Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud"

Ada Gabrielsen
9 år siden
Visninger:

1 Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2 Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve Fellesskap - glede Fokus i media samfunnet Problem (skyld/ skam)

3 Ernæring/ underernæring Bakgrunn: 20 50% av innlagte pasienter på sykehus er underernært 85% i sykehjem Varierer mellom 10-60% avhengig av hvilke grupper som er undersøkt

4 Ernæring/ underernæring forts. Underernæring fører til : Forsinket sår tilheling Økt infeksjonshyppighet Økt dødelighet Redusert lungefunksjon og livskvalitet Forlenget liggetid og rekonvalesens

5 Kreftrelaterte ernæringsproblemer Anemi Anorexi (appetittløshet) Mat aversjon Forstoppelse Diare Svelgvansker (sopp) Metthet Munntørr Ødem Malabsorpsjon

6 Vekttap skal forebygges Oftest ikke mulig å re-ernær en kreftpasient Men mulig å bremse om det tas i tide Andre tiltak: Næringsdrikker (hjemmelaget/ferdig) Sonderernæring Parenteral ernæring

7 Berikning med mat Olje 15ml -> smør /bord pk. -> Fløte 15ml -> 135 kcal 90 kcal 55 kcal Melkepulver

8 Solskinnsdrikk 5dl kremfløte 5dl juice 6 eggeplommer 5ss sukker 482kcal/ 150ml glass

9 Palliativ ernæring hva innebærer det? Målet endres med sykdomsutvikling Fokus: LIVSKVALITET Individuell tilnærming Mor spiser ikke fordi hun er døende

10 Begrensning av livsforlengende behandling Hva med parenteral ernæring / sondeernæring / væskebehandling? Kan ikke det være bra? Når bør begrensning av livsforlengende behandling vurderes?

11 Behandlingsavslutning Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient en tilstand hos en pasient med alvorlig hjerneskade, hvor koma har utviklet seg til en tilstand våkenhet uten sporbar selvbevissthet Koma

pasient en tilstand hos en pasient med alvorlig hjerneskade, hvor

12 Bakgrunn: Sentrale etiske prinsipper Respekt for liv og verdighet Velgjørenhet- og ikke-skade prinsippet Respekt for autonomi Samtykkekompetanse Rettferdighet Profesjonsetikk Sette i gang og avbryte livsforlengende behandling - ingen forskjell Plikten til å lindre lidelse uavhengig om mulig livsforlengelse / forkortelse

Profesjonsetikk Sette i gang og avbryte livsforlengende behandling - ingen

13 Den beslutningskompetente pasient Pasienten har en positiv rett til å nekte, men ikke en tilsvarende rett til å kreve behandling Det synes å være stor enighet om at pasienter som er beslutningskompetente kan nekte potensielt livreddende behandling

behandling Det synes å være stor enighet om at pasienter som

14 Hva er samtykkekompetanse? Tester for samtykkekompetanse fokuserer som regel på følgende fire områder: Evnen til å uttrykke et valg Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp Evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene

uttrykke et valg Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om

15 Selvbestemmelse og hjelpeplikt Helsepersonelloven 7 Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den hjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4.9 skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om personen motsetter seg helsehjelpen.

Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4.

16 Selvbestemmelse og hjelpeplikt Pasientrettighetsloven 4.9 Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonell unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker og helsepersonell etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres.

eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling.

17 Væskebehandling Når er det riktig å gi væske til døende pasienter? Ved forebygging /symptomlindring av : Kvalme pga dehydrering Opphopning av metabolitter (Morfin > 100 mg) Muskelrykninger, myoklonus Delir, hallusinasjoner, uro

18 Væskebehandling - beslutningsprosessen Medisinsk status Symptomer Prognose Målsetning? Hvor lenge? Hvordan? Subcutant? Intravenøst? Mengde? Type? Når evalueres behandlingen? Hvem tar beslutningen? Dokumentasjon Involvere pårørende!

19 Væskebehandling forts. Se pårørende samtale/ informasjon og åpenhet rundt behandlingen! Hva lindrer? Godt munnstell 500 ml kan gis s.c. pr døgn

20 Væskebehandling Ikke effekt på: Tørste, munntørrhet Fatigue Bivirkninger: Økt diurese Ødem Nok en teknisk prosedyre Økt pleuravæske / ascites? Risiko for lungestuvning / hjertesvikt? Livsforlengende?

21 Når skal vi avslutte når symptomlindring er indikasjon? Pasienten oppnår ikke symptomlindring av behandlingen Pasienten får økt ødem eller annet ubehag av behandlingen Pasienten er døende

22 Konklusjon Væske ( og ernæring) er et medisinsk tiltak Skal ha klar begrunnelse Behandling kan ha bivirkninger Husk beslutningsprosessen Med pårørende Med teamet Behandlingen skal avsluttes i tide! Fokus skal være lindring av symptomer

23 Referanse Catrin Wenus, klinisk ernæringsfysiolog ( ). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende (Helsedirektoratet, 2009) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet, 2009)

Like dokumenter

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient