Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Transkript

1 Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen la i går frem Regjeringens nye plan for barnevernet. Der går de inn for å svekke det såkalte biologiske prinsipp, som sier at hvem som er de faktiske foreldrene til barnet, skal veie tungt i spørsmål om omsorgsrett. Dette skriver Dette blir godt mottatt av Landsforeningen for barnevernsbarn. Dette er ønsket fra vår side. Vi har etterspurt det en god stund. Hvor barna har mest tilknytning, skal veie tyngre enn det biologiske prinsipp, sier Maria Reklev, organisasjonssekretær i foreningen. Hun forteller at barnevernsbarna i organisasjonen har ønsket at det legges større vekt på hva som er best for dem, fremfor hva som er best for de biologiske foreldrene. Noen barn opplever at barnevernet har vært mer et foreldrevern enn barnevern, sier Reklev. Lovforslaget som Thorkildsen la frem i går, støtter seg i stor grad på fjorårets anbefalinger fra utvalget til barnepsykolog Magne Raundalen. Raundalenutvalget foreslo en rekke omstridte endringer som nedprioriterte makten til de biologiske foreldrene. Blant dem som ikke er blide for regjeringens nye retning, er organisasjonen Familiestiftelsen, en forkjemper for det biologiske prinsipp. Vi tror de tenker feil når det gjelder hva som faktisk vil vise seg å være barnets beste. Det illustreres best med alle de som prøver å finne sitt biologiske opphav. Mange føler sterkt for det, sier generalsekretær Arnstein Øyslebø. Han mener at man selv kan spørre seg hvor viktig relasjonen mellom sine barn og foreldre for å finne svar på hvor viktig det biologiske båndet er. Øyslebø mener at barnevernet i større grad burde fokusere på hjelp i familien, fremfor å ta fra foreldre omsorgsretten. Det vil alltid være unntakstilfeller der det er helt korrekt med omsorgsovertagelse. Med de samme ressursene som man bruker på fosterhjem i dag, kan man gi mye mer støtte til hjemmet barnet kommer fra, sier han. Regjeringens nye barnevernsplan innebærer også at barn i større grad selv skal få være med å bestemme hva som er best for dem. Dette er noe både Familiestiftelsen og Landsforeningen for barnevernsbarn støtter opp under. Vi løfter frem barna i barnevernet som selvstendige personer. De skal bli hørt og medvirke i større grad. Hensynet til barn er det viktigste, fremholdt Inga Matte Thorkildsen i går. Familiestiftelsen mener imidlertid at barneministerens plan likevel er en fallitterklæring. Det er en skam at det ikke er gjennomført tidligere. Dette er egentlig en saftig kritikk mot hvordan systemet fungerer i dag, sier Øyslebø.

2 Thorkildsen vil la barnevernet gripe inn raskere 6. april Regjeringens nye plan legger mindre vekt på «det biologiske prinsipp» i barnevernet. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil med et nytt lovforslag gjøre det lettere for barnevernet å gripe inn tidlig i familier med omsorgssvikt. Vi ønsker ikke at flere barn skal tas ut av familiene, men at barna skal tas raskere ut dersom omsorgsbetingelsene er så dårlige at barna blir skadet, sa statsråden fredag da hun la frem Regjeringens nye plan for barnevernet. Dette skriver Til Aftenposten forteller hun at Regjeringen vil innføre et prinsipp om at «barnas beste» skal komme først barnevernssaker. Vi vil gjøre en bredere vurdering av hva barnet har behov for. At man ikke er så opptatt av om barnet er i familie med foreldrene, men om barnet får den omsorgen som barnet har krav på, sier hun. I fjor presenterte Raundalenutvalget sine anbefalinger til Regjeringen om hva som bør gjøres på barnevernsområdet. Der ble flere kontroversielle forslag presentert. Utvalget anbefalte blant annet å nedprioritere «det biologiske prinsipp», et prinsipp som gir biologiske foreldre en fordel i spørsmålet om de skal miste omsorgsretten. Thorkildsen forteller til Aftenposten at de følger det aller meste av Raundalens anbefalinger. Hun vil imidlertid ikke gå med på at det er snakk om en nedprioritering av det biologiske prinsipp. Hun vil heller bruke ordet «nedtoning». Det ligger i menneskerettighetene at man skal ha respekt for biologiske bånd. Men vi skal være opptatt av at det ikke er det eneste som er viktig for barn. Tvert i mot, det viktigste for barn er at de får beskyttelse og vekstmuligheter, slik at de kan ha god helse når de blir voksne, sier hun til Aftenposten. Regjeringen vil også med lovendringen la barnevernsbarn i større grad få mulighet til å være med å bestemme. «Barns medvirkning» blir innført som et nytt prinsipp i barnevernet. Vi løfter frem barna i barnevernet som selvstendige personer. De skal bli hørt og medvirke i større grad. Hensynet til barn er det viktigste, fremholdt Thorkildsen.

3 Innvandrermiljøer sinte på barnevernet 6. april Aftenposten har tidligere skrevet at store deler av innvandrermiljøene i Norge opplever barnevernet svært negativt. Flere foreldre føler at barnevernet i altfor stor grad griper inn i dere oppdragelse, som kan skille seg fra den norske. Dette skriver Sultestreikende foreldre sto i fjor frem i Aftenposten og fortalte om hvor rasende og fortvilte de er over å ha mistet omsorgsretten. Mange har etterlyst bedre kompetanse på andre kulturers barneoppdragelse i barnevernet. På spørsmål om hva Regjeringen vil gjøre med dette, svarer Inga Marte Thorkildsen at hun ønsker å øke kompetansen i barnevernet. Å miste barna sine er noe av det mest forferdelig man kan oppleve. Vi ser nå på hvordan vi kan utvikle et apparat som gjør at vi tar bedre bare på dem, sier hun.

4 Innvandrere har flest barnevernsbarn 11. oktober Oslos innvandrerfamilier er sterkt overrepresentert hos barnevernet. Bruk av fysisk straff i oppdragelsen er en av årsakene til dette, sier flere eksperter. Tidligere denne uken sultestreiket fire tamilske foreldre i Domkirken som en protest mot at barnevernet har tatt fra dem omsorgsretten. Foreldrene mener barnevernet ikke forstår deres kultur og deres måte å oppdra barna på. Flere andre foreldre med innvandrerbakgrunn sluttet seg til protesten uten å få slippe inn i kirken. Dette skriver Tall som Aftenposten har hentet inn, viser også at innvandrere er sterkt overrepresentert hos barnevernet. 54% av alle barnevernsbarna i Oslo hadde innvandrerbakgrunn i Til sammenligning er andelen av barn mellom 0 og 16 år med innvandrerbakgrunn 31%. Tallene viser også at andelen har økt de siste årene. En rekke barnevernsledere og eksperter som Aftenposten har snakket med, trekker frem nettopp kulturelle forskjeller i barneoppdragelsen som en viktig årsak at det er slik. Og det er særlig en forskjell som går igjen blant ekspertene: I svært mange land utenfor Skandinavia er det vanlig å slå barna. Hvis vi ser på den norske oppdragelsen, skal vi ikke så langt tilbake i tid før fysisk avstraffelse var normalt. Norge har siden den gang gått gjennom en utvikling der vi i større og større grad har fokusert på at barn ikke skal behandles som annenrangs borgere eller objekter, men heller som selvstendige subjekter. Mange land har ikke vært gjennom den samme prosessen, og fysisk straff er derfor en vanlig oppdragelsesmetode, sier førsteamanuensis Marit Skivenes, som har forsket på temaet ved Universitetet i Bergen. Et eksplisitt forbud mot å slå barn ble innført i Norge i Vi vet at det er ulike syn på bruk av fysisk makt i barneoppdragelsen i forskjellige kulturer. Alle former for fysisk og psykisk vold mot barn er forbudt, og det samme regelverket gjelder for alle barn som bor i Norge. Vi kan ikke ha et rettssystem der vi opererer med doble standarder, sier jurist og ekspert på barnerett, Elisabeth Gording Stang, som jobber ved NOVA. Samtidig føler mange innvandrerfamilier at det også er helt andre ting enn fysisk vold som gjør at barnevernet griper inn. Tamilske Magathmajothy Selladurai har opplevd å miste omsorgsretten for sine tre barn. Han mener at det er barnevernets mangel på forståelse for deres tradisjoner og kultur som er årsaken til dette. Barnevernet mener blant annet at det er galt at vi sover på matter i stedet for seng, noe som en del av vår tradisjon, sa han da Aften traff ham utenfor Domkirken denne uken. Lignende saker har også vært oppe i pressen tidligere. Både indisk og norsk presse har fortalt om et indisk foreldrepar i Norge som ble fratatt omsorgsretten blant annet fordi de spiste med hendene, sov i samme seng som barna og hadde lite leker hjemme. Saken endte i retten, og den indiske ambassaden i Oslo involverte seg.

5 Også den russiske ambassaden følger minoritetsmiljøets konflikt med barnevernet. Da bystyret arrangerte en høring om temaet forrige måned, ga de beskjed om at de ville være med fordi det er et problem de «dessverre kjenner ganske mye til». Bystyrepolitiker Elvis Chi Nwosu (Ap) har i lang tid kjempet for innvandrerforeldre som føler seg dårlig behandlet av barnevernet. Han mener at barnevernet mangler den nødvendige kompetansen for å jobbe med fremmedkulturelle familier, og forteller at store deler av minoritetsmiljøene i Oslo fullstendig mangler tillit til systemet. Se for deg at staten kommer og tar barna dine fra deg og plasserer dem hos en somalisk familie med helt annen språkbakgrunn enn det du har. Du får ikke treffe barna, kanskje bare fire ganger året, og neste gang du treffer dem, snakker de ikke norsk lenger. Det er det som er kjernen i denne saken, sier Nwosu. Barnevernet svikter minoritetsbefolkningen, sier han. Forsker Marit Skivenes peker imidlertid på en annen viktig årsak til at innvandrerfamiliene er overrepresentert hos barnevernet: Innvandrere er også sterkt overrepresentert blant den fattige befolkningen i Oslo, og det finnes en kobling mellom dårlig økonomi og barnevern. Vi vet jo at fattigdom er en stressfaktor for familier. Barnevernsfamilier generelt har dårligere økonomi, sier hun. Barnevernsdirektør Mari Trommald innrømmer at barnevernet i dag ikke har god nok kunnskap om minoritetsmiljøene og deres former for barneoppdragelse. Det er gjort mye for å bli bedre på dette, men vi ser likevel at vi ikke er gode nok, sier Trommald, direktør i Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet (Bufdir). Hun sier at de nå vil tenke nytt og forsøke å møte innvandrerfamiliene der de er for å informere om barnevern og norsk lov. Vi må også være forberedt på å bli bedre på kulturkompetanse og bli bedre på å forstå familier som har en annen bakgrunn. De som jobber i barnevernet må være kultursensitive slik at de klarer å tolke hva i barneoppdragelsen som er en del av familiens kultur og hva som bryter kravene om omsorgsevne i barnevernsloven, sier Trommald.