Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Transkript

1 Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

2 plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering

3 men først hva er den viktigste forklaringen på at noen utvikler psykiske lidelser?

4 uflaks

5 angst angst og depresjon opptrer ofte på likt stress utløser begge tilstandene behandling virker

6 angst

7

8 panikkangst anfall; hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske manifestasjoner feiltolkes som symptomer på kroppslig sykdom ofte redde for å besvime, dø, bli gal eller miste selvkontrollen Agorafobi (åpne plasser - mange mennesker) i tillegg forekommer i omkring halvparten av tilfellene oppsøker ofte somatisk utredning

9 panikkangst tvillingundersøkelser viser at både arvelige faktorer og miljøfaktorer er viktige I kognitiv teori framholdes den katastrofale fortolkningen av kroppslige symptomer som det sentrale i opplevelsen av panikkanfall I følge psykodynamisk teori er panikkanfall reaksjoner på ubevisste konflikter fra barndommen, særlig knyttet til å uttrykke sterke følelser og selvhevdelse

10 frykt vs angst Søren Kierkegaard den som går langst en skrent kan være redd for å falle = frykt angst = du kan velge å hoppe..

11 panikkangst; behandling Angstens irrasjonelle karakter er i seg selv angstskapende Kunnskap om lidelsen hjelper Lyttende tilnærmingsmåte bedre mulighet for refleksjon om hva som kan ligge bak

12 panikkangst; behandling Fysisk trening kan hjelpe Obs kaffe o.l. Applied relaxation (rask muskulær avslapning ved anfalls-start) Eksponering (reduksjon av fobisk unngåelse)

13 panikkangst; behandling Kognitiv atferdsterapi; jobber med tendensen til å tolke kroppslige tegn på en katastrofal måte Psykoterapi; liten dokumentert effekt

14 SSRI; selektive serotonin reopptagshemmere; citalopram - fluoxetin - fluvoxamin - paroxetin - sertralin

15 F 32 depressiv episode senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert.

16 depressiv episode Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Kan ledsages av såkalte «somatiske» (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift.

17 depressiv episode Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

18 mild depresjon to eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

19 moderat depresjon fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

20 alvorlig depresjon Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede

21 andre type depresjoner Depressive episoder kan også være med psykotiske symptomer, men disse symptomene må da være stemningskongruente.

22 dystymi kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares (F33.-)

23 andre type depresjoner gjentagende depresjoner med eller uten perioder med mani / hypomani sorgreaksjoner fysisk sykdom nedsatt stoffskifte

24 depresjoner hos voksne Livstidsforekomsten ligger i mellom % i vestlige land Livstidsforekomsten i Norge17,8 prosent (Oslo-undersøkelsen) Forekomst det siste året i USA: 5-6 % En norsk undersøkelse fant at 7,3 prosent av befolkningen Oslo vil ha en depressiv episode i løpet av en periode på ett år

25 depresjoner hos voksne De som rammes i snitt vil oppleve fire episoder med depresjon i løpet av sitt liv (tilbakevendende lidelse) Tre firedeler av deprimerte personer får ikke behandling Av dem som får behandling består denne hovedsakelig av medikasjon foreskrevet av allmennlege Svært få får psykoterapi selv om det er ønskelig og i følge de nasjonale retningslinjer den anbefalte behandling for depressive lidelser

26 kolleger; utfordringer hva om en kollega utvikler angst / depresjon? hvordan arter det seg? hvordan tar man det opp? asymmetriske vs symmetriske relasjoner taushetsplikt vs etiske forpliktelser mot pasientene

27 den gode samtalen

28 en deprimert person kan vi ta et intervju her og nå?

29 en dårlig samtale lukkede spørsmål pasientens subjektive historie kommer ikke frem pasienten føler seg ikke sett intervjueren teller kun symptomer

30 dikotome spørsmål ja - nei spørsmål verbale feller. «har du sluttet å slå kona di?» åpent spørsmål; «hvordan har du det i ekteskapet?»

31 en test 3 pasienter skulle skrives ut de ble bedt om å svare på en test hva er 8x5? 1. mann sa; tirsdag. 2. mann sa mann; 40

32 hvordan fant du svaret? jeg bare delte 139 på tirsdag

33 åpen dialog psykologisk faktor

34 illness vs disease pasienten har en unik historie subjektive plager - forklaringsmodeller etc legen leter etter en diagnose vil gi effektiv behandling

35 man kan overse pasientens ressurser pasienten føler seg som et objekt illness den lidelsen pasienten går til legen med disease den sykdom pasienten har når han går fra legen utfordringen å integrere disse posisjonene - utvise empati og diagnostisere subjekt - subjekt relasjon

36 viktigste tanke hos terapeuten? det kunne vært meg..

37 en god samtale åpne spørsmål fokus på pasientens subjektive historie pasienten føler seg sett utelukker ikke «telling» av symptomer

38 en god samtale åpne spørsmål fokus på pasientens subjektive historie pasienten føler seg sett utelukker ikke «telling» av symptomer

39 en kompetent terapeut kjenner kriteriene på de ulike tilstandene har dem i «bakhodet» sjekker gjerne ut til slutt ivaretar både det subjektive og det diagnostiske aspektet

40 oppsummering angst & depresjon er relativt vanlig også hos helsepersonell man får ofte ikke adekvat behandling stress øker risiko

41 oppsummering gode kolleger kan hjelpe til behandling / lytte irritasjon - trøtthet - ustabilitet er ofte uttrykk for depresjon/angst særlig hos menn

42 konklusjon var ikke redd for å snakke om psykiske plager også med gode kolleger våg å lytte stille åpne spørsmål lykke til!