RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER"

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013.

2 BAKGRUNN FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN Dette Medikamentskrinet er utarbeidet av Palliativ enhet, Drammen sykehus, Lindrende enhet, Drammen Geriatriske Kompetansesenter (DGKS) og Utviklingssenter for sjukeheimar, Ål, Buskerud. Bakgrunnen for utarbeidelsen er nasjonale retningslinjer som sier at helsetjenesten skal tilstrebe at pasienten kan få dø der han/hun ønsker det, og legge forholdene til rette for en verdig død. Videre at pasienten skal få lindring av smerter og andre plagsomme symptomer uavhengig av diagnose (Standard for palliasjon, NFPM, 2004; WHO). Kompetansesenter for lindrende behandling (KLB), Helseregion Vest har i samarbeid med Sunniva klinikk utarbeidet et medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase. Deres erfaringer og dokumentasjon er benyttet med tillatelse og tilpasset bruk i Vestre Viken. Medikamentskrinet inneholder: Nødvendig utstyr for å administrere medikamenter subkutant. En perm med Retningslinjer for bruk av Medikamentskrin. Medikamentene: Morfin, Haldol, Midazolam, og Glycopyrrolate / Robinul. NB: Disse medikamentene legges ikke i skrinet før fastlege har rekvirert de fra nærmeste apotek til den enkelte pasient. Selve Medikamentskrinet kan være en plastboks (Clas Ohlson) eller en PC- koffert som rommer beskrevet utstyr. (Se anbefalt innhold på side 2). Dette er et engangskjøp for hver kommune på ca kr. Medikamentskrinet for Drammen kommune er utplassert ved Lindrende enhet, DGKS. For andre kommuner blir plasseringen der hvor det er best praktisk tilgjengelighet. Dette er avhengig av kommunens øvrige organisering. Retningslinjer for bruk av skrinet er bearbeidet og gjennomgått i palliativ enhet, sammen med Lindrende enhet på DGK og deres tilsynslege, kommuneoverlege, praksiskonsulentene ved Drammen sykehus. Videre er det gjennomgått med palliativt team på Bærum sykehus, kreftavdelingen i VVHF og Kompetansesenteret for Lindrende behandling, OUS, HSØ. Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Bakgrunn for bruk av Medikamentskrin A) Veileder for rekvisisjon og bruk av medikamentskrin 1 B) Liste over innholdet i Medikamentskrinet 2 C) Vurderinger før bruk av Medikamentskrin 3 D) Ordinasjonsskjema for Medikamentskrin 5 E) Dokumentasjonsskjema for utleverte doser 6 F) Evalueringsskjema etter bruk av Medikamentskrin 7 VEDLEGG 1. o De fire viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase med behandlingsalgoritmer / flytskjema for: Smerter, kvalme/oppkast, dyspné (tung pust), surkling i øvre luftveier, terminal uro/angst. o Eksempler på utfylte resepter: A-blankett og blå resept. o Konverteringstabell for opioider, fra Håndbok i lindrende behandling (Helse Nord, 2012). o Veiledning til anleggelse av fastliggende subkutan kanyle. (Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Vest). 2. Eksempel på retningslinjer for bruk av Midazolam (Dormicum) innen palliasjon. Utarbeidet av Drammen kommune, Lindrende enhet, 2010, revidert Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013.

4 A) Veiledning for rekvisisjon og bruk av Medikamentskrin for symptomlindring til døende pasienter Medikamentskrinet er primært tenkt for pasienter som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Før Medikamentskrinet tas i bruk, møtes pasienten, pårørende, behandlingsansvarlig lege og ansvarlig sykepleier for å avklare forventninger og legge en plan for videre forløp. Lege eller ansvarlig sykepleier tar initiativ til møtet og gjør en felles vurdering der pasientens ønsker og behov er retningsgivende for behandlingen som gis (Se: Vurdering før bruk (C). Pasientens fastlege står ansvarlig for ordinasjon og rekvirering av de fire sentrale medikamentene som skal følge med Medikamentskrinet. Legen skriver resepter, fakser eller får de levert til nærmeste apotek (se Vedlegg 2) og avtaler nærmere hvem som henter medikamentene på apoteket, eventuell leveringsmåte. Ordinasjonsskjema (D) med underskrift skal foreligge fra lege i form av et skriftlig dokument før Medikamentskrinet tas i bruk. Hjemmesykepleien henter Medikamentskrinet der det er utplassert i kommunen og tar det med til pasientens hjem, sammen med aktuelle medikamenter. Ressurssykepleier / sykepleier i kommunen skal ha rollen som koordinator. Sykepleier administrerer medikamentene, etter ordinasjon fra legen. Ved forventet hjemmedød kan fastlege kontakte Palliativt team ved nærmeste sykehus som vil være tilgjengelig for konsultasjon. Dersom kommunen har en lindrende enhet ved et sykehjem er det en fordel at enheten kjenner pasienten, for event. konsultasjon. Etter bruk leveres Medikamentskrinet tilbake der det er utlånt fra. Dersom det er medikamenter igjen som ikke er benyttet, anbefales det at hjemmesykepleien tar ansvar for å destruere disse. Skrinet klargjøres for ny bruk av enheten som har ansvaret for oppbevaring og utlån av skrinet. På sykehjem kan behandlingsanbefalingene benyttes, men tilsynslegen har behandlingsansvar. Medikamentene bør finnes på sykehjemmets medisinlager. Evalueringsskjema er et viktig ledd i kvalitetssikringen av tilbudet og fylles ut av behandlende lege og sykepleier. Kopi av evalueringsskjema sendes: Palliativ enhet, Drammen sykehus. Ordningen evalueres etter et år. Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

5 B) Liste over innholdet i Medikamentskrinet Forslag til utstyr i Medikamentskrinet 8 x alkohol swab 4 x luerlock propp, rød 4 x subcutan kanyle 16 x opptrekkskanyle (grønn) 4 x steril plastfilm 10 x 12 cm 8 x 2 ml sprøyte 8 x 1 ml sprøyte 2 x 5 ml sprøyte NaCl 9mg/ml plastampulle 10 ml Legemidler, hentet på apoteket: Morfin 10 mg/ml, Midazolam 1 mg/ml, Haldol 5 mg/ml, Glycopyrrolate / Robinul 0,2 mg/ml, 1 ml x 10 AMP 5 ml x 10 AMP 1 ml x 5 AMP 1 ml x 10 AMP Dokumenter: Retningslinje for bruk av medikamentskrin med vedlegg. Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

6 C) Vurderinger før bruk av Medikamentskrin For å ivareta de behovene som den døende pasienten har, er det viktig å diagnostisere at pasienten er døende: Beskriv behov for tiltak/endring/observasjon: Er pasienten døende? Pasientens fastlege, navn og tlf.nr:. Er pasientens fastlege tilgjengelig for hjembesøk? Kan fastlegen ringes utover kontortid?.. Evt. annen lege tilgjengelig.. Har pasienten Åpen retur?... Til hvilken avdeling?... Er pasienten henvist Palliativ enhet ved behandlende sykehus? Er pasienten kjent ved kommunens Lindrende enhet? Er det et ønske fra pasienten å avslutte livet i hjemmet? Er pasienten informert om sin situasjon? Er nære pårørende informert og inneforstått med situasjonen? Er ressurssykepleier i sonen / enheten kontaktet? Er det avklart og lagt til rette for at hjemmesykepleien har ansvarlig sykepleier i hjemmet for administrering og oppfølging av medikamentbehandling fra Medikamentskrinet? (Vedlegg 3) Har de fått opplæring/ hvordan planlegges opplæringen? Åndelig / eksistensielle behov: Er det gitt anledning til å snakke om eksistensielle/åndelige behov? Er det behov for samtale med prest eller annen åndelig leder? Avslutt eller still spørsmål ved alle tiltak som ikke bidrar til økt livskvalitet. Hva gir god lindring for denne pasienten? Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

7 Får pasienten livsforlengende behandling? Hvis ja: Er det drøftet om det skal avsluttes? Er det medikamenter som kan seponeres? Er nytten av antibiotika, væske, ernæring, O2 o.a drøftet? Symptomlindring: Har pasienten smerter? Er pasienten kvalm/kaster opp/brekninger? Er det fare for blødninger? Har pasienten dyspnoe (tung pust)? Munntørrhet? Har pasienten surkling i øvre luftveier? Er det fare for lungeødem? Har pasienten terminal uro/angst? Urinretensjon? Kateter v/behov Ved akutte symptomatiske endringer ved avslutningen av livet, ligger utfordringene i å være forberedt og i forkant av forventede hendelser: God planlegging rundt pasienten God organisering Godt samarbeid Tverrfaglighet Signatur: Behandlende lege Hjemmesykepleien Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

8 D) Ordinasjonsskjema for medikamenter til Medikamentskrin Pasientens navn: Fødselsdato: Ansvarlig lege: 1 mg til gamle/skrøplige, ellers start 2,5 med mg 2-2,5 mg inntil x 1 mgmg / 30 min (titrering) Glycopyrrolate (glykopyrrolat, 1,8 mg antikolinergikum NB: Legen må dokumentere vurderingen for bruk av medikamenter utenfor angitt indikasjon (Vedlegg 3). Underskrift av behandlende lege: Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

9 E) Dokumentasjon for utleverte doser fra Medikamentskrin Pasientens navn: Fødselsdato: Ansvarlig lege: Dato Kl Legemiddelnavn - og form Adm. måte Gitte doser Sign. spl Sign. spl. Effekt Sign Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

10 F) Evalueringsskjema etter bruk av Medikamentskrin Fylles ut av lege/sykepleier og sendes til Palliativ enhet, Drammen sykehus. Det er svært ønskelig å finne ut når, og med hvilket resultat medikamentskrinet har vært i bruk, for å kunne se hyppighet, erfaringer og nytte av medikamentskrin og lindring ved livets slutt satt i system. Dette som ledd i kvalitetssikringsarbeid. Vi vil derfor svært gjerne at dere svarer på dette skjema og sender til adressen nederst på neste side. 1. Ble medikamentskrinet tatt i bruk? Ja Nei 2. Hvilke medikamenter ble tatt i bruk, og i hvilken rekkefølge? Vennligst oppgi antall doser gitt og hvilke symptomer som skulle lindres. Medikament Brukt I nummerert rekkefølge Antall doser gitt Mot følgende symptom (skriv stikkord) Eksempel (Robinul) Morfin Dormicum Haldol Glycopyrrolate / Robinul Ja 2 3 Surkling i luftveiene Ja/ Nei Ja/ Nei Ja/ Nei Ja/ Nei 3. Forhindret medikamentskrinet innleggelse? Ja Nei 4. Døde pasienten hjemme? Ja Nei 5. Var det et erklært mål at pasienten skulle dø hjemme? Ja Nei 6. Hvor mange dager var skrinet i bruk? 1/ 2 / 3 / 4 / 5 / 6 / 7 Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

11 7. Døde pasienten godt lindret? Ja Nei Hvis nei, beskriv på under/baksiden 8. Var det behov for å etterfylle medikamenter i skrinet? Ja Nei 9. Var det usikkerhet rundt bruken av innholdet i skrinet? Ja Nei Hvis ja, beskriv under/baksiden 10. Ble Palliativ enhet ved sykehus, konsultert vedrørende bruken av skrinet? Ja Nei 11. Ble Lindrende enhet i kommunen konsultert vedrørende bruken av skrinet? Ja Nei 12. Medikamentene ble gitt av: hjemmesykepleier pårørende andre 13. Kommentarer vedrørende medikamentskrin / utstyr / samarbeid. Beskriv: Evalueringsskjema sendes til: Palliativ enhet, kreftseksjonen Vestre Viken HF Drammen sykehus Dronninggaten Drammen Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember Revidert juni 2012, gyldig til juni

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen

Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen Gry Buhaug, enhetskoordinator / spes.sykepleier i palliasjon gry.r.buhaug@vestreviken.no www.vestreviken.no/palliasjon Ressurssykepleiernettverk

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud Sluttrapport for prosjekt Samarbeid gir resultat Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål 1 2.0 OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 PALLIATIVT TEAM, TROMSØ Teamet består av; Kreftsykepleiere Lege Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, prest, sosionom

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier

Detaljer

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IMPLEMENTERING AV PROSEDYREN: PALLIASJON I HJEMMET 31.05.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Implementering: å omsette en plan for endring fra tanke til virkelighet. Først når endringene oppfattes

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

Palliativ plan Praktisk bruk

Palliativ plan Praktisk bruk Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø «Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» «Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer