FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Transkript

1 FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

2 ASTMA OG ALLERGI

3 EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter Fysiologisk og psykologisk både på kort og lang sikt (3 år). Mindre redde for å anstrenge seg Våger å være mer fysisk aktive Hos barn; betydning også for psykologisk funksjonsevne Akutte effekter av kondisjonstrening Øker den kardiovaskulære kapasiteten Astmasymptomene og anstrengelsesutløste plager reduseres Akuttbesøk og antall sykedager minker Selv livskvaliteten kan bli bedre Langtidseffekter Fysiske prestasjonsevnen opprettholdes på et moderat nivå også hos personer som bare har vært fysisk aktive i dagliglivet. Hos personer som har drevet fysisk trening regelmessig, har det vært mulig å redusere mengden inhalasjonssteroider.

4 ANBEFALINGER Fysisk trening skal gjennomføres bare under optimale forhold Når ingen eller bare en lav grad av obstruksjon foreligger. Utvis forsiktighet ved treningen ved anstrengelsesutløste astma Siktemålet bør være optimal astmabehandling! Setter astmatikere i stand til å drive fullverdig fysisk trening.

5 ANBEFALINGER Fysisk aktivitet er viktig fordi astmapasienter Føler seg fysisk begrenset i dagliglivet Sliter med usikkerhet i forbindelse med fysisk aktivitet Trenger å få råd, tips og kunnskap om trening Treningen bør omfatte aerob trening, styrke-, bevegelighets-og avspenningstrening samt pusteøvelser. Aerob betyr med oksygen - anaerob betyr uten oksygen

6 ANBEFALINGER Forskjellig grad av astma ulike treningsformer: Mild grad av astma: Obstruksjon bare ved infeksjoner Takler pusteproblem med medikamenter før trening Regelmessig trening i samme utstrekning som friske personer. Variabel luftveisobstruksjon Hjelp fra fysioterapeut med å komme i gang Lavintensiv aerob trening og/eller styrketrening. Kronisk bronkial obstruksjon Store begrensninger til tross for optimal medisinering Hjelp av fysioterapeut Trene når de er i stand til det Bevegelighetstrening, styrketrening og lett fysisk aktivitet.

7 ANBEFALINGER Medisiner skal tas ca. 15 minutter før trening Det er viktig med oppvarming. Langsomt i minutter; pulsen økes gradvis. Intervalltrening korte intensive økter avløses av mindre anstrengende øvelser. Deretter mer kontinuerlig anstrengende øvelser Nedtrapping ; 5 10 minutter med øvelser som langsomt senker pulsen. Får utøveren problemer, pass på at det varmes ordentlig ned Ved alvorligere plager: Må medisin tas Må utøveren hvile Sitte med armene støttet mot knærne Hvis plagene ikke gir seg i løpet av noen minutter, gi ny medisindose, lege tilkalles ved behov. For barn og ungdom bør treningen vær lek-og lystbetont.

8 ANBEFALINGER Aerob trening Lav-eller høyintensivt, kontinuerlig eller intervaller. Bruk store muskelgrupper; transporterer oksygen Svømming, ballspill, sykling, spaserturer samt gymnastikk på land eller i vann. Intervalltrening: 2 3 minutter med høyintensiv trening, lavintensiv trening eller aktiv hvile 1 2 minutter. Størst effekt oppnås ved høyintensiv trening. Nybegynnere bør begynne i varmtvannsbasseng eller inne

9 ANBEFALINGER Styrketrening Dynamisk utholdenhetstrening Hovedsakelig av bein-, arm-, skulder-og kroppsmuskulatur. Øvelsene bør utføres ganger, gjentas 2 3 ganger. 1 3 minutters hvileperiode mellom hver omgang uker. Lav intensitet daglig, høyere intensitet 2 3 ganger per uke. Bevegelighetstrening Bevegelighetsøvelser for nakke-, skulder-, bryst-, lår og leggmuskulatur inngå i hver treningsøkt.

10 ANBEFALINGER

11 FILM OG NETTADRESSER Filmen Aktiv med Astma 1 Filmen Aktiv med Astma 2

12 KOLS

13 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Grunnleggende anbefalinger Fysisk aktivitet minst 30 minutter fem til syv dager i uken Trening bør omfatte både utholdenhetstyrke-og bevegelighetstrening Fysisk prestasjonsevne er ofte normal ved lettere grad av KOLS Nedsatt fysisk prestasjonsevne hos personer med alvorligere grad: Destruksjon av de små luftveiene og alveolene Betennelse i luftrørene Redusert skjelettmuskelstyrke

14 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Trening og KOLS Treningen bør være allsidig utholdenhets-, styrke- og bevegelighetstrening Begrensninger under fysisk aktivitet, avhengig av sykdomsgrad Lettere grader av KOLS: I stabile perioder: stort sett samme funksjonsbegrensning som friske De i stadium III IV vil ha en kombinasjon av sentrale og perifere begrensninger Nedsatt pusteevne Tyngre grader av KOLS: Sentrale begrensninger; ventilatorisk, hypoksisk eller sirkulatorisk Desaturerertil <85 % O2 under aktivitet bør utredes før trening De som desaturererunder aktivitet vil ha god effekt av trening etter intervallprinsippet, med bevist bruk av pusteteknikker mellom intervallene.

15 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Hvem bør trene regelmessig? - Personer med: Redusert toleranse for aktivitet Åndenød Fatigue Vanskeligheter med å utføre dagliglivets aktiviteter - Trening bør opprettholdes pga. sekretmobilisering og tidlig mobilisering selv under perioder med forverring av symptomene.

16 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Effekter av trening Trening gir både fysiske og psykiske effekter Økt toleranse for anstrengelse Bedre livskvalitet Færre sykehusinnleggelser. Det er imidlertid ingen treningsstudier som har påvist forandring av lungefunksjonen eller overlevelse

17 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Treningen må tilpasses! - Treningen må tilpasses sykdomstilstanden hos den enkelte - Alle personer med KOLS kan trene uavhengig av alder og sykdommens alvorlighetsgrad - Personer med KOLS og lav BMI (<21) må få tilbud om ekstra ernæring i forbindelse med trening for å unngå vekttap. - Personer med BMI bør trene styrke 1 3 dager i uken. - For personer i stabil vektfase og BMI fra 18 21, kan utholdenhetstrening i form av intervaller anbefales. - Premedisinering med bronkieutvidende medikamenter anbefales minutter før trening for å oppnå optimal effekt.

18 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Livskvalitet, angst og symptomer - Trening har en positiv påvirkning på generell helserelatert livskvalitet, angst og depresjon. Risiko - Alvorlige hendelser kan unngås Pasienten utfører en funksjonstest med EKG-registrering før treningsstart Den som har ansvar for/leder treningen, kjenner pasientens fysiske begrensninger Hard trening skal aldri skje ved pågående forverring av sykdommen

19 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Effekt av trening - Utholdenhetstrening Økt fysisk kapasitet og redusert åndenød Økt kardiovaskulærfunksjon økt maksimalt oksygenopptak og redusert ventilasjon og hjertefrekvens ved tilsvarende belastning. I skjelettmuskulatur påvises økt kapillærtetthet og bedret oksygenekstraksjonen i muskulatur (Mer o2 i hver ml. Blod). - Styrketrening Økt styrke, muskelmasse og kraftutvikling medfører bedret arbeidsøkonomi, arbeidskapasitet og redusert selvopplevd anstrengelse Styrketrening gir bedret livskvalitet Det anbefales en kombinasjon av både utholdenhet og styrke ved trening av personer med KOLS. Så vel arbeidstoleranse som livskvalitet og perifer muskeldysfunksjon bedres når styrketrening kommer i tillegg til utholdenhetstrening.

20 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Langtidseffekter - For at de positive effektene av trening skal vedvare, må treningen opprettholdes regelmessig. - Etter et rehabiliteringsopphold på 4 uker ble treningseffekten 1 år senere opprettholdt med 2 treningsøkter per uke. Treningsintensitet - Flere studier anbefaler trening med høy intensitet - Trening med lav intensitet gir også effekt, men i mindre grad. - Personer med KOLS tåler også å trene med høyere intensitet, dette gjelder både styrke og utholdenhet. - Trening 3 ganger i uken, hvorav 2 ganger med en veileder - Påvises andre sykdommer i tillegg til lungesykdommen, (komorbiditet), må treningen tilpasses dette

21 FYSISK AKTIVITET OG KOLS

22 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Utholdenhetstrening - Aerob trening: Kontinuerlig trening med lav intensitet over lengre tid Eller intervalltrening med høy intensitet i korte perioder Hvilken treningsform man velger vil være avhengig av pasientens funksjonsnivå og sykdomsstilstand - Mange lungepasienter mestrer intervalltrening bedre enn kontinuerlig trening - For å oppnå treningseffekt; intensiteten ligge >60% peakexercisecapacity. - All aktivitet som involverer store muskelgrupper og dermed belaster oksygentransporterende organer er gunstig, slik som gange, sykling, trening i sal/basseng.

23 FYSISK AKTIVITET OG KOLS Styrketrening - Øvelser for både under- og overkropp - Hovedvekt på muskulatur som benyttes ved forflyttning - Hver øvelse utføres 5 10 ganger -gjentas i to til tre serier - Hvileperiode på ett til tre minutter mellom hvert sett - Ved bruk av kroppsvekt som belastning, treningen daglig - Ved høy intensitet (>70 85% av 1 RM) treningen totre ganger i uken. Bevegelighetstrening - Øvelser for nakke, skulder og bryst, og kan være en passende avslutning i hver treningsøkt. - 3 ganger i uken, hvorav 2 ganger er med veileder.

24 GENERELLE RÅD

25 GENERELLE RÅD HUSK: - Sørg for at det tas astmamedisiner minst 15 minutter før trening - Sørg for at det drikkes rikelig med vann - Varm grundig opp -Trapp sakte ned - Unngå parfyme og andre duftende irritanter, også i garderoben! - Skaff deg oversikt over hvor medisiner oppbevares/si i fra til trener/lærer/fysioterapeut hvor du oppevarer medisinene - En kjenner seg selv best! - En bør pushe seg selv litt lengre for hver treningsøkt men ikke ta seg selv helt ut! - Tren ikke i streng kulde uten maske - Kos deg all aktivitet er bra!

26 KILDER Aktivitetshåndboken Naaf/aktiv med astma