7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa"

Transkript

1 1 Tilbakeblikk og forbilder 2 Hospice-ideologi og en god død 3 Døden som helsehjelp 4 Den særlige palliative kompetanse 5 En moden palliativ hverdagskultur 6 Hvor skal jeg dø? 7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft MAa

2 løftet ham opp Vi skal bry oss om hverandre og dele byrdene med hverandre

3 Hvordan mennesker dør forblir som viktige minner hos dem som lever videre Det som skjer de siste dager og timer kan lege mange sår, eller bli til uutholdelige minner som forhindrer vegen gjennom sorg Cicely Saunders Good Death Hva er en god død?

4 MAa

5 Hvordan lindre The total pain? Sykdomslidelsen Behandlingslidelsen Livslidelsen Familielidelsen Pleie og omsorgslidelsen

6

7 HOSPICE-ideologien skal danne fundamentet for omsorgen ved livets slutt i Norge HOSPICE et hvilested på vegen HOSPICE - gjestfrihetens og barmhjertighetens sted (hospitality) HOSPICE; Både en ideologi og et sted Nonnenes Homes Pilegrimstradisjonen Barmhjertighetstradisjonen I NOU 1984, 1999 og 2017 Et spesialisert helsetilbud for å følge mennesker til døden MAa

8 Respekt for liv Barmhjertighet Respekt for verdighet Helhet Åpenhet/ærlighet Medbestemmelse Hospice-verdiene Palliativ kulturers fundament, hvordan implementere og forankre MAa

9 Integritet Autonomi Det sårbare Geir Sverre Braut)

10 1 bekrefter livet og innser at døden er en normal/naturlig prosess 2 verken fremskynder eller utsetter døden 3 tilstreber lindring av smerter og andre plagsomme symptomer 4 integrerer de psykologiske og eksistensielle aspekter i omsorgen for pasienten 5 tilbyr et støttesystem for å hjelpe pasienten til å leve så aktivt som mulig frem til døden 6 tilbyr et støttesystem for å hjelpe familien under pasientens sykdom og gjennom sorgarbeidet

11 Det er alltid noe mer å gjøre Vi kan stadig mer om smertelindring og helhetlig palliasjon Det er aldri mulig å lindre alt Patients: Å tåle å lide The Total Pain

12 Hvordan lindrer vi dødsangst? På hvilken måte leter vi etter ny mening Hva gjør vi for å skape håp i det håpløse Hva gjør vi for å utvikle et språk som møter de åndelige behov? Hvilke handlingsrom har vi for å sikre retten til å leve ut sin tro, sitt livssyn?

13 Friheten Aleneheten Meningsløsheten Døden Yalom Å fullføre et liv Livssyn, tro, håp og mening

14 Mennesker som arbeider med mennesker må kjenne sitt materiale (E. Øverenget) Hva er det å være et helt menneske? Hvordan åpner vi rommene og språket og helsehjelpen for hele mennesker og hele liv?

15 Kompetanse-kultur Tverrfaglighet Kontinuitet Familiefokusert Frivillighet Modeller Borte bra, hjemme best? ( home, hospitality ) Å bygge palliativ hverdagskultur Organisering MAa

16 Hjemme? (hjemmesykehus) I sykehus? I sykehjem? I palliativ enhet? I palliative senger I Hospice? Gjestfrihetens sted i sen palliativ fase? Forberedt, forventet, forsonet og lindret? Ventet og velkommen? Borte bra hjemme best? Home or homeless? MAa

17 Hva er profesjonsmoral? Evnen til å treffe beslutninger Praktisk dømmekraft under handlingspress Den profesjonelle må både kunne reflektere og beslutte Svein Aage Christoffersen MAa

18 Kunnskapen, ferdighetene og moralsk innlevelse ( hvis det hadde vært meg ) Å utvikle en personlig moralsk kjøl Danne en klar oppfatning av egne profesjonsverdier, samfunnskontrakten, våre løfter til befolkningen Å forankre/implementere gode etiske verktøy (refleksjonsmodeller) Praksisnær reflekterende ferdighetsutvikling i relasjonskompetanse og personlig vurderingsevne Dannende og omdannende trening finner nye tankebaner (P. Benner) MAa

19

20

21 Å utdanne og danne lindrende fellesskap Kompetente tjenester er samstemte Dannende tjenester har synlig og ansvarlig lederskap Dannende tjenester er verdiforankret, fagbevisste, og reflekterende Hvem danner dannelsen? Lederen som kulturutvikler MAa

22 Dødsprosessens trusler og muligheter Hva er det aller viktigste vi bør gjøre for å redusere unødig utredning og behandling Leger og sykepleiere er for dårlig samstemt Den medisinske modell Hvordan beslutter vi?

23 Kraften i ekte møter Refleksjonskultur Tilbakemeldingskultur Lærende personer spør Å kjenne meg selv Å skille mellom ditt og mitt JEG og DØDEN Hva er et modig møte for meg personlig nær døden? MAa

24 Juridisk holdbart, faglig forsvarlig men moralsk forkastelig

25

26 Når jeg vet hva jeg bør men ikke får det til. De med sterk etisk sensitivitet har det vanskeligst E. Severinsson Hvis jeg skal vare lenge Det er ikke bare arbeidet som belaster personalet, men det moralske ansvaret! Hva koster det å danne motkraft, å arbeide motstrøms over tid? MAa

27 Hva vet vi om det som belaster de ansatte? Hva vet vi om bærekraftige kilder til arbeidsglede og moralsk praksis?

28 Snakk sant om døden Gi sorgen rom og tid MAa

Det praksisnære etikkarbeid Den dannende etiske refleksjon Hva skal til for å bygge en moden palliativ hverdagskultur?

Det praksisnære etikkarbeid Den dannende etiske refleksjon Hva skal til for å bygge en moden palliativ hverdagskultur? Det praksisnære etikkarbeid Den dannende etiske refleksjon Hva skal til for å bygge en moden palliativ hverdagskultur? Hvordan mennesker dør forblir som viktige minner hos dem som lever videre Det som

Detaljer

Om hverdagsetikk og den helhetlige omsorgen

Om hverdagsetikk og den helhetlige omsorgen Om hverdagsetikk og den helhetlige omsorgen Kunnskap har bare den som kan skille mellom godt og vondt (Platon) Dømmekraftens kilder Min / vår dannelsesreise på vegen hit? For å komme på godfot med døden

Detaljer

Hva jeg har lært om relasjonsmot

Hva jeg har lært om relasjonsmot Hva jeg har lært om relasjonsmot MAa INNSIKT 04-06-15 Livet blir mer og mer synlig desto vanskeligere det er ( Vidar Linga ) Døden som livets læremester (Rita Nielsen) Hva kan vi lære om livet nær ytterkanten?

Detaljer

Om kilder til dømmekraft i faglig veiledning. Om praksisnært frimodig og bærekraftig etikkarbeid

Om kilder til dømmekraft i faglig veiledning. Om praksisnært frimodig og bærekraftig etikkarbeid Om kilder til dømmekraft i faglig veiledning Om praksisnært frimodig og bærekraftig etikkarbeid Kunnskap har bare den som kan skille mellom godt og ondt (Platon) Det gode som jeg vil det gjør jeg ikke,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Døden Døden er ikke slik: En knokkelmann Som kveler ditt siste, ville skrik med heslig hand

Døden Døden er ikke slik: En knokkelmann Som kveler ditt siste, ville skrik med heslig hand Snakk sant om døden Døden Døden er ikke slik: En knokkelmann Som kveler ditt siste, ville skrik med heslig hand Døden er ikke angst og ljå og djevelkrav ikke måneskygger rundt ei ribbet grav Nei, døden

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske

Detaljer

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hva med bærekraften i det vi holder på med? Tror vi på effekt av kompetansearbeidet? Kan vi si noe om

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten. World hospice & palliative care day Internasjonale utfordringer: - Hvert år trenger 40 mill. mennesker i verden palliative

Detaljer

Veilederens e*ske fordring

Veilederens e*ske fordring Veilederens e*ske fordring 1. 2. 3. 4. 5. 6. E%kk i lederutvikling og veiledning Jakten på dømmekra9 Verdier og normer Mine modige møter Mi? moralsk stress Hvis jeg skal vare lenge MAa INNSIKT 18-04-15

Detaljer

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær, LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk

Detaljer

Palliasjonen grunnlag:

Palliasjonen grunnlag: SØLVI KARLSTAD NORSK PALLIATIV FORENING SVOLVÆR MARS 2012 Palliasjonen grunnlag: Palliasjonslik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende i samhandlingens tid Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012 Omsorg for døende Utfordringer i dagens og morgendagens helsetjeneste Hospice-verdier som grunnlag for praksis Hva skal til for å trygge

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Beruset verdighet som etisk fordring. Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere LPS Rus og psykisk helse

Beruset verdighet som etisk fordring. Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere LPS Rus og psykisk helse Beruset verdighet som etisk fordring Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere LPS Rus og psykisk helse psykisk helsevern og rus Identitet Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? Beruset

Detaljer

Respekten for livet nær døden

Respekten for livet nær døden Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft 1 Modige møter er etikkarbeidets forutsetning. Mot til motstand Den danske filosof og økonom Finn Janning sier (2009) Motstand handler om at skabe et fundament,

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Verdighetsenteret er et nasjonalt, tverrfaglig og uavhengig kompetansesenter innenfor kombinasjonen av: eldreomsorg demensomsorg

Detaljer

Den etiske fordring for operasjonssykepleie. Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for?

Den etiske fordring for operasjonssykepleie. Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? for operasjonssykepleie Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? Blir de etiske aspekter borte? ved ivaretagelsen av operasjonspasienten i dagens effektivisering og omorganisering

Detaljer

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

MAa INNSIKT 08.11.2013 1

MAa INNSIKT 08.11.2013 1 Den etiske fordring Organisasjonsetikk og profesjonsetikk Hverdagskultur, lederen som kulturbygger Etisk refleksjon og etiske dilemma Når sant skal sies, mine modige møter Moralsk stress Arbeidsglede og

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON VED FYSIOTERAPEUT OG PSYKOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN SPESIALIST I ONKOLOGISK FYSIOTERAPI, NORSK LYMFØDEMKLINIKK SFL, 31.01.2017 HVA KAN FYSIOTERAPI INNEHOLDE FOR ALVORLIGE

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Jakten på dømmekra. Praksisnært, frimodig og bærekra.ig e8kkarbeid

Jakten på dømmekra. Praksisnært, frimodig og bærekra.ig e8kkarbeid Jakten på dømmekra. Praksisnært, frimodig og bærekra.ig e8kkarbeid Moralsk opptreden Vi er både feilskolert og uskolert Den personlige etikkforståelse Den enkeltes personlige moralske kjøl Den enkeltes

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Arbeidsglede, hverdagskultur og moralsk praksis. Hva hemmer og fremmer kvalitet i et etisk perspektiv? Det langvarige, langsomme, og langsiktige

Arbeidsglede, hverdagskultur og moralsk praksis. Hva hemmer og fremmer kvalitet i et etisk perspektiv? Det langvarige, langsomme, og langsiktige Arbeidsglede, hverdagskultur og moralsk praksis Hva hemmer og fremmer kvalitet i et etisk perspektiv? Det langvarige, langsomme, og langsiktige Arbeidsglede og moralsk praksis Er arbeidet en glede? Hva

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo PÅ HELLIG GRUNN samtaler med alvorlig syke og døended Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo PÅ HELLIG GRUNN Et glimt Gjennom dette bygges tillit og skapes en arena for

Detaljer

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019 FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019 3 NSF som profesjonsorganisasjon: To likeverdige målsettinger: - Sykepleiere

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer