Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Transkript

1 Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril Cock Aschjem

2

3 «Barnevernet bare tar barn» Mange har en frykt for barnevernet Mange familier med etnisk minoritetsbakgrunn kommer fra land der fysisk avstraffelse, eller trussel om dette, er en vanlig del av barneoppdragelsen Mange har behov og ønske om opplæring i det å være foreldre i Norge (Fylkesnes 2015)

4 Rådende diskurser som kan skape avstand «Den riktige barneoppdragelsen» Foreldrenes bruk av fysisk avstraffelse i oppdragelsen, defineres i et voldsperspektiv, ikke i et oppdragerperspektiv. Det opereres med et lite differensiert voldsbegrep Måten vi snakker om det på skaper avstand, stempler foreldre som «voldsutøvere», gjør det vanskelig å snakke om/komme i posisjon Opprettholder avstand og diskursen «vi og dem» Mulighetene for åpen dialog om alternative oppdragelsesmetoder begrenses.

5 Barneloven 30 tredje ledd Barn må ikke utsettes for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld og når valden brukas som ledd i oppsendinga av barnet. Bruk av vald eller skremmande eller plagsam framferd eller annen omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode (Lovdata. Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre - barnelova)

6 Eksempler på hvordan informere «I noen land er det både lov og vanlig å slå barn som en del av barneoppdragelsen». «I Norge har vi en lov som heter Barneloven som sier det ikke er lov å slå barn, bruke vold eller true barn med vold. Denne loven vet vi ikke gjelder i alle land». «Noen barn kan skamme seg mer fordi de vet det ikke er lov. Det kan gjøre at de ikke tør snakke med andre om det og da mister de muligheten til å få trøst».

7 Eksempler på hvordan informere «I Norge er det ikke like lett for barn å løpe til andre voksne for trøst og støtte når foreldre blir sinte og slår.». «I Norge er vi opptatt av hvordan vi kan oppdra og sette grenser for barn med henda på ryggen». «Når vi tar bort noe vi vanligvis bruker å gjøre, må vi erstatte det med å lære noe nytt slik at vi vet hva vi skal gjøre».

8 Mande og Ingfrid tenker tilbake

9 Målgrupper for gruppeintervensjonene PMTOforeldregrupper TIBIR-rådgivning i gruppe Minoritetsfamilier der barnet har utviklet atferdsvansker eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. Nyankomne flyktningfamilier eller andre minoritetsfamilier Side 9 Norsk senter for studier av problematferd og

10 PMTO-foreldregrupper, behandling Styrker og mål Samarbeid Gode beskjeder Ros, anerkjennelse og oppmuntring Grensesetting Samarbeid - skole og barnehage Problemløsning Tilsyn Kommunikasjon og positive involvering Emosjonsregulering Søskensamarbeid 2 ½ time ukentlig, 17 ganger

11 Ph.D.: Parent Management Training - Oregon Model: Intervention effects on maternal practice and child behavior in ethnic minority families.

12 Endret mødrene foreldreferdigheter? Positive Parenting-Skills Harsh Discipline 76,00 RAND PPI - positive foreldreferdigheter 74,00 72,00 70,00 68,00 Intervensjon Kontroll PPI - streng disiplinering 32,00 31,00 30,00 29,00 28,00 RAND Intervensjon Kontroll 66,00 27, Tid 26,00 1 Tid 2

13 Behavior problems

14 Hvorfor tilby Foreldrerådgivning i grupper til nyankomne flyktninger? Risikofaktorer: Mange har vært utsatt for store påkjenninger og har store tapsopplevelser Kontekstuelle belastninger Familiene må forholde seg til en ny hverdag i det norske samfunn Dette kan gjøre det ekstra krevende og utfordrende å utøve foreldrerollen

15 TIBIR-Rådgivning i gruppe

16 TIBIR-rådgivning i gruppe, forebyggende Styrker og mål Samarbeid Gode beskjeder Ros, anerkjennelse og oppmuntring Grensesetting Tilsyn Problemløsning 2 ½ timer ukentlig, 8 ganger

17 «Jeg har lært å løse konflikter bedre.» «Jeg tåler bedre stress, lært meg å telle til 10.» «Jeg holder hendene mine på ryggen i konflikter med barna.» Tilbakemelding ved avslutning «Jeg er tryggere på å være forelder i Norge» «Før kurset var jeg engsteligere for barnet mitt, nå er jeg tryggere som mamma.» «Veldig viktig kurs, lært mye, for eksempel å ha regler, følge med, være tilstede, koble meg på barna.» «Vi roser mer.» «Jeg følger opp barna bedre.» «Jeg har kjent støtte av de andre i gruppa, vi har lært av hverandre.» «I gruppen har jeg opplevd at det er flere som strever med det samme som meg, før trodde jeg det bare var meg som hadde vanskeligheter.»

18 Hva er alternativet?

19 Tilpasninger fokus på søskensamarbeid Hvordan hjelpe foreldre til å problemløse, forebygge konflikter og styrke søskensamspill

20

21 Take home message Informer om Barneloven så tidlig mulig

22 Take home message Tilby opplæring i alternative strategier

23 KONKLUSJON «Verktøyene» gir hjelp til emosjonsregulering hos de voksne Regulerte, rolige foreldre, legger til rette for bedre samspill med barnet bedre samspill og nye strategier kan forebygge «oppdragervold»