Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Transkript

1 Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1. Pasienten har dårlig appetitt, er kvalm, har litt smaksendring og kan ha diaré. 2. Pasienten er usikker på om per oralt inntak vil fremme Tiltak Pasienten er usikker på valg av mat og drikke ved dårlig appetitt, er kvalm, har litt smaksendring og diaré. Tiltak Pasienten har ikke tilstrekkelig inntak av mat og drikke til å imøtekomme det daglige behovet. Tiltak 1. Snakker med pasienten om årsaker til- og konsekvenser av dårlig apetitt, kvalme, smaksendring og diaré. 2. Snakker med pasienten om tidligere erfaringer med dårlig appetitt, kvalme, smaksendring, diaré og per oralt inntak. 3. Gir pasienten ulike tilbud i forhold til mat og drikke ved dårlig appetitt, kvalme, smaksendring og diaré, se mat og drikke fase Snakker med pasienten for å komme frem til mat og drikke som er individ tilpasset. 5. Snakker med pasienten om at vi ikke vet om pasienten vil beholde det han/hun har tatt inn, men at vi sammen må eksperimentere med mat og drikke. For å finne frem til mat og drikke som pasienten kan lykkes med å ta inn og beholde og som gir en best mulig opplevelse av måltidet. 6. Snakker med pasienten om at kald mat bør velges fremfor varm mat. 7. Anbefaler 3 til 4 måltider per dag. Avtaler tidspunkt med pasienten. Fordi manglende - eller uklare avtaler kan føre til for mye eller for lite press om å spise og drikke. 8. Drikker mest mellom måltidene bruk mellommåltider, drikk lite av gangen og velger energiholdige drikker og næringsdrikker. 9. Snakker med pasienten om at det er viktig å sitte oppe under måltidet. Hvis det ikke er mulig juster sengen til en sittende stilling. 10. Snakker med pasienten om at det er viktig å spise langsomt og å hvile før og etter måltidet for å samle krefter til å spise og å fordøye maten. Snakk med pasienten om at det er viktig med god munnhygiene og kvalmelindrende legemidler før måltidet. 11. Tar av lokket over varm mat før maten serveres. 12. Snakker med pasienten om opplevelsen av måltidet. Mål 1. Pasienten har kunnskap om årsak til- og konsekvenser av 2. Pasienten har kunnskap om at han bør forsøke å spise og drikke til tross for 3. Pasienten har kunnskap om valg av mat og drikke ved symptomene. 4. Pasienten spiser og drikker tilstrekkelig til å imøtekomme det daglige behovet. Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1

2 Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 2 (dag +5 til 20) Eksempel på pasient behov/problem: 1. Pasienten har ikke appetitt, kvalme, såre slimhinner i munn, smaksendring og diaré. 2. Pasienten er usikker på om per oralt inntak vil fremme kvalme, oppkast, smerter og diaré. Tiltak Pasienten er usikker på valg av mat og drikke ved kvalme, smerter i munnen, smaksendring og diaré. Tiltak Pasienten har ikke per oralt inntak. Tiltak Tiltak: 1. Snakker med pasienten om årsaker til- og konsekvenser av manglende appetitt, kvalme, såre slimhinner i munn og diaré. 2. Snakker med pasienten om tidligere erfaringer med manglende appetitt, kvalme, såre slimhinner, diaré og per oralt inntak. 3. Gir pasienten ulike tilbud i forhold til mat og drikke se mat og drikke fase Snakker med pasienten for å komme frem til mat og drikke som er individ tilpasset. 5. Snakker med pasienten om at vi ikke vet om pasienten vil beholde det han/hun har tatt inn, men at vi sammen kan prøve ulike alternativer. Snakker med pasienten om at symptomene kan være så uttalt at pasienten ikke klarer å spise og drikke. 6. Snakker med pasienten om at lunken og kald mat og drikke bør velges fremfor varm mat. 7. Anbefaler 3 til 4 måltider per dag. Avtaler tidspunkt for per oralt inntak med pasienten, fordi manglende - eller uklare avtaler kan føre til for mye eller for lite press om å spise og drikke. 8. Snakker med pasienten om at det er viktig å sitte oppe under måltidet. Hvis dette ikke er mulig juster sengen til en sittende stilling. 9. Snakker med pasienten om at det er viktig å spise og drikke lite av gangen og langsomt og å hvile før og etter måltidet. 10. Snakker med pasienten om at det er viktig med god munnhygiene og kvalme- og smertelindrende legemidler medisin før måltidet. 11. Snakker med pasienten om opplevelse av måltidet. Mål: 1. Pasienten har kunnskap om årsak til- og konsekvenser av 2. Pasienten har kunnskap om at han bør forsøke med litt per oralt inntak. 3. Pasienten har kunnskap om valg av mat og drikke. 4. Pasienten spiser og drikker noe der det er mulig. Det daglige behovet dekkes intravenøst. Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 2

