Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord
|
|
- Jorunn Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord
2 Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring.
3 Pasient starter med morfin. Og du husker den gylne regel: mofin +laksantia =sant. Men hva gir du?
4 Hva sier Håndboka? Det er ofte nødvendig å kombinere: Mykgjørende laksantia, for eksempel -Laktulose(Duphalac) mikstur ml x 2-3 -Makrogol(Movicol) 1 pose 2-3 ganger daglig Peristaltikkfremmende laksantia, for eksempel -Natriumpikosulfat(Laxoberal) dråper x 1-3 -Bisakodyl(Toilax) tabl1-4 om kvelden
5 Fortsatt trøbbel Fortsett forebyggende regime Movicol 2 poser hver annen time i 6 timer, totalt 8 poser Oljeklyks Phosforal, Laxabon, X- prep
6 Vår mann har fortsatt forstoppelsestendens og er litt kvalm.
7 Hva gjør morfinet på mage-tarm-systemet? Redusert ventrikkelmotilitet og tømning Refluks, dyspepsi, kvalme Hemming av tynntarmsbevegelse Økt passeringstid Hemming av tykktarmsbevegelse Økt vannabsorbsjon i tarm Meteorisme, forstoppelse
8 Økt effekt av ikkepropusive kontraksjoner Sfinkter oddi-spasme Spasmer, kramper, smerter Økt passeringstid Økt analsfinktertonus Meteorisme, forstoppelse
9 Vi konkluderer med vanskelig opioidindusert obstipasjon. Hva nå?
10 Vanskelig opioidindusert obstipasjon Subkutant, 50 % har effekt innen 4 t. Kan brukes profylaktisk, men viktigst som startbeh
11 Kontinuer laksantia Seponeres dersom ikke effekt etter 4 injeksjoner
12 Targiniq Kombinasjon oksykodon / nalekson 5/2,5 mg 10/5 mg 20/10 mg 40/20 mg
13 Targiniq Erstatter oksykodon opptil 40 mg x 2 Start forsiktig da de fleste får magesmerter når tarmen begynner jobbe igjen
14
15 Kontroll etter 2 md. Smertefri, ikke obstipert Plages med kvalme som kommer og går, men den er svært plagsom Hva spør vi oss om nå?
16 Angst Medikamenter Kjemo / RT Mage/tarm Kakeksi Smerter KVALME CNS Elektrolytt (kalsium) Organsvikt -nyre/lever
17 Utredning: blodprøver Elektrolyttforstyrrelser (Na, K, Cl, Mg, fosfat) Nyresvikt (kreatinin, urinstoff) Leversvikt (INR, bilirubin, ALP, ALAT, albumin) Infeksjon (CRP, lkc) Anemi (Hb) Diabetes (glukose) Forhøyde legemiddelkonsentrasjoner (f.eks digitoxin)
18 Utredning Rtg. oversikt abdomen CT abdomen MR/CT caput Gastroskopi
19
20 Ascites Tapp ved symptomer Pigtail 1-5 liter, omså mer Albumin? Nei.
21
22 3 md. senere: Akutte magesmerter, kvalm, forstoppa Får morfin iv med noe effekt CT viser subileus og stor tumormasse i tykktarmen Afipran mot kvalmen? Hvordan lindre?
23
24 Hva kan kirurgen bidra med? Stomi Stent PEG
25 ILEUSPUMPE Morfin Haldol 3-5 mg mot kvalme Butylskopolamin mg mot kolikksmerter Octreotid 400 mikrogram x 3 mot sekresjon, ikke i pumpa
26 Skal han få mat og drikke? Han spiser ikke, derfor dør han eller Han er i ferd med å dø, derfor spiser han ikke
27 Når avslutte ernæring? Kort forventa levetid (dager-uker) Økende katabol tilstand Økende leversvikt
28 Når bør man ikke begynne med sonde- eller iv ernæring? Ved forventa levetid <2-3 md NB!! Ernæring og væskebehandling er alltid en viktig del av støttebehandlingen til pasienten med mindre forventet levetid er svært kort.
29 Væskebehandling Døende pasienter trenger mindre væske fysiologisk sett Følelsesladd
30 Kan iv væske lindre tørste? McCann (1994): 62% ikke problem, lindret av munnstell og små slurker vann Ellershaw (1995): 90% tørst/tørr i munnen, men ikke sammenheng med hydreringsgrad Svar: NJEI
31 Kan iv væske føre til mindre uro? Uro vanlig i terminalfasen Nyresvikt Morfinmetabolitter Bruera (1995): Noe nedgang med væske iv opptil 1000 ml Svar: JA
32 Kan iv væske forverre dyspné og ascites? Ellershaw (1995): ingen sammenheng Musgrave (1995): ingen sammenheng Mortia (2005): Forverring >1000 ml Svar: NEI <1000 ml
33 Subkutan væsketilførsel Butterfly Helst buk, men også thoraks, under kragebeinet, overarm, lår NaCl eller glukose (ikke Ringer) ml, ml/t
34 Henge opp drypp? For Kan lindre tørste Ikke gi opp Pårørende forlanger Forebygge nyresvikt Forebygge uro Bedre effekt av medik. Mot Lindrer ikke tørste Munnstell viktigst Fokusere på døden Nyresvikt er bra! Unngå kateter Unngå lungeødem Naturen ordner opp
35 Anbefalinger Små slurker vann og minimalt med mat er tilstrekkelig for å redusere tørst og sult i terminalfasen Behandling av munntørrhet er viktig Væske kan ev. gis subkutant Opptil 1000 ml kan forsøkes ved uro
36 Hvorfor ikke gi surstoff? Metninga stiger lite på maskebeh. Få ønsker å dø med maske Livet skal ikke forlenges Morfin er best
37 Hvorfor ikke bruke sug ved surkling Blind suging medfører mer irritasjon, mer sliming Problemet sitter lenger ned i luftveiene
38 Hva kjennetegner terminale pasienter? Pasienten er ytterst svak Er sengeliggende Er i lengre perioder knapt kontaktbar Er mer eller mindre orientert for tid Er mindre og mindre interessert i mat og drikke Finner det vanskelig å svelge medikamenter
39 Hva dør kreftpasienten av? infeksjoner tromboemboliske komplikasjoner blødninger organsvikt: nyre, lever, lunge, beinmarg, CNS metabolske forstyrrelser, uremi, hyperkalsemi kakeksi
40 Terminale katastrofer Kvelning (stridor) Kramper Blødning Smerter Forvirring
41 De 4 nødvendige: Morfin Haldol Midazolam / Dormicum Robinul
42 Morfin Smerter Dyspné
43 Haldol Lavdosenevroleptikum Mot kvalme og uro Kvalme: 1-2 mg sc x 2(-3) Uro: 2 mg sc hver 2. time, inntil 10 mg Virkning etter min. sc mg (ev. mer) på subkutan pumpe
44 Midazolam / Dormicum Benzo: sederende, angstdempende, antikrampe Start: 2-3 mg sc. v.b. (gamle 1 mg) Start pumpe: 4-10 mg/24 t (8 mg) Øk opptil 60 mg 1 mg ca. 3 mg stesolid
45 Robinul (glykopyrrolate) Antikolinergikum, tørker ut slimhinner Surkling Første dose: 0,4 mg sc, effekt fra 30 min og innen 2 timer Deretter 0,2 mg x 4 Smertepumpe: 0,8 2,4 mg Ev. Skopolamin / buscopan
46
47
48
49
50
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerKvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?
Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle? Hallgeir Selven Konst. overlege, Kreftavd UNN 12.03.15 Jens Magesmerter over flere mnd, vektnedgang,
DetaljerKvalme, oppkast, forstoppelse og ileus
Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerLindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid
Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
Detaljer«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerOmsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012
Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerPraktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.
Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus
DetaljerBakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:
Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerÅshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014
Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 PALLIATIVT TEAM, TROMSØ Teamet består av; Kreftsykepleiere Lege Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, prest, sosionom
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerTiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang
DetaljerDeath and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre
Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som
DetaljerSykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende
Detaljer4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)
DetaljerTakk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP
Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerNår livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen
Når livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen Høgskolen i Vestfold 1904 Gjennomsnittlig levealder: 49 år 30 % døde før alder av 20 år Bestestua
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerObstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling
Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerKroppens væskebalanse.
Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerSide: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.
Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne
Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning
DetaljerLivets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.
DetaljerLindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen
Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerPraktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og
DetaljerPasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem
Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse
DetaljerSystematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
DetaljerPEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus
PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerDen døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?
Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse
DetaljerLivets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet
DetaljerImplementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn
DetaljerCisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden
CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerPalliasjon for terminale pasientar
Palliasjon for terminale pasientar Odd Kjørstad Palliativt Team Helse Førde Januar 2010 Olav Nygard: Eg ligg her seglbudd Eg ligg her seglbudd; alle mastrer svagar i brotsterk bør, og skaut og toppsegl
DetaljerKakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon
S.Ottesen-SLB2013 1 Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon Stig Ottesen Seksjon lindrende behandling, Avd. for kreftbehandling Ous, Ullevål S.Ottesen-SLB2013 2 Væske og
DetaljerKURDEFINISJON. Kur-ID: mage-tarm 037 Offisiell kur-id: Skriv ut Betegnelse: Cisplatin/fluorouracil/trastuzumab iv, 2. kur -->
KURDEFINISJON KURDEFINISJON Kur-ID: mage-tarm 037 Offisiell kur-id: Skriv ut Betegnelse: Cisplatin/fluorouracil/trastuzumab iv, 2. kur --> Produksjonsbeskrivelse: Maks. overfl.: 2.2 m 2 Tekst Strålebehandling:
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerLCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerSymptomer de siste dager og timer
Symptomer de siste dager og timer «Take home messages» Å identifisere de siste dager kan være vanskelig- vi overestimerer! Funksjon, kognisjon og symptomer kan hjelpe Mange symptomer kan være tilstede
DetaljerBehandling i terminalfasen
Behandling i terminalfasen Dødsfall 2015 i Norge Hjerte/kar sykd 40 344 11 719 DNLF-kurs Fredag 23.9 2016 kl 0830-0920 «Palliativ behandling av kreftpasienter på sykehus ved Avdelingsoverlege Are P. Normann
DetaljerForebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10
Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerDato dag 1: Vinkristin 2 mg 50 ml NaCl 0.9% iv 5-10 min. 250 ml NaHCO mmol/l Gis ufortynnet iv 30 min ml NaCl 0.9% iv 90 min. Metotrexat 5
Universitetssykehuset Nord-Norge Kreftavdelingen Primært CNS lymfom 18 65 år Syklus B Barkode Utarbeidet: 6/06 MK Ark nr: 1 av 6 Revidert 10/08 Kvalmeregime: dgl. Væskebalanse: Hydrering: Minimum 3000
DetaljerDag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5
Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:
DetaljerUhelbredelig. Og likevel.
Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerKurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14. Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune
Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14 Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune Bråta bo- og aktivitetssenter Palliasjon - definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
Detaljer