Angst og ruslidelser, med spesielt fokus på sosial angst Rusfaglig forum 29 sept 2009, Fylkesmannen i S.Tr.lag

Transkript

1 Angst og ruslidelser, med spesielt fokus på sosial angst Rusfaglig forum 29 sept 2009, Fylkesmannen i S.Tr.lag Rolf W. Gråwe, Forskningsleder, avd. FoU, Rusbehandling Midt-Norge HF

2 Temaer Forekomst og sammenhenger mellom rus og ulike angstlidelser Hva er sosial angst Sammenhenger SA og rus hva er evidensbasert behandling? Presentasjon av et strukturert lærings- og mestringskurs På vei til et bedre liv, mestring av sosial angst. Erfaringer med programmet Videre tiltak

3 Angst og rus ¼ av alle med angst som livstidsdiagnose har ruslidelse* Angst en del av abstinenser Alkohol-problemer vanligst. cannabis (hasj og marihuana) økende hos yngre. benzo mørketall! Bruke av rusmidler for å forebygger/demper angst * Regier et al, (1990) - ECA study

4 PTSD & samtidig rus 8% livstidsrisiko i gen. befolkning. PTSD vanligst, deretter panikk og SA hos de med ruslidelser. SA nr 2 på nåværende komorbiditet (prism studie - ptsd og sa vanligst). PTSD hos SMD: 27-48% 80% av kvinner som søker behandling for rusproblemer har opplevd seksuelle og/eller fysiske overgrep, og 30-59% har nåværende PTSD diagnose. Tidligere debut og langvarig PTSD er assosiert med alvorligere rusproblemer og annen psykiatri. PTSD øker risikoen for rusproblemer, og omvendt.

5 Annen angst & rus Generalisert angstlidelse: vedvarende og overdreven bekymring som førfer til stress, fatigue, kons.vansker, irritasjon, sovevansker. Tvangslidelse (vedvarende, tilbakevendende, påtrengende og upassende tanker og handlinger Panikkangst lidelse.

6 Generelle psykososiale tiltak ved angst Kartlegging/identifikasjon Psykoedukasjon Unntatt abstinsangst eller panikklidelse tilby integrerte behandlingstiltak (samtidig samme sted/behandler) : eksponering og øvelser kognitiv terapi avslappelsestrening psykoedukasjon

7 Hva er sosial angst? Vedvarende frykt for sosiale situasjoner som fordrer egenprestasjon. Utsettelse for slike situasjoner utløser nesten alltid angsten. Angsten oppleves som overdreven eller urimelig. De fryktede situasjonene gir sterkt ubehag eller man unngår de fryktede situasjonene. Markert unngåelse av oppmerksom-het fra andre eller av situasjoner hvor det er frykt for å oppføre seg på pinlige eller ydmykende måter.

8 Er det noe du er redd for å gjøre sammen med andre eller frykter i andres nærvær? familieselskaper Klassetur/fest Date Konversere/small-talk Møte bekjente Få kritikk eller at det kan oppstå scener Snakke i plenum Gruppearbeid Gå i kantinen med andre Muntlig eksamen/jobbintervju Presentere noe

9 Kroppslige angstsymptomer Rødming Skjelving Synkende fornemmelse i magen Varmefølelse/svetting Hjertedunk Løs mage Vannlatingstrang

10 Kognitive angstsymptomer Konsentrasjonsvansker Hukommelsessvikt Katastrofetanker Stamme og stotre Dårlig selvbilde Andre plager Unngåelse Rømme Subtil unngåelse/tryggingstiltak

11 Forekomst og samsykelighet En av åtte (livstidsprevalens) Omtrent like hyppig blant menn og kvinner (noe flere jenter enn gutter) De fleste debuterer i tenåringsalderen (mean 15år) Jenter debuterer noe tidligere er langvarig for de fleste (noen vokser det av seg) Gir øket risiko for dårlig selvbilde, depresjon, rusmiddelproblemerer

12 Sosial angst og samtidige rusproblemer Ubehandlet SA kan føre til utvikling, opprettholdelse og tilbakefall av rusproblemer. SA debuterer før rusproblemene hos de fleste RoP us Hedemark viste at 51% av de som mottok behandling for rusavhengighet, hadde SA Samme us. fant at kun angstlidelser var knyttet til stress 6 år senere

13 Grant et al 2005: 12 mnd prevalens alkohollidelse blant de med sos.angst (SA) var 13% Buckner et al 2008: 12 års oppfølgingsstudie fant at SA i ungdomsalderen var unikt og signifikant knyttet til øket risiko for alkoholproblemer i voksen alder. På baseline var SA assosiert med 6.5 x større odds for å utvikle cannabis avhengighet, og 4.5 x større odds for å utvikle alkoholavhengighet etter 6 år. Denne sammenhengen bestod selv om man kontrollerte for andre angstlidelser. Denne samsykeligheten er bekymringsfull da man vet at alkoholavhengige med SA har større funksjonssvikt og er mer deprimert, enn alkoholavhengige uten SA (Schneier et al., 1989; Thomas et al., 1999).

14 Randall, Thomas & Thevos, 2001: Bidrar samtidig behandling av alkoholavh. og CBT mot sos.angst til mindre rus og angst enn hos de som kun får alkoholbehandling? De som fikk integrert behandling hadde værre outcome på 3 av 4 alkohol utfallsmål enn de andre!

15 Bare sjenert og sky - eller sosial angst?

16 Skyhet/sjenerthet går noe igjen i familier - 16% har SA i førstegrads slekt. 13% av de med SA mener at de har det pga at de har sett at en forelder har det. De med SA atskiller seg ikke fra de uten SA mht nevrobiologiske forhold. Antatte risikoforhold: - Medfødt skyhet og atferdshemming gir øket risiko - Traumatiske og vonde livserfaringer - Mobbing og manglende vennskap - Overbeskyttende, straffende/autoritære oppdragelsesmønstre - Ca halvparten av de med SA knytter det til en tidligere ydmykende situasjon.

17 Hva opprettholder angsten? Unngåelse/tryggingsstrategier Negative tanker -overdriver det negative -underdriver det man mestrer -fokuserer kun på det negative -overser det man faktisk får til -katastrofetanker -overdrevne negative forventinger -overdriver synligheten av angsten -underdriver andres toleranse og støtte -minnes tidligere angstepisoder -går gjennom det man gjorde og leter etter feil Overdreven fokusering på det som skjer inne i seg selv

18 Eksempler på tryggingsstrategier Komme sent til selskap; si at man er forkjølet og ikke er i form; lure seg ut på toalettet i kritiske perioder; skrive ned alt jeg skal si på forhånd og på powerpoint Si lite; sette seg bakerst; gå ut og røyke; drikke alkohol før selskapet Bruke masse deodorant; si at jeg ikke føler meg helt bra og sannsynligvis brygger på en forkjølelse slik at de vil tenke annerledes om min svette eller taushet Ti stille,, unngå oppmerksomhet, ikke si noe kontroversielt, passe på å bare snakke når jeg har noe betydningsfullt eller viktig å si.

19 Tidligere erfaringer Hendelser, forhold og livsvilkår som påvirker tanker man har omseg selv. For eksempel avvisning, mobbing, episoder med sosial angst, negativ vurdering, latterliggjøring, kritikk og straff. Sosial selvoppfatning: Vurderinger av hvilken verdi man har som sosial person, konklusjoner om seg selv basert på tidligere erfaring. Leveregler: Leveregler er retningslinjer, problemløsende taktikker eller strategier som er basert på ens livserfaring og selvoppfatning. Utløsende situasjoner: Situasjoner hvor levereglene blir brutt eller kan brytes. For eksempel mulighet for å mislykkes, gjøre feil, bli kritisert, bli vurdert eller observert av andre. Angst: svett, stotre ukonstruktive handlinger: unnvikelse, rømme, tryggingsstrategier, Selvkritiske tanker som bekrefter ens negative selvoppfattelse: jeg visste det, jeg fungerer ikke sosialt, jeg er kjedelig, ingen respekterer meg.

20 Lærer velger ut elever til å vise noe på tavla hva hvis jeg ikke klarer å snakke? Andre vil se ned på meg, tro jeg er dum Selvbevissthet: jegerdum fikser ikke skole unngår blikkontakt hendene i lomma, gjenta ord inni seg før sier dem Anspent, varm skjelver, tungpust, konsentrasjonsvansker

21 Viktig forballkamp hvis det blir straffesparkkonkurranse kommer jeg til å få angst og bomme! De andre vil ikke ha meg med på laget noe mer Selvbevissthet: dårlig fotballspiller Sier at er syk og deltar ikke, spiller skadet, Anspent, varm hjertedunk, tung-pust

22 Hovedkomponenter i EBL Mestringstiltak: Strategier kurset mer realistisk tenking (bruke den kognitive ABC modellen) Redusere unngåelse/tryggingsstrategier Angsteksponering i rollespill og hjemme Skilte med angsten si at du er nervøs Sosial ferdighetstrening Mestre kroppslige angstsymptomer Definere avgrensende mål Psykoedukasjon Motivere/oppmuntre til hjemmeoppgaver for å anvende metodene

23 Gode råd Slutt å unngå ikke la angsten kontrollere ditt liv - ta styringen over livet ditt selv! Bekjemp kroppslige angstreaksjoner og katastrofetanker Slutt å undervurdere troen på andres støtte og toleranse Slutt å overdrive troen på synligheten av din angst! Skilt med ubehaget Slutt å fokuser på din egen angst se og lytt til andre og delta! Slutt å spole tilbake filmen (negativ bearbeiding )

24 På vei til et bedre liv (EBL) - en serie praktiske lærings- og mestringsprogrammer for personer med psykiske lidelser.

25 På vei til et bedre liv EBL - rusmidler og alvorlige psykiske lidelser (Gråwe & Espeland, 2001). EBL - Mestring av depresjon (Hagen & Gråwe, 2006) EBL Forståelse og mestring av sosial angst (Gråwe, Lara & Eriksen, 2008) EBL - rusmidler og mindre alvorlige psykiske lidelser (Gråwe, Espeland, Holte, 2001). Kommer: Mestring av aggresjon og sinne:

26 Gruppebasert lærings- og mestringskurs for personer med sosial angst* Utviklet ved Tiller DPS Rolf W. Gråwe, Mariela L. Lara Cabrera, Line A. Eriksen. Tapir akademiske forlag, 2008 * Støttet av Stiftelsen helse og rehabilitering

27

28 Bakgrunn & støtte Tiller DPS Anbefaling fra Rådet for psykisk helse og støtte fra stiftelsen Helse- og rehabilitering Kliniske utprøvinger EBL-midler fra AFFU

29 Hvorfor gruppetilnærming? Lærer å være åpen Stole på mange i stedet for å bli avhengig av en terapeut. Observasjonslæring - andre er positive modeller Forstår at andre har like problemer. Lærer å hjelpe og oppmuntre hverandre. Offentliggjøring av egne mål fremmer motivasjon Empiri (RCT) viser at 75-80% opplever meningsfull bedring

30 EBL sosial angst: innholdsfortegnelse 1. Forståelse av SA (forekomst, diagnoser, Komorbiditet, etiologi, måling, behandlingstiltak) 2. Kognitiv atferdsmessig forståelse av sosial angst 3. Atferdsmessig og kroppslig mestring - Eksponeringstiltak - Bruk av rollespill og video-feedback - Betydningen av å være åpen om egen angst - Sosial ferdighetstrening - Forstå angstens kroppslige uttrykk

31 4. Positiv selvhevdelse og selvfølelse 5. På vei til et bedre liv gruppebasert mestring av sosial angst - Strukturen i kurset - Grunnleggende grupperegler - Gruppesammensetning - Forventninger og krav til pasientene - Hvem kan ha usikker effekt av kurset

32 6. Manual for gjennomføring av kurset 7. Andre temaer man kan velge å gjennomgå i kurset - Sosial interaksjon og konverseringsferdigheter -Dating - Magepusting og avslappelse - Presentasjonsteknikker - Forstå og mestre traumatiske sosialfobiske minner

33 Kurset er rettet mot å lære å 1) forstå angsten, 2) gjenkjenne angstutløsende situasjoner, tanker og trygghetsstrategier og 3) mestre angsten via eksponering og korrigering av aut. tanker

34 Oversikt over sesjonene Orienterende intervju (trygghet, målinger, behandlingsinnhold, introdusere SUD, behandlingsmål, leseoppgave) sesjon 1-4: grunnleggende trening i kogn. mestring. -presentasjon av ABC modell -indentifisere neg AT -trening i kogn. restrukturering -registrere AT, hjemmearbeid sesjon 5-10: integrere eksponeringer i rollespill og hjemmarbeid med kognitiv mestring sesjon 11: booster session - gå gjennom den enkeltes behandlingsprogresjon

35 Usikker effekt ekstremt engstelige depresjon unnvikende personlighet annen alvorlig angst særlig panikk. anxiolytika: - kan interferere med klientens respons på eksponering - kan bidra til klienten våger å delta - spiller ingen rolle for CBT -de som respondere på CBT og tar benzo samtidig attribuerer i større grad bedringen til medisinen - gradvis seponering i takt med bedring ønskes av en del klienter

36 Hjelpeskjema for øvelser i kognitiv restrukturering 1. Situasjon 2. Automatiske tanker (AT) 3. Feiltenking (sort-hvitt, overgeneralisering, mentalt filter, diskvalifisere det positive, tankelesing, spåmann/krystallkule, katastrofetenking, emosjonell resonnering, burde & skulle, merkelapp, dysfunksjonelle tanker) 4. Følelser (Sett kryss i alle rutene som stemmer). ڤ Engstelig/nervøs ڤ Frustrert ڤ Irritert ڤ Skamfull ڤ Sint ڤ Trist ڤ Pinlig berørt ڤ hatefull Andre: 5. Utfordre tankene (bruk spørsmålene under eller andre som du foretrekker. Utfordre den viktigste AT du har listet opp over. Skriv her svaret på de spørsmålene som står nedenfor. UTFORDRENDE SPØRSMÅL: Vet jeg helt sikkert at? Er jeg 100% sikker på at? Hvilket bevis har jeg for at? Hva er det verste som kan skje? Hvor ille er det? Har jeg en krystallkule? Finnes det en annen forklaring på? Kan det å ha ført til eller være det samme som at? Finnes det en annen synsvinkel? Hva menes med? Det at jeg gjorde - trenger det egentlig å bety at jeg er? 6. Fornuftige reaksjoner

37 Angstkurs Tiller DPS, ; SCL-90R pre- og posttest 2,5 2 1,5 1 Pretest Posttest 0,5 0 GSI Angst* *p<0.01 Paired t- test, N=19