Klinisk Etikk-komité. Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente
|
|
- Thor Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klinisk Etikk-komité Helsedirektoratet- Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. bioteknologi og helserett Attn.Nina Cecilie Dybhavn PB 7000 St Olavs Plass 0130 OSLO Vår ref.: Deres ref.:12/ Saksbeh.: Dato: Oppgis ved all henvendelse Kommentarer til forslag om livssynsnøytralt livstestamente Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslaget om livssynsnøytralt livstestamente. Følgende kommentarer er uttrykk for diskusjoner i de kliniske etikk-komitèene ved Oslo Universitetssykehus. Behovet for et livstestamente Medlemmene av etikk-komitèene var delt i synet på nødvendigheten av et livstestamente. Et mindretall støttet i prinsippet forslaget og mente at det faktisk er et behov for et slikt testamente, da pasientens vilje dermed lettere vil kunne erkjennes og følges, og ikke bli overstyrt av helsepersonell. Det var blant disse også støtte for å inkludere et slikt dokument i en "kjernejournal". Imidlertid ble det uttrykt en klar bekymring for at høringsnotatet fra HDIR i alt for stor grad legger opp til en jusifisering. De fleste komitémedlemmene mente at et livstestamente er unødvendig, med henvisning til veilederen for begrensning av livsforlengende behandling, som tar pasientens (og pårørendes) ønsker på stort alvor. Det ble også påpekt at når private organisasjoner (som nevnt i forslaget) har et tilbud om veiledning på dette området i form av skjemaer og/eller foreslått ordlyd og framgangsmåte, er det unødvendig for helsemyndighetene å lage en egen ordning. Det er erfaring fra land/områder der livstestamenter er i bruk at eksistensen av et livstestamente ikke nødvendigvis løser de utfordringene man kan stå ovenfor. Et særlig viktig spørsmål har vært om det er uomtvistelig at den situasjonen pasienten i øyeblikket befinner seg i er i) irreversibel/ uavvendelig, og ii) omfattes av de begrensningene for livsforlengende behandling som er beskrevet i livstestamentet. Det har også vist seg at det for mange ikke er så lett å vite hva man egentlig ønsker før man kommer i situasjonen. Endelig har det vist seg at pasientens pårørende kan være svært uenige om det som står i livstestamentet faktisk fortsatt er i samsvar med pasientens ønsker. Særlig problematisk kan det i slike situasjoner være at pårørende kan ha ulike, tildels vikarierende, motiver for sine tolkninger av livstestamentet. Ett komitémedlem argumenterer slik: "Det ligger vel i saken at en tror de fleste pasienter vil si at en ikke skal drive med livsforlengende behandling i situasjoner hvor leveutsiktene er så begrensede som her skissert? Men hva hvis f eks.en pasient skriver at han ønsker å bli holdt i live lengst mulig, ønsker alt gjort? Det er jo ikke et ønske som nødvendigvis kan etterkommes! Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse
2 Livstestamentet skal til en hver tid selvfølgelig kunne trekkes tilbake. I dette ligger det en erkjennelse i at våre valg ikke nødvendigvis er statiske. Vi endrer oss, situasjonene vi er i gjør at våre valg endres osv Hvordan kan du mange år tidligere vite hva du vil ønske når du er ved livets slutt? Egentlig tror jeg at de fleste av oss her har ganske så like ønsker og at dette er i tråd med hva en tenker er best praksis i en slik situasjon. Gjerne kunne en ha en mer allmenn diskusjon rund temaet "god praksis i helsevesenet ved livets slutt." Men å individualisere, evt. gi rom for "sære" ønsker i et livstestamente, det synes jeg ikke vi skal bruke ressurser på. En bør heller bruke ressursene på å jobbe for bedret praksis på området hvilket vil kunne komme ALLE pasienter til gode, ikke bare f.eks ressurssterke personer, eller de som har et etablert forhold i helsevesenet." Et annet medlem sier: " Det kan være vanskelig å forutse hva slags situasjon man kan komme opp i. Det kan være mulig å tolke et livstestamente som videre enn pasienten hadde ment. Kortvarig intensivbehandling, som respirator (livsforlengende) kan hjelpe pasienten gjennom en f.eks. en lungebetennelse. Prognoser har ofte en grad av usikkerhet, hvor lite håp skal det være før vi sier at det er uten håp?" Endelig kan det hevdes at den foreslåtte ordningen med et livstestamente, som utvilsomt er vel ment, kan bli et dårlig substitutt for de ærlige, nære og omsorgsfulle samtalene med alvorlig syke og gamle pasienter som leger og sykepleiere burde ha. I den tidspressede arbeidsdagen som mange helsearbeidere opplever, er det kanskje en fare for at livstestamentet kan bli "steiner for brød." Hvorfor "livssynsnøytralt"? Flere av medlemmene ser ikke hensikten med ordet livssynsnøytralt i denne sammenhengen, ordet livstestamente tåler greit å stå på egen hånd. Skal man ha et slikt dokument, bør det sentrale i dokumentet være de ønskene pasienten uttrykker i forhold til omfang og begrensninger av aktiv livsforlengende/ dødsutsettende medisinsk behandling i livets sluttfase. Hvis pasienten selv vil basere disse ønskene i et livssyn, kan ikke dette være avgjørende eller føre til at helsevesenet avviser ønskene. Et strengt krav til ordlyd på et slikt livstestamente som avviser enkelte pasienters ønske om en motivering basert på tro (eller fravær av samme) vil kunne føre til at færre velger å bruke det, og synes således å tjene mot sin hensikt. I resten av dette høringssvaret vil vi bruke uttrykket "livstestamente". Begrepet passiv dødshjelp Dette begrepet er uheldig og bør ikke brukes i et offentlig dokument. Det er derfor meget uheldig når det (s.2) står om 4-9 i Pasient- og brukerrettighetsloven at Bestemmelsen er en regelfesting av rett til passiv dødshjelp på visse vilkår. Det viser seg stadig i den offentlige debatten at bruken av dette begrepet fører til forvirring i forhold til eutanasi. En slik forvirring i forhold til innføring av et livstestamente vil være særlig uheldig. Uttrykket avstå fra livsforlengende behandling er godt innarbeidet, og er i samsvar med begrepene benyttet i den nasjonale veilederen Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling... Lindrende omsorg er også et godt begrep som knytter an til Helsepersonellovens 4 om forsvarlig og omsorgsfull, og som peker på at det mange særlig ber om i livets sluttfase er lindring av smerter og plager. Registrering i kjernejournal Det blir foreslått at pasientens ønske om å avstå fra behandling bør stå under førstevalg
3 behandling / kritisk informasjon, i den kommende kjernejournalen. Noen komitémedlemmer støtter dette, mens andre er skeptiske. Disse viser bl.a. til at kjernejournalen på langt nær er etablert som et tilgjengelig dokument. Å knytte et såpass alvorlig dokument som det her er snakk om til en kjernejournal som ikke er utprøvet, og der sikkerhet, tilgjengelighet, og spørsmålene om tidsmessig oppdatering og kvalitetskontroll på ingen måte er løst, synes hasardiøst. Man trenger i prinsippet bare én uheldig hendelse før hele tiltaket taper troverdighet. Det siste kan faktisk tenkes å ramme både kjernejournalen og livstestamentet. Ett komitémedlem som daglig arbeider i akuttmedisin anfører: "I dagens sykehusjournaler har vår erfaring vist at informasjon om tilbakeholdelse av livsforlengende behandling er vanskelig informasjon å ha i "kritisk informasjon." Vi har derfor ikke det på OUS Ullevål i dag." Registrering på et eget kort (av typen "donorkort") Registrering av pasientens ønske på et kort på lik linje med donorkortordningen, synes derfor å være mer hensiktsmessig. Dette er en ordning som er kjent og etablert og som man har god erfaring med, i hvert fall innen de nåværende rammene for organdonasjon i Norge. Behandlingsnektelse/-avståelse Teksten på side 2 i forslaget: Helsepersonell plikter dessuten å respektere pasientens behandlingsnektelse når pasienten er døende, men har smerter som kan lindres ved medisiner, er egnet til å forvirre og skape usikkerhet. Det samme kan sies om bisetningen skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp.. (også gjentatt på s.5). Det er viktig å understreke at selv om pasienten kan avslå et behandlingstilbud (f eks respirator), kan hun/han likevel samtykke til lindrende behandling. Vi oppfatter det som selvsagt at man tilbyr lindring i forbindelse med avståelse fra livsforlengende behandling. Lindrende behandling er absolutt å regne som helsehjelp, etter vår oppfatning. Flere av komitéenes medlemmer har sin daglige praksis knyttet til intensiv-/akuttmedisin og/eller til omsorg for døende, og mener at det må være helt unntaksvis, faktisk ganske eksepsjonelt, at døende pasienter som lider ønsker å avstå fra lindring. Dersom en lidende pasient i en slik situasjon likevel uttrykker et ønske om ikke å få lindret sine smerter, påhviler det helsepersonellet et stort ansvar for å avklare om dette reelt uttrykker pasientens egen vilje. I så tilfelle skal det selvfølgelig respekteres. Men vi er kjent med eksempler på at pårørende insisterer på at en døende ikke skal ha smertelindring ut fra et ønske om at "NN skal være klar." I slike situasjoner må pasientens eget direkte uttrykte ønske ha forrang i forhold til pårørendes. Det er tross alt ikke de pårørende som skal oppleve smerten. Dette illustrerer noen av utfordringene ved pårørendes rolle og deltagelse i liv-død beslutninger. KEK-OUS er bekymret for at forslaget fra HDIR synes å legge opp til en innsnevring av mulighetene til å takke nei til behandling, slik at denne retten bare blir gjeldende for unyttig behandling hos døende pasienter, der begrepet døende gis en svært snever tidshorisont. Vi mener at all behandling forutsetter et gyldig samtykke. Med andre ord hvis en beslutningskompetent pasient ikke ønsker behandling må dette respekteres. Som eksempel kan nevnes at en kreftpasient med flere tilbakefall av sin kreftsykdom, ved en eventuell ny oppblussing av sykdommen, må ha en udiskutabel rett til å takke nei til nye runder med cellegift, stråling og kirurgi. Det er i denne sammenhengen irrelevant om pasienten vil dø av sykdommen om dager, uker, eller måneder, og også om det kunne tenkes at et nytt behandlingsforsøk ga muligheter for nok en remisjon.
4 Generelle kommentarer Forløp og samspill mellom behandlingstilbud og samtykke/nekte behandling bør presiseres i forslaget, og følgende lover er spesielt viktige: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b (utdrag) Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-1. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Helsepersonelloven 7: Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. KEK-OUS mener her at det bør være en klar forutsetning for å yte slik hjelp etter 7 at hjelpen er utvilsomt nyttig. Pasient- og brukerrettighetsloven 4-9. Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen. Her viser vi spesielt til våre kommentarer ovenfor under overskriften Behandlingsnektelse/- avståelse. Hvorledes besluttes behandlingen? Det formaliserte samarbeidet mellom pasient og helsehjelp er i stor grad regulert gjennom disse lovene. I henhold til den første 2-1b har pasienten rett på øyeblikkelig hjelp behandling og nødvendig helsehjelp, men behandling må være forsvarlig og gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Helsepersonellet må derfor først vurdere hvilken behandling som kan tilbys, og deretter kan pasienten ut fra prinsippet om autonomi (selvbestemmelse) velge om han vil motta behandlingen eller ikke. Dette forutsetter tilstrekkelig informasjon og samtykkekompetanse. Helsepersonellovens 7 må oppfattes som et unntak fra det over der helsepersonellet plikter å gi øyeblikkelig hjelp behandling, i enkelte tilfeller selv om pasienten motsetter seg behandlingen. Men altså under en klar forutsetning om at hjelpen faktisk er nyttig.
5 I forhold til dette er Pasient- og brukerrettighetslovens 4.9 et "unntak fra unntaket" der pasienter selv i en øyeblikkelig hjelp situasjon i visse situasjoner kan avslå behandling. Ut fra 2-1b, vil det ofte være en naturlig begrensning i det behandlingstilbudet som gis. Behovet for livstestamente må ses spesielt i forhold til situasjoner der man er i en uventet øyeblikkelig hjelp situasjon eller der pasienten ikke er samtykkekompetent. Vurdering Pasienten tilbys en forsvarlig behandling som han i utgangspunkt kan ta i mot eller nekte, forutsatt samtykkekompetanse og informasjon ( 2-1b). Øyeblikkelig hjelp utgjør et unntak, der hjelp skal gis selv om pasienten motsetter seg den ( 7). Unntak fra dette er igjen spesielle situasjoner inkludert døende pasienter, som har rett til å nekte å motta livsforlengende behandling ( 4.9). Livstestamentet, dersom det faktisk skal innføres som foreslått, må ses utformet spesielt i forhold til den siste situasjonen. Med vennlig hilsen for de kliniske etikk-komitéene på Oslo Universitetssykehus (signert elektronisk) Thor Willy Ruud Hansen Overlege, professor dr.med. Leder sentral klinisk etikk-komité Oslo Universitetssykehus
Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA
Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerEtikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)
Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling
DetaljerEtiske utfordringer i anestesifaget
Etiske utfordringer i anestesifaget Ulf E. Kongsgaard Prof.dr,med Avd.sjef Forskning & Utvikling Akuttklinikken - OUS Ulf E. Kongsgaard The Norwegian Radium Hospital Grunnkurs 14.11.11. Verdigrunnlag Etikk.
DetaljerFirst Hotel Ambassadør, Drammen
MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerArbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)
Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerTema. På liv og død. Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet Kommunikasjon med pasient og pårørende 20/11/2014. Grunnlag for å avslutte
Tema På liv og død Etikk og kommunikasjon i helse og velferd Trond Markestad Professor, UiB Forskningsrådgiver SIHF Forskningskoordinator Haukeland univ.sykehus Når er nok nok? Kommunikasjon innen helsevesenet
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
DetaljerForslag om ordning med livssynsnøytralt livstestamente - ber om innspill
Helsedirektoratet Adressater etter liste Deres ref.: Vår ref.: 12/1523-9 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 05.06.2013 Forslag om ordning med livssynsnøytralt livstestamente - ber om innspill Helse-
DetaljerLedelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk
Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske
DetaljerHøringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerAnvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
DetaljerBeslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas
Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig
DetaljerOm å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerOm å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri
Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Steinkjer 25.10.17 Erik T. Løhre 1 Bakgrunn I Helsehjelp til pasienter med dårlig prognose kan være utfordrende: Man ønsker å utnytte
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerHelsedirektoratet ble i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for 2012 under punkt 2.3.4 gitt følgende oppdrag:
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/1523-43 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 18.12.2013 Forslag til å utarbeide et livstestamente
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerRespekten for livet nær døden
Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerLIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
DetaljerBeslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling. Jørgen Dahlberg
Beslutningsprosesser rundt opprettholdelse eller avslutning av behandling Jørgen Dahlberg Grunnleggende etiske hensyn Autonomy The right for an individual to make his or her own choice (autonomi/selvbestemmelse)
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Seksjon for medisinsk etikk Frederik Holsts Hus Ullevål Terrasse/Ullevål sykehus Postboks 1130 Blindern 0318 Oslo Telefon: +47 22 84 46 60 Telefaks: +47 22 84 46 61 DET MEDISINSKE
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerHøring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver
Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling
Nasjonal veileder Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 1 Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling
Veileder IS-2091 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Heftets tittel: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Utgitt: 04/2009, rev 07/2013 Bestillingsnummer:
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1
SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerSamtykkekompetansevurdering i praksis. Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Dagfinn Green
Samtykkekompetansevurdering i praksis Kurs fylkesmannen i S-T 11.9.13 Overlege Thomas F a. Thomas F er en 75 år gammel enkemann og har av sin fastlege Dr. G fått diagnosen demens, sannsynlig Alzheimer
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerNasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)
Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer) Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk 13.feb. 2013 Innhold Den nasjonal veilederen Hvorfor en slik
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerLOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.
DetaljerMøtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd
Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerSaksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl,
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/4806-4 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 77 62 74 88 Dato: 30.11.2016 Høyring Barn sin rett til medverknad
DetaljerDen utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
DetaljerEtiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase. Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO
Etiske spekter ved ernæringsbehandling til eldre Dilemmaer i livets sluttfase Per Nortvedt, sykepleier, professor emeritus. UIO Noen innledende bemerkninger Kristinasaken et vannskille? Kristina 4 år stor
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerNår har vi plikt til å hjelpe?
Når har vi plikt til å hjelpe? NTFs symposium 14. 15. mars 2019 Dag Kielland Nilsen, Advokat NTF Moralsk og juridisk plikt for alle Å hjelpe er ikke et valg, det er en plikt Straffeloven 287 Med bot eller
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015
ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten Fosen 2015 Terje Engan Kreftklinikken for Fosen og lindrende team te-en@online.no Sett fra legens ståsted Den alvorlig
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse Per Nortvedt, Professor og leder Senter for medisinsk etikk, UiO. p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp.
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerFortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling
Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-
DetaljerKLINISK ETIKKOMITÉ- Etiske dilemmaer
KLINISK ETIKKOMITÉ- Etiske dilemmaer Fagdager om kunnskapsbasert praksis og etiske dilemmaer. Bodø 2-3 mars 2010 Jørgen S. Hansen Klinisk Etikkomité Nordlandssykehuset HF TILSTANDEN I HELSE NORD KLINISK
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende
Norsk forening for palliativ medisin www.palliativmed.no Til Den norske legeforening 14.04.18 Høringsuttalelse NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende Den 20. desember 2017 overleverte
DetaljerForhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?
Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Læringsnettverk, Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samling 2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Akershus Lørenskog 6. juni 2019
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerBesl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
DetaljerHøringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret
c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda
DetaljerHelsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
DetaljerHelserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby
Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring
DetaljerHøring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
Detaljer