Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Transkript

1 Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato: Kristin Bratseth og Per Tore Sandsaunet HENSIKT Hensikten med standarden er å medvirke til at eldre mennesker i vanlige norske sykehjem får god omsorg og behandling ved livets avslutning. Standard er et definert nivå av kvalitet. Ved å følge standarder innen et fagområde, sikres kvaliteten til et definert minimum. Denne standarden gjelder i forhold til pasienter ved livets avslutning i sykehjem for å sikre at pasienten får en verdig avslutning på livet og at pårørende blir ivaretatt. Noen av områdene gjelder døende (siste timer og dager) mens andre områder gjelder siste leveuker. Standarden fokuserer på hva vi skal oppnå og ikke på prosedyrer for å nå målene.8 områder: 1. Kommunikasjon med pasient og pårørende 2. Åndelige/eksistensielle behov 3. Smerter 4. Kvalme 5. Angst, uro og delirium 6. Pustebesvær og ralling 7. Munntørrhet - ernæring og væsketilførsel 8. Eliminasjon Målet med standarden: Pasienten kan dø med verdighet og pårørende er godt ivaretatt. Dette oppnås gjennom: Forebygging og lindring av fysiske symptomer Tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer Forutsigbarhet i behandling og omsorg i god forståelse med pasient og pårørende GRUNNLAGSINFORMASJON FN`s erklæring om den døendes rettigheter (Kilde: NOU 1999:2 kap. 5,verdier og holdninger) Pasientrettighetsloven Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase, brosjyre utarbeidet av Søbstad helsehus, Trondheim kommune ANSVAR Hver enkelt tjenesteyter

2 BESKRIVELSE AV STANDARD 1. Kommunikasjon med pasient og pårørende Familien opplever ofte at de har liten innflytelse på hva som skjer rundt pasienten i livets sluttfase. Dette kan skape usikkerhet, frustrasjoner og konflikter mellom pårørende og helsepersonell som møtes i et følelsesladet spenningsfelt. Denne spenningen og usikkerheten kan reduseres vesentlig hvis helsepersonell har et åpent og reflektert forhold til døden og er trygge i møtet med den døende og de pårørende. Saklig informasjon om dødsprosessen og de forandringer som finner sted hos den døende, er nødvendig for å ivareta de pårørende. I terminalfasen ligger utfordringen ofte i å vurdere hva som er riktig behandling og vurdere når pasienten er døende. Utfordringen er ikke bare å erkjenne at døden er nært forestående, men også å formidle erkjennelsen til dem som er avhengig av en slik informasjon. Det gjelder pasientene selv dersom de kognitivt er i stand til å forholde seg til informasjonen, og det gjelder de pårørende og pleiepersonalet. Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlingsavgjørelser. Ved demens eller forvirring, blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen: Hva ville pasienten ha ønsket i den foreliggende situasjon? Når vi ikke lenger kan spørre pasienten, er det helsepersonellet som må ta avgjørelser om evt. avbrudd av livsforlengende behandlingstiltak, i dialog med pårørende. Pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten Dette innebærer: A: Gjennom samtaler ved innkomst og underveis under oppholdet Å få en forståelse av pasientens og pårørendes grunnholdninger og livssyn Å få avklart pasientens forventninger til behandling av sykdommer under oppholdet Å få avklart pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg når døden nærmer seg B: Gjennom samtaler når livet går mot slutten Pasient og pårørende tilbys samtale med lege og ansvarlig helsepersonell der man formidler: - at døden er nært forestående - om hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot at døden inntreffer - hva avdelingen vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer - avklare hva som er viktig for familien Pårørende kontaktes når pasientens tilstand forverres (etter avtale) Pårørende gis mulighet for tilstedeværelse og overnatting Pasienten skal slippe å være alene Pasienten har enerom 2. Åndelige/eksistensielle behov Ved livets avslutning fremkommer det ofte store og eksistensielle spørsmål knyttet til døden. Døende eldre har ofte religiøse behov som det må tas hensyn til. Livssynet har innvirkning på hvordan pasienten opplever situasjonen. Å kjenne den enkeltes verdier og kulturelle eller religiøse bakgrunn er av betydning når en skal forsøke å forstå vedkommendes tolkningsramme for livet sitt, og hva som er meningsfullt i ulike livssituasjoner. Aldring, sykdom og død aktiviserer livssynsmessige behov og reiser spørsmål der fornuft og viten ikke alltid strekker til. Åndelige / eksistensielle behov bør kartlegges i god tid før pasienten er døende.

3 Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov Sykehjemmet har rutiner for å innhente informasjon om pasientens eksistensielle og åndelige behov Sykehjemmet legger til rette for at pasientens uttrykte ønsker blir imøtekommet 3. Smerter Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i behandlingen av døende. Kvaliteten på omsorgen ved livets slutt bør sikres ved kontinuerlig kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter pasientens livskvalitet. Grunnet kommunikasjonsvansker er mange eldre ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse er avhengige av at omsorgspersoner har evne til å tolke ikke verbale tegn som kan tyde på smerte, og at dette følges av tiltak for utredning og behandling. Forskning viser at sykehjemspasienter med demens eller kognitiv svikt sjeldnere får smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende. En grunnregel er å benytte enkle metoder for å måle smerte og andre subjektive symptomer hos sykehjemspasienter. En måte å tydeliggjøre dette på er å benytte numerisk rangeringsskala ), som anbefalt i Norsk Standard for Palliasjon, også hos pasienter som har lett til moderat kognitiv svikt. Pasienten er sikret god smertelindring Pasientens smerter kartlegges fortløpende Det utarbeides en plan for smertebehandlingen Pasienten får god smertelindring hele døgnet Pasienten skal kunne få medikamenter subcutant og /eller intravenøst Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig 4. Kvalme Kvalme kan være et plagsomt symptom i den terminale fasen og kan ha flere årsaker. Kvalme og brekninger forekommer hos 40 % av døende kreftpasienter men forekomsten er lavere hos gamle døende. Kvalme kan være et symptom på obstipasjon. I de fleste tilfeller er obstipasjonen av funksjonell karakter og skyldes generelle forhold som manglende fysisk aktivitet, redusert matog væskeinntak og bruk av opioider. Kvalme/oppkast og obstipasjon er plager som kan ha avgjørende betydning både for pasientens livskvalitet og pårørendes evne til å håndtere en vanskelig livssituasjon (14). Tilstanden er svært utmattende. Livskvaliteten kan bli sterkt redusert på samme måte som ved vedvarende smerter. Pasienten er best mulig kvalmelindret

4 Pasienten får ro og hvile 5. Angst, uro og delirium Årsakene til angst, uro kan være mange; som for eksempel, eksistensiell krise, psykisk belastning, depresjon, pustebesvær, urinretensjon, manglende symptomkontroll, smerter eller bivirkninger av legemidler. Pasienter med aldersdemens opplever ofte skremmende og uforståelige situasjoner som medfører forskjellige grader av angst. Pasienters angst kan være vanskelig å håndtere, og helsepersonellets oppgave er å registrere symptomer, være tilgjengelig og støtte pasienten. Det er viktig å være klar over at pasienter kan ha psykiske bekymringer uten at dette kommer direkte til uttrykk. Delirium er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, særlig hos svekkede eldre pasienter i sykehjem. Tilstanden kjennetegnes av raskt oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme og enten redusert eller økt psyko - motorisk tempo. Hos de aller fleste døende observeres deliriøse symptomer. Delirium kan forebygges og behandles. Adekvat diagnostikk, behandling og informasjon er derfor viktig for å opprettholde livskvaliteten og verdigheten i livets siste fase. Pasienten er mest mulig rolig og avslappet Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen Pasienten sikres nærvær helt til døden har funnet sted 6. Pustebesvær og ralling Dyspnoe er en subjektiv opplevelse av åndenød og er en vanlig plage i det siste levedøgnet. Dette skyldes trolig terminal hjertesvikt. Pustebesvær er angstskapende, og følelsen av ikke å få luft kan gi opphav til dødsangst. Et tegn kan være at pasienten viser økt uro. Opioider har god effekt på tilstanden. I tillegg til terminal hjertesvikt vil opphopning av slim i luftveiene gi mer besværet respirasjon. Dette utløser såkalt ralling. Dødsralling beskrives som en støyende respirasjon og oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter, som verken er i stand til å hoste opp slim fra de store bronkier eller i stand til å svelge det. Det kan være en god trøst for pårørende at den døende sannsynligvis ikke er plaget av dette. Sideleie med hevet overkropp har ofte effekt på dødsralling. Medisinsk behandling og omsorg kan gi disse pasientene en stille og fredelig død uten åndenød, angst, panikk eller smerter. Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres

5 Pasienten slipper å være alene Årsak til pustebesvær er kjent Skifte av leie vurderes 7. Munntørrhet ernæring og væsketilførsel I livets sluttfase vil pasientene i økende grad puste gjennom munnen. Uttørking av slimhinner i munn og svelg, sår og soppinfeksjoner, bidrar til ubehag, smerter og manglende matlyst. Intravenøs væsketilførsel eller ernæring i den siste livsfasen vil være til større belastning enn nytte. Det foreligger ikke studier som viser at den subjektive opplevelsen av tørste kan lindres av intravenøs eller subcutan væsketilførsel.kliniske erfaringer tilsier at døende pasienter som regel ikke opplever sult og tørste. Unødvendig matog væskeinntak kan også forstyrre en allerede nærmest inaktiv tarm og gi økt og plagsom diurese. Svenske undersøkelser viser at eldre, terminale pasienter, som ikke lenger er i stand til å nyttiggjøre seg væske og næring, blir somnolente og dør fredfullt tilsynelatende uten tørst, sult eller smerte.legens og pleiepersonalets oppgave er på riktig tidspunkt å endre fokus fra kurativ behandling til palliative tiltak og formidle dette til pasient og pårørende. (Se punkt 1. om kommunikasjon). Dette Pasienten innebærer har en at: fuktig og ren munnhule Munnhulen inspiseres regelmessig Pasienten får munnstell etter egnet prosedyre Munnhulen fuktes ofte 8. Eliminasjon Immobilisering, smertestillende behandling, nedsatt tarmperistaltikk, og mindre drikke er blant årsakene til at pasienten blir forstoppet. Dersom den døende pasienten påvirkes av forstoppelse, kan dette bli et omfattende problem. Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling. Dersom pasienten bærer preg av urinretensjon med stor blære og /eller uforklarlig uro, skal pasienten kateteriseres. Permanent kateter som beholdes gjennom dødsfasen, vil sannsynligvis av og til være det mest skånsomme. Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Pasientens eliminasjon overvåkes Riktige hjelpemidler er tilgjengelig og benyttes

6 9. Sengeleie Hos døende pasienter, som beveger seg lite, er risikoen for utvikling av trykksår stor. Huden er svak og må håndteres forsiktig. Godt stell er viktig for velværets skyld og bidrar til å unngå hud problemer. Pasienten har ikke selv krefter til å endre leie i sengen og må ha hjelp til å snu seg regelmessig. Pasienten har et godt leie i sengen og unngår trykksår Sengeleiet bidrar til best mulig hvile Avdelingen benytter et velfungerende antidecubitusregime Sårprosedyrer følges dersom sår oppstår 10. Når døden inntreffer - ritualene Mange pårørende har problemer med å finne mening i tilværelsen etter en nærståendes død. Smerten over tapet kan bli mindre når 11pårørende opplever at den døende får god hjelp under dødsprosessen. God informasjon, kontakt og omsorg fra personalet kan gi lindring; både i selve situasjonen og senere. Det er viktig at det legges til rette for ritualer som føles riktige og nødvendige. Mange vil ønske tid til høytid og ro sammen med den døde, andre vil ønske å delta i det siste stellet. Flere vil ønske en samtale og en gjennomgang av hendelsesforløpet, og kanskje også en anledning til å snakke om den døde og dele noen av minnene. En verdig død innbefatter også tiden etter at døden er inntrådt. Norge har de senere årene fått flere innbyggere med annen kulturell bakgrunn. Mange av disse er eldre. Deres behov kan være annerledes enn det helsepersonell er kjent med. Kunnskaper om deres skikker og ritualer ved død, sorg og begravelse er nødvendig dersom en skal kunne ta hensyn til den enkeltes integritet. Pårørende er inkludert og ivaretatt Pårørende får mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Avdelingen tilrettelegger for at ønskede ritualer kan gjennomføres Pårørende får skriftlig informasjon Pårørende får tilbud om ettersamtale