Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
|
|
- Vibeke Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
2 Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling Etter diagnose, før behandling Under aktiv behandling
3 God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko - Forsinkelser i behandlingen - Antall liggedøgn/rekonvalesenstid - Dødelighet - Immunforsvar - Toleranse overfor cellegift/strålebehandling - Effekt av cellegiftbehandling - Aktivitetsnivå - Matlyst - Livskvalitet - Overlevelse - Kostnader
4 4 hovedmomenter i god ernæringsbehandling: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi pasienter i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå
5 Hvordan vurdere ernæringsstatus? Ernæringsscreening: Vurdere ERNÆRINGSSTATUS (BMI, vektutvikling, matinntak) Vurdere SYKDOMSGRAD Vi ser etter noe som ikke nødvendigvis er synlig Type screeningverktøy: NRS 2002: Spesialisthelsetjenesten MUST: Primærhelsetjenesten
6 Ernæringsstatus bør kartlegges tidlig Viktig å forsøke å skille på underernæring og kakeksi The Lancet Oncology Volume 12, Issue
7 Diagnosekoder (ICD-10) E.46 Ernæringsmessig risiko NRS 2002: Score 3 eller mer E.44 Moderat underernæring Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd eller > 5 % siste 2 mnd BMI < 18,5 (>70 år: BMI < 20) BMI < 20 (>70 år: BMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 mnd Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E.43 Alvorlig underernæring 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned BMI < 16 (> 70 år: BMI < 18,5) BMI < 18,5 (> 70 år: BMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 mnd Matinntak < 25 % av beregnet behov siste uke
8 Glemmer vi å behandle pneumoni med antibiotika? Pneumoni Underernæring Innleggelsesårsak Bidiagnose Innleggelsesårsak Bidiagnose Behandling: Antibiotika Behandling:?
9 Screening ved innkomst Ikke risiko Ernæringsmessig risiko Moderat/alvorlig underernæring Ny screening om 1 uke Igangsette tiltak
10 Screening ved innkomst Ikke risiko Ernæringsmessig risiko Moderat/alvorlig underernæring Ny screening om 1 uke Forebygge fremtidig underernæring - Risiko refeeding syndrom? - Vektstabilitet godt mål? - Dekke behov for næringsstoffer
11 Mål: Ønsker å forebygge eller stanse vekttap?
12 Mål med ernæringsbehandling Livskvalitet og komfort energi og styrke til livskvalitet/uavhengighet/hverdagsaktivitet Maksimere matglede og minimere matrelatert ubehag Forhindre/behandle feilernæring/underernæring påvirker fysisk og psykisk velbefinnende
13 Hva er årsaken til vekttapet? Vekttap Energiinntak beregnet energibehov Energiinntak < Energibehov Malabsorpsjon Økt behov Se flowchart for lavt matinntak F.eks: obstruksjon hovedgallegang Primær kakeksi
14 Redusert matinntak Fysiologiske årsaker Psykologiske årsaker Redusert tilgjengelighet på mat Naturlig del av livets slutt Sekundær kakeksi Bivirkninger behandling Endret anatomi etter kirurgi F.eks: Munntørrhet
15 Tiltak Kostregistrere Ny screening om én uke Spise det man har lyst på Råd for å bedre symptomer Mellommåltider/ snacks Næringsdrikker Spise mindre måltider, hyppigere Parenteral ernæring Sondeernæring/ PEG Energiberike/ proteinberike
16 Utfordringer knyttet til mat og fordøyelse under og etter behandlingen Nedsatt matlyst Diaré Smaksforandringer Forstoppelse Tygge- og svelgevansker Tørr og sår munn Kvalme
17 Næringsdrikker fra apotek Fullverdige næringsdrikker (IKKE MELKEBASERTE!) Kan brukes som eneste næringskilde Inneholder alle næringsstoffer Med og uten fiber Ikke-fullverdige næringsdrikker (IKKE JUICEBASERTE!) Kan mangle ett eller flere næringsstoffer eller inneholde skjev fordeling av næringsstoffer Fettfri Proteinrik Skal brukes som supplement til vanlig mat ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN
18 Berikningspulver fra apotek Berik saft, kaffe, te og vann med karbohydratbasert berikningspulver, eksempelvis: 1 dl pulver i 2 dl kraftig saft eller kaffe 3-4 ss pulver i 2 dl te eller vann Berik melk med fullverdig berikningspulver og bruk som drikke eller i frokostblanding, suppe, saus og grøt, eksempelvis: 2 ss pulver per dl melk ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN
19 Et salt alternativ: Suppe med næringsdrikk 1 dl kokende vann 1 dl Fresubin 2 kcal Neutral (fibre) 1 pose Rett i koppen suppe Rør inn 1 ss rapsolje før servering Før beriking: 80 kcal Etter beriking: 380 kcal = ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN
20 Endring i rutiner? 405 kcal per 3*30 ml Inneholder kun fett 312 kcal per 125 ml (4*30 ml) Inneholder også: -12 g protein - Fiber - Alle mikronæringsstoffer
21 Annen ernæringstilførsel Aktiv ernæringsbehandling 1. NG-sonde eller PEG 2. Intravenøs ernæring Oppstart/avsultning av aktiv ernæringsbehandling bestemmes av lege i samråd med pasient
22 Oppsummering: Tiltak Gode ernæringstiltak må være gjennomførbare og i tråd med pasientens utgangspunkt, ønske og prognose.
