Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid"

Johanne Egeland
8 år siden
Visninger:

1 Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015

2 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl. i Tromsø kommune Et bindeledd mellom sykehus og primærhelsetjenesten Lett tilgjengelig på telefon for pasient, pårørende og hjelperne rundt palliativ fase

i Tromsø kommune Et bindeledd mellom sykehus og primærhelsetjenesten

3 Sykestueprosjekt Finnmark- Kreftavdelingen/Lindring i Nord -ALTA -NORDKAPP -VADSØ -LAKSELV -KARASJOK -KREFTAVDELINGEN/ LINDRING I NORD SAMHANDLING oktober 15 oktober 15

4 Pårørende, hjemmetjenesten,pesonalet på sykehjem, fastlege/sykehjemslege viktigst for disse pasientene Vi er ikke istedenfor men i tillegg til

5 Målet er best mulig symptomlindring og livskvalitet for pasient og pårørende De aller fleste ønsker mest mulig hjemmetid Noen ønsker å dø hjemme Nøkkelord er TRYGGHET!

6 En viktig forutsetning for TRYGGHET er god PLANLEGGING! Skal planene bli god både for oss hjelper, pasient og pårørende må vi førts av alt snakke sammen og forstå hverandre Tenk høyt i lag En plan er aldri statisk men en prosess Den utvikler og forandrer seg i takt med sykdomsutvikling og pasientens ønsker. En plan blir derfor aldri god uten kompetanse hos dem som bruker den.

sammen og forstå hverandre Tenk høyt i lag En plan er aldri statisk men en prosess Den

8 Tumorrettet behandling avsluttes. Ikke avtalt nye kontroller her, følges videre av sin fastlege.

9 Tar fastlegen aktivt kontakt med pasienten når han får et slikt notat? Blir kreftsykepleier eller kreftkoordinator involvert om kommunen man bor i har en Legger de en plan sammen med pasient og pårørende, snakker de om tiden fremover? Min erfaring er at det er noe vilkårlig hvordan pasientene nå følges opp.

har en Legger de en plan sammen med pasient og pårørende, snakker de om

10 Det viktigste vi i palliativt team bidrar med i tillegg til symptomlindring er å hjelpe pasient, pårørende og hjemmetjenesten å snakke om realitetene så de kan planlegge for det som kommer.

11 For det er vanskelig å planlegge for det som ikke snakkes om;

12 Snakk med pasienten Søk kunnskap om det du ikke vet Å få til en samtale omkring døden er egentlig ikke så vanskelig Men man må tørre å prøve og øve seg. Det er ikke fordi det er vanskelig vi ikke våger, men fordi vi ikke våger det er vanskelig (Seneca, romersk forfatter og filosof)

17 Da må vi være der, ha en plan Konfererer med lege, event. få pasienten undersøkt med tanke på om det er reversible tilstander som ved behandling kan gi pasienten tid med livskvalitet eller lindring i terminalfasen ( infeksjoner, lav Hb, leverstase, metabolittopphoping) Ha en dialog med pasient (om mulig) event. pårørende om nytte av behandling sett opp mot belastning Det enkleste er når disse ting er avklart på forhånd! Skal pasienten på sykehus/sykestue eller kan nødvendige tiltak iverksettes hjemme Er det planlagt for en hjemmedød?

lindring i terminalfasen ( infeksjoner, lav Hb, leverstase, metabolittopphoping) Ha en dialog med pasient (om mulig) event.

19 Pasient Pårørende (Informasjon om ordningen Pleiepenger i livets sluttfase Hjemmetjenesten Fastlegen (Palliativt team)

21 Hjemmetjenesten Kompetanse Ressurser Holdning! Mot En utfordring at det i bemanningsplaner ikke er tatt høyde for at pasienten i en periode krever dette ekstra som må til. De involverte må yte noe ekstra

22 Hjemmetjenesten har i flere tilfeller strukket seg langt for å møte pasientens behov. Godt samarbeid Flere hjemmedøgn for alvorlig syke pasienter gir dem merarbeid I gjengjeld håper vi at vi også gjør deres arbeid lettere, ved å være lettere tilgjengelig, gi raske tilbakemeldinger og stå ved siden når det blir vanskelig.

23 Ansvarsavklaring Pasientmappe; Epikriser Medisinlister Prosedyrer Vaktplan Avtaler ( åpen retur?) Medisinsk ansvarlig Viktige tlf. nr

24 Fastlegens rolle Viktig og nødvendig medspiller i det tverrfaglige arbeidet med pasienten, både med medisinsk kompetanse og i å støtte hjemmetjenesten. Mangel på tilgjengelighet oppleves som et problem. De tar skjelden kontakt men når de gjør det oppleves det som svært positivt Fastlegen blir derfor ofte satt på sidelinja, kommer for seint på banen.

26 Legen så det som en viktig oppgave å stå ved pasientens side gjennom sykdomsforløpet. Men,.. kunne være usikre på om pasienten hadde bruk for dem. Å lindre smerter var enklere enn å være et lyttende og trøstende medmenneske som fryktet døden.

27 Lindrende Skrin ( just in case ) oktober 15

28 Hensikt Bidra til å lette situasjonen ved hjemmedød, unngå unødig sykehusinnleggelse Unngå forsinkelse ved at medikamenter må hentes på apotek (stengetider) Trygge hjemmetjeneste og fastlege på tiltak Trygge pasient og pårørende Bedre symptomlindring Bedre føre var en etter snar

29 De 4 viktigste medikamentene i i livets sluttfase Morfin Haloperidol Modazolam Glykopyrrolat

32 Men hva er livets sluttfase?? I retrospekt enkelt Men når pasienten lever og blir dårligere når går han inn i sluttfasen? Definisjonsspørsmål! I praksis er det når : Søvnbehovet øker Det er økende fysisk svekkelse, behov for sengeleie Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring Interessen for å ta til seg næring svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke. Den syke tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter

33 Hvor foregår livets sluttfase for kreftpasienter? Ca 50% sykehus 30% sykehjem 15% hjemme

34 Hvilke plager er vanlige i livets sluttfase? Smerter Kvalme/oppkast Uro/angst Dyspnoe Surkling

35 Hvordan vet at disse medikamentene er de viktige?

37 Morfin

40 Haldol

42 Midazolam

44 Robinul, glykopyrron

47 avslutningsquiz Smerter Kvalme/oppkast Uro/angst Dyspnoe Surkling Morfin Haloperidol Midazolam Robinul

48 LITT OM BRUK AV SUBKUTAN KANYLE / BUTTERFLY HVORFOR BRUKE EN SUBKUTAN KANYLE? Hvorfor bruke en subkutan kanyle? Det er langt mindre smertefullt enn intramuskulære injeksjoner. Pasienten slipper gjentatte stikk. Injeksjonen kan gis mens pasienten sover. Pasienten trenger ikke flyttes for å få injeksjonen. Vær oppmerksom på: Det kan maksimalt gis 4 ml av gangen.

49 Plasseringsforslag for subkutan kanyle: Thorax (under kragebeinet) Hud på abdomen Overarm (på siden, baksiden samt hele området rundt skulderen) Lår (hele) For urolige pasienter kan området over skulderbladet bak på ryggen også benyttes. Ta hensyn til sirkulasjon, underhudsfett og pasientens bevegelsesfrihet. Områder som ikke egner seg: ødematøst vev, tidligere strålebehandlet hud, over beinutspring og områder nær ledd. Kanyleskift: Den subkutane kanylen bør skiftes hver 3. dag, eller hvis det oppstår rødme og hevelse.

50 Neoflon til s.c. bruk

51 Noe av det viktigste er at vi framstår trygge, interesserte og avslappede Vår framtoning smitter veldig! Fokus på pasienten

52 Utlån av Lindrende skrin Fastlegen/lege på moderavd. på UNN skal i forkant ha ordinert aktuelle medikamenter. Hj.tj.tar kontakt med kreftavd. og avtaler henting av skrinet. Navn og fødselsdato på pasient Må fremvise ID-kort oktober 15

53 Hvor finner vi det? 01.hn.helsenord.no/DocMapProd/page/doc/d mdocindex.html

54 unn.no/lin verdighetssenteret.no utviklingssenter.no/troms.

Like dokumenter

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 PALLIATIVT TEAM, TROMSØ Teamet består av; Kreftsykepleiere Lege Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, prest, sosionom