[start kap] Innledning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "[start kap] Innledning"

Camilla Arntsen
8 år siden
Visninger:

1 Innhold innledning den kompetente tenåringen helsefremmende samtaler fordeler med samtaler for å lykkes med samtaler samtalens utvikling problemer og løsninger døren til dialog under oppbygging når tenåringen ikke kommer til samtale livsstilsspørsmål samtaler med de stille og sjenerte det ytre som språk motivasjonsrettede samtaler samtaler med søkelys på selvtillit løsningsorienterte samtaler en coachende tilnærming

..................................... 49 under oppbygging.................................... 55 når tenåringen ikke kommer til samtale............ 61 livsstilsspørsmål.

2 6 innhold ti samtaler samtale 1: presentasjon samtale 2: selvbilder samtale 3: selvtillit samtale 4: motivasjon samtale 5: forbilder samtale 6: vennskap og fellesskap samtale 7: idealer og kroppen samtale 8: drømmer og framtid samtale 9: å ha det bra. stresshåndtering samtale 10: avslutning en helsefremmende tilnærming avslutning litteratur

................. 143 samtale 7: idealer og kroppen....................... 147 samtale 8: drømmer og framtid..................... 151 samtale 9: å ha det bra. stresshåndtering.

3 [start kap] Innledning I alle de årene jeg har møtt tenåringer og deres foreldre i arbeidet mitt, har spørsmål om kommunikasjon kommet opp på ulike måter. Jeg har truffet tenåringer som sier at de ikke kan snakke med foreldrene, for de forstår ingen ting, og foreldre som oppgitt forklarer at de ikke kan føre en samtale med tenåringer fordi de bare skriker og hyler og ikke kan ta kritikk. Tenåringer forteller at voksne i ulike sammenhenger dømmer dem på forhånd og dermed legger lista for hvordan kommunikasjonen skal være. Tilsvarende forteller de voksne om liknende problemer, som for eksempel at de unge ikke viser noen form for respekt. Andre foreldre kjemper for å nå fram til den stille tenåringen som nesten aldri forlater rommet sitt. Uten å overdrive kan jeg slå fast at kommunikasjonen mellom voksen og tenåring alltid blir diskutert når voksne samles for å prate om tenåringer. Det spiller ingen rolle om det er i profesjonsutdanninger, blant foreningsledere eller foreldre på en kafé, eller for den saks skyld i den offentlige debatten: Kommunikasjonsspørsmålet står sentralt.

skriker og hyler og ikke kan ta kritikk. Tenåringer forteller at voksne i ulike sammenhenger dømmer dem på forhånd og dermed legger lista for hvordan kommunikasjonen skal være.

4 8 innledning Voksne som i ulike sammenhenger møter de unge, ønsker seg redskaper for å innlede og opprettholde en kontakt. De ønsker også metoder for å få fram et budskap og for å sette i gang et forandringsarbeid. Tenåringer ønsker først og fremst at voksne skal lytte til og møte dem på en så god måte som mulig. De unge lurer naturligvis også på hvordan de skal formidle det som er viktig for dem. Men det vanlige er at de unges refleksjoner mer handler om hvordan de blir møtt, og tilnærmingsmåter, enn om samtalemetodikk. Å få de voksne til å lytte og forstå virker som å være det aller viktigste for tenåringen. Sannsynligvis ville voksne ha uttrykt seg på samme måte hvis de fikk formulere sine ønsker om kommunikasjonen med tenåringer de møter hjemme, på jobben eller i fritidsaktiviteter. Derfor bestemte jeg meg i denne boken for å skrive ned en del av de erfaringene jeg har fått gjennom de 25 årene som jeg har jobbet med tenåringer både individuelt og i grupper. Jeg vil allerede fra starten av poengtere at boken aldri hadde blitt til hvis ikke gutter og jenter, unge menn og unge kvinner, hadde vært så utrolig sjenerøse og delt sine tanker og følelser med meg. Bokens innhold bygger på tusenvis av samtaler med tenåringer i ulike aldre. Deres erfaringer og opplevelser, sammen med mine egne erfaringer fra yrkeslivet og foreningsarbeid, ligger til grunn for innholdet. Også foreldre og ungdomsarbeidere som jeg har møtt i ulike sammenhenger, har sjenerøst delt opplevelser og opparbeidet kunnskap med meg. Selv har jeg mange positive erfaringer fra samtaler. Det finnes kraft i møtet mellom to mennesker! Relasjonens utvikling gjennom samtalens gang er spennende og livgivende. Både unge og eldre mennesker forteller i ulike sammenhenger om hvor godt det er å bli sett av et annet menneske i et møte.

De unge lurer naturligvis også på hvordan de skal formidle det som er viktig for dem.

5 innledning 9 Tenåringer kan snakke i timevis om møter som har gitt kraft og energi: om når de har møtt noen som har sett dem, lyttet til dem og det gode som det førte med seg. Og det er virkelig helt fantastisk å møte noen og å gå fra møtet litt sterkere enn da man kom. Når jeg er ute på kurs og konferanser, bruker jeg iblant å innlede foredraget mitt med to spørsmål: Når møtte du sist et menneske og gikk fra møtet litt sterkere enn da du kom? Når møtte du sist et menneske og gikk fra møtet med mer energi enn da du kom? Når jeg møter tenåringer i samtaler, vil jeg at de går fra møtet litt sterkere enn da de kom, at de går fra samtalen og har fått energi. Et annet ønske er at tenåringen går fra samtalen med mer mot i bagasjen. Og forhåpentligvis inneholder hver samtale også en viss porsjon humor. Samtaler er en reise, ikke et reisemål. Denne boken handler om kommunikasjon og samtaler. Det lar seg ikke gjøre å få med alt om temaet, men jeg har valgt å stole på tenåringene selv og fokuserer derfor på det som de sier er viktig. Oslo, september 2013 Mia Börjesson

Når jeg er ute på kurs og konferanser, bruker jeg iblant å innlede foredraget mitt med to spørsmål: Når møtte du sist et menneske og gikk fra møtet litt sterkere enn da du kom?

Like dokumenter

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.