ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015"

Jorunn Magnussen
7 år siden
Visninger:

1 ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten Fosen 2015 Terje Engan Kreftklinikken for Fosen og lindrende team

2 Sett fra legens ståsted Den alvorlig syke pasienten er prisgitt den/de som til enhver tid er rundt henne/ham

3 Mål med behandling/omsorg Trygghet for pasient OG pårørende God symptomlindring God livskvalitet Om ønskelig være mest mulig i/nær hjemmet

4 Metode for å nå målet Innhold Kunnskap Egen erfaring Formidling God kommunikasjon; finne tonen Inngi tillit og faglig tyngde, teamwork Være passelig tilgjengelig

5 Resultatet: blir ikke alltid det vi tenkte Pga: Annen sykdomsutvikling enn forventet Som man ikke er forberedt på Som de rundt ikke makter å takle Urealistiske lovnader? Vi er forskjellige, kjemi

6 Legens rolle Være pasientens advokat Lindring: Symptomkontroll Medisinsk ansvarlig Se helheten Forskrive medikamenter

7 Legens rolle Samtidig være bevisst på at de pårørende lever videre Ha kunnskap om sykdomsforløpet, se fremover Samspill mellom kommunehelsetjenesten og sykehus/spesialistbehandling

8 Samspill med familien Hva vil de vite? Like mye? Taushetsplikten viktigst Rett til å vite for de nærmeste? Dårlige nyheter, prognose

9 Som regel best å vite Det sies at pasienten ikke vil vite alt. På grunn av vår egen angst, eller pårørendes? Legen må kanskje snakke med pasienten under 4 øyne. Bruke behandlingsopplegget som mulighet for å komme inn på disse ting, både overfor pårørende og pasienten.

10 Betydning av å vite.. Få frem budskapet at hva pasient og pårørende vet, kan være med og bestemme behandlingsmål, type behandling, intensitet, eller å avstå fra behandling. Her må vi trå varsomt, men riktig..

11 Skrekkscenario Vi er så vant med, og kanskje prioriterer: Måling av BT, puls, temp, blodprøver, faste medikamenter (hjertemedisin, blodtrykk, vanndrivende, blodtynnende kolesterolsenkende osv..) Behandling med næring, tabletter, væske Hindrer at man realitetsorienterer seg

12 Hva er viktig? I siste livsfase: Helt andre ting som er viktige Må kommunisere hvorfor man tar bort medisiner Innfallsport til å se lenger fremover, sammen med familien

13 Hvordan kan legen kommunisere? Sette seg ned, avtalt møte, sette av tid Forståelig språk Skriftlig resyme, gjenta Respekt Faglig tyngde, ikke virke usikker Ikke ta alle mulige forbehold Vise at man samarbeider med teamet Si omtrent det samme som teamet (samkjøre)

14 Hva bidrar vi med Signalisere mål med behandlingen Lindre, evt livsforlengende, lov å ha håp Klargjøre forventet sykdomsutvikling Ikke så mye om tid, men hva som sannsynlig vi skje Hvilke symptomer og tegn Hva kan man gjøre med behandling? Hvem/når skal pårørende ta kontakt?

15 Vi greier ikke lindre fullt ut Smerter: Ikke love full smertefrihet Kan oppfattes som at vi gjør dårlig jobb Gjennombruddssmerter må påregnes Informasjon om bivirkninger vil dempe bekymringer og hindre at man selv stopper behandlingen Avmagring: Forklar sammenhenger Naturlig del av sykdommen Forklar bivirkninger av selve behandlingsforsøket

16 Den alvorlig syke pasienten i hjemmet Kontroll over smerter svært viktig Preparater med hurtig virkning ved gjennombruddsmerter Trygghet avgjørende. Kunne kontakte lege/hjemmetjenesten Forebyggende behandling mot obstipasjon Mulig å gi væske subcutant Forutse symptomer og sykdomsutvikling Smertepumpe: Effektivt, trygt, lett å justere doser og blande flere medikamenter

17 Konklusjoner Legen er først og fremst den sykes advokat Hovedansvar: Å lindre plager Arbeide i team viktig Samspill med pårørende viktig for legen, for å gi best mulig behandling til den syke; for å få godt resultat. Roer situasjonen, vel anvendt tid. Pårørende har kunnskap som for legen er viktig å vite om Men pårørende kan også være en utfordring Effektiv smertelindring er en hjørnestein

Like dokumenter

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av