Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Transkript

1 Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier Kristin Strømman - hjemmesykepleien Sykehjemsoverlege Ingunn Holmefoss Hovland Sole Hotell, Noresund

2 Plan Ann Karin Johannesen Bakgrunnen for søknad om midler til innføring av LCP? Kristin Strømman Hva er LCP? Erfaring fra sykehjem med korttidsplasser Ann Karin Erfaringer fra Bråta og hjemmetjenesten Ingunn Holmefoss Hovland Erfaring med LCP brukt på sykehjem med langtidsplasser Etter granskning av LCP-bruk i England, hva gjør vi videre?

3 Bakgrunnen for oppstart av LCP i Nedre Eiker Ann Karin Johannesen Kreftkoordinator og palliativ sykepleier Nedre Eiker kommune

4 2010/2011 Evaluering av Lindrende team som koordinator Vi vil, vil vil og får det nesten til. (ferdig 2012) Teamhttp://brage.bibsys.no/hibu/retrieve/562/8912steinsvag.pdf Fokus har vært å beskrive det palliative tjenestetilbudet og hvordan ansatte og ledere, henholdsvis i hjemmetjenesten og Lindrende enhet opplever samarbeidet knyttet til brukere med behov for palliasjon. Fastlegene bli invitert til å besvare en elektronisk spørreskjemaundersøkelse, men pga meget lav svarprosent ble disse dataene utelatt.

5 Anbefalinger til videre arbeid: Noen av oppfølgingspunktene: Bedre samarbeid mellom hjemmetjenesten og Lindrende enhet ved å avklare roller og ansvar for pasientene som bor hjemme og som har behov for kompetanse fra Lindrende team. Systematisk samarbeid mellom ledelsen av Lindrende enhet og hjemmetjenesten ledelsesforankring. Gjøre en nærmere analyse av om ordningen med ute- og inne- tjenester går utover tilbudet til og forholdene i enheten for inneliggende pasienter. Kritisk vurdere Lindrende team som en modell; vil det være mer formålstjenelig med et ambulerende team? Sette fokus på kommunikasjonsmønstre, møteplasser og rutiner for å styrke hjemmetjenestens tilgang til og samarbeid med fastlegene ang. alvorlige syke hjemmeboende pasienter.

6 Nede Eiker skrev under på intensjonsavtalen med Vestre Viken på lik linje som mange andre kommuner (2010/11?) Omtrent samtidig, etter evalueringen av Lindrende team; ble ressurssykepleienettverket reorganisert i NEK; Skulle bare bestå av sykepleiere Pr. dags dato 10 ressurssykepleiere Alle ressurssykepleierne skulle følge kompetanseplanen utarbeidet av Helse Sør Øst i kreftomsorg og lindrende behandling Ledelsesforankring; leder ved Lindrende enhet og lederne i alle lag i hjemmetjenesten hadde et samarbeidsmøte hvor vi ble enige om hvordan kreft- og palliative pasienter skulle følges opp fremover. Bakgrunn fra evalueringsrapporten Vi vil, vi vil, men får det ikke helt til

7 Nytt pr juni 2011: Hjemmetjenesten skulle eie pasienten og ha hovedansvaret for kreftpasientene og de palliative pasienter. Lindrende enhet skulle bistå med veiledning og oppfølging dersom ressurssykepleierne hadde behov for det. Ved behov for veiledning, skulle ansatte ved Lindrende enhet følge med ut sammen med sykepleier/ ressurssykepleier i hjemmetjenesten Opprettet en felles mappe med all dokumentasjon vedrørende denne pasientgruppen. Punktene over ble nedfelt i en samarbeidsrutine mellom Lindrende enhet og Hjemmetjenesten

8 Hvorfor skulle vi starte med LCP? Erfaringskonferansen i Bergen 2010 Å krysse grenser Lang prosess med involvering av flere Utarbeidet søknad om Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt til Helsedirektoratet

9 Søknadstittel: Kompetanseheving og nettverksbygging utvikling av et kvalitetssikret helhetlig pasientløp for personer med behov for lindrende behandling Hovedmål: Styrke kompetansen i hjemmetjenesten og annen institusjon ved en mer planlagt og strukturert kunnskapsutvikling.

10 Delmål 1: Pasientene i kommunen skal oppleve lik kvalitet og et helhetlig pasientløp i den terminale fase uavhengig av om de oppholder seg på Lindrende enhet, i hjemmetjenesten eller på annen institusjon. Tiltak: Innføre LCP (Liverpool Care Pathway) på Bråta (korttidssykehjem med lindrende enhet), på Solberglia (langtidssykehjem) og i hjemmetjenesten over tid. Grundig opplæring av alle ansatte i institusjonstjenesten og hjemmetjenesten i generell symptomlindring og selve tiltaksplanen LCP

11 Delmål 2: Bruke vårt lokale nettverk som formidlere i henhold til funksjonsbeskrivelser for ressurssykepleiere. For å få til dette må vi først satse på økt kompetanse, slik at de blir i stand til å videreformidle den kunnskap de har tilegnet seg. Tiltak: Faste møter hver 6.uke a 2,5 time med alle 10 ressurssykepleiere Tema ut i fra behov, vi underviser hverandre og leier inn eksterne forelesere Ser på rutiner og har fokus på samarbeid og går igjennom bruk og forståelse av ulike verktøy (eks ESAS, LCP, Individuell plan, Mobid 2) Ressurssykepleierne i NEK deltar på alle fagdager arrangert av Vestre Viken Utarbeide en undervisningsmappe som alle ressurssykepleierne skal skoleres i slik at de kan undervise på sine enheter/avdelinger.

12 HVA ER LCP? Liverpool Care Pathway Kristin Strømman Ressurssykepleier og Kreftsykepleier Hjemmetjenesten Nedre Eiker

13 Hva er LCP? Tiltaksplan for palliasjon, ivaretar den døende pasienten og dens pårørende Bidrar til: -systematisk kartlegging -god dokumentasjon -målbare resultater -gode prosedyrer -styrker kvaliteten i pleien av den terminale pasient Ragnhild Tronhus Rhodén

14 Hva innebærer LCP? Endring av fokus: fra å opprettholde viktige funksjoner og aktiviteter, til å innse at livet begynner å ebbe ut Legge til rette for at livet kan avsluttes på en verdig måte i tråd med pasientens ønsker, og på en måte som gjør at pårørende kan mestre denne fasen best mulig. Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Ragnhild Tronhus Rhodén

15 Hva inneholder LCP? Veiledning i terminalfasen: -seponering av unødvendige medisiner -forutseende foreskriving av medisiner -pleietiltak -psykisk støtte -åndelig omsorg -ivaretakelse av pårørende Ragnhild Tronhus Rhodén

16 Når LCP settes i gang: Erstatter all annen dokumentasjon, blir den eneste form for rapport som brukes (notat i EPJ) Dokumentasjon av medikamentforordning- og utlevering følger avdelingens vanlige retningslinjer Planen scannes inn i journal etter dødsfallet Kommer som elektronisk mal Ragnhild Tronhus Rhodén

17 Ragnhild Tronhus Rhodén

18 Fortløpende vurderinger av symptomer hver 4.time: Smerter, uro/ forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspnoe Er målet nådd? Velg ja/ nei Hvis svaret er nei, beskriv: tiltak for å nå målet effekt/ resultat av tiltaket Ragnhild Tronhus Rhodén

19 Fortløpende vurderinger av behandling og pleie: Hver 4.time: -munnstell -vannlating -medikamenter gitt korrekt etter legens forordning -smertepumpe kontrollert (hvis pumpe aktuelt) Hver 12.time: -liggestilling -tarmfunksjon -forståelse/ innsikt -åndelig omsorg -ivaretakelse av pårørende Ragnhild Tronhus Rhodén

20 Når målet ikke er oppnådd.. Svarer man nei, utløser det begrunnelse av hvorfor på siste side Beskrive alle tiltak som gjøres for å nå målet, medikamentelle og ikke medikamentelle Ragnhild Tronhus Rhodén

21 Revurdering! Ragnhild Tronhus Rhodén

22 Ved dødsfallet Sjekkliste for utførte prosedyrer/ rutiner ved dødsfall -vi gjør mye som aldri dokumenteres Ragnhild Tronhus Rhodén

23 LCP i Norge: Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Godkjent norsk oversettelse av tiltaksplanen Krever ledelsesforankring i virksomheten Registreringspakke: Registrering er nødvendig: LCP er et copyright produkt Ragnhild Tronhus Rhodén

24 Erfaringer med LCP fra Bråta bo og aktivitetssenter Tall fra 2013

25 Bråta bo og aktivitetssenter 38 dødsfall totalt LCP brukt på 26 pasienter - 68% Lindrende: 16 av 20-80% Institusjon for øvrig: 10 av 18 55,5% I snitt 2,6 dager pr pasient Generelt drøyer man i lengste laget med å starte planen, som kan forklare den relativt korte gjennomsnittstiden pr. pasient

26 31/38 brukte pumpe Innholdet i pumpa 28/31 Morfin 16/31 Haldol 10/31 Midazolam 7/31 Robinul 9/31 Morfin + Haldol 2/31 Morfin + Midazolam 4/31 tre prep 3/31 fire prep

27 Erfaring med LCP fra hjemmetjenesten Høsten 2013

28 dødsfall 4 planlagte Hjemmedød tatt i bruk Medikamentskrin Hvorav en med LCP 2 akutte dødsfall 2 planlagte Begge tatt i bruk både Medikamentskrin og LCP

29 Postitive tilbakemeldinger fra ansatte Skjema utfyllende og greie Gjorde de ansatte mer sikre og trygge Fint kartleggingsverktøy Når der skjer endringer får man tak i endringen med en gang. Da gjør man noe med plagene hos den døende.

30 Kritiske vurderinger fra ansatte Savner å kunne dokumentere i Profil Hva gjør man når alt ikke egner seg å dokumentere hva med journalnotat?? De ansatte får ikke lest seg opp på pasienten, da papirene er hjemme hos pasienten.

31 Utfordinger Lite kunnskap om LCP hos legene Begrenset tilgjengelighet hos fastlegene Å få til hjemmebesøk på kort varsel Få tilfeller av hjemmedød som fører til usikkerhet rundt bruken av LCP (lite trening) Vurderingen om tidspunkt for igangsetting av LCP

32 Erfaring med LCP brukt på sykehjem med langtidsplasser 2013 Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege i Nedre Eiker

33 Solberglia bo-og aktivitetssenter, Solbergmoen, Nedre Eiker kommune, Buskerud sykehjem med 57 plasser for langtidspasienter 6 avdelinger, 3 avdelinger for demente/psykisk syke og 3 somatiske avdelinger

34 Oppstart LCP 15. mars dødsfall siden det Av disse har 20 fått LCP 1 har fått LCP hvor dette ble avsluttet etter 3 døgn, pga at han kom seg igjen. Han lever fortsatt. De som ikke fikk LCP døde i løpet av minutter til få timer. Gjennomsnittstid med LCP var 4 døgn.

35 Bruk av sc pumpe Den pasienten som fikk LCP og som ikke døde, hadde ikke smertepumpe. Av de 20 som fikk LCP og døde, var det 4 som ikke hadde subcutan pumpe. 1/20 fikk kun morfin i pumpe 1/20 fikk morfin og midazolam i pumpe 4/20 fikk morfin, haldol og robinul i pumpe 10/20 fikk morfin, haldol, midazolam og robinul i pumpe Praksis med pumpebruk har ikke endret seg vesentlig før og etter oppstart av LCP.

36 LCP som dokumentasjonsverktøy: Medikamentordinasjoner dokumenteres i datajournal fortsatt ved LCP. Legen var før oppstart skeptisk til at ikke fortløpende tilstandsvurderinger skulle dokumenteres i datajournal underveis etter oppstart av LCP. Erfaring viser at det går bra. Legen dokumenterer nok noe mindre underveis. Ved tilsyn dokumenterer ikke legen hvis det ikke er noe spesielt. Personalet dokumenterer bedre ved behovsmedisinering Det er viktig at alle kan lese det alle skriver under terminalfasen.

37 Pasient og pårørendesamtaler ved oppstart Dette har vi gjort systematisk også før LCP. Vi ga informasjon om at væskebehandling ikke var aktuelt, hvilke plager vi jobber med og hvordan vi medisinerer. Etter LCP: av LCP. Informerer nå oftere enn før om HLR- Gir nok grundigere informasjon om at det ikke er aktuelt med sykehusinnleggelse, at det ikke tas blodprøver og gis antibiotika. Dette er nok pga sjekklisten ved oppstart av LCP.

38 Evaluering av pleie og medisinering under LCP METODE Legen har gått rundt på ulike avdelingen etter endt LCP får å høre om erfaringer fra sykepleiere og hjelpepleiere, samt assistenter. Legen har gått fra avdeling til avdeling for å snakke med personell i forbindelse med vaktskifter for å høre om erfaring med bruk av LCP.

39 Pleie og medisinering under LCP- positivt Trygge rammer rundt terminalfase. Det oppleves av personell at det nå er bedre avklart at det skal stelles som om det er terminalfase. Hjelpepleierne synes det er lettere å vite hva man skal gjøre inne hos pasienten ved LCP, da de har sjekkliste. Det oppleves for hjelpepleiere lettere å finne informasjon om pasienten, når man ikke behøver å logge seg på en datamaskin. Personell mener at dem nå gir oftere munnstell og endrer oftere leie til pasienten etter LCP.

40 Pleie under LCP-positivt Det er mulig at man oppdager ikke oppnådde mål i forhold til lindring tidligere enn før? Pårørende blir tryggere når dem vet hvordan vi jobber med pasienten. Hjelpepleiere og assistenter avlaster sykepleier bedre Dem som kjenner pasienten best steller også pasienten terminalt

41 Negative erfaringer ved LCP En del forstår ikke problemstillingene i spørsmålene: Er målet med smertelindring oppnådd : Ja/Nei? Det svares motsatt, da mange tenker : Har pasienten smerter? Ja/Nei - Dette kan være forvirrende for den som tar over pleien. - Man slipper til mer uerfarne pleiere i terminalpleien. Ikke alle forstår når lindrende behandling skal økes. Det er fortsatt viktig at sykepleierne følger pasienten tett: Hvis ikke kan det bli forsinkelse i lindring. - Problem med bruk når det er personell uten opplæring i LCP som er på jobb. (Skjemaene er oversiktelige og fine, slik at personell med erfaring forstår hva det dreier seg om)

42 Oppfølging og undervisning ved sykepleiere er viktig Regelmessig undervisning. 1 gang hver 6. mnd Mindre erfarent personell må få tid til å modnes i faget og få anledning til å stille spørsmål. Bør tas fortløpende og ved regelmessig undervisning av større grupper. Følge opp med undervisning av nytt personell.

43 Referansegruppen for LCP i Norge Vinteren 2012 fikk Kompetansesenteret i lindrende behandling i Helseregion Vest formell status som nasjonalt senter for LCP Våren 2013 ble nasjonalt LCP-team opprettet Representanter fra Norge deltar i internasjonal referansegruppe for LCP i Liverpool.

44 LCP nytt Hva er det? Nyhetsbrev utgitt av Kompetansesenter i Lindrende behandling for Helseregionen Vest i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Finnes på internett.

45 LCP i England Utviklet i England på 1990-tallet. Brukes årlig ved ca dødsfall i Storbritannia. Siden sommeren 2012 har britisk presse hatt en del oppslag om dårlig behandling, pleie og omsorg for døende, også i relasjon til bruk av LCP. I flere av tilfellene har retningslinjene i LCPdokumentet ikke være fulgt.

46 Granskning i bruk av LCP i England Engelske helseministeren bestiller januar 2013 en uavhengig granskning av bruk av LCP. Dette på bakgrunn av en rekke medieoppslag. Rapport ferdig 15/ De har først og fremt sett på bruk i somatiske sykehus/akuttsykehus. Kommisjonen har gått lite inn i forholdene ved andre helseinstitusjoner. Bruken av LCP i Storbritannia avsluttes i sin nåværende form. Det anbefales likevel en plan for omsorg ved livets slutt.

47 De viktigste konklusjonene om LCP i rapport fra Storbritannia LCP bygger på gode faglige og etiske prinsipper, og brukt etter hensikten, er LCP med på å gi pasienter en god og fredfull død. Mangel på systematisk opplæring ved innføring av LCP i det brisiske helsevesenet har bidratt til at noen pasienter har blitt dårlig ivaretatt ved slutten av livet i britiske akuttsykehus.

48 Den engelske regjeringen har svart at anbefalingen bør følges samt at: Bruk av LCP avvikles i løpet av 6-12 mnd. Den skal erstattes av en individuell tiltaksplan for omsorg ved livets slutt. Alle engelske helseforetak skal ha en gjennomgang av omsorgen ved livets slutt. Hver pasient skal ha en navngitt overlege som har ansvar for behandlingen og pleien. Ingen engelske sykehus skal få økonomisk gevinst av å bruke LCP.

49 Hva gjør vi i Norge?

50 LCP nytt Årgang 2, nummer aug 2013 Det er registret 262 brukersteder for LCP i Norge 184 sykehjem 53 kommuner for bruk i hjemmesykepleien 35 avd ved 18 ulike sykehus

51 LCP i Norge, LCP nytt nr 2 i 2013 Norske virksomheter som bruker LCP for å støtte opp under god pleie og omsorg til døende pasienter og deres pårørende i Norge kan trygt fortsette med dette.

52 National Health Services i England sine råd til leger og sykepleiere Revurder pasientens situasjon hyppig. Sørg for at overlege/ansvarlig lege er med i vurderingen av om LCP skal brukes. Kommuniser regelmessig med pasienten, familien og personalet for å kunne ta opp spørsmål og bekymringer. Ha oppmerksomheten rettet mot symptomlindring og god pleie, inkludert å tilby drikke og gi godt munnstell.

53 Takk for oss Hilsen Ingunn, Kristin og Ann Karin