Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Transkript

1 Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

2 Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer, blir ikke mindre med årene.

3 OBS! Vitamin D Vitamin B12 Eldre bør være obs på dette ved uttalt tretthet og slapphet. Kan måles hos legen. Vitamin-mineral-tilskudd en multivitamineraltablett anbefales ved lavt matinntak, ved feilernæring eller ved manglende matlyst.

4 Vitamin D Forebygger benskjørhet. Kan forebygge kreft + øke overlevelsen hos de som har fått kreft. Dette gjelder bl.a. tykktarmkreft, prostatakreft, brystkreft, lymfekreft og hudkreft. Kan muligens redusere risikoen for mange andre sykdommer, bl.a. MS, psoriasis, diabetes. Kilder: fet fisk, tran, egg, mat beriket med vitamin D Sollys er den aller beste kilde 15 min. om dagen er nok.

5 Tiltak 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko. 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling. 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise. 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå.

6 Veiing I primærhelsetjenesten: Veiing én gang per måned med mindre et annet opplegg er faglig begrunnet.

7 Underernært? Ev. hvor alvorlig? Bruk kriteriene fra Kirstis foredrag

8 Fra Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer s. 23.

9 Frivillighet og samtykke Behandling skal i utg.punktet baseres på samtykke, men Lov om psykisk helsevern og pas.rettighetsloven kan gi hjemmel for tvang.

10

11 Hva er det gode måltid? Borddekking? Atmosfære? Sittestilling? Ferdig med toalettbesøk?

12

13 Hvordan kan vi bedre matinntaket Nok og variert mat Tilby påfyll Ansattes deltakelse i måltidet Uforstyrret miljø Dander maten fristende

14 Matglede er livsglede Livsglede er matglede

15 Bruk sansene! Smak, lukt, syn.

16 Nostalgi Trivsel Vekker gamle minner

17 Måltidet skal gi både næring og hygge

18 Aktivisering skaper appetitt

19 Olga raskest med rullator

20 Aktiv på sin måte

21

22 Sittedans

23 Sprek som ung sprek som senior?

24 Måltidsfordeling sykehjem Nattfasten bør være maksimalt 11 timer Alltid drikke tilgjengelig Morgen mat Frokost Drikke måltid Sen kvelds Middag Kaffe måltid Kvelds

25 Væskebehov Tegn på for lite væske (dehydrering): - Sparsom, konsentrert urin - Forstoppelse - Forvirring - "Stående hudfold"

26 Råd for væskeinntak Ha drikke lett tilgjengelig Drikk både til og mellom måltidene Tørste kjennes sent Minst 1,5 liter væske bør drikkes om dagen, med mindre annet er bestemt av legen Bruk gjerne mer væskefylt mat, som smoothies, suppe, frukt, yoghurt

27 Eks på drikke gjennom døgnet Før frokost 1 glass vann eller annet drikke Frokost Om formiddagen Lunsj Om ettermiddagen Middag Kaffemåltid Kveldsmat Senkvelds Til sammen 1 glass appelsinjuice, 1 glass melk, 1 kopp kaffe/te 1 glass vann eller annet drikke 1 glass melk 1 kopp kaffe/te 1 glass vann eller annet drikke 1 glass vann eller annet drikke 1 kopp kaffe/te 1 glass melk 1 kopp suppe 1,8 liter

28 Beregning av energibehov Sengeliggende: 29 kcal/kg Oppegående: 33 kcal/kg Oppbygging: 40 kcal/kg Trekk fra 10 % hvis alder > 70 år eller adipøs. Legg til 10 % hvis < 30 år eller mager. Legg til 10 % for hver grad tem.stigning hvis febril.

29 Sunt fett skal vi tenke på det?? Fisk og fiskepålegg (minst 2-3 x/uke) Illustrasjoner Melk.no Fett fra nøtter, oliven, avokado, raps! De eldste, spesielt de underernærte, bør få all type fett, også det som ikke er så sunt som dette Fettprosenten bør være generelt høyere hos eldre på sykehjem enn hos andre.

30 Det er forskjell på ung og gammel!

31 Omega-3 fra fisk og sjømat Viktig for hjernecellene bedrer bl.a. konsentrasjonen og kan forebygge depresjon og demens Reduserer fettstoffene i blodet (triglyseridene) Demper betennelsesaktiviteten i kroppen Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer Kan redusere symptomene ved revmatisme + mer

32 Hvorfor spise ofte sjømat? Sjømat en viktig del av de eldres kosthold Lett å tygge Fisk og annen sjømat bidrar med viktige næringsstoffer: proteiner av høy kvalitet vitamin B12 og vitamin D mineralene jod og selen omega-3

33 Eksempel for å øke energiinntak: Berikning: Fett: Smør, olje, fløte, majones, rømme: 1ss = 100 kcal ekstra. Karbohydrater: Sukker, melis, sirup, honning: 1 ss = kcal. Protein: Egg, kesam, revet ost: 1 ss = kcal

34 Hver meny til sitt bruk 1 sjokolademuffin 3 havreknekkebrød - 1 kokt egg og 1 tomat - 2 skiver fiskepudding 3 skiver rødbete - 2 skiver skinke agurk- og purreskiver 1 pære 1 glass skummet melk 415 kcal 415 kcal

35 Eksempler på mat som gir 100 kcal

36 Proteiner Protein er kroppens byggesteiner Proteinets hovedfunksjoner er å bygge opp og reparere celler og vev, f. eks. muskler

37

38 Fisk Egg Kylling og kalkun Skalldyr Nøtter Kjøtt Melk og melkeprodukter Belgvekster (bønner, linser, erter)

39 Proteinrike pålegg: ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og egg. Raske proteinrike alternativer til brødmat: Fiskepudding, fiskekake, kylling, omelett, speilegg, kokt egg, yoghurt eller smoothies med bær og yoghurt. Middag med proteiner: allle retter med fisk, kylling, kjøtt, ost eller bønner.

40 YOGHURT Per beger 125 ml = ca 120 kcal Med én ss olje = ca 240 kcal

41 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 2-3 ss hvetemel 1 liter buljong 400 gr spinat 1 dl kesam krydder Spinatsuppe (fet) 2-3 ss hvetemel 50 gr fl. marg. eller olje 1 liter lettmelk 2 buljongterninger 400 gr spinat 2 eggplommer 1 dl fløte krydder

42 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 80 kcal 5 gram protein 3 gram fett Spinatsuppe (fet) 400 kcal 15 gram protein 29 gram fett

43 Havregrøt kan være så mangt Havregrøt basert på havregryn og vann: 70 kcal/porsj. Beriket havregrøt (m/h-melk, rapsolje og smør): 400 kcal/porsj.

44 Kalori- og proteinrike mellommåltider

45 Kalori- og proteinrike mellommåltider

46 Kalori- og proteinrike mellommåltider

47 Hvis du skal berike en yoghurt, hvilken olje er det lurt å bruke? a. Olivenolje b. Babyolje c. Rapsolje

48 Eksempel m/næringsdrikk: Engergidrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! Frokost: 1 brødskive m/ost og kaffe: 180 kcal Smoothie eller yoghurt m/ 1 ss olje kcal Middag: ½ porsjon middag m/saft: 240 kcal Næringsdrikk fra apotek kcal Kaffe: Kaffe og dessert: 150 kcal Rett i koppen suppe m/ 3 ss fløte kcal Kveldsmat: kjeks m/smør og ost, og te 180 kcal = Sum: 750 kcal kcal

49 Det er forskjell på ung og gammel. Vi tenker for eksempel ikke lenger forebygging av senkomplikasjoner hos en 85 år gammel person med diabetes

50 Diabeteskost < 80 år Ofte og lite (maks 3-4 t mellom hvert måltid) Lite sukker Grove kornprodukter fremfor fine Poteter, langkornet ris og fullkornpasta i moderate mengder Mye grønnsaker (> 3 om dagen) Frukt/bær (2 porsjoner om dagen) sammen med annen mat Mye belgvekster (bønner, linser, erter) Fisk (> 2-3 x/uke) Rent kjøtt Enumettet fett fra olje, nøtter, oliven, avokado

51 Diabeteskost > 80 år Ofte og lite (maks 4 t mellom hvert måltid) Mindre sukker (sukkerfri drikke, kaker med mindre sukker osv.) Ellers gjerne: Grove kornprodukter fremfor fine Poteter, ris og pasta i moderate mengder Mye grønnsaker og mye belgvekster Frukt (2 om dagen) Fisk (> 2-3 x/uke) NORMALKOST med mindre sukker

52 Kan lastes gratis ned fra nettsidene til Oslo kommune.

53 ALDRI FOR SENT Å HA DET BRA!

54 FOR OSS UNDER 80

55 Hjelpe hverandre til å se mulighetene ikke begrensningene!