvar ved å VISE OMSORG Du viser omsorg ved å være høflig høre etter og gjøre det du får beskjed om lytte når andre snakker rekke opp hånda når du vil si noe vente på tur holde orden rundt deg henge sekken på stolen holde pulten og hylla ryddig sortere avfall i riktig bøtte skylle, brette og stappe melkekartonger sette på plass det du har lånt bruke tiden effektivt og riktig snakke hyggelig til andre hilse når man treffes gi ros og oppmuntring bruke positivt språk unngå banneord/ukvemsord bruke stemmen på riktig måte komme tidsnok til timen komme raskt på plass starte arbeidet når du får beskjed arbeide rolig uten å forstyrre andre be om hjelp når du trenger det bruke, om mulig, friminuttene til å gå på do svare tydelig bruke innestemme viske når du samarbeider delta aktivt i timene rekke opp hånda når du vet svaret. følge med på undervisningen stille spørsmål til emnet være hjelpsom være oppmerksom og hjelpe den som trenger det være forberedt til timene ha med det utstyret og de bøkene du trenger til timen ha gjort lekser 6

7 Eksempel på innlæringsplan: Ansvar i klasserommet. Trinn 1: Introdusér regelen Lærer: I dag skal vi lære hvordan vi skal vise ansvar i klasserommet. Hva vil det si å vise ansvar i klasserommet? Elevene kommer med forslag. Bruk alle eksemplene fra forventningene. holde orden rundt deg bruke tiden effektivt og riktig delta aktivt i timene være forberedt til timene Lærer: Hvorfor er det viktig å vise ansvar i klasserommet? Bekreft og skriv på tavla det elevene sier. Trinn 2: Vis regelen Lærer: Se på meg og se hva jeg gjør når jeg viser ansvar i klasserommet. Bruk eksempler fra presiseringene: Henge sekken på stolen. Holde plassen din og hylla di ryddig. Sortere avfall i riktig bøtte. Skyll, brett og stapp melkekartonger. Sett på plass det du har lånt. Kom tids nok til timen. Kom raskt på plass. Start arbeidet når du får beskjed. Arbeide rolig uten å forstyrre andre. Be om hjelp når du trenger det. bruke, om mulig, friminuttene til å gå på do Rekk opp hånda når du vet svaret. Følg med på undervisningen. Ha med det utstyret og de bøkene du trenger til timen. Ha gjort lekser. Be elevene fortelle hva de kan gjøre for å vise ansvar i klasserommet. Gi ros for riktig svar. Lærer: Nå skal jeg vise hva det er å ikke vise ansvar i klasserommet. Bruk presiseringene ovenfor med negativt fortegn. Be elevene fortelle hva læreren burde gjort. Avslutt med å vise ønsket atferd på nytt. Trinn 3: Øv på regelen Lærer: Nå vil jeg dere skal vise meg hvordan vi kan vise ansvar i klasserommet. Elevene øver en og en eller to og to sammen. Elevene rollespiller og læreren gir spesifikke tilbakemeldinger og veiledninger på det som er riktig. Bruk fint at du, flott at du Hjelp elever som ikke husker hva som er forventet med å komme i gang. Trinn 4: Følg opp gjennomgå for å se om elevene forstår Lærer: Vi har øvd på hvordan vi vise ansvar i klasserommet. Hvem kan forklare en måte å følge regelen på? Gi ros og si at: Det var et godt eksempel. Lærer: Hør på meg nå, kan dere hjelpe meg med denne situasjonen? Skoleklokka ringer på morgenen og alle går til sine klasserom. Hva bør du huske på med det samme du kommer inn. 7

8 SOSIALE FERDIGHETER Et trygt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse/ferdigheter. I undervisningen av skolens regler og forventninger inngår fem sosiale ferdighetsområder: EMPATI: Se noe fra en annens synsvinkel og forstå hvordan en annen har det ved å sette seg inn i den andres sted Vise innlevelse, medfølelse, omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter SAMARBEID: Dele med og hjelpe andre Følge regler og beskjeder Vente på tur Løse problemet SELVKONTROLL Bringe følelser under tankemessig kontroll Håndtere følelser i vanskelige situasjoner ANSVARLIGHET Holde avtaler og forpliktelser Vise respekt for eiendeler og arbeid Se konsekvenser av egne handlinger for seg selv og andre SELVHEVDELSE Hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter Ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress Sosiale ferdigheter og kompetanse kan læres på samme måte som all annen kunnskap og ferdigheter. Sosiale ferdigheter tas i bruk når de etterspørres, oppmuntres og bekreftes. Arbeidet med Steg for Steg på 1. og 2. trinn er også en del av skolens opplæring i sosiale ferdigheter. 8

9 EFFEKTIVE OG GODE BESKJEDER Gode beskjeder øker sannsynlighetene for at barnet vil samarbeide. En god beskjed sier når, hvordan og hva barnet forventes å gjøre. Dette kan være gode råd også for beskjeder utenom skolen. HUSKELISTE FOR GODE BESKJEDER - en god beskjed gir informasjon om hva som er forventet VÆR FYSISK NÆR HA ØYEKONTAKT VELG RIKTIG TIDSPUNKT GI BESKJEDEN DIREKTE VÆR SÅ KONKRET SOM MULIG VÆR TYDELIG OG BRUK ENKLE ORD VÆR VENNLIG, MEN LIKEVEL BESTEMT UNNGÅ ARGUMENTERING UNNGÅ SPØRSMÅL FØLG OPP BESKJEDEN INNTIL ELEVENE GJENNOMFØRER Å redusere umedgjørlighet med gode beskjeder: Gi en god beskjed på tomannshånd Gå så litt bort fra eleven for å gi han eller henne tid til å følge den o Hvis eleven følger beskjeden er det viktig å bekrefte positivt det gode valget eleven har gjort. o Hvis eleven ikke følger beskjeden, gjentar du beskjeden en gang før du anvender en planlagt konsekvens for ikke å følge beskjeden 9

10 OPPMUNTRING, ROS OG BELØNNING Positiv oppmerksomhet og anerkjennelse utvikler barns selvrespekt og gir positiv opplevelse av skolen og læringsmiljøet. PALS minner, og oppfordrer, oss voksne om å gi positive reaksjoner/tilbakemeldinger ofte. Umiddelbar positiv reaksjon Vær spesifikk og konkret Vis entusiasme Smil, tommelen opp Gi positiv reaksjon raskt Gi oppmuntring underveis Lær eleven å rose seg selv Unngå å blande positive og negative konsekvenser Anerkjenn både faglig arbeid og sosial atferd Oppmuntre barnet selv om det ikke gjør alt perfekt Bekrefte og oppmuntre små fremskritt Bra-kortene er en del av skolens belønningssystem. Alle voksne deler ut BRA-kort ved positiv atferd, både generelt og knyttet til øving på spesielle ferdigheter. Eleven skal vite hvorfor han/hun har fått koret. Eleven tar med BRA-kortet til klasserommet. Han/hun forteller i klassen hvorfor han/hun fikk kortet. Kontaktlærer samler klassens kort og fører statistikk. Klassen får belønning når de har samlet et avtalt antall kort. Elevene har vært med på å utarbeide belønningsbank, og trekker belønning når de har samlet nok kort. Eksempler på belønninger kan være: Matlaging Lesetime Quiz Ekstra time med fysisk aktivitet Belønningen gjennomføres så fort som mulig. Når klassen har oppnådd 10 belønninger, får de diplom av rektor! 10

11 GRENSESETTING NEGATIVE KONSEKVENSER HÅNDTERING AV PROBLEMATFERD Klare og tydelige regler gir barna grunnlag for å ta beslutninger som de kjenner konsekvensen av. De må selv ta ansvar for det de velger å gjøre. Regler kan håndheves ved å oppmuntre til å gjøre som forventet, men også ved bruk av negative konsekvenser. Ikke å følge reglene vil utløse negative konsekvenser Mindre alvorlig problematferd defineres som: mindre reglebrudd der elevene ikke innfrir forventningene til skolens regler om å vise respekt, ansvar, omsorg Mer alvorlig problematferd defineres som: - negativ atferd som har større intensitet, hyppighet, tilsiktet hensikt eller alvorlighet enn mindre alvorlige hendelser, - dårlig oppførsel og alvorlig atferd som setter andres sikkerhet og velvære i fare eller gjør vanlige aktiviteter og undervisning vanskelig eller umulig Å ha tydelige grenser og forutsigbare konsekvenser for negativ atferd er nødvendig både for å forebygge, redusere og stoppe uønsket atferd. Vi har konkretisert/blitt enige om hva vi legger i mindre problematferd og mer alvorlig problematferd. Vi har utarbeidet konsekvenser for regelbrudd. Eksempler på dette kan være tap av goder, time out, alternative friminutt. Vi har utarbeidet prosedyrer for hvordan vi håndterer problematferd. REGISTRERING AV PROBLEMATFERD Målet er å hjelpe elevene å lykkes! Registrering av problematferd, gjennom bruk av hendelsesrapport, har til hensikt å gi konkret oversikt over, og dermed økt forståelse for, problematferd på skolen. Målet er å avdekke eventuelt gjentagende problematferd for så å kunne være i forkant og forebygge. Hendelsesrapporten fylles ut etter regelbrudd/dårlig atfred og etter at konsekvens, som er kjent i forkant for eleven, er gitt. Hendelsesrapportene registreres og behandles elektronisk. 11

12 FORVENTNINGER MELLOM SKOLE OG HJEM: (Vedtatt i Samarbeidsutvalget ved Mysen skole ) FORESATTES FORVENTNINGER TIL SKOLEN SKOLENS FORVENTNINGER TIL FORESATTE - Hele personalet arbeider for å skape trivsel og trygghet for elevene. - Alle elever, og foresatte, møtes med omsorg og respekt - Elevene merker en positiv atmosfære på skolen. - De voksne hjelper elevene med å løse konflikter og forebygger/ hindrer mobbing. - Det er god kvalitet på den opplæringen elevene får. - Elevene får tilpasset opplæring. - Kontaktlærer holder jevnlig og nødvendig kontakt med hjemmet vedrørende elevens sosiale og faglige utvikling. - Opplæringen evalueres kontinuerlig sammen med elevene. - Skolen gir informasjon til hjemmene gjennom: Årsplaner, arbeidsplaner, felleskriv fra administrasjonen, foreldremøter, utviklingssamtaler med elever og foresatte. - Skolens personale følger opp avtaler, og møter godt forberedt og i tide. Legger til rette for at barnet skal kunne mestre skolearbeid og skolegang: - Hjelper barnet å komme tidsnok på skolen - Sørger for at barnet har med nødvendig utstyr (bøker, pennal, gymtøy, riktige klær). - Sørger for at barnet har med mat. - Holder kontakt med kontaktlærer. - Taler vel om skolen til barnet. Tar kontakt med skolen dersom dere er misfornøyd med noe. - Er oppmerksom på mistrivsel/ mobbetendenser, og sørger for at kontaktlærer får beskjed dersom dere får kjennskap til dette. - Deltar som aktive samarbeidsparter i foreldremøter og utviklingssamtaler, samt skolens formelle samarbeidsorganer. - Leser informasjon fra skolen og returnerer svarlappene. - Skriver melding når barnet har vært borte. ERFARING MED PALS. Å gi ros er godt; å få ros er byggende. Tydelige forventninger med presiseringer, som er lært av elevene, skaper forutsigbarhet for voksne og barn. Jo mindre tid som brukes på å komme til plassen sin, finne fram bøker/materiell, komme til ro, jo mer tid blir det til undervisning. Vi voksne har fått et enda større fokus på å se etter det positive, og å rose det. Elevene opplever at det lønner seg å følge regler. Dette gir seg blant annet utslag i belønninger, noe som er populært hos elevene. Pals hjelper oss til: - å ha fokus på elevenes faglige og sosiale miljø - å forebygge atferdsproblemer - å kunne fremme utvikling av en skolekultur der skolens ansatte, i samarbeid med foresatte og annet støtteapparat, gis økte ferdigheter og kompetanse til å utvikle positiv atferd, sosial kompetanse og god samhandling i skolen. Mysen Thorfinn Oustorp Rektor 12

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Regelmatrise ved Karasjok skole

Regelmatrise ved Karasjok skole Regelmatrise ved Karasjok skole OAHPIIDOAHPPOPBIRAS/ELEVENES LÆRINGSMILJØ På klasserommet - Rekk opp handa når du vil si noe. - Hør etter og følg beskjeder. - Lytt når andre har ordet.. - Møt opp til rett

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Voksne skaper vennskap sammen!

Voksne skaper vennskap sammen! Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG Grue barne- og ungdomsskole har tre regler: - RESPEKT - ANSVAR - OMSORG Vårt skoleforbedrende

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår Regelhefte for Korsvoll skole Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår Korsvoll skoles definisjon av mobbing: Når en eller flere personer, gjentatte ganger over tid,

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan

Detaljer

ÅRSHJUL PALS

ÅRSHJUL PALS ÅRSHJUL PALS 2015-2016. Uke Palsmål Innhold Ansvar August Månedens fokus: TRYGG SKOLESTART! Jeg snakker pent til og om andre 34 Jeg inkluderer medelever 35 September Jeg går rolig inne Jeg snakker pent

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

GREFSEN SKOLE. Reglement for orden og oppførsel

GREFSEN SKOLE. Reglement for orden og oppførsel Sammen skaper vi et trygt og godt skolemiljø! Forskrift: Skolens reglement bygger på reglement for orden og oppførsel i Osloskolen Hjemmel: Fastsatt av byråden for kunnskap og utdanning 25. september 2012

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE SFO VANG SKOLE 2011/12

INFORMASJONSHEFTE SFO VANG SKOLE 2011/12 INFORMASJONSHEFTE SFO VANG SKOLE 2011/12 VI ØNSKER DERE VELKOMMEN TIL SFO VANG SKOLE. Ditt barn har nå fått plass ved SFO, og her er litt informasjon om hvordan vi har det her hos oss. Vi håper at du finner

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

v/nygärdslien skole MÄned OmrÄde Symbol Skoleplassen/toalettet

v/nygärdslien skole MÄned OmrÄde Symbol Skoleplassen/toalettet v/nygärdslien skole MÄned OmrÄde Symbol August/september Klasserommet/SFO Oktober Gangen November Skoleplassen/Toalettet Desember Gymsalen Januar Mediateket Februar Klasserommet/SFO Mars Gangen April Skoleplassen/toalettet

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje. SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er: En forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering En ressurs for å mestre stress og problemer En viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Arbeid med et inkluderende læringsmiljø bygger på: Opplæringsloven Skolens ordensregler Handlingsplan mot mobbing Klasseregler Sosialkompetanse plan Elevrådsarbeid Klasseledelse og gode relasjoner Tilsyn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I GRATANGEN 2012/2013 Ansvarlig: rektor og Olweus- koordinator. HVA ER MOBBING? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Skoleåret 2018/2019. Innhold Ansvar Notat

Skoleåret 2018/2019. Innhold Ansvar Notat Skoleåret 2018/2019 Årshjul PALS dal skole August/ September Uke Ansvar Respekt Omsorg 34 1a: Jeg hilser og snakker hyggelig til alle rundt meg. 1b: Jeg hører på stopp-regelen 1c: Jeg følger skolens PALS-forventninger

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Velkommen til Aktivitetsskolen Teglverket. TeglA

Velkommen til Aktivitetsskolen Teglverket. TeglA Velkommen til Aktivitetsskolen Teglverket TeglA Leder: Janne Beck Engebretsen tlf: 41542538 janne.beck.engebretsen@ude.oslo.kommune.no Baseleder 1. trinn: Line Fredriksdatter tlf: 476 23 704 lifra010@osloskolen.no

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Trygge voksne trygge barn.

Trygge voksne trygge barn. Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;

Detaljer

Dette heftet tilhører:

Dette heftet tilhører: Åsgård skole er en skole for alle! Vi har et inkluderende miljø, preget av trygghet, mestring og trivsel. Vi verdsetter fellesskapet og det at vi er forskjellige. En Åsgårdelev er en god venn! Hver enkelt

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Vi skal vi vil vi kan

Vi skal vi vil vi kan Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 7. febr. 2019 Skolen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter som: Samarbeid Selvkontroll

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 ÅRSPLAN SFO ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009 Innholdsliste 1. INNLEDNING......2 2. FORMÅL...3 2.1. SENTRALE FORMÅL......3 2.2. FORMÅL ÅLESUND KOMMUNE......3 2.3. MÅL ELLINGSØY BARNE-

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE skoleåret 2017-18 TIDSPUNKT TEMA OVERORDNETE MÅL August/september VENNSKAP La alle få være Aldri si og gjøre noe som sårer Oktober ANSVAR Følge klasse- og Ta vare

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Krokeide skolefritidsordning Virksomhetsplan 2014/2015

Krokeide skolefritidsordning Virksomhetsplan 2014/2015 Krokeide skolefritidsordning Virksomhetsplan 2014/2015 1.0 Pedagogisk plattform Barnet skal møte det samme verdisynet og de samme grunnholdningene i SFO som i skolen for øvrig. SFOs viktigste oppgave er

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole 2012-2013 1 Dette regelheftet tilhører: Navn: Gruppe:.. Jeg skal jobbe hardt for å holde reglene: Elev:. Foresatte: Vi oppfordrer foresatte til å gå gjennom

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005.

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005. VARDØ SKOLE ORDENSREGLEMENT Behandlet i Samarbeidsutvalget 24. mars 2012. Ordensreglement har vi for at skolen skal være et trygt sted for alle, både barn og voksne. På Vardø skole vil vi at alle skal

Detaljer

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 12. febr. 2019 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne

Detaljer

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE Velkommen til Stavsberg skolefritidsordning. Dere har nå fått utdelt virksomhetsplanen for Stavsberg skolefritidsordning. Virksomhetsplanen er en orientering om skolefritidsordningen

Detaljer

Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole

Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole Skoleåret 2015/2016 1.0. Innledning Jamfør 13-7 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) skal kommunen ha et tilbud

Detaljer

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Å være trener for barn. Er et stort ansvar Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE

Samværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 1. Del med andre. Bry deg om, og samarbeid med andre Derfor: Behandler vi hverandre med respekt. Respekterer vi at vi er ulike. Lar vi andre være med på leker

Detaljer