Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Transkript

1 Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet» Arbeidsgruppa «Lindrende enhet» har fått i oppdrag å vurdere om det er hensiktsmessig å flytte «Lindrende enhet» fra Åse Bo- og aktivitetssenter til Sandnes Helsesenter. Arbeidsgruppen er ei undergruppe av arbeidsgruppen «Pleiefaktor», som er opprettet i «Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår». Det er kommunaldirektør som er prosjekteier. Arbeidsgruppa «Lindrende enhet» har fått følgende Mandat: Vurdere fordeler og ulemper med å flytte lindrende enhet fra Åse bo- og aktivitetssenter til Sandnes Helsesenter. Vurdere om legetjenesten på SHS kan ivareta en lindrende enhet innenfor dagens ramme. Vurdering fra kommuneoverlegen må innhentes. Arbeidsgruppen må anbefale framtidig lokalisasjon til lindrende enhet. Dersom gruppen anbefaler flytting må det identifiseres tema som må utredes/vurderes nærmere, f.eks. økonomiske forhold, faglige forhold, personellmessige forhold m.m. Deltakere i arbeidsgruppa: Avdelingssykepleier Lindrende enhet Katy Grødeland Avdelingssykepleier SHS Signe Hagen Omsorgssjef Anna Lima Braut Rådgiver Anne Hagen, Tildelingskontoret Rådgiver Sigve Engelsvold Tillitsvalgt Guro B. Ravndal NSF Arbeidsgruppa har hatt 3 møter. Kommunelege Hans Petter Torvik har deltatt på et av møtene, og har bidratt inn i gruppas arbeid. Lindrende behandling den palliative pasient Palliasjon er en aktiv behandling for pasienter med en uhelbredelig sykdom og som har relativt kort forventet levetid. Palliasjon / lindrende behandling er lindring av pasientens fysiske smerte og andre plagsomme fysiske symptomer, sammen med tiltak rettet mot sosiale, psykiske og åndelige/ eksistensielle utfordringer. Tverrfaglig samarbeid står sentralt i dette arbeidet. Målet med palliativ behandling er best mulig livskvalitet for pasient og dens pårørende. Palliativ behandling og omsorg skal hverken fremskynde døden eller forlenge selve dødsprosessen, men se på døden som en del av livet. ( EAPC og WHO)

2 Den palliative fasen starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig og avsluttes når pasienten dør. Alle sykehjem i Sandnes har kompetanse i grunnleggende palliasjon. Pasienter med komplekse sykdomsbilder og utfordrende palliative problemstillinger får et særlig tilrettelagt tilbud på Åse Lindrende Enhet. Opphold gis enten i siste fase av livet, eller for å få lindring av symptomer, og deretter fortsette å få bo hjemme. Det overordna målet er at palliative pasienter tilbringer sin siste levetid så nær hjemmet som mulig. Selv om det er en overvekt av eldre pasienter, er det også fra tid til annen yngre pasienter med familie og små barn som er innlagt. Dette krever at ansatte har høy kompetanse, og at en har en helhetlig tilnærming. I palliasjon skal også familien til pasienten bli sett og ivaretatt. Det er i gjennomsnitt 50 dødsfall i året på Åse Lindrende. Avdelingen ligger skjermet i forhold til øvrige sykehjemsavdelinger. Det å ha ro i avdelingen samtidig som god helhetlig symptomatisk behandling gis, er viktig for å få en verdig terminal/ døende fase. Palliativ medisin er et relativt nytt fagfelt som har utviklet seg over de siste år. Antall pasienter med behov for palliasjon vil øke betydelig de neste år med tanke på antall eldre fremover og at det er en stigende Kreftinsidens. I tillegg lever folk lengre med sin uhelbredelige sykdom. På Åse Lindrende er det en stor overvekt av pasienter med kreftsykdom, men det er også pasienter med lungesykdom, KOLS, og sykdommer som ALS som har en kompleksitet som gjør at en trenger å være på en palliativ enhet. Den palliative kulturen kjennetegnes ved Helhetlig tilnærming Respekt for pasient og pårørende Aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon Tverrfaglig samarbeid Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene (1. og 2. linjetjenesten) Korttidsplasser Korttidspasienter til sykehjem kommer oftest inn med mål om å bedre sin helsetilstand slik at de igjen kan fungere i eget hjem. De har fått sykdom/ skade som gjør at de har behov for oppfølging for en periode ift medisinering, trening, observasjon eller kartlegging av videre pleie- og omsorgs- behov. Noen flytter videre til langtidsopphold i sykehjem. Lindrende enhet på Åse bo- og aktivitetssenter I 2007 ble Åse bo- og aktivitetssenter utvidet med et nytt bygg i to etasjer, pluss underetasje. I 1. etasje er det 7 somatiske sykehjemsplasser, og i underetasjen legekontor, kontor for avdelingssykepleier og en liten «pårørende/besøks leilighet». I 2. etasje er det 7 plasser på lindrende enhet. 2. etasje er bygget for pasienter med behov for lindrende behandling. Alle rom har TV, er lyse og med fine bilder på veggene. Pasientrom har «fransk balkong». Det er en fellesstue, og stor tilrettelagt terrasse hvor det er mulighet for å trille ut sykeseng. Lindrende enhet har egen inngang, og det er godt tilrettelagt for syketransport og parkering.

3 Lindrende enhet har felles leder, personell og turnus med den somatiske sykehjemsavdelingen i 1. etasje. Det er egen nattevakt på lindrende enhet. Det er lege i 100% stilling som følger opp lindrende enhet, men også andre avdelinger på Åse bo- og aktivitetssenter. Legedekningen til lindrende avdeling er estimert til 0,4 årsverk. Avdelingen har i tillegg avtale med onkolog som kontaktes ved behov. Onkolog ressursen estimeres til ca 0,1 legeårsverk. Til sammen er det 1,2 årsverk lege på Åse bo- og aktivitetssenter. Flere av de ansatte har videreutdanning i palliasjon og kreftomsorg. Det er laget palliative systemer for å håndtere utfordrende problemstillinger. Avdelingen har avansert medisinsk utstyr til symptombehandling og lindring. Det er tett samarbeid med andre faggrupper samt sykehus for å best mulig ivareta den palliative pasient. Lindrende enhet har godt samarbeid med ulike organisasjoner og frivillige. Avdelingen har fått en rekke gaver som kunst, og tv til alle pasientrom. En frivillig som er utdannet kreftsykepleier er på avdelingen to dager i uka. Det er godt samarbeid med de ulike menigheter i kommunen. Organisering av lindrende enhet I nasjonale faglige retningslinjer «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen» (klikk her) sies følgende: 1. «Enheten bør være fysisk atskilt fra annen post/avdeling i sykehjemmet». På Åse er Lindrende enhet fysisk atskilt, men driftes i dag sammen med en somatisk enhet i etasjen under. 2. «Det anbefales klart definerte inntakskriterier». På Åse Lindrende enhet er det klart definerte inntakskritereir 3. «Enheten skal ha eget pleiepersonell (sykepleiere og hjelpepleiere) med økt bemanning ift vanlig sykehjemsavdeling, og god bemanning av sykepleiere. Det bør tilstrebes en ansatt pr to pasienter på dag og kveld». Åse Lindrende enhet har felles personalgruppe med somatisk enhet i etasjen under. På kveld og helg er det 1 sykepleier som har ansvar for begge etasjene. Sykepleieren er stasjonert på Lindrende enhet. På kveld og helg vil den somatiske avdelingen ha hjelpepleiere og assistenter. Med dagens bemanning, stillingsstørrelser og kompetanse er det en utfordring å få til god nok faglig bemanning i begge etasjene Sandnes Helsesenter Sandnes Helsesenter (SHS) åpnet høsten 2014 etter ombygging av Sandnes Sykehus. SHS inneholder tre avdelinger fordelt i tre etasjer. I 1. etasje er det rehabiliteringsavdeling for 14 pasienter. I 2. etasje er det etterbehandlingsavdeling for 14 pasienter. Pasientene kommer fra sykehuset, og trenger et opphold her før de skal hjem, eller overføres til sykehjem eller annet omsorgstilbud.

4 I 3. etasje er det en korttidsavdeling for 12 pasienter. 6 av pasientene er på tre dobbeltrom, og 6 har enerom. Det er to stuer på avdelingen, og en terrasse. Det er ikke mulig å ta seng inn i heisen. Alle pasientrom har tak heis, men heisen går ikke inn til bad/toalett. Sandnes Helsesenter har 1,75 årsverk lege fordelt på de tre avdelingene. Legedekningen er høyere enn på andre sykehjem i Sandnes. Sandnes Helsesenter har til sammen 40 sykehjemsplasser fordelt i de tre etasjene. Alle plassene er korttidsplasser. I tillegg er Hverdagsrehabiliteringsteamet og Frisklivssentralen lokalisert ved senteret. Flytting av lindrende enhet fra Åse boas til SHS Arbeidsgruppa har vurdert at det er 3. etasje på SHS som er mest hensiktsmessig å ta i bruk til lindrende enhet. De 6 enerommene i etasjen må brukes til pasienter med behov for lindrende behandling. Ett dobbeltrom må omgjøres til pårørenderom. To dobbeltrom må fortsatt brukes til korttidspasienter. Dobbeltrommene ligger mellom enerommene. Arbeidsgruppa vurderer at det er både fordeler og ulemper med å flytte lindrende enhet til SHS. Fordeler med å flytte lindrende enhet til SHS: SHS kan passe bedre for yngre pasienter som ikke vil til et ordinært sykehjem Bedre tverrfaglig kompetanse med sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeut, bioingeniør Bedre sykepleiedekning Bedre legedekning Vanskelig å drifte lindrende avdeling på Åse sammen med en somatisk langtidsavdeling, med felles leder og personalgruppe. Resulterer ofte i at sykepleiekompetanse kveld og helg brukes på lindrende, mens somatisk avdeling her fagarbeidere og assistenter Ulemper med å flytte lindrende enhet til SHS Lindrende enhet på Åse er bygget for formålet, og er godt tilrettelagt for pasientene. Gode terrasser hvor en også kan ta ut en seng, balkong på eget rom, lett adkomst til parkering Lindrende enhet på Åse er godt etablert, med godt samarbeid med frivillig kreftsykepleier og prest fra Gand menighet.