23 Dokumentasjon Hva? Ernæringsstatus. Energibehov og inntak. Igangsatte tiltak.oppfølging = ERNÆRINGSPLAN Hvor? Lege/spl/kef notat. Ernæringsstatus med koder Må sammenfattes i epikrise og overføres neste behandlingsledd
24 Dårlig dokumentasjon spiste og drakk godt Får i seg lite næring Er i godt hold Har dårlig ernæringsstatus Er katabol
25 En god tilsynsanmodning til kef: Vekt, høyde, BMI Vektutvikling Resultat fra kostregistrering Årsaker til redusert matinntak/vekttap? Pasientens sykdomsgrad, prognose og videre behandlingsplan Hovedsakelig henvisninger fra spesialisthelsetjenesten og leger
26 Utfordringer Mat vanskelig tema Næring og liv knyttet sammen Pårørendes rolle Håp, omsorg, Dør fordi ikke får mat Mas redusert livskvalitet?
27 Målet avhenger av tidsperspektivet Tidlig fase (6-12 mnd): Nok, dekke behov Bremse vekttap, opprettholde væske/ernæringsstatus Siste del av livet (3-6 mnd): Nok eller noe? Hvor går grensen for når man skal slutte å telle kalorier/milliliter? Ved livets slutt (< 3 mnd): Noe i det hele tatt? Opprettholde matens sosiale og psykologiske betydning uten å tenke på mengde eller energi- og næringsinnhold
28 Palliative pasienter God informasjon til pasient og pårørende om situasjon Unngå misoppfatninger Pappa ble sultet til døde God dialog mellom behandlere i team Usikkert om ernæringsbehandling har effekt: Forsøke i to uker og evaluere?
29 Oppsummering Ernæringsstatus en kontinuerlig vurdering Individualiserte tiltak og monitorering Bedre sammenhandling både internt på UNN og mellom behandlingsledd
Ernæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerErnæringsscreening NRS-2002
Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerIdentifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerElse. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?
Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerFagdag i kreftklinikken
Fagdag i kreftklinikken 12.03.18 «God ernæringspraksis» Hvordan skal vi dokumentere ernæringsarbeidet? Silje Hermanrud og Ellen M. Stenling Pasientcase: Berit Hansen, 52 år Kreftpasient under behandling
DetaljerOrtopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
DetaljerErnæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
Detaljer1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3
Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerSondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerStrukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset
Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerSystematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerErnæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017
Ernæringsstrategi Slåtthaug sykehjem 2017 Ernæringsstrategi Innholdsfortegnelse UTFORDINGSBILDET s. 3 MÅL FOR ERNÆRINGSARBEIDET s. 4 1. Mattilbudet s. 4 1.1 Måltidsmiljøet s. 4 1.2 Menyen s. 5 1.3 Måltidsrytme
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerKreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?
1 Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? Trude R. Balstad, klinisk ernæringsfysiolog (PhD) Forsker ved, NTNU 2 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerOverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre
Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter
DetaljerErnæring til eldre erfaringer fra tilsyn
Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerErnæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerErnæringsstatus, fall og brudd
Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus
DetaljerTITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
TITTEL 13.02.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Innhold 1. Handlingsplan «Maten servert» 2. Produksjonsmetoder og kjøkkenmodeller 3. Forbedringsarbeid med læringsnettverk Bilde: Vitalernaering.no
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerMaten er ikke gitt før den er spist
Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget
DetaljerErnæring i fokus nok en gang
Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerKreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen
Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene
DetaljerGod ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerGod ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018
God ernæringspraksis Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018 Mål Hovedmål i Kreftklinikken: Forebygge og behandle underernæring
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerErnæringsstrategien i Helse Bergen
Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet
DetaljerStrategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerErnæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad
Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerVeileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerPasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender
Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-
DetaljerErnæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme
Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:
Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerErnæring i Nordland fylke
Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerTips ved liten appetitt råd til pasienten
Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed
DetaljerFagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016
Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerErnæringsstrategi
Ernæringsstrategi 2017-2020 Side 1 av 7 Innledning Sunn og god mat gir velvære og kan være med på å gjøre pasienten raskere frisk. I Vestre Viken skal ernæring være en integrert del av pasientbehandlingen.
DetaljerTime kommune Korttids og langtidsavdeling
Time kommune Korttids og langtidsavdeling MÅL: Systematisk forebygging og behandling av underernæring Redusere forekomsten av underernæring ved innføring av tiltakspakken i Pasientsikkerhetsprogrammet.
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerRESOURCE BERIKNINGSPULVER NÅR VANLIG MAT IKKE ER NOK PRODUKTINFORMASJON OG ENKLE, GODE OPPSKRIFTER
RESOURCE BERIKNINGSPULVER NÅR VANLIG MAT IKKE ER NOK PRODUKTINFORMASJON OG ENKLE, GODE OPPSKRIFTER For måltider med mer energi Bruk berikningspulver fra Nestlé Health Science Når den vanlige maten ikke
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
Detaljer