3 Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 3 (dag +20 til utskrivelse) Eksempel på pasient behov/problem: 1. Pasienten har dårlig appetitt, er kvalm, har endret smak og lukt og kan ha diaré. 2. Pasienten er usikker på om per oralt inntak vil fremme Tiltak Pasienten er usikker på valg av mat og drikke ved dårlig appetitt, kvalme, endret smak og diaré. Tiltak Pasienten har ikke tilstrekkelig per oralt inntak til å kunne utskrives fra sykehus. Tiltak Tiltak: 1. Snakker med pasienten om årsaker til- og konsekvenser av symptomer på per oralt inntak. 2. Snakker med pasienten om tidligere erfaringer med symptomer og per oralt inntak. 3. Gir pasienten ulike tilbud i forhold til mat og drikke ved symptomene, se mat og drikke fase. 4. Snakker med pasienten for å komme frem til mat og drikke som er individ tilpasset. 5. Snakker med pasienten om at vi ikke vet om pasienten vil beholde det han/hun har tatt inn, men at vi sammen kan prøve ulike alternativer. 6. Anbefaler kald mat fremfor varm mat. 7. Anbefaler 3 til 4 måltider per dag og å spise til faste klokkeslett fordi manglende - eller uklare avtaler kan føre til for mye eller for lite press om å spise og drikke. 8. Anbefaler å drikk mest mellom måltidene og å drikk lite av gangen og å velge energiholdige drikker og næringsdrikker. 9. Snakker med pasienten om at det er viktig å sitte oppe under måltidet, hvis dette ikke er mulig juster sengen til en sittende stilling. 10. Snakker med pasienten om at det er viktig å spise og drikke lite av gangen og langsomt og å hvil før og etter måltidet. 11. Snakker med pasienten om at det er viktig med god munnhygiene og kvalme- og smertelindrende legemidler før måltidet. 12. Tar av lokket over varm mat før maten serveres. 13. Snakker med pasienten om hvordan måltidet oppleves. Mål: 1. Pasienten har kunnskap om årsak til- og konsekvenser av 2. Pasienten har kunnskap om at han bør prøve å spise og drikke litt der det er mulig til tross for 3. Pasienten har kunnskap om valg av mat og drikke ved 4. Pasienten har tilstrekkelig til å kunne reise hjem. Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 3

4 Anbefalinger til mat og drikke i fase 1, 2 og 3 Mat og drikke Fase 1 (dag -7 til +5) Fase 2 (dag +5 til 20) Fase 3 (dag +20 til utskrivelse) Drikkevarer Drikkevarer Drikkevarer Buljong, te, iste, isvann, saft, mineralvann med eller uten kullsyre, frukt juice, leskedrikker, næringsdrikker. Varm eller kald. Fulle glass, kopper, mugger og flasker ml. Brød- og kornprodukter Buljong, te, iste, isvann, blåbærsaft, mineralvann uten kullsyre, frukt juice med lavt syre innhold eks eplenektar, leskedrikker, næringsdrikker, isbiter laget på vann, saft eller mineral vann med kullsyre (kullsyren gjør isbitene porøse og ikke harde), saft is. Lunken eller kald. Blande ut juice, leskedrikker med vann. 2-4 teskjeer til 50 ml. Brød- og kornprodukter Buljong, te, iste, isvann, blåbærsaft, mineralvann med eller uten kullsyre, frukt juice, leskedrikker, næringsdrikker. Varm eller kald. Halvfulle glass og kopper ca 75 ml, mugger og flasker ml. Brød- og kornprodukter Brød, loff, rundstykker, hvetebolle, knekkebrød, alle vanlige kornprodukter; puffet ris-, honnikorn-, cornflakes-, kavring med melk over, havresuppe, semulegrøt, riskrem, pasta, kokt ris, nudler, pannekake, vaffel, kake, kjeks, 200 ml havresuppe, 1-2 brødskiver, 1 vaffel, 1 pannekake. Loff, alle norske, havresuppe, ris- byggavkok med litt rød saft. Lunken, kald. Tynn. Havresuppe godt kokt min på vann. 2-4 teskjeer til 50 ml havresuppe, ½ -1/1 loffskive. Brød, loff, rundstykker, hvetebolle, knekkebrød, alle vanlige kornprodukter, puffet ris-, honnikorn-, cornflakes-, kavring- med litt melk over, havresuppe, ris- byggavkok med litt rød saft i, semulegrøt, riskrem, pasta, kokt ris, nudler, pannekake, vaffel, kake, kjeks. Vanlig til flytende. Havresuppe godt kokt min på vann med litt melk ml havresuppe, 1/1 brødskive, 1 vaffelhjerte, ½-1/1 pannekake. Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 4

5 Kokt frukt og grønnsaker Kokt frukt og grønnsaker Kokt frukt og grønnsaker Rå, kokt, eks suppe: potet-, grønnsak-, frukt Asparges-, champignon suppe, frityrstekt, stekt, hermetisert, blansjert, kompott, dag +5 ikke rå. 3/4 porsjon. Frisk frukt og grønnsaker Lunken, kald. Myk. Godt kokt på vann, eks suppe: potet-, grønnsak-, frukt-, asparges-, champignon- suppe, moset evt. tilsatt litt melk, kompott. 4 teskjeer-50 ml. Frisk frukt og grønnsaker Vanlig til myk. Godt kokt, eks suppe: potet-, grønnsak-, frukt, asparges-, champignon- suppe, moset evt tilsatt litt fløte, kompott. ½-1/1 porsjon, 150 ml. Frisk frukt og grønnsaker Alle typer til og med dag +4, fra dag +5 ikke rå grønnsaker, frisk frukt må være hel og kunne skrelles eks honningmelon, vannmelon, kiwi, pære, eple, ananas. Vanlig til og med dag +4, fra dag +5 skrelt. Kjøtt og fisk Frisk frukt må ikke være skadet, må kunne skrelles eks honningmelon, vannmelon, kiwi, pære, eple, ananas. Myk. Skrelt, moset. Noen få små biter, 50 ml moset. Kjøtt og fisk Frisk frukt må ikke være skadet, må kunne skrelles eks honningmelon, vannmelon, kiwi, pære, eple, ananas. Vanlig til myk. Skrelt, moset. ½ porsjoner. Kjøtt og fisk Alle typer, fra dag 5 ikke rå. Vanlig, fra dag +5 godt kokt eller stekt, ikke sterkt krydret. Kjøttboller, fiskeboller, kylling, skinke. Godt kokt ikke sterkt krydret. Godt kokt eller stekt, ikke sterkt krydret Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 5

6 ½-3/4 porsjon. ½ porsjon. ½-3/4 porsjon. Fett Fett Fett Smør, majones, ost, pisket krem, vaniljesaus, kjøttkraft, sauser. Melkeprodukter Melkeprodukter Smør, majones, ost, pisket krem, vaniljesaus, kjøttkraft, sauser. Melkeprodukter Fulle glass, kopper og boller. Småretter Laktosefri melk og yoghurt. Kald, lunken. Fra pakning, hjemmelaget. Noen teskjeer og opptil 50 ml. Småretter Fra pakning, hjemmelaget. Halvfulle glass, kopper og boller. Småretter Omelett, eggerøre, sandwich, pizza. Vanlig, f.o.m. dag +5 innhold i Sandwich som innunder frisk frukt og grønnsaker og kjøtt. Desserter Desserter Omelett, eggerøre, sandwich, pizza. Vanlig, f.o.m. dag +5 innhold i sandwich som innunder frisk frukt og grønnsaker og kjøtt. Desserter Karamell-, sjokolade pudding, gelé, Karamell-, sjokolade pudding, gele, fromasj, Karamell-, sjokolade pudding, gele, fromasj, Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 6

7 fromasj, iskrem, sorbé is. iskrem, sorbé is. ½ porsjon. iskrem, sorbé is. Kristin Skaarud Avdeling for blodsykdommer, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 7