5 På Åse er det egen leilighet for pårørende, som kan overnatte ved behov. Ved flytting til SHS må ett dobbeltrom omgjøres til å ivareta samme funksjon. Mister da 2 korttids sykehjemsplasser. Leiligheten på dagens lindrende avdeling på Åse kan ikke tas i bruk som sykehjems rom. På SHS er det ikke mulig å gi sengeliggende pasienter tilbud om å komme ut i friluft Ansatte på både lindrende enhet og på SHS korttidsavdelingen ønsker ikke at lindrende enhet flytter til SHS. Flytting vil medføre at ansatte på lindrende enhet på Åse må flytte med til SHS. Flere av de ansatte på korttidsavdelingen SHS må flytte til annen sykehjemsavdeling/korttidsavdeling, eksempelvis Rundeskogen. Det prøves ut en ordning med en avdelingssykepleier på SHS. Det er usikkert om det vil være en god løsning å kun ha en avdelingssykepleier på SHS hvis lindrende avdeling flytter inn. Kombinasjonen av palliative pasienter med behov for lindrende behandling og ordinære korttidspasienter er uheldig, og vil kreve en nøye utvelgelse av hvem som kan tas inn på de to dobbeltrommene for korttidsopphold. Ved å ha disse pasientgruppene i samme avdeling vil man få en gruppe mennesker samlet med svært forskjellige behov. Erfaring fra Åse lindrende enhet viser at det kan være uhensiktsmessig å ha mennesker med så forskjellige framtidsutsikter samlet på samme avdeling / rundt samme bord. En kan klage over nedsatt gangfunksjon grunnet en bruddskade, som er i bedring, mens den andre er i en prosess hvor han skal avslutte livet. Pasientrollen kan gjøre mennesker selvsentrerte og det har vist seg på Åse lindrende enhet at de ikke- palliative pasientene har tatt mye plass, noe som har ført til at de palliative pasientene har trukket seg unna. Ressursutnyttelse: Skal man ivareta ett miljø som gir rom for den prosessen palliative pasienter går igjennom, må tildelingen av plasser til ikke -palliative korttidspasienter gjøres med stor tanke på miljøet de skal inn i. Dette vil kunne bety at tildelingen ikke nødvendig vis vil skje ift hvem som har størst behov. Pasienter det ofte haster mest med å få plassert på korttidsopphold er mennesker med kognitiv svikt. De har ett stort behov for tette rammer og oppfølging. Det er da ofte ikke tilstrekkelig å øke opp hjemmetjenestene. Denne pasientgruppen vil ikke kunne prioriteres til en Lindrende enhet. Da palliative pasienter kan ha svært lavt immunforsvar, er det ikke gunstig å plassere mennesker med smitte på samme avdeling.

6 Flyten på SHS i dag: SHS er en institusjon med korttidsopphold. Mange dobbeltrom gjør at man er avhengig av fleksibilitet for å sikre mest mulig effektiv bruk. I dag får man utnyttet kapasiteten på SHS svært bra. For å få til et tilbud til så mange som mulig, har man behov for å kunne flytte pasienter pga uro, smitte og kjønn til andre pasientrom på huset. SHS og Tildelingskontoret samarbeider tett for å utnytte plassene i størst mulig grad. Overflytting av Lindrende enhet vil føre til mindre mulighet for fleksible løsninger. Oppsummering og konklusjon Arbeidsgruppa «Lindrende enhet» har hatt tre arbeidsmøter. Gruppa har hatt befaring på Åse Lindrende enhet og på Sandnes helsesenter. Det er innhentet vurdering fra kommuneoverlegen, som også deltok på siste arbeidsmøte. Kommuneoverlegen anbefaler at lindrende avdeling ikke flyttes fra Åse bo- og aktivitetssenter til Sandnes helsesenter. Ei samlet arbeidsgruppe vurderer det slik at Åse bo- og aktivitetssenter er den beste plasseringen for Lindrende enhet også i framtida. Bygningsmessige forhold, tilgjengelighet og uteområde, samt at det er en enhetlig avdeling uten andre korttidsplasser, er de viktigste argumentene for å beholde Lindrende avdeling på Åse. Kommuneoverlegen støtter denne vurderingen.