DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem"

Elisabeth Thorvaldsen
8 år siden
Visninger:

1 DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

2 Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING OG DØENDE TILSTAND FØR DØDEN INNTREFFER. HVA TALER FOR ELLER IMOT AT PASIENTEN ER DØENDE? HVA ER KONSEKVENSER AV EN SLIK BESLUTNING? HVORDAN FORMIDLE DETTE TIL PASIENTEN OG PÅRØRENDE?

3 Er pasienten døende? ET KOMPLEKS AV FAKTORER OG KJENNETEGN: SYKDOMSRELATERTE FAKTORER. MULIGE REVERSIBLE TILSTANDER. PASIENTENS FUNKSJONSSTATUS, PASIENTENS EGEN MENING, SYMPTOMER. PERSONALETS VURDERINGER OG TEAMARBEID. HVA MENER PÅRØRENDE? UTVIKLINGEN OVER TID.

4 Når døden nærmer seg. NÅR DØDEN NÆRMER SEG, OPPSTÅR DET OFTE EN DEL TYPISKE ENDRINGER HOS PASIENTEN: ØKT SØVNBEHOV. TILTAGENDE FYSISK SVEKKELSE, ØKENDE BEHOV FOR SENGELEIE. AVTAGENDE INTERESSE FOR OMGIVELSENE, MINDRE RESPONS TIL DE NÆRMESTE. SVEKKET ORIENTERINGSEVNE, OFTE PERIODEVIS FORVIRRING. TILTAGENDE REDUSERT INTERESSE FOR Å SPISE OG DRIKKE. PROBLEMER MED Å SVELGE TABLETTER.

5 Diagnose: Pasienten er døende. VIKTIG Å DIAGNOSTISERE AT VEDKOMMENDE ER DØENDE. VIKTIG AT HELE TEAMET ER INNFORSTÅTT MED DENNE VURDERINGEN. INFORMASJON OM AT PASIENTEN ER DØENDE, MÅ FORMIDLES TIL PASIENT OG PÅRØRENDE. VÆRE ÅPEN FOR AT PASIENTENS TILSTAND KAN ENDRE SEG, SLIK AT PASIENTEN IKKE LENGER ER UMIDDELBART DØENDE. PÅRØRENDE MÅ INFORMERES OM SYMPTOMER SOM KAN OPPSTÅ, SLIKE SOM URO, FORVIRRING, SURKLING OG ENDRING AV HUDFARGE. FORKLARE AT LIVSLENGDEN IKKE PÅVIRKES AV AT DET IKKE GIS VÆSKE OG ERNÆRING I DENNE FASEN. PASIENTEN HELLER IKKE LIDER AV SULT ELLER TØRSTE.

6 Når Pasienten er døende. FOKUSFORANDRING FRA HELBREDENDE TIL LINDRENDE. TILTAKSPLAN VED DEN DØENDE PASIENTEN: INFORMASJON TIL PASIENT OG PÅRØRENDE. SEPONERING AV UHENSIKTSMESSIGE MEDIKAMENTER. INDIVIDUELLE VURDERINGER VED HVER PASIENT. PLANLEGGING FOR HELG, HØYTID, VED BEHOV MEDISIN OSV.

7 Utvikling i terminalfasen. SYKDOMSUTVIKLING ER RASK, UTEN TEGN PÅ EFFEKT AV BEHANDLING. PASIENTEN FØLER SEG MER SVAK, TRØTT OG SLAPP. MISTER INTERESSE I MAT OG DRIKKE. OFTE BARE INTERESSERT I KONTAKT MED DE ALLER NÆRMESTE.

8 Tiltaksplan for døende pasient MÅL: PASIENTEN ER MEST MULIG ROLIG OG AVSLAPPET. PASIENT OG PÅRØRENDE ER FORBEREDT PÅ AT PASIENTEN ER DØENDE OG FORSTÅR INNHOLDET I TILTAKSPLANEN. SEPONERING AV UHENSIKTSMESSIG BEHANDLING. OPTIMAL LINDRING AV PLAGSOMME SYMPTOMER. PASIENTENS EKSISTENSIELLE OG ÅNDELIGE BEHOV ER IVARETATT. PÅRØRENDE ER INKLUDERT OG IVARETATT.

9 Tiltaksplan for døende pasient RETNINGSLINJER I FORHOLD TIL FORVENTET UTVIKLING OG MULIGE KOMPLIKASJONER. PROSEDYRER MED MEDIKAMENTFORSLAG FOR VANLIGE SYMPTOMER: SMERTER DYSPNÉ FORVIRRING URO ANGST SURKLING KVALME

10 Hva med kveld/natt og helg? UTFORDRING: MINDRE BEMANNING, LEGEN IKKE ALLTID TILGJENGELIG. BEHANDLINGEN MÅ VÆRE GODT PLANLAGT OG AVTALT MED LEGEN I TILFELLET PASIENTENS TILSTAND FORANDRER ELLER FORVERRER SEG: HELG, KVELDSTID, NATT, HØYTID. PLANLAGT DOSEØKNING OG MEDIKASJON VED BEHOV. KAN TILSYNSLEGE/FASTLEGE RINGES I FRITID? AVTALER. PERSONELL SOM KJENNER PASIENTEN IVARETAR OMSORGEN.

11 Terminal fase som varer lenger. ER AVGJØRELSEN SOM ER TATT OM AT PASIENTEN ER DØENDE RIKTIG? HVA MA VURDERES NA R TERMINAL FASEN DRØYER : 4 DAGER - 2 UKER? HVA HVIS PASIENT IKKE ER PLAGET? HVA ER INTENSJONEN MED EVENTUELLE TILTAK? INFORMASJON TIL PA RØRENDE OG PERSONALET.

12 Referanser First CJ, Doyle D. the terminal phase. I: Doyle d, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet, 2013 Retningslinjer for symptomlindrende behandling (norsk forening for palliativ medisin, 2007) Håndbok i lindrende behandling ( Lindring i nord, Universitetssykehuset Nord-Norge ) Sykehjemsmedisin; aldring og helse; Wyller, Torgeir Bruun Sykehjemsmedisin: håndbok i praktisk sykehjemarbeid; A.H. Ranhoff, G.Schmidt, U.Ånstad Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, Helsedirektoratet 2009 Retningslinjer for lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase (Fosen Helse IKS, 2015)

Like dokumenter

